Samtalegrupper for personer med kols



Like dokumenter
Bruk av samtalegrupper som mestringstiltak - et forskningsprosjekt.

Signe Berit Bentsen (prosjektleder) Heidi B. Bringsvor June Kallekodt Eva Iversen Stien

Self-management in people living with Chronic Obstructive Pulmonary Disease

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal

Presentasjon av nye SHP-prosjekter

A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R

Brukermedvirkning i forskning

Ungdommers opplevelser

Historien om KOLS Heim erfaringer så langt. Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital

Med hjerte i. kommunehelsetjenesten

Pasientforløp sett fra en teoretisk og vitenskapelig synsvinkel

Samhandlingsprosjekt kols Tysvær kommune og Haugesund sjukehus, lungeseksjonen Prosjektleder Tove Alsaker

«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO»

KAM- studien Komplementær og Alternativ Medisin (KAM) blant pasienter med inflammatorisk tarmsykdom, helse, mestring og livskvalitet

Hanna Charlotte Pedersen

Avdelingsledere uten fagkompetanse svekker pasientsikkerheten

«Hva er hovedutfordringen når helsearbeidere skal implementere kunnskapsbasert praksis til egen arbeidsplass?»

Stressmestring via app? Resultat fra en studie

New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders.

Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet. Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad

FELLES ETIKK-KVELDER SYKEHUS/KOMMUNER. ÅSE INGEBORG BORGOS Kommuneoverlege/fastlege/ praksiskonsulent

Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Menneskelig nær faglig sterk

Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS

Older patients with late-stage COPD; Care and clinical decision-making. Pasienter med alvorlig KOLS- en sårbar og glemt gruppe?

-SKAL VI AVSTANDSOPPFØLGE PASIENTER MED KOLS?

Velkommen! Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

Aktiv hverdag med kronisk obstruktiv lungesykdom

Radioprosjektet. Oslo Universitetssykehus Seksjon for likeverdige tjenester Prosjektleder: Aleksandra Bartoszko

Mestring og ehelse. InvolverMeg

KOLS nettverksmøte 18 september 2017

Spørsmål til deg som har deltatt på TvangsForsk forskermøte på Holmen : %

Møteplass for mestring

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

Eldre kvinners erfaringer med osteoporotiske brudd i ryggen

Helsetorgmodellen - et stort samarbeidsprosjekt i Helse Fonna området, som imøtekommer samhandlingsreformen

Tjenestetilbudets betydning for sykdomsforløp hos personer med demens.

VEDLEGG 4 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING

VEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING

Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon

Bruk av digitale verktøy for læring og mestring

Hvordan søke etter systematiske oversikter?

Røykfri. Landsforeningen for hjerte- og lungesyke

Belyse sosiale ulikhet ved tilgang til revmatologisk behandling/tverrfaglige tiltak.

Hjemmebasert rehabilitering for pasienter med hjerneslag i kommunene Stord, Bømlo og Fitjar

Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens

Telerehabilitering av KOLS-pasienter pasienter følges opp gjennom trening hjemme!

Når pasienten er i sentrum for samhandling: Connect 2.0

Utmattet av medfølelse, eller smittet av sykdom og død? ved Psykologspesialist Helene Faber-Rod Palliativt team, Nordlandssykehuset Bodø

Informasjon til deg som er brukerrepresentant og skal være med og holde kurs for pasienter og pårørende

Kvalitet i behandling av KOLS?

Livet med kols - Egenbehandlingsplan

Kols - prosjekt. Delprosjekt 1 kartlegging Delprosjekt 2 kompetanseheving Delprosjekt 3 kols team

Implementere e- læringskurs i Bergen kommune

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Styrking av lærings-og mestringstilbudetet felles ansvar i forebyggende og helsefremmende arbeid

IMCR studien - en gjennomførbarhets pilot studie om et helseprogram med egeninnsats

«En pasientsentrert helsetjenestemodell» for helhetlige pasientforløp «The chronic Care model»

Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet. Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad

Økt KOLS kompetanse. Lena Marie Haukom Prosjekt og e-læringskoordinator ved Sørlandet sykehus HF

Omsorg på en misforstått måte?

