Metoderapport - AGREE II Epilepsi og fysisk aktivitet - påvirkning av anfallstendensen Minimumskrav for alle faglige prosedyrer/retningslinjer er: Fylle ut krav 4: Hvem har laget prosedyren? (Tittel, navn, avdeling og evt helseinstitusjon), 13: Hvem har hatt prosedyre på høring? (Tittel, navn, avdeling og evt helseinstitusjon),) og 23: Dokumenter at det ikke har vært interessekonflikter eller beskriv interessekonfliktene. (Se kortversjon AGREE II) OMFANG OG FORMÅL 1. Dokumentets overordnede mål er: Retningslinjen skal bidra til å sikre at helsepersonell gir råd om epilepsi og fysisk aktivitet og påvirkning av anfallstendens basert på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og pasientens ønsker og behov i en gitt situasjon (Kunnskapsbasert praksis. Bergen: Høgskolen i Bergen og Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten; 2010. Tilgjengelig fra: http://www.kunnskapsbasertpraksis.no.) 2. Helsespørsmål(ene) i dokumentet er: Som i PICO skjema: Kan fysisk aktivitet påvirke anfallstype, varighet, frekvens eller styrke på epileptiske anfall hos pasienter som har fått diagnosen epilepsi? Hos personer med epilepsi - er det slik at fysisk aktivitet kan påvirke EEG? 3. Dokumentet gjelder for følgende pasienter/brukere: Retningslinjen gjelder for personer med epilepsi. Utarbeidet av Karin Borgen Dokumentansvarlig: Karin Borgen Dato: 16.06.15 Side 1 av 6
INVOLVERING AV INTERESSER 4. Arbeidsgruppen som har utarbeidet dokumentet har med personer fra alle relevante faggrupper (navn, tittel og arbeidssted noteres): Merete L. Hem, fagutviklingssykepleier Seksjon for barn og ungdom, Avdeling for kompleks epilepsi SSE, OUS HF Karl Otto Nakken, overlege, Avdeling for kompleks epilepsi SSE, OUS HF Sunniva Dybdrodt Bjørnvall, fysioterapeut, Avdeling for kompleks epilepsi SSE, OUS HF Nann C. Ek Hauge, spes.sykepleier/prosjektleder, Avdeling for kompleks epilepsi SSE, OUS HF Pernille Varre, fag-og forskningssykepleier/veileder, Avdeling for kompleks epilepsi SSE, OUS HF Henrik Peersen, brukerrepresentant/generalsekretær i Norsk Epilepsiforbund. Deltakerne i arbeidsgruppen har mange års erfaring med pasientgruppen både når det gjelder barn, ungdom og voksne. Overlegen har doktorgrad innen feltet. 5. Synspunkter og preferanser fra målgruppen (pasienter, brukere osv) som dokumentet gjelder for: Brukerrepresentant fra Norsk epilepsiforbund har deltatt i deler av prosedyregruppens arbeid. Synspunkter og preferanser fra målgruppen har bekreftet forskningslitteratur og erfaringskompetanse. 6. Det fremgår klart hvem som skal bruke dokumentet: Retningslinjen retter seg mot helsepersonell som jobber med pasientgruppen. Pasientinformasjon er utarbeidet. METODISK NØYAKTIGHET 7. Systematiske metoder ble benyttet for å søke etter kunnskapsgrunnlaget: Grundig diskusjon i gruppen omkring temaet epilepsi og fysisk aktivitet Diskusjon og tett samarbeid med bibliotekar ved utarbeidelse av problemstilling og PICO skjema Systematisk litteratursøk utført av bibliotekarer ved medisinsk bibliotek RH (Elisabeth Svendsen og Hilde Flaatten) 02.12.13 samt oppdatert søk utført 13.11.14. I tillegg er det gjort et eget systematisk søk når det gjelder EEG. Utarbeidet av Karin Borgen Dokumentansvarlig: Karin Borgen Dato: 16.06.15 Side 2 av 6
