Polysomnografi, respiratorisk polygrafi og Multippel SøvnLatens Test (MSLT) Undersøkelse av søvn, respirasjon og søvnighet.

Like dokumenter
Undersøkelse av søvn, respirasjon og søvnighet

Søvnsykdommer diagnostikk. Morten Engstrøm St. Olavs Hospital/NTNU

Polysomnografi ved utredning av søvnlidelser 58 62

Bruk av polysomnografi og polygrafi ved søvnsykdommer

KARTLEGGING OG MÅLING AV

Anbefaling for bruk og tolkning av objektive registreringer ved diagnostikk av søvnsykdommer

SØVNFYSIOLOGI NÅR BLIR MENNNESKET EN BEGRENSNING?

Screening av barn og voksne med nevrologiske sykdommer.

Nevrofysiologiske undersøkelser. Sigurbjørg Stefansdottir Seksjonsoverlege Stavanger Universitetssykehus

Søvnsykdommer Morten Engstrøm St. Olavs Hospital/NTNU

SØVN HOS UNGDOM SPØRSMÅL SOM SKAL BESVARES

Nye medisinke aspekter ved Down syndrom. Petra Aden Overlege PhD Seksjon for nevrohab-barn OUS

Anatomi og fysiologi relatert til søvn. Morten Engstrøm St. Olavs Hospital/ NTNU

Søvnsykdommer Morten Engstrøm St. Olavs Hospital/NTNU

Screening av barn og voksne med søvnrelaterte lidelser.

Høringssvaret er skrevet av Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer, Haukeland Universitetssykehus.

Forskning på søvn hos pasienter med demens

SØVN HOS UNGDOM. Bodø, 4. november Ståle Pallesen Professor, dr. psychol

Søvnvansker. Knut Langsrud overlege St Olav hospital avd Østmarka

Søvnforstyrrelser. Michaela Dreetz Gjerstad overlege, PhD Nevrologisk avdeling, SUS

HELSE BERGEN. Haukeland universitetssjukehus Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) Søvn og søvnproblemer

Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer SOVno. Søvn og søvnproblemer

Søvnsykdommer, polysomnografi og MSLT

Obstruktiv søvnapné. «Et liv med fedme og dens følgetilstander» Jan Magnus Fredheim, seksjonsoverlege PhD, ØNH SiV

Søvnvansker. Knut Langsrud universitetslektor/overlege Spesialist i psykiatri

Introkurs: Søvn. Mestringshuset RPH. zzzzzzzz

SØVN, UNGDOM OG SKOLEFUNGERING

SOV DEG SMART. Vestby, 19. mars Ståle Pallesen Professor, dr. psychol SPØRSMÅL SOM SKAL BESVARES

PSYK115 0 Døgnrytmer, søvn og atferd

Vedlegg 3 Kravspesifikasjon

PMU Søvnapne og respirasjonsrelaterte søvnforstyrrelser hos barn. Overlege Hanne Berdal ØNH Lovisenberg Diakonale Sykehus.Oslo.

SØVNFORSTYRRELSER HOS ELDRE

Mari Hysing / Haukeland sh. Behavioral Sleep Medicine

Søvn og langvarige smerter. Henrik Børsting Jacobsen

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård

SØVN OG SØVNFORSTYRRELSER HOS BARN OG UNGE

Insomni og ulike behandlingstilnærminger. Hva sier studier om effektene?

Nasjonal kvalitetsindikator: Bistand til å delta i arbeid og utdanning

Rapport om spesialistutdanning Tilleggsskjema for spesialiteten klinisk nevrofysiologi

SØVNSTADIENE 2 SOV GODT VÅKEN VÅKEN REM-SØVN REM-SØVN STADUIM STADIUM

Retningslinjer for diagnose- og operasjonskoding ved søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser

Registerbaserte pandemistudier - en oppsummering. Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI

INTROKURS DEL III: SØVN

Insomni, vanligste søvnproblemet Når er søvn et problem? Disposisjon. Gode søvnvaner. Søvn og søvnproblemer

The sleeping lady. Malta ca bc.

