Når naturen krever det slår hjernen av lyset, slik som i et hus, rom etter rom.

Transkript

1 Når naturen krever det slår hjernen av lyset, slik som i et hus, rom etter rom.

2 Dramatiske og tragiske konsekvenser

3 DYBDEANALYSE Møte- og utforkjøringsulykker på rette vegstrekninger i 80- og 90 soner med død eller alvorlig skade Uforklarlige ulykker

4 Forskjellig vanskelighetsgrad

5 Politiets rapport om vegtrafikkuhell Politiavhør Ulykkesfører - vitner Rettsdokumenter Ulykke Svar spørreskjema - samtale -ulykkesfører -pårørende -lastebil/bussfører Uttalelse fra behandlende lege Statens vegvesen Rapport bil- og vegtekniske forhold Rettsmedisinsk institutt Rettsmedisinsk undersøkelse SRI - Statens Rettstoksikologiske institutt -Rusmiddelundersøkelse

6 SENTRALE FORKLARINGSFAKTORER Ubestemt Illebefinnende Spenningssøking 12 % Avsovning Uoppmerksom 6 % 7 % 8 % 9 % Dybdestudie 119 møteog utforkjøringsulykker 30 % 17 % Selvmord 11 % Rusmidler Ferdighetssvikt

7 11 av 26 møteulykker mellom tungt kjøretøy og personbil var selvmord

8 I alle de 26 ulykkene kom personbilen over i motsatt kjøreretning I 23 av ulykkene var personbilfører alene i bilen I 11 av ulykkene brukte personbilfører ikke bilbelte Personbilfører drept i 20 av ulykkene

9 Førkollisjonsfasen (Precrash) oppmerksom på personbilen ca unna hastighetene varierte fra km/t

10 TØI-2004

11 TØI-2004

12 TØI-2004

13 Søvnrelaterte trafikkulykker Lastebil/buss: utforkjøringer 30% (1970) trafikkulykker generelt 9 41% (mange studier) Personbiler: trafikkulykker generelt 4 36% (mange studier) monotone veier 15 20% Mest typisk: Monotone lange strekninger-motorveier

14 Søvnrelatert kjøreatferd i Norge Lastebil/buss: utforkjøringer 30% (1970) trafikkulykker generelt 9 41% (mange studier) Personbiler: trafikkulykker generelt 4 36% (mange studier) monotone veier 15 20% Mest typisk: Monotone lange strekninger-motorveier

15 Driving Safety Getting less than 6 hours a night can affect coordination, reaction time and judgment, they said, posing "a very serious risk ( Stanford University Medical Center study indicates that sleep impacts reaction time and driving performance as much as alcohol ( ydrivers.html )

16 Most studies have demonstrated that particularly night driving is risky. The duration of the drive is a second predictor of risk. (Phillips, 1999). According to a London study, people who drive after being awake for 17 to 19 hours performed worse than those with a blood alcohol level of.05 percent. That's the legal limit for drunk driving in most western European countries. (

17 Søvndeprivering fører til: Irritasjon Aggressivitet Konsentrasjonsvansker Beslutningsproblemer Svekket korttidshukommelse

18 Typiske søvnsykluser i løpet av en natt Innsovning kveld NREM Oppvåkning morgen REM

19 Søvnsykluser - oppsummering Den første REM opptrer ca minutter etter innsovning En hel søvnsyklus varer ca minutter Den første syklusen har kort REM-periode og lengre perioder med dyp søvn Utover natten REM-perioder blir lengre og dyp søvn reduseres Mesteparten av søvnen i løpet av en natt er i stadiene 1, 2, & REM

20 Powernap-mindre enn 20 minutter eller lengre påvirker ikke nattesøvnen Men flere powernaps kan påvirke søvnkvaliteten om natta (Pilcher et. al, 2001)

