SØVN HOS UNGDOM. Bodø, 4. november Ståle Pallesen Professor, dr. psychol
|
|
- Klara Bråthen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 SØVN HOS UNGDOM Bodø, 4. november 2009 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol
2 OBJEKTIVE SØVNMÅL - POLYSOMNOGRAFI Electroencephalogram (EEG) Elektroocculogram (EOG) Elektromyogram (EMG) Klinisk polysomnografi (i tillegg) Respirasjonsmål Oksymetri Elektrokardiogram Mål på muskelsammentrekning er i bena (m. tibialis)
3 SØVNSTADIER Non-rapid eye movement søvn (NREM). Stadie 1-4. Rapid eye movement søvn (REM)
4 SØVNSTADIER GJENNOM EN VANLIG NATT - HYPNOGRAM
5 MULTIPPEL SØVNLATENSTEST (MSLT) OBJEKTIVT MÅL PÅ SØVNIGHET Personen sover en natt i søvnlaboratorium/ sykehus. To timer etter endelig morgenoppvåkning testes personen 4-5 ganger med 2 timers mellomrom. Vedkommende skal da legge seg ned i 20 minutter og forsøke å sove. Gjennomsnittlig innsovningstid på 8 minutter eller mindre indikerer forhøyet (patologisk) søvnighet.
6 HVA PÅVIRKER TILBØYELIGHETEN TIL Å SOVE? Cirkadian faktor (døgnrytme) (Faktor C) Homeostatisk faktor (Faktor S) Atferdfaktor
7 CIRCADIAN FAKTOR Døgnrytmer i kroppen styres av nucleus suprachiasmaticus (SCN) i hypothalamus. Denne indre klokken har en egenperiode på ca. 25t. Den justeres til en 24t periode v.h.a. zeitgebers (for eksempel lys) 37.4 Tendensen til å sove følger kroppstemp. Når kroppstemp. synker sovner vi lettest inn, våkner lettest når den stiger Temperatur ( o C) Tid på døgnet
8 HOMEOSTATISK FAKTOR Desto lengre tid siden det er siden en sist sov, desto sterkere blir tendensen til å sove. Noen mener dette skyldes opphopning av søvninduserende stoffer i CNS under våkenhet (for eksempel adenosin). Alternativt: forbruk av stoffer bygget opp under søvn
9 ATFERDSFAKTOR Aktiviserende atferd og stimuli reduserer muligheten for søvn (fysisk aktivitet, mental aktivitet, støy etc.) Deaktivering øker muligheten for søvn (inaktivitet, reduksjon av stimulitilgang)
10 ENDRINGER I SØVNARKITEKTUR OG SØVNBEHOV
11 HVOR MYE SØVN TRENGER UNGDOM? Søvn ble målt med PSG på barn på sommerleir. 600 Tid i seng var 10t, fra 2200 til Barna ble gruppert i Tanner stadie (1-5) M i n u t t e r TST Stadie2 SWS REM Tanner1 Tanner2 Tanner3 Tanner4 Tanner5 Carskadon et al. (1980). Sleep, 2,
12 RESULTATER MSLT Søvn ble målt med PSG på barn på sommerleir. Tid i seng var 10t, fra 2200 til Barna ble gruppert i Tanner stadie (1-5) Barna ble også testet med MSLT kl 0930, 1130, 1330, 1530, 1730 og 1930 Gjennomsnitt dag 3 Carskadon et al. (1980). Sleep, 2,
13 HVOR MYE SØVN FÅR UNGDOM? Fallone et al. (2002). Sleep Medicine Reviews, 6,
14 ENDRINGER I DØGNRYTME
15 DLMO Døgnrytmen forsinkes i puberteten. 9 unge i Tanner stadie 1 (alder 11.1, SD= 1.3) og 11 unge i Tanner stadie 5 (alder 13.9, SD=1.2) sov hjemme fra 2200 til 0800 i 10 døgn. Deretter i lab hvor de avgav salivaprøver for å estimere DLMO RESULTAT DLMO Tanner stadie 1 = kl 20:33; SD=49 min) DLMO Tanner stadie 5 = 21:29; SD = 42 Taylor et al. (2005). Journal of Sleep Research, 14,
16 PUBERT OG A/B-MENNESKE Data basert på 275 jenter og 183 gutter, alle år gamle Fylte ut Skjema om døgnrytmepreferanse Skjema om selvvurdert fysisk modning (1=ingen eller få tegn på pubertetsendringer, 2=pubertetsendringer tydelige, 3=pubertetsendringer ganske markert Carskadon et al. (1993). Sleep, 16,
17 MIDPOINT SLEEP TIME; FREEDAYS Data basert på Munisch CronoType Questionnaire Ca respondenter (mest fra Sveits og Tyskland i databasen) Alder (x-aksen) er plottet mot tidspunktet for midtpunkt for søvn på fridager (y-aksen) Roenneberg et al. (2004). Current Biology, 14, R1038-R1040
18 Hagenauer et al. (2009). Developmental Neuroscience, 31,
19 ÅRSAKER TIL DØGNRYTMEFORSINKELSE I PUBERTETEN Mulig forlengelse av tau (lengden på den endogene døgnrytmen) (Carskadon et al., 1999) Reduksjon i lyssensitivitet i den fasefremskyndende delen av fasereponskurven for lys (Carskadon et al. 2002) Carskadon et al. (1999). Neuroscience Letters, 260, Carskadon et al. (2002). Sleep, 25, A191
20 ENDRINGER I HOMEOSTATISK FAKTOR