8. Kriterier for utvelgelse av kunnskapsgrunnlaget er: Inklusjonskriterier: Tittel/ abstract ble vurdert ut fra innhold av ord/ tema som epilepsi og fysisk aktivitet og påvirkning på anfallssituasjon og EEG. I tillegg har vi inkludert studier som omhandler vaner og barrierer når det gjelder personer med epilepsi og fysisk aktivitet. Eksklusjonskriterier: Single case studies, leserbrev/ ledere/ innlegg på konferanser eller seminar. I tillegg ble litteratur eldre enn 2004 ekskludert med unntak av to studier. Studier på andre språk enn norsk, svensk, dansk og engelsk. Samtlige medlemmer av arbeidsgruppen har gjennomgått resultat av systematisk litteratursøk fra bibliotekar ved å se på titler/abstract. Deltakere har hver for seg plukket ut artikler de mente skulle ses nærmere på. Deretter sammenliknet deltakerne utvalget og diskuterte seg fram til hvilke artikler som skulle leses i fulltekst av hele gruppen. To og to eller tre og tre har lest de artiklene som ble vurdert til aktuelle på grunnlag av tittel og abstract. Relevans, kvalitet, samt overføringsverdi til norske forhold ble kritisk vurdert i alle artiklene som fremkom etter søk. Artikler som ble vurdert som aktuelle etter at to og to/tre og tre har lest dem ble kritisk vurdert vha sjekklister fra Kunnskapssenteret. Artiklene som omhandlet EEG er kun vurdert av lege i gruppen. Artiklene som omhandlet dyreforsøk er ikke kritisk vurdert vha sjekklister. 9. Styrker og svakheter ved kunnskapsgrunnlaget er: Det ble ikke funnet artikler med studier av høy kvalitet. På generelt grunnlag kan man si at studiene på feltet er preget av metodiske svakheter som blant annet studiedesign og små studier med få deltagere. Det er ikke funnet systematiske oversikter, kun enkeltstudier samt noen oversiktsartikler er vurdert. 10. Metodene som er brukt for å utarbeide anbefalingene/forordningene er: Metode og minstekrav for utarbeidelse av kunnskapsbaserte fagprosedyrer er fulgt. Arbeidsgruppen har tatt utgangspunkt i møteplanen i dette dokumentet, og har hatt hyppige møter samt kontakt på e-post og telefon gjennom hele prosessen. 11. Helsemessige fordeler, bivirkninger og risikoer er tatt i betraktning ved utarbeidelsen av anbefalingene/forordningene: Ja, så langt det er mulig. Utarbeidet av Karin Borgen Dokumentansvarlig: Karin Borgen Dato: 16.06.15 Side 3 av 6
12. Det fremgår tydelig hvordan anbefalingene henger sammen med kunnskapsgrunnlaget: Ja, så langt det er mulig. Der forskning mangler har arbeidsgruppen basert anbefalingene i retningslinjen på informasjon og erfaring fra praksis, brukernes innspill samt konsensus i gruppen. Referanser i tekst (Vancouverstil) er benyttet. Referanseliste ligger tilslutt i retningslinjen. 13. Fagprosedyren er blitt vurdert eksternt av eksperter før publisering (Tittel, navn, avdeling, sykehus på alle som har hatt prosedyren til høring): Høring innen Avdeling for kompleks epilepsi: Avdelingsleder, seksjonsledere, enhetsledere, undervisningsleder, fag- og forskningssykepleier, fagutviklingssykepleiere og fagansvarlig fysioterapeut. Høring utenfor Avd. for kompleks epilepsi: Inger Sandvig, overlege, seksjon for barnenevrologi, Barneavdeling for nevrofag, KBK, OUS Erik Taubøll, overlege, Nevrologisk avdeling, KKN, OUS Cecilie Røe, avdelingsleder, Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, KKN, OUS Guri Aaserud Jordan, helsefaglig rådgiver, KKN, OUS Trond Diseth, avdelingsoverlege, Barneavdeling for nevrofag, KBK, OUS Jon Barlinn, seksjonsleder Barnenevrologisk seksjon, KBK, OUS Ingunn Malmberg, sykepleier, Barnepoliklinikk, Barnemedisinsk avdeling, KBK, OUS Kjersti Stokke, fagutviklingssykepleier, Avdeling for kreftbehandling, KKT, OUS Kristin Louise Borch, seksjonsleder, Seksjon for klinisk