Kom i gang-kurs: Søvn. zzzzzzzz

Søvn. 1 av 49. Sleep is potentially dangerous

Innhold. Kapittel 1 Normal søvn Kapittel 2 Utredning og klassifisering av søvnsykdommer... 31

Veiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov. Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø

Svnsykdommer

Langvarig smerte og søvnvansker Fred Holsten UiB BergenSøvnSenter Nasjonalt Kompetansesenter for søvnsykdommer - SOVno

Psykologisk forståelse og behandling av søvnproblemer hos voksne

PARASOMNIER. Bodø, 3. november Ståle Pallesen Professor, dr. psychol

ECT i behandling av alvorlig depresjon hos eldre pasienter Eldre og depresjon Tirsdag 31. januar 2017

KARTLEGGING OG BEHANDLING AV SØVNSYKDOMMER

Behandling av subklinisk aktivitet

SØVNENS BETYDNING FOR VEKT OG HELSE

Agenda SØVNAPNOE OG HJERTESYKDOM. Senter for søvnmedisin Presentasjon av Senter for søvnmedisin

MOLDE KOMMUNE. Helsetjenesten

Alt begynner med riktig diagnostisering. Komplett løsning for søvndiagnostisering, fra screening til polysomnografi

Søvnregulering effekt av lys og melatonin

Søvnforstyrrelser hos eldre med demens. Anders Bugge- LIS Bærum SH

PSYK115 0 Døgnrytmer, søvn og atferd

Søvnsykdommer en oversikt

Søvnsykdommer ved ADHD. Hvordan måle søvn? Når barnet ikke får sove. tema: Subjektivt og objektivt Respirasjonsforstyrrelser under søvn

KLINISK NEVROFYSIOLOGI (KNF)

Ca. 2 % av kvinner og 4 % av menn mellom år er affisert av OSAHS (3). Fedme er den vanligste årsaken til OSAHS hos voksne (4).

Aktivitetsrettet rehabilitering

Delirium. Sondre Bøye

Når naturen krever det slår hjernen av lyset, slik som i et hus, rom etter rom.

REM_Innmat_A5D_16sider_OK.indd :29

Kartlegging og funksjonelle analyser

Søvnrelatert respirasjonsforstyrrelse. Hvorfor skal jeg vite noe om dette? Førerkort og søvnapne per 1/ Klasse 1.

INSOMNIA INTERVIEW SCHEDULE ( C.M. Morin, 1993)

Symptomkartlegging. Kurs i lindrende behandling Tromsø 2017 Kreftsykepleier Bodil Trosten, «Lindring i nord»

Søvnproblemer? Arbeidsbok til bruk ved behandling av insomni og forsinket søvnfasesyndrom

Degenerativ encefalopati

Last ned Ungdomssøvn - Bjørn Bjorvatn. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Ungdomssøvn Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned Ungdomssøvn - Bjørn Bjorvatn. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Ungdomssøvn Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Parkinsons sykdom. Stavanger Guido Alves

«Hverdagsmestring og arbeidsdeltakelse etter mild og moderat traumatisk hodeskade»

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III

KOLS behandling i sjukehus. Atle Totland, overlege, lungeseksjonen Haugesund Sjukehus

Manchester Triage Scale

Søvnrelaterte pusteforstyrrelser (SBD) Kurs i Lungemedisin for indremedisinere 2015 Magnus Qvarfort Spesialist i indremedisin og lungesykdommer

Hvordan lykkes vi med implementering av standard for barneovervåkning i Norge?

Frykt for tilbakefall av kreftsykdom - hvordan håndtere dette?

Infeksjonsmedisin IIC: Tolkning av vitale parametere og laboratoriedata ved sepsis (uten standardisert pasient)

Søvn og søvnforstyrrelser hos barn og unge

Er du i faresonen? En enkel veiledning for å vurdere om du er i faresonen for obstruktiv søvnapné

1 AVSLAPNINGSØVELSER

Triage. Akuttdagene Tromsø Ole Christian Langlo

Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014

Rectshaffen og Cale s søvnstadier:

BYSSAN LULL. Sovekurs for babyer og småbarn Torsdag 5.nov.-09 Festsalen Rønvik sykehus V/psykologspesialist Elsa Risjord

MEDIKAMENTELL OG IKKE- MEDIKAMENTELL BEHANDLING AV

Rusmidler (inkl. vanedannende legemidler) og depresjon hos eldre. Sverre Bergh Forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter, SI

Transkript:

Polysomnografi, respiratorisk polygrafi og Multippel SøvnLatens Test (MSLT) Undersøkelse av søvn, respirasjon og søvnighet Morten Engstrøm 1

Definisjon av søvn Disposisjon Polysomnografi Skåring av søvn Skåring av respirasjon under søvn Indikasjoner for søvnundersøkelse 2

Hva er søvn? Atferdsmessig Redusert: mobilitet, respons på eksterne stimuli og kognitiv funksjon Økt : reaksjonstid og aktiveringsterskel Lukkede øyne, species-spesifikk soveposisjon og reversibel manglende bevissthet Praktisk fysiologisk Definert ved elektroencephalografi (EEG), electro-oculografi (EOG) og electromyografi (EMG) Søvn deles inn i NREM søvn I-III og REM-søvn Atlas of Clincal Sleep Medicine Kryger MH Saunders

Polysomnografi ved utredning av søvnlidelser M Engstrøm E Rugland M Skard Heier Nr. 1 8. januar 2013Tidsskr Nor Legeforen 2013; 133:58 62

Vi måler søvn med elektroencefalografi (EEG), elektrookulografi (EOG) og elektromyografi (EMG) O2 O1 F4 F3 Og F3-A2 O1-A2

Hypnogram Våkenhet Søvn Atlas of Clincal Sleep Medicine Kryger MH Saunders

Vanlig fordeling av søvnstadier Atlas of Clinical Sleep Medicine Kryger. MH Saunders

Utvikling av søvn med alder Atlas of Clinical Sleep Medicine Kryger. MH Saunders

Historikk 1880 Richard Caton 1929 Hans Berger 1934 Adrian og Matthews 1937 Loomis et al 40-50-tallet Gibbs og Gibbs 1949 Eugene Aserinsky 1953 Aserinsky og Kleitman 1957 Dement og Kleitman 1960+ Williams, Karacan og Hursch 1968 Rechtschaffen og Kales 1999 «Chicagokriteriene» for skåring av respirasjon under søvn 2005 American Academy of Sleep Medicine (AASM) 2007 AASM skåringsmanual 2012 AASM skåringsmanual

De «nye» (AASM-)søvnstadiene Våken N1 N2 N3 R (Major body movement)

Vurdering av søvnstadie og arousal 30 sek epoke 30 sek epoke 30 sek epoke 30 sek epoke 30 sek epoke

Våken 1. > enn 50% av epoken har alfarytme over occipitalregionen 2. Uten synlig alfarytme, våken hvis minst 1 av: Øyeblunk med en frekvens på 0.5-2 Hz Leseøyebevegelser Raske øyebevegelser

PSG våken Atlas of polysokmnography 2. ed Geyer et al

Stadium N1 Overgangsstadie med døs? Skår N1 ved: Alfarytme i mindre enn 50% av epoken eller det tidligste av følgende fenomener: 4-7 Hz med mer enn 1 Hz reduksjon sammenliknet med våken Vertexbølger Langsomme øyebevegelser

PSG N1 Atlas of polysokmnography 2. ed Geyer et al

Stadium N2 Spindler blir til N1 etter arousal Søvnspindel K-komplex Arousals

PSG N2 Atlas of polysokmnography 2. ed Geyer et al

Stadium N3 20% av epoken har frekvens 0.5 Hz-2Hz og amplitude 75 uv

PSG N3 Atlas of polysokmnography 2. ed Geyer et al

Stadium R (REM) 3 kriterier: Lavamplitudig, blandet frekvensbakgrunn Lav EMG-tonus Raske øyebevegelser -men mellom sikker N2 og sikker R begynner R ved fallende EMG hvis det ikke er søvnspindler eller k- kompleks mellom, for da begynner REM-søvn-perioden ved REM

PSG REM Atlas of polysokmnography 2. ed Geyer et al

Major body movements PSG er forstyrret av bevegelse i >50% av epoken

Scoring av apne : AASM 2007 2012 Skåre apne hvis alle 3 kriterier: Reduksjon av termistorutslagene med mer enn 90% i forhold til baseline 10 sekunder amplitudekravet fylles i mer enn 90% av tiden

Hypopne + apne = apne Berry et al. Rules for Scoring Respiratory Events in Sleep: Update of the 2007 AASM Manual for the Scoring of sleep and associated events