21 HOMEOSTATISK FAKTOR Homeostatisk faktor svekkes i puberteten. 9 unge i Tanner stadie 1 (alder 11.1, SD= 1.3) og 11 unge i Tanner stadie 5 (alder 13.9, SD=1.2) sov hjemme fra 2200 til 0800 i 10 døgn. Deretter deltok de på MSLT hver 2. time i en 36 timers konstant rutineprotokoll. Søvnlatensen var høyere hos Tanner stadie 5 enn 1 når kontrollerte for cirkadian faktor (DLMO). Søvnlatens kl 2030 kl 2230 kl 0030 kl 0230 Tanner 1 Tanner 5 Taylor et al. (2005). Journal of Sleep Research, 14,
22 HOMEOSTATISK FAKTOR 7 prepubertale barn (Tanner stadie 1 eller 2, gj.snitt alder = 11.9 år, SD = 0.8) og 6 modne ungdommer (Tanner stadie 5, gj.snitt alder = 14.2 år, SD= 1.4) Lå i seng hjemme fra 2200 til 0800 i 10 døgn. Deretter sove i lab fra 2200 til Søvndeprivert i 36t. Så recovery søvn fra 2020 til Estimerte prosess S fra søvndata fra baseline og recovery natt. Oppbygging av prosess S går saktere i Tanner 5, sammenliknet med Tanner 1/2 individer. Jenni et al. (2005). Sleep, 28,
23 SØVNIGHET OG ENDRING I NREM-SØVN 31 barn 9 år fulgt i 5 og 38 barn 12 år fulgt i 5 år. Årlige målinger med 4 netter i lab der søvnvaner skulle etterfølges Fylte årlig ut EES Campbell et al. (2007). Sleep, 30,
24 ENDRINGER I VANER/ATFERD
25 YTRE REGULERING AV SØVN HOS UNGE Carskadon. (2002). In Carskadon (Ed.), Adolescent Sleep Patterns. Biological, social, and psychological influences (pp 4-26). Cambridge: Cambridge University Press
26 SØVN OG MOBILBRUK Studie fra Belgia med av ungdommer, gj. Snittsalder 13.7 år 5 62% av tenåringer bruker mobilen 4 etter at de er gått 3 til sengs. Bruk av mobil til 2 sengs var relatert til tretthet 1 rapportert et år senere 0 Sannsynlighet (OR) for å være svært trett et år senere Aldri < 1 gang per mnd < 1 gang per uke Ca 1 gang per uke Mer enn 1 gang per uke Van den Bulck. (2007). Sleep 30,
27 SØVN, TV INTERNETT OG DATASPILL Studie fra Belgia av tenåringer viste at: De som har TV på rommet legger seg senere i helgene og ligger kortere tid i sengen i løpet av ukedagene enn dem som ikke har det. De som har dataspill på rommet går til sengs senere i helgene og ligger kortere tid i sengen i løpet av ukedagene enn dem som ikke har det. Tid brukt på TV, dataspill og internett viste en positiv sammenheng med generell tretthet. Studie på ungdommer på Taiwan viste at: Problematisk internettbruk av en signifikant prediktor (kontrollert for en rekke andre helsefaktorer) for kort søvnlengde Van den Bulck. (2004). Sleep, 27, Yen et al. (2008). Sleep, 31,
28 INTERNETT BRUK OG SØVNIGHET HOS UNGE 2336 elever på VGS i Korea. Kartla internettavhenighet, mulig internettavhengighet og ikke-internettavhengighet Søvnighet målt med Epworth Sleepiness Scale (11.2% hadde forhøyete skårer) Choi et al. (2009). Psychiatry and Clinical Neurosciences, 63,
29 DATA OM SØVN HOS UNGDOM
30 SØVNIGHET OG UNGDOM - SURVEYS Gaina et al. (2007). Journal of Pediatrics, 15, Gibson et al. (2006). BMC Public Health, May 2, 6, 116 Gupta et al. (2008). Indian Pediatrics, 45, Loessl et al. (2008). Child Care Health and Development, 34, Ohida et al. (2004). Sleep, 27, Paraskakis et al. (2008). Pediatrics International, 50, Reid et al. (2002). Sleep, 25, Shin et al. (2002). Psychiatry and Clinical Neurosciences, 57,
31 SØVN PÅ FRIDAGER OG SKOLEDAGER 37 studenter på high school i Chicago førte søvndagbok fra 1. august til 15 september. Skolestart var 3. september Hansen et al. (2005). Pediatrics, 115,
32 SØVN OG EMOSJONSREGULERING Mange tverrsnittstudier viser sammenheng mellom søvn og atferdsproblem (Fallone et al., 2002) Studie hvor ungdom med rusproblem også fikk hjelp med søvnvansker. Grad av endring av søvnen var relatert til aggressive tanker og impluser (A+ hatt tanke om å skade noen siden baseline, A- ikke hatt tanke om å skade noen etter baseline) (Haynes et al., 2006) Fallone et al. (2002). Sleep Medicine Reviews, 6, Haynes et al. (2006). Sleep, 29,
33 SØVN OG FREMTIDIGE VANSKER 4175 ungdommer 11 til 17 år i Houston deltok i runde I og 3134 av disse deltok i runde II 1 år senere i en studie om søvn, helse og skole. Søvndeprivasjon var definert som å sove 6t eller mindre per natt i de siste 4 ukene I analysene kontrolleres for følgende variabler på T1: insomni, alder, kjønn, etnisitet, familieinntekt og pubertetsstatus. Roberts et al. (2009). Journal of Adolescence, 32,