service Nevrologi, KKN Nina Benan, avdelingsleder, Nasjonalt kompetansesenter for sjeldne epilepsirelaterte diagnoser, KBK, OUS Ida Gunstad, sykepleier, Sykehuset innlandet Anne Birgitte Møller Ronex, Epilepsihospitalet Danmark Trine Arnam-Olsen Moos, fagutviklingssykepleier, Epilepsihospitalet Danmark Vibeke Stubbings, fagutviklingssykepleier, Epilepsihospitalet Danmark Tina Fredsø, kvalitetskoordinator, Epilepsihospitalet Danmark Eylert Brodtkorb, overlege, St.Olavs hospital Grethe Helde, sykepleier, St.Olavs hospital/ntnu Øyvind Bjølverud, enhetsleder, Røysumtunet rehabilitering Grete Bottolfsen, rektor, Solberg skole Iren Karlengen Larsen, vernepleier/leder Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Marte Roa Syvertsen, lege i spesialisering, Nevrologisk avdeling, Vestre viken Anna Bremer, overlege, Barneavdelingen, Drammen, Vestre viken Østerås legekontor, Bærum Utarbeidet av Karin Borgen Dokumentansvarlig: Karin Borgen Dato: 16.06.15 Side 4 av 6
Janicke Conradi, fysioterapeut, Nordre Aasen Bo- og habiliteringssenter Turid Due, fysioterapeut, Nordre Aasen Bo- og habiliteringssenter Anne Wold, vernepleier, Nordre Aasen Bo- og habiliteringssenter Tilla Lien Solli, fysioterapeut, Øvre Eiker kommune Innspill fra intern og ekstern høring er drøftet på møte i arbeidsgruppen. 14. Tidsplan og ansvarlige personer for oppdatering av dokumentet er: Retningslinjen oppdateres i tråd med norm for Oslo universitetssykehus sitt kvalitetssystem, 2 år fra siste litteratursøk. Avdelingsleder har hovedansvar for oppdatering. KLARHET OG PRESENTASJON 15. Anbefalingene/forordningene er spesifikke og tydelige: Ja, i den grad det er mulig. 16. De ulike mulighetene for håndtering av tilstanden eller det enkelte helsespørsmålet er klart presentert: 17. De sentrale anbefalingene/forordningene er lette å identifisere: Ja 18. Faktorer som hemmer og fremmer bruk av dokumentet: Retningslinjen for epilepsi og fysisk aktivitet er ledelsesforankret ved Avdeling for kompleks epilepsi. Den har vært på høring hos relevante grupper og instanser slik at disse har fått mulighet til å utale seg før den ble tatt i bruk. Retningslinjen skal gjøres kjent blant klinikerne ved informasjon og undervisning om retningslinjen samt metoden for utarbeidelse. Den vil legges ut i e-håndbok som nivå 1 prosedyre i OUS og på Utarbeidet av Karin Borgen Dokumentansvarlig: Karin Borgen Dato: 16.06.15 Side 5 av 6
www.fagprosedyrer.no. Avdelingen vil legge ut informasjon om retningslinjen på sin side på intranett. Publisering i tidsskrift vil vurderes. Pasientinformasjon vil publiseres på Norsk epilepsiforbunds nettsider. ANVENDBARHET 19. Hvilke råd og/eller verktøy for bruk i praksis er dokumentet støttet med: Pasientinformasjon er utarbeidet. 20. Potensielle ressursmessige konsekvenser ved å anvende anbefalingene er: Ikke vurdert. 21. Dokumentets kriterier for etterlevelse og evaluering er: Det skal tas hensyn til tilbakemelding fra klinisk praksis og pasienter om retningslinjens anvendbarhet. 22. Synspunkter fra finansielle eller redaksjonelle instanser har ikke hatt innvirkning på innholdet i dokumentet: Nei, det har ikke gitt innvirkning. Retningslinjen er utarbeidet uten ekstern finansiell støtte. 23. Interessekonflikter i arbeidsgruppen bak dokumentet er dokumentert og håndtert. Gruppen har hatt faglige diskusjoner. Det er enighet i gruppen om innhold og de konkrete anbefalingene i retningslinjen. Utarbeidet av Karin Borgen Dokumentansvarlig: Karin Borgen Dato: 16.06.15 Side 6 av 6