AASM 2007: Scoring av hypopne Skår hypopne hvis alle kriteriene i A eller alternativt i B fylles A: Det nasale trykksignalet faller med 30% i forhold til baseline, varer i 10 sekunder, ledsages av 4% desaturasjon i forhold til baseline og minst 90% av hendelsen fyller amplitudekravet for hypopne (30+4). B: Det nasale trykksignalet faller med 50% i forhold til baseline, varer i 10 sekunder, ledsages av 3% desaturasjon i forhold til baseline eller en arousal i EEG og minst 90% av hendelsen fyller amplitudekravet for hypopne (50+3/arousal).

A Hypopnea-definisjoner i litteraturen Tabell 2 Flow1 Flow2 O2 EEG-arousal Baseline Chicago 1999 Flow<50% OR (Flow<* AND (SaO2-3% OR arousal) 2 min AASM 2007 A Flow<70% AND SaO2-4% preceding AASM 2007 B Flow<50% AND (SaO2-3% OR arousal) preceding AASM 2012 A Flow<70% AND (SaO2-3% OR arousal) preceding AASM 2012 B Flow<70% AND SaO2-4% preceding

Skåring av respirasjon under søvn

Kriterier for skåring av respirasjon under søvn ved ulike KNF-avdelinger per november 2015 J Sted Hypopné PSG Arousal Desat PSG Desat RPG RPG? AHUS AASM 2012A ja 3 % 3% Nei Bergen AASM2012B 4 % Nei Lillehammer AASM 2012A? 3 % Nei Stavanger AASM 2012 A Ja 3 % Nei Tromsø AASM 2012A Ja 3 % Nei Trondheim AASM 2012B 4 % 4% Ja Ullevål AASM 2012A ja 3 % Nei

Hypopne 4% regel

Reskåring med hypopne 3%/arousal

Reskåring etter Chicagokriteriene

Respiratorisk polygrafi (RPG) RPG: antall respiratoriske hendelser deles på registreringstid og ikke søvntid som ved PSG AHI underestimeres Ikke mulig å skåre respiratoriske hendelser på bakgrunn av ledsagende arousal Ikke bruke 3% desat/arousalkriterie for hypopne

Konsekvenser av respirasjonsundersøkelse under søvn Diagnose Valg av behandling 1. Fysisk trening 2. Vektreduksjon 3. Unngå ryggleie under søvn 4. Bittskinne 5. (C/Bi)-PAP 6. (Arousaldempende medikamenter) 7. (Elektrisk stimulering av reflekser i øvre luftveier)

Periodiske benbevegelser Stereotype benbevegelser som forstyrrer søvnen Registreres med overflate EMG vanligvis over m. tibialis anterior EMG amplitude økt mer enn 8 uv, varer 0.5-10 sekunder, minst 4 bevegelser med 5-90 sekunder mellom

Multippel Søvn Latens Test (MSLT) prosedyre PSG for å dokumentere forutgående minst 6 timer søvn Vanlig frokost, ikke caffeinert drikke 1. test: 1.5-3 timer etter nattsøvnperioden Ikke røyk siste ½-time før testen(e) Standard oppsett for EEG, EMG og EKG i PSG 4(5)-tester med 2 timer mellom: Slapp av og sovne gjerne

MSLT funn Gjennomsnittelig innsovningslatens 8 minutter REM ila av første 15 minutter søvn (SOREM) i 2 eller flere MSL-tester er narkolepsikriterie Noen OSA-pasienter har MSLT-funn forenlig med narkolepsi (5-15%) Pasienter som normalt sover utover formiddagen kan få SOREM i 1. test Chocroverty: Sleep disorders medicine 3. ed 2009

Indikasjoner for polysomnografi Indikasjon Type registrering Hypersomni/narkolepsi PSG med etterfølgende MSLT Mistanke om søvnrelatert respirasjonsforstyrrelse Mistanke om OSA eller PLM som årsak til insomni, uttalt insomni, paradoks insomni og behov for dokumentasjon Voldelig eller skadelig atferd under søvn (parasomni) Kontrollregistrering ved mistenkt sviktende behandlingsrespons Voksne: RPG (PSG) Yngre: PSG Polysomnografi Polysomnografi med videoregistrering Avhengig av tilstand, se over