34 INSOMNISYMPTOMER BLANT TENÅRINGER Utvalg på tilfeldige elever (12-18 år) fra skoleklasser i Japan. Her vist dem som svarte ofte eller alltid på de respektive symptomer Prosent Gutter Jenter DIS DMS EMA DIS = Difficulties initiating sleep DMA = Difficulties maintaining sleep EMA = Early Morning Awakening Kaneita et al. (2006). Sleep, 29,
35 TREND-STUDIE INNSOVNINGSVANSKER Pallesen et al. (2008). Scandinavian Journal of Public Health, 36,
36 SØVN OG AKADEMISKE PRESTASJONER Forhold forbundet med svake skoleprestasjoner: Kort søvntid Uregelmessige søvnvaner Legge seg sent, stå opp sent Dårlig søvnkvalitet Wolfson & Carskadon (2003). Sleep Medicine Reviews, 7,
37 INTERVENSJONER SØVN HOS UNGDOM
38 SKOLESTART Studier gjort på skoler i St.Paul Minneapolis området Sammenhengen mellom skolestart og karakterer studert i survey hvor 280 tilfeldig utplukkede klasser deltok (N=7168) Wahlstrom. (2002). In Carskadon (Ed.) Adolescent sleep patterns. Biological, social, and psychological influences (pp ). Cambridge: Cambridge University Press
39 SKOLESTART Ca (66.9% av populasjonen) elever i 6-12 klasse i et fylke i Kentucky fylte ut skjema om søvn i Skolestart for high schools var Et år senere (1999) fylte ca (72.8% av populasjonen) elever ut samme skjema. Skolestart for high schools var da Analyserte data fra high school studentene Danner & Phillips. (2008). Journal of Clinical Sleep Medicine, 4, 533-
40 BILUYKKER BLANT 17 OG 18-ÅRINGER Danner & Phillips. (2008). Journal of Clinical Sleep Medicine, 4, 533-
41 SKOLEINTERVENSJON SØVN UNGDOMMER To klasser på 41 (intervensjon) og 40 kontroll. Gj.snitt alder = 15.6 (SD = 0.6) 10 4 x 50 minutters 8 undervisnig om søvn (basert på CBT-prinsipper) 6 over 4 uker. Selvrapportert søvn før (T1), etter (T2) og oppfølging (etter 6 uker) (T3) Timer Intervensjon TST skoledag TST skoledag TST skoledag T1 T2 T3 Kontroll Diskr ut av seng Diskr ut av send Diskr ut av seng helg/ ukedagt1 helg/ ukedag T2 ukedag/helg T3 Moseley & Gradisar. (2009). Sleep, 32,
42 ANDRE INTERVENSJONER Lysterapi og melatonin for å fremskynde evt. stabilisere døgnrytmen Kronoterapi Søvnhygiene
43 OPPSUMMERING Med alder (særlig pubertet) skjer det en forsinkelse i døgnrytme, en reduksjon i styrken på den homeostatiske søvnfaktoren, det blir mindre dyp søvn (SWS) og økt søvnighet på dagtid. Ungdommer utsettes for påvirkninger (redusert foreldremonitorering, 24-timers samfunnet, elektroniske media/kommunikasjon) som interagerer med biologisk sårbarhet Konsekvens: Svært mange ungdommer oppnår for lite søvn, får svekket læreevne, økt ulykkesrisiko og økt risiko for andre sekveler pga for lite søvn. Det bør settes inn mer fokus på intervensjoner relatert til ungdommers søvn og søvnvaner
SØVN HOS UNGDOM SPØRSMÅL SOM SKAL BESVARES
Professor, dr. psychol. Ståle Pallesen Det psykologiske fakultet SØVN HOS UNGDOM SPØRSMÅL SOM SKAL BESVARES Hva er søvn? Hvor mye søvn trenger en ungdom? Hva kjennetegner søvnen til ungdommer? Hva forstyrrer
DetaljerSOV DEG SMART. Vestby, 19. mars 2015. Ståle Pallesen Professor, dr. psychol SPØRSMÅL SOM SKAL BESVARES
SOV DEG SMART Vestby, 19. mars 2015 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol SPØRSMÅL SOM SKAL BESVARES Hva er søvn? Hvorfor sover vi? Hvor mye søvn trenger en ungdom? Hva kjennetegner søvnen til ungdommer?
DetaljerSØVN, UNGDOM OG SKOLEFUNGERING
Professor, dr. psychol. Ståle Pallesen Det psykologiske fakultet SØVN, UNGDOM OG SKOLEFUNGERING SPØRSMÅL SOM SKAL BESVARES Hva er søvn? Hvorfor sover vi? Hvor mye søvn trenger en ungdom? Hva kjennetegner
DetaljerSØVNFYSIOLOGI NÅR BLIR MENNNESKET EN BEGRENSNING?
SØVNFYSIOLOGI NÅR BLIR MENNNESKET EN BEGRENSNING? Sjøsikkerhetskonferansen Haugesund, 26. september 2013 Ståle Pallesen, professor, dr. psychol Det psykologiske fakultet, UiB Nasjonalt Kompetansetjeneste
DetaljerKARTLEGGING OG MÅLING AV
KARTLEGGING OG MÅLING AV SØVN Bodø, 3. november 2009 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol ICSD-2 American Academy of Sleep Medicine (2005). The International Classification of Sleep Disorders (2. utg).
DetaljerSØVN OG DØGNRYTME NÅR PÅ DØGNET YTER VI BEST?
SØVN OG DØGNRYTME NÅR PÅ DØGNET YTER VI BEST? Lillehammer, 25. oktober 2013 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol SØVNREGULERINGSMEKANISMER Cirkadian faktor (døgnrytme) Homeostatisk faktor Atferdfaktor
DetaljerÅ snu døgnet hva gjør vi?