BRObygging i rehabilitering -evaluering på tvers av helsetjenestenivå

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

United4Health Fagdag Telemedisin , Kristiansand

Gode pasientforløp Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?

Livets slutt i sykehjem pasienters og pårørendes forventninger og erfaringer En syntese av kvalitative studier

Prosjekteriets dilemma:

Livstils intervensjoner i primærhelsetjenesten

Livet med kols - Egenbehandlingsplan

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

Evaluering av Kolslinjen

Erfaringer med telerehabilitering til personer med KOLS

Erfaringer fra Selvhjelpsgrupper der deltakerne har ulike livsproblemer.

Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen

Hild An e-health solution for safe use of cancer medication at home. Temadag Medisinsk avstandsoppfølging Nina Kongshaug

COPM for kartlegging av aktivitet og deltakelse hos personer med KOLS. Lungerehabiliteringskonferansen 2017 Spesialergoterapeut Unni Martinsen

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Forebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom

Mestringsgrupper i legesenter. Partnerskap mellom kommune, fastleger, NAV og brukerorganisasjoner for bedre helse ved langvarig sykdom.

Nyfødt intensiv Ambulerende Sykepleie Tjeneste - NAST

KOLS DIAGNOSE. Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad. Fastlege Holter Legekontor, Nannestad

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt

Wenche Bjarnedotter Sørfonden Førsteamanuensis sykepleie og helse Universitetet i Nordland

Camilla Rytterager Ingvaldsen

Samisk identitet, helse og alderdom i politiske styringsdokumenter og livshistorier

Langsiktig telerehabilitering av KOLS-pasienter: Et forskningsprosjekt fra nord-norge.

Janne Røsvik. Sykepleier, PhD

Forelesningsplan for fordypningsemnet Symptomhåndtering, SYKVIT4303, 15 poeng

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Oppmerksomt nærvær for pårørende Pårørendekonferansen

Kvalitet i overføringer av eldre, hovedutfordringer og forslag til forbedringstiltak

Implementering av ny kunnskap erfaringer fra Mastergrad i kunnskapsbasert praksis

PALLIATIV OMSORG TIL PASIENTER MED KOLS. HNT Sykehuset Levanger Lungesykepleiere Mariann Håpnes og Monika Aasbjørg

NFCF Likemannskonferanse. Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose

REHABILITERING AV PASIENTER MED KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM KOLS

Bachelorgradsoppgave

Handlingsplan for kronisk nyresykdom

Hva var det egentlig som hjalp?

En App for det meste?

Transkript:

Samtalegrupper for personer med kols - erfaringer fra pilotstudie i Tysvær. Heidi B. Bringsvor. Januar 2015.

Piloten inngår i et forskningsprosjekt: Helsefremmende kompetanse, livskvalitet og mestring av symptomer hos personer med kols. Finansiering: Forskningsmidler fra Helse Vest Støtte fra Ekstrastiftelsen/LHL (2015)

Bakgrunn for prosjektet: Samhandlingsreformen påpeker at kommunehelsetjenesten i langt større grad skal ivareta opplæring, omsorg og behandling av personer med kols [1,2]. Fokus på personens egenomsorg relatert til det å mestre sykdommen, bedre helsefremmende kompetanse og livskvalitet [1,2,3]. Hvordan bedre egenomsorg (self-management)? 1. Andreassen, B., S. Gjønnes, and K. Refsdal, Avklaring av ansvars- og oppgavedeling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet, in IS-1947, Helsedirektoratet, Editor. 2012, Helsedirektoratet: Oslo. 2. Helse- og omsorgsdepartementet, Nasjonal strategi for KOLS-området 2006-2011., H.-o. omsorgsdepartementet, Editor. 2006, Sosialdepartementet: Norway. p. 26. 3. Helse- og omsorgsdepartementet, St. meld. 47 (2008-2009). Samhandlingsreformen. Rett behandling - på rett sted - til rett tid. 2009.