21 Studie SINTEF HINT studenter kjørte i våken tilstand 20 minutter i kjøresimulator Ble deretter søvndeprivert i ca 30 timer Kjørte deretter to testrunder à 20 minutter. En runde med mobileye og en runde uten. Registreringer: Fartstilpassing, plassering, trøtthetssymptomer, mobileyeaktivering. Intervjuer vedrørende egen tilstand og opplevelsen av kjøringen

22 FORHOLD VED VEGMILJØET Tiltak som kunne redusert skadeomfanget Prosentandel av Tiltak som kunne redusert skadeomfanget Prosentandel ulykkene av ulykkene N=119 N=119 Profilerte kant- og midtlinjer 40 ulykker Profilerte kant- og midtlinjer 40 ulykker (33%) (33%) Vegvedlikehold: 22 ulykker Vegvedlikehold: 22 ulykker strøing, salting, skraping, høvling, (18%) strøing, salting, skraping, høvling, (18%) høye asfaltkanter, drenering, spor høye asfaltkanter, drenering, spor Fysiske hinder/barrierer: 89 ulykker Fysiske hinder/barrierer: 89 ulykker Midtrekkverk midtdeler, rekkverk siderekkverk (75%) (75%) Vegens omgivelser: Vegens omgivelser: bergknauser, grøftekanter, trær, stolper bergknauser, grøftekanter, trær, stolper 12 ulykker 12 ulykker (10%) (10%)

23 FORHOLD VED KJØRETØYET Tiltak som kunne redusert skadeomfanget Søvndetektor Alkoholsperre Bilbelte Prosentandel av ulykkene N= ulykker (31%) 8 ulykker (7%) 16 ulykker (13%) Generelt vil bruk av ny teknologi (ESP) kunne kvalitetsikre førerens kjøreprosess og derved redusere sannsynligheten for feilhandlinger og konsekvensene.

24 BARRIERE-RISIKO MODELL Normal situasjon F o r u t s i Avvik Avverge Ulykke

25 EEG-aktivitet våken og under søvn

26 Søvnsituasjonen relatert til alder Timer med søvn Roffwarg et al, 1966; Roennenburg et al, 2003; Alder

27 Risikomodell for vegtrafikk Barrierer: Fysiske, funksjonelle, varslende, lovgivende Barrierer vil kunne: Forhindre at avvik oppstår Forhindre ulykker ved å registrere avvik tidlig og iverksette nødvendige handlinger Redusere skadeomfanget hvis ulykke inntreffer

28 Psychological theories Freud s wish-fulfilment theory dreamers dream of repressed desires manifest content of dream is latent content disguised Problem-solving theory Webb and Cartwright (1978) problem-solving after sleep sleep on it manifest content is the real content Survival strategy theory Winson (1997) memories of new experiences are placed close together with older memories to form a strategy for survival

29 Obstruktiv søvnapné Patologi Trange forhold i de øvre luftveier enten pga. økt mengde bløtvev eller kraniofaciale skjelett-abnormaliteter. Abnorm nevrologisk kontroll av muskulatur i de øvre luftveier.

30 Snorking og søvnighet er de sterkeste prediktorene for OSA både for menn og kvinner Kvinner underrapporterer trolig snorking Menopause er risikofaktor for OSA

31 Respirasjonsforstyrrelser Paradoks respirasjon Cheyne-Stokes respirasjon Periodisk respirasjon Periodiske bevegelser Med oppvåkninger Hjertearrytmier Oxygen-metning

32 Apné Økende respiratorisk arbeid CO 2 øker O 2 faller Økende negativt intrathoracalt trykk Individet våkner

33 Søvnforstyrrelser hos obstruktive søvnapné-pasienter Reduser dyp søvn og REM-søvn Korte oppvåkninger (microarousals) etter respirasjons-forstyrrelsene

34 PSG Søvnmønster Pustebevegelser Luftstrøm Oksygeninnhold i blodet Snorking Leggbevegelser Hjerteaktivitet