Å snu døgnet hva gjør vi? info Generelt om søvn + CFS/ME Registrering Søvnhygiene Case Søvn - generelt Hva påvirker søvn? - Cirkadian faktor (døgnrytme) -> 25 timer, justeres gjennom dagslys -> følger
DetaljerSØVN OG SØVNFORSTYRRELSER HOS BARN OG UNGE
SØVN OG SØVNFORSTYRRELSER HOS BARN OG UNGE Jegtvolden, 24. oktober 2012 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol HVA ER SØVN? POLYSOMOGRAFI Electroencephalogram (EEG) Elektroocculogram (EOG) Elektromyogram
DetaljerNATTARBEID KONSEKVENSER OG MOTTILTAK
NATTARBEID KONSEKVENSER OG MOTTILTAK Bergen, 18. september 2008 Ståle Pallesen, professor, dr. psychol Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer, Haukeland
DetaljerSøvnregulering effekt av lys og melatonin
Søvnregulering effekt av lys og melatonin Bjørn Bjorvatn professor dr.med. Universitetet i Bergen Søvnspesialist, Bergen søvnsenter Leder, Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer Leder, Senter for
DetaljerSØVNHYGIENE TIL BRUK VED SØVNLØSHET
1 SØVNHYGIENE TIL BRUK VED SØVNLØSHET 2 Søvnhygiene er betegnelsen på gode og enkle søvnvaner. Disse grunnleggende vanene har man gjennom vitenskapelige undersøkelser fått dokumentert virker positivt inn
DetaljerSøvn for god helse og et
Søvn for god helse og et lettere liv(?) Bjørn Bjorvatn Professor, dr.med. Universitetet i Bergen Bergen søvnsenter Nasjonalt Kompetansesenter for Søvnsykdommer Forekomst av søvnproblemer 25-40% klager
DetaljerSøvn, døgnrytmer og skiftarbeid
Søvn, døgnrytmer og skiftarbeid Å jobbe kveld og natt hva skjer med kroppen? Siri Waage, forsker/phd Definisjoner iftarbeid er ofte definert som arbeidstid utover van gtid, det vil si kveld-, natt- og
DetaljerBehandling av døgnrytmelidelser
Behandling av døgnrytmelidelser Bjørn Bjorvatn professor dr.med. Universitetet i Bergen Søvnspesialist, Bergen søvnsenter Leder, Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer Leder, Senter for søvnmedisin,
DetaljerBodø, 3. november 2009. Ståle Pallesen professor, dr. psychol
SKIFT- OG TURNUSARBEID Bodø, 3. november 2009 Ståle Pallesen professor, dr. psychol SKIFTARBEID Skiftarbeid innebærer regelmessig arbeid utenom ordinær dagtid, dvs. utenom kl. 07.00 17.00 mandag til fredag
DetaljerInsomni, vanligste søvnproblemet 28.04.2013. Når er søvn et problem? Disposisjon. Gode søvnvaner. Søvn og søvnproblemer
28.04.2013 Disposisjon Gode søvnvaner Søvnproblemer Hva er søvn Hva regulerer søvn Behandlingsformer Medikamenter Lys Miljøterapeutisk Case - Pilotstudie Anne Marit Bygdnes Søvn og søvnproblemer Økende
DetaljerMEDIKAMENTELL OG IKKE- MEDIKAMENTELL BEHANDLING AV
MEDIKAMENTELL OG IKKE- MEDIKAMENTELL BEHANDLING AV INSOMNI Bodø, 3. november 2009 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol SØVNREGULERING CIRCADIAN FAKTOR Døgnrytmer i kroppen styres av nucleus suprachiasmaticus
Detaljer14.03.2014. Søvn og smerte blant pasienter med demens. Søvn og smerte hos pasienter med demens En review. Hypnogram søvn i ulike aldre
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Søvn og smerte blant pasienter med demens 2. Nasjonale konferanse "Sykehjemmet som arena for fagutvikling og forskning" Bergen 10.-11. mars 2014 Søvn og smerte hos
DetaljerIntrokurs: Søvn. Mestringshuset RPH. zzzzzzzz
Introkurs: Søvn Mestringshuset RPH zzzzzzzz Agenda Fakta om søvn Søvnstadiene Faktorer som regulerer søvnen Søvnvansker Årsaker til søvnvansker Vanlige antagelser om søvn Råd for bedre søvn Fakta om søvn
DetaljerSøvnforstyrrelser. Michaela Dreetz Gjerstad overlege, PhD Nevrologisk avdeling, SUS
Søvnforstyrrelser Michaela Dreetz Gjerstad overlege, PhD Nevrologisk avdeling, SUS Fakta om Søvn og Søvnforstyrrelser 85 ICD-10 diagnoser 15-35% av befolkningen plages av insomni til enhver tid. Søvnforstyrrelser
DetaljerFOREBYGGING AV DATASPILLPROBLEMATIKK
FOREBYGGING AV DATASPILLPROBLEMATIKK Hamar, 16. september 2015 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol Universitetet i Bergen HVA ER DATASPILLPROBLEMER/AVHENGIGHET Overdreven og tvangsmessig bruk av dataspill
DetaljerINTROKURS DEL III: SØVN
INTROKURS DEL III: SØVN Rullerende kursrekke Tirsdager 17-19 (ca) Depresjon/nedstemthet (høsten) Angst/bekymring (høsten) Søvn (4.6) Grensesetting/selvhevdelse (11.6) Starter opp igjen etter sommerferien
DetaljerSøvnproblemer? Arbeidsbok til bruk ved behandling av insomni og forsinket søvnfasesyndrom
Søvnproblemer? Arbeidsbok til bruk ved behandling av insomni og forsinket søvnfasesyndrom 1 2 Introduksjon Dette heftet er laget til deg som har blitt utredet for søvnvansker og skal begynne i behandling
DetaljerPolysomnografi, respiratorisk polygrafi og Multippel SøvnLatens Test (MSLT) Undersøkelse av søvn, respirasjon og søvnighet.
Polysomnografi, respiratorisk polygrafi og Multippel SøvnLatens Test (MSLT) Undersøkelse av søvn, respirasjon og søvnighet Morten Engstrøm 1 Definisjon av søvn Disposisjon Polysomnografi Skåring av søvn
DetaljerSøvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no
Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem
DetaljerSØVNSTADIENE 2 SOV GODT VÅKEN VÅKEN REM-SØVN REM-SØVN STADUIM STADIUM
Å sove godt gjør oss godt. Mens vi sover, får kroppen tid til å vedlikeholde immunforsvaret og gjenoppbygge vev og organer. En god natts søvn gir også hjernen verdifull hvile, gjør oss mindre irritable
DetaljerLangvarig smerte og søvnvansker Fred Holsten UiB BergenSøvnSenter Nasjonalt Kompetansesenter for søvnsykdommer - SOVno
Langvarig smerte og søvnvansker Fred Holsten UiB BergenSøvnSenter Nasjonalt Kompetansesenter for søvnsykdommer - SOVno Forekomst av søvnproblemer Prosent med søvnproblemer ofte eller hver natt 24 22 20
DetaljerSøvn og søvnforstyrrelser hos barn og unge
Søvn og søvnforstyrrelser hos barn og unge Berit Hjelde Hansen Overlege PhD/BUP Nedre Romerike/Ahus Forelesning Helsesøsterseminar Akershus Universitetssykehus 25.10.16 Den viktige søvnen «The science
DetaljerUndersøkelse av søvn, respirasjon og søvnighet
Undersøkelse av søvn, respirasjon og søvnighet Polysomnografi, respiratorisk polygrafi og Multippel SøvnLatens Test (MSLT) Morten Engstrøm 1 Hva er søvn? Atferdsmessig Redusert: mobilitet, respons på eksterne
DetaljerMARI HYSING KARTLEGGING AV SØVN
MARI HYSING KARTLEGGING AV SØVN KARTLEGGING KARTLEGGING AV SØVN SPØRRESKJEMA OM SØVNFORSTYRRELSER HOS BARN INSTRUKSJON: Hensikten med dette skjemaet er å få en bedre forståelse av døgnrytmen til ditt barn
DetaljerREM_Innmat_A5D_16sider_OK.indd 1 31.10.13 13:29
REM_Innmat_A5D_16sider_OK.indd 1 31.10.13 13:29 Å sove godt gjør oss godt. Søvnen er kroppens kilde til ny energi, og er viktig for at immunforsvaret vårt skal fungere. Mens vi sover skjer det også en
DetaljerEpworth søvnighetsskala
Epworth søvnighetsskala TEKST Ståle Pallesen Inger Hilde Nordhus Børge Sivertsen Bjørn Bjorvatn PUBLISERT 10. april 2007 For bidrag til denne spalten, kontakt Ståle Pallesen (staale.pallesen@psysp.uib.no)
DetaljerKom i gang-kurs: Søvn. zzzzzzzz
Kom i gang-kurs: Søvn zzzzzzzz Agenda Fakta om søvn Årsaker til søvnvansker Vanlige antagelser om søvn Råd for bedre søvn Hvorfor lære om søvn? ⅓ sliter ukentlig med søvn Viktig for livskvalitet og helse
DetaljerBYSSAN LULL. Sovekurs for babyer og småbarn Torsdag 5.nov.-09 Festsalen Rønvik sykehus V/psykologspesialist Elsa Risjord
BYSSAN LULL Sovekurs for babyer og småbarn Torsdag 5.nov.-09 Festsalen Rønvik sykehus V/psykologspesialist Elsa Risjord Søvn hos barn De første måneder og år av livet utvikler nervesystemet seg kraftig.
DetaljerSøvn og langvarige smerter. Henrik Børsting Jacobsen
Søvn og langvarige smerter Henrik Børsting Jacobsen Hvor vanlig er det? Opptil 70 % av pasienter ved smerteklinikker har rapporterer redusert effektiv søvn og endret søvnmønster 53 % av barn/unge med smerter
DetaljerSØVN OG KRONISKE SMERTER
SØVN OG KRONISKE SMERTER Psykologspesialist Linn-Heidi Lunde, Avdeling for klinisk psykologi, Universitetet i Bergen Min bakgrunn for å kunne snakke om søvn og kroniske smerter Psykolog, spesialist i klinisk
DetaljerSosioøkonomisk status og psykisk helse hos barn og unge. Tormod Bøe
Sosioøkonomisk status og psykisk helse hos barn og unge Tormod Bøe tormod.boe@uni.no MYE H E L S E P R O B L E M LITE LAV SOSIOØKONOMISK STATUS HØY Adler, N. E., et al. (1994).Socioeconomic status and
DetaljerSØVNFORSTYRRELSER HOS ELDRE
SØVNFORSTYRRELSER HOS ELDRE 25. februar 2014 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol HVA PÅVIRKER TILBØYELIGHETEN TIL Å SOVE? Cirkadian faktor (døgnrytme) Homeostatisk faktor Atferdfaktor CIRKADIAN FAKTOR
DetaljerMari Hysing / Haukeland sh. Behavioral Sleep Medicine
Søvn og ADHD Søvn og ADHD Mari Hysing (Uni Research Health)= 20-30% Veileder Norsk Barnepsykiatri = 50% Silvestri 2007 = 86% Smedje/Sverige = 43% vegring søvn, 40% med motorisk uro under søvn Corteze et.al.
DetaljerBedre søvn! Støttet av RKBU og R-FAAT og Autismeteamet, Nordland. Anne Marit Bygdnes ambygd@online.no Tlf.94409413
Bedre søvn! Støttet av RKBU og R-FAAT og Autismeteamet, Nordland Anne Marit Bygdnes ambygd@online.no Tlf.94409413 Disposisjon Søvnproblemer Om søvn Diagnoser og søvnproblemer Behandlingsformer Lys Medikamenter
DetaljerNasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer SOVno. Søvn og søvnproblemer
Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer SOVno Søvn og søvnproblemer Av Bjørn Bjorvatn, professor dr.med. Nasjonalt Kompetansesenter for Søvnsykdommer 2007 Et nyfødt barn sover 16-18 timer i løpet
DetaljerHELSE BERGEN. Haukeland universitetssjukehus Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) Søvn og søvnproblemer
HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno) Søvn og søvnproblemer 1 HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Av Bjørn Bjorvatn, professor dr.med.
DetaljerVelkommen til kurs. Dette kurset er for deg som jevnlig sliter med søvnen og ønsker å gjøre noe med det.
Min søvnbok Velkommen til kurs Dette kurset er for deg som jevnlig sliter med søvnen og ønsker å gjøre noe med det. Målet er at du skal lære om søvn og gode søvnvaner, bli mer fornøyd med søvnen din, og
DetaljerUngdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser
Til konferanse «Jobbnærvær, mangfold og inkludering», Bodø, 27. oktober 2014 Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser Kristine Pape, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Sosial epidemiologi, arbeid og
Detaljer2 SOV GODT / KURSBOK. Velkommen til kurs
Min søvnbok 2 SOV GODT / KURSBOK Velkommen til kurs Dette kurset er for deg som jevnlig sliter med søvnen og ønsker å gjøre noe med det. Målet er at du skal lære om søvn og gode søvnvaner, bli mer fornøyd
DetaljerSøvnvansker hos barn med utviklingsforstyrrelser
Søvnvansker hos barn med utviklingsforstyrrelser Roy Salomonsen 20.04.17 1 Forekomst (Bruni & Novelli 2009) Problemer med søvn er vanlig hos barn (20-30%), spesielt små barn Utviklingshemming 15-39% I
DetaljerDivorce and Young People: Norwegian Research Results
Divorce and Young People: Norwegian Research Results På konferansen Med livet som mønster mønster for livet 18. okt. 2012 Ingunn Størksen Senter for Atferdsforskning Tre tema i presentasjonen 1. Doktoravhandling
DetaljerTankens Kraft - Samling 4. Rask Psykisk Helsehjelp
Tankens Kraft - Samling 4 Rask Psykisk Helsehjelp 1) Grubling og Bekymring 2) Søvn, Søvnhygiene og behandling 3) Tilbakeskritt vs Tilbakefall GRUBLING OG BEKYMRING Grubling og bekymring Bekymring som aktivitet
DetaljerSøvnvansker. Knut Langsrud overlege St Olav hospital avd Østmarka
Søvnvansker Knut Langsrud overlege St Olav hospital avd Østmarka 1 Mål for dagen Hva er CBT-I? Kunne utføre behandlingen 2 Gjenkjenning av søvnproblemer 3 3 bølger kognitiv atferdsterapi 1. bølge: atferdsterapi
DetaljerPittsburgh Sleep Quality Index
Pittsburgh Sleep Quality Index TEKST Ståle Pallesen Inger Hilde Nordhus Siri Omvik Børge Sivertsen Stig Berge Matthiesen Bjørn Bjorvatn PUBLISERT 1. august 2005 For bidrag til denne spalten, kontakt Ståle
DetaljerObstruktiv søvnapné. «Et liv med fedme og dens følgetilstander» Jan Magnus Fredheim, seksjonsoverlege PhD, ØNH SiV
Obstruktiv søvnapné «Et liv med fedme og dens følgetilstander» Jan Magnus Fredheim, seksjonsoverlege PhD, ØNH SiV Disposisjon Hva er obstruktiv søvnapné (OSA)? Anatomi Definisjoner Patofysiologi Forekomst
DetaljerSøvnvansker. Knut Langsrud universitetslektor/overlege Spesialist i psykiatri
Søvnvansker Knut Langsrud universitetslektor/overlege Spesialist i psykiatri 1 St. Olavs Hospital - søvn Tverrfaglig søvngruppe Avd Østmarka: Spes.pol. Håvard Kallestad, psykolog/stipendiat Bjarne Hansen,
DetaljerHøringssvaret er skrevet av Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer, Haukeland Universitetssykehus.
Fra: Firmapost Sendt: 13. mars 2015 09:27 Til: Firmapost - VD Emne: VS: Høringsinnspill 2014153083-001, "Forslag til nytt vedlegg 1 til førerkortforskriften? Helsekrav" Vedlegg:
DetaljerPsykososial situasjon hos barn og ungdom som pårørende. Kristine Amlund Hagen, PhD
Psykososial situasjon hos barn og ungdom som pårørende Kristine Amlund Hagen, PhD Oversikt Hva menes med psykososial situasjon? Kort om utvalget av barna og ungdommene Hva målte vi? Forskjeller mellom
DetaljerDet psykologiske fakultet / Institutt for samfunnspsykologi. Ståle Pallesen Professor, dr. psychol. Universitetet
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Endring av penge- og dataspillproblemer i Norge - 2013-2015 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol. Universitetet BAKGRUNN Handlingsplanen mot spillproblemer 2013-2015
DetaljerSøvnsykdommer diagnostikk. Morten Engstrøm St. Olavs Hospital/NTNU
Søvnsykdommer diagnostikk Morten Engstrøm St. Olavs Hospital/NTNU 1 Disposisjon Litt repetisjon av patofysiologi ved OSA Epworth sleepiness scale Undersøkelsesmetode Ulike kriterier for å vurdere respirasjon
DetaljerRobson School architecture 1874
Robson School architecture 1874 A classroom is only well lighted when it has 30 square inches [19300 mm 2 ] of glass to every square foot [92900 mm 2 ] of xfloor plan. (Se Robson side 178). This is equivalent
DetaljerIntroduksjon til mindfulness
Introduksjon til mindfulness 10. mai 2012 Hva er mindfulness? Bevisst tilstedeværelse, i øyeblikket, uten å dømme Bevisst tilstedeværelse Det motsatte av å være på autopilot I øyeblikket Bring det vandrende
DetaljerSØVNENS BETYDNING FOR VEKT OG HELSE
SØVNENS BETYDNING FOR VEKT OG HELSE AGENDA Innledning Grete Roede og Somni Normal søvn Søvnlidelser Vekt og søvn Så hva gjør vi med dette HVOR VANLIG ER SØVNPROBLEMER? Folkehelseinstituttet 2014: 1 av
Detaljerv. Ruth-Kari Ramleth, spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, overlege OUS og stipendiat NSSF,
Depressive symptomer hos selvskadende ungdommer med og uten ustabil personlighetsforstyrrelse (EUPF) - En studie av selv-rapportert og kliniker-vurdert depresjon før og etter behandling v. Ruth-Kari Ramleth,
DetaljerNasjonal nettverkskonferanse for psykologer i kommunene
Nasjonal nettverkskonferanse for psykologer i kommunene 08.11.2017 Iver Strandheim, psykolog i Oppegård kommune Paul Andreas Aasen, psykologstudent ved UiO HVORFOR STÅ OPP? Hvorfor Stå Opp? Hvorfor ikke?
DetaljerTonje Malene Stenstad, Lasse Georg Tønnessen, Line Kamilla Nygård
Samfunnsfaglig undersøkelse Sosiologi og Sosialantropologi VG2 Hva/hvem har en innvirkning på ungdommens søvnvaner i dag? Hvordan påvirker disse vanene skolemotivasjonen deres? Tonje Malene Stenstad, Lasse
DetaljerGjentatte muskel-skjelettsmerter hos barn og unge med cerebral parese
Gjentatte muskel-skjelettsmerter hos barn og unge med cerebral parese Relasjoner til psykisk helse, helserelatert livskvalitet og deltakelse Avhandling for graden PhD Kjersti Ramstad UiO Medisinsk fakultet
DetaljerForskning på søvn hos pasienter med demens
Forskning på søvn hos pasienter med demens SESAM-KONFERANSEN 2015 Luiza Chwiszczuk, overlege i nevrologi/phd stipendiat Haugesund sykehus, Helse Fonna Agenda Søvnendringer hos eldre Utvalgte søvnproblemer
DetaljerDet psykologiske fakultet / Institutt for samfunnspsykologi. Ståle Pallesen Professor, dr. psychol Hamar 15. juni, 2016
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Omfang av penge- og dataspillproblemer i Norge befolkningsstudien 215 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol Hamar 15. juni, 216 BAKGRUNN Handlingsplanen mot spillproblemer
DetaljerInsomni og ulike behandlingstilnærminger. Hva sier studier om effektene?
Insomni og ulike behandlingstilnærminger. Hva sier studier om effektene? 5.årsoppgave, stadium IV Profesjonsstudiet i medisin, Universitetet i Tromsø. Anne Marit Kojedal, MK-06 Veileder: Trond Bratlid,
DetaljerSeksuell trakassering i den videregående skolen
04.04.13 Seksuell trakassering i den videregående skolen Mons Bendixen, Psykologisk institutt, NTNU mons.bendixen@svt.ntnu.no Agenda 1. Hvorfor seksuell trakassering? En studie av 1199 elever i vgs. høsten
DetaljerHELSE- OG SØVNPROBLEMER HOS INTENSIVSYKEPLEIERE SOM ARBEIDER SKIFT. Sandra M. Dale Ruth Hogstad-Erikstein Veileder: Professor Bjørn Bjorvatn
HELSE- OG SØVNPROBLEMER HOS INTENSIVSYKEPLEIERE SOM ARBEIDER SKIFT Sandra M. Dale Ruth Hogstad-Erikstein Veileder: Professor Bjørn Bjorvatn Bakgrunn Skiftarbeid affiserer døgnrytmer Personer må arbeide
DetaljerKan Human Centric Light i klasserom påvirke prestasjonen til elever i videregående skole?
. SPISS Tidsskrift for elever med teknologi og forsknings-lære i videregående skole Kan Human Centric Light i klasserom påvirke prestasjonen til elever i videregående skole? Forfattere: Krister Johannessen
DetaljerSovestund i Ask barnehage
Sovestund i Ask barnehage Et barn er laget av hundre. Barnet har hundre språk hundre hender hundre tanker hundre måter å tenke på å leke og å snakke på hundre alltid hundre måter å lytte å undres, å synes
DetaljerMOLDE KOMMUNE. Helsetjenesten
MOLDE KOMMUNE Helsetjenesten Fakta om søvn Visste du at vi bruker over en fjerdedel av livene våre i sengen? Til tross for at vi bruker en så stor del av livet på søvn vet de fleste av oss svært lite om
DetaljerSøvnforstyrrelser hos eldre med demens. Anders Bugge- LIS Bærum SH
Søvnforstyrrelser hos eldre med demens Anders Bugge- LIS Bærum SH 1 I befolkningsundersøkelser rapporterer omtrent 50% om søvnvansker. Prevalensen er økende ved tiltakende grad av demens Nye retningslinjer
DetaljerPSYK115 0 Døgnrytmer, søvn og atferd
KANDIDAT 177 PRØVE PSYK115 0 Døgnrytmer, søvn og atferd Emnekode PSYK115 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 31.05.2017 09:00 Sluttid 31.05.2017 13:00 Sensurfrist -- PDF opprettet 25.04.2018 14:19
DetaljerSøvnvaner hos norske ungdommer
Søvnvaner hos norske ungdommer Nattarbeid og den trøtte hjernen kan lys hjelpe? Ernæring og søvn NYE DOKTORGRADER Vurdering av uttalt søvnighet på dagtid og helsestatus hos pasienter med obstruktiv sovnapné
DetaljerHjelp vi har ikke sovet på 6 år Et foreldretreningsprogram Støttet av RKBU- Nord og R-FAT
Hjelp vi har ikke sovet på 6 år Et foreldretreningsprogram Støttet av RKBU- Nord og R-FAT Anne Marit Bygdnes ambygd@online.no Tlf.94409413 Disposisjon Søvnens betydning Om søvn Forskjellige søvnproblemer
DetaljerSøvn. Wendy Pollack Lærings- og mestringssenter Jæren DPS, høsten 2013
Søvn Wendy Pollack Lærings- og mestringssenter Jæren DPS, høsten 2013 1 Disposisjon a) Mange sliter med søvnen, s. 3 b) Kunnskap om søvn, s. 5 c) Dagbladet, oktober 2013, s. 10 d) Søvnforstyrrelser, s.
DetaljerRegisterbaserte pandemistudier - en oppsummering. Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI
Registerbaserte pandemistudier - en oppsummering Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI Vaksinedagene 2015 Influensapandemien 2009/ 2010 RegFlu - Registerbaserte influensastudier Meldesystemet for smittsomme
DetaljerBarn av mødre i LAR gjennom 10 år
Barn av mødre i LAR gjennom 10 år Carolien Konijnenberg* og Annika Melinder *E-post: caroliko@psykologi.uio.no Bakgrunn Legemiddelassistert rehabilitering (LAR): Behandling av opiatavhengighet med opioidholdige
DetaljerFra ungdom til voksen
Fra ungdom til voksen Torun M. Vatne Psykologspesialist Phd 07.04.16 Ungdom Tidlig tenår Midten av tenår Sen tenår Puberteten fører til økt følelsesaktivering og spenningsøken Økt sårbarhet for risikoatferd.
DetaljerNATT OG SKIFTARBEID. Ragnhild Skålbones Bedriftshelsetjenesten
NATT OG SKIFTARBEID Ragnhild Skålbones Bedriftshelsetjenesten NATTARBEID Risikofaktor som kan gi fysiske psykiske sosiale helseeffekter LANGTIDSFRISK Helse TURNUS Effektivitet Produktivitet / Kvalitet
DetaljerJAKTEN PÅ SØVNEN FRA VIRKELIGHET TIL DRØM? «OPPSKRIFTSBOKEN» Nina Misvær.
JAKTEN PÅ SØVNEN Helsesøster/førstelektor/forfatter Nina Misvær Bergen bibliotek 101018 FRA VIRKELIGHET TIL DRØM? www.foreldrebrosjyrene.uio.no «OPPSKRIFTSBOKEN» «Barselvarsel. Sliter du med ekstremt lite
DetaljerKARTLEGGING OG BEHANDLING AV SØVNSYKDOMMER
KARTLEGGING OG BEHANDLING AV SØVNSYKDOMMER Trondheim, 28. januar 2014 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol SØVN Def: (atferd) reversibel tilstand karakterisert ved inaktivitet og ved nedsatt responsivitet
DetaljerADFERDSØKONOMI I PRAKSIS. Kjetil Bjorvatn, NHH Partnerforum Oslo, 24 april 2019
ADFERDSØKONOMI I PRAKSIS Kjetil Bjorvatn, NHH Partnerforum Oslo, 24 april 2019 2 Disposisjon 1. Hva er adferdsøkonomi? 2. Eksperimentell metode 3. Nudging: adferdsøkonomi i praksis 4. Planlegging og påminnelser:
DetaljerPosttraumatisk Stress etter Fødsel - Risikofaktorer samt konsekvenser for hele familien
Posttraumatisk Stress etter Fødsel - Risikofaktorer samt konsekvenser for hele familien Outline 1. Fødselstraumer - bakgrunn og relevans 2. Studien «Favn om fødselen» Resultater fra egen forskning 3. Kliniske
DetaljerSøvnsykdommer ved ADHD. Hvordan måle søvn? Når barnet ikke får sove. tema: Subjektivt og objektivt Respirasjonsforstyrrelser under søvn
2011 3. årgang nr 1 Søvnsykdommer ved ADHD tema: Hvordan måle søvn? Subjektivt og objektivt Respirasjonsforstyrrelser under søvn Når barnet ikke får sove Lær barnet å sovne selv Intervju med Karin Naphaug
DetaljerHVA SIER NYERE FORSKNING OM IKKE- FARMAKOLOGISK BEHANDLING AV SØVNVANSKER?
HVA SIER NYERE FORSKNING OM IKKE- FARMAKOLOGISK BEHANDLING AV SØVNVANSKER? Lillehammer, 27. oktober 2010 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol Insomni Søvnrelaterte respirasjonslidelser Hypersomnier av
DetaljerSøvnvansker hos barn og bruk av off-label medikamenter
Søvnvansker hos barn og bruk av off-label medikamenter Ingvild Brunborg Morton spesialist i barne- og ungdomspsykiatri BUP Åsane, Klinikk Psykisk helsevern for barn og unge, Haukeland Universitetssjukehus,
DetaljerMåleegenskaper ved den norske versjonen av Søvnvaner hos barn, Children s Sleep Habits Questionnaire (CSHQ)
Måleegenskaper ved den norske versjonen av Søvnvaner hos barn, Children s Sleep Habits Questionnaire (CSHQ) Mari Hysing 1 (mari.hysing@uni.no) Børge Sivertsen 2 (borge.sivertsen@fhi.no) ISSN 1893-9910
DetaljerForfattere: Simon Magnus Mørland og Vilde Vig Bjune, Kuben videregående skole
SPISS Naturfaglige artikler av elever i videregående opplæring Inneklima på soverom Forfattere: Simon Magnus Mørland og Vilde Vig Bjune, Kuben videregående skole I dette forsøket har vi tatt for oss soveroms-klimaet
DetaljerSkolehelsetjenesten i ungdomsskolen. Helsesøster: Silje Johannessen.
Skolehelsetjenesten i ungdomsskolen Helsesøster: Silje Johannessen. Skolehelsetjenesten Formål: Fremme psykisk og fysisk helse Fremme gode sosiale og miljømessige forhold Forebygge sykdom og skade Skolehelsetjenesten
DetaljerSJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE
SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE (Tverrsnittstudie, spørreundersøkelse, survey) FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på resultatene? Hva forteller resultatene? Kan resultatene være til
DetaljerPresentasjon av resultat frå Ungdataundersøkinga
Presentasjon av resultat frå Ungdataundersøkinga Skei 1.juni 2017 Ung i Sogn og Fjordane 2017 Erik Iversen og Randi Vartdal Knoff Deltaking Ungdomsskular 2097 elevar, svarprosent 86 Vidaregåande skular
Detaljer«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet
«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet KreftREHAB 28.april 2017 Lene Thorsen Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreft, Avdeling for kreftbehandling og Avdeling
DetaljerHesteassisterte aktiviteter for ungdom. - folkehelse i hestenæringen. Hilde Hauge Doktorgrad i folkehelsevitenskap
Hesteassisterte aktiviteter for ungdom - folkehelse i hestenæringen Hilde Hauge Doktorgrad i folkehelsevitenskap UNGDOM + HEST = MESTRING OG TRYGGHET? Deltakere 75 ungdommer (13-15 år) 65 jenter og 10
Detaljer0.0 Hvilken avgangsklasse på ungdomsskolen går du i? (angi bokstav) 2.0 Er du: Gutt Jente
Bruk av reseptfrie smertestillende medisin Om deg: 0.0 Hvilken avgangsklasse på ungdomsskolen går du i? (angi bokstav) 1.0 Hvilket år er du født? (angis med fire tall) 2.0 Er du: Gutt Jente Smertestillende
Detaljerekstra "lyskasser" som lyste med en styrke tilnærmet dagslys minsket antall feil med 64 prosent!" Døsighet
"En oppsiktsvekkende studie på apoteket ved Metro-sentret viset at ekstra "lyskasser" som lyste med en styrke tilnærmet dagslys minsket antall feil med 64 prosent!" Symptomer Seasonal Affective Disorder
DetaljerForekomst, varighet og intensitet.
Forekomst, varighet og intensitet. Tore Kr. Schjølberg Høgskolen i Oslo, Videreutdanning i kreftsykepleie. 1 Bakgrunn Kreftpasienter er stort sett godt orienterte. Kunnskaper om fatigue er annerledes enn
DetaljerFrukt og grønt i sjette
Frukt og grønt i sjette Nanna Lien for Elling Bere og Knut-Inge Klepp Universitetet i Oslo, Avdeling for ernæringsvitenskap Involverte i prosjektet Universitetet i Oslo, avdeling for ernæringsvitenskap
DetaljerFlere 8.klassinger gjør lekser enn 9.klassinger
Flere 8.klassinger gjør lekser enn 9.klassinger Vi i Forskning i Praksis på St. Sunniva Skole har gjort forsøk på leksevaner i 8. og 9. klasse på skolen. I denne rapporten kommer jeg til å vise resultatene.
Detaljer