Bakgrunn for prosjektet: Self-management-program; Hva sier tidligere forskning? Self management interventions in patients with COPD are associated with improved health-related quality of life, a reduction in respiratory-related and all cause hospital admissions, and improvement in dyspnoea[4]. Heterogeneity among interventions, study populations, follow-up time and outcome measures makes it difficult to formulate clear recommendations regarding the most effective form and content of self management in COPD[4]. «Self-management-program» som en kompleks intervensjon [5]. Hvordan utforme et slikt program? 4. Zwerink, M., et al. Self management for patients with chronic obstructive pulmonary disease. Cochrane Database of Systematic Reviews, 2014. DOI: 10.1002/14651858.CD002990.pub3. 5. Medical Research Council, Complex intervention guidance. 2008, Medical Research Council.

Komplekse intervensjoner: Medical Research Council, Complex intervention guidance. 2008, Medical Research Council.

Utviklingen Hva viser tidligere forskning? Aktuelle teoretiske perspektiver? «Kontekstuelle forhold» Modellering av prosessen og forventede effekter

Gruppesamtaler: Uke Tema for samtalegruppene 1. Presentasjon, informasjon og samtale rundt struktur og fokus for programmet. 2. Å fremme egen helse og velvære. Utvikling av ferdigheter for å kunne leve best mulig med KOLS. 3. Mestring av tung pust. Betydningen av strategier for å håndtere tung pust. 4. Håndtering av KOLS medisiner. Betydningen av strategier for å håndtere KOLS medisiner. 5. Å klare å slutte å røyke og forbli røykfri. 6. Mestring av andre sentrale symptomer. Betydningen av puste-, hoste- og avslapningsteknikker. 7. Bli bevisst egne valg i forhold til fysisk aktivitet. 8. Helsepersonell som ressurs i hverdagen. 9. Håndtering av KOLS forverring. 10. Å håndtere KOLS relaterte utfordringer i sosiale sammenhenger. 11. Å bli bevisst på erfaringer med å delta i en samtalegruppe med andre som har KOLS Personer med KOLS, grad II-IV 5-8 deltakere Over 11 uker 1 gang pr uke 2 t hver gang Ledet av sykepleier fra kommunehelsetjenesten Salutogent perspektiv Bruk av MI i samtalene

Komplekse intervensjoner: Medical Research Council, Complex intervention guidance. 2008, Medical Research Council.

Pilotstudie Inkludert fra pasientregisteret til Helse Fonna: 32 fikk tilbud pr post om å delta 8 takket ja 1 møtte ikke opp til samtalene Fysiske data før deltagelse (spirometri) Spørreskjema før og etter deltagelse (samt senere også). Intervju (fokusgruppe og/eller individuelle intervju) etter deltagelse Evalueringsskjema (kort og enkelt)

Evalueringsskjema 6 av 7 deltagere har levert besvarelse til nå Nytte Påvirkning av hverdagen Påvirkning av helse Utforming av intervensjonen; behov for å endre/bedre? Opplevelse av deltagelse i intervensjonen

Evaluering

Evaluering

Evaluering

Evaluering

Evaluering

Evaluering Intervju: Generelt meget positive. Mindre justeringer på vektlegging av enkelte tema. Spesielt positive i forhold til perspektiv og bruk av MI.

Intervjuer: «Er det noe som har overrasket dere med disse gruppene, noe som ikke var forventet?» D: «Ja, positivt. Jeg hadde egentlig forventet noen mer eller mindre langtekkelige forelesninger. Og når de kommer med korte, konsise innledninger og så slapp diskusjonen fri, så ble det opplevd som, nær sagt, veldig forløsende. Istedenfor å sitte å nikke og smile og se på flippoveren. Så det var en presentasjonsform som tiltalte meg veldig sterkt». E: «Vi har hatt det veldig åpent med hverandre». A: «Alle har jo vært åpne.. til og med enkelte gikk ganske langt og. Det ble følsomt for mange. Og det har vært svært interessant å høre. Og det overrasket litt». D:»Det er klart at den formen som dette har vært på, den har jo invitert til at folk skal komme med personlige meninger og erfaringer. Og det har medført at jeg tror at det sosiale samholdet i gruppen blir nokså sterkt, og en stoler på at en kan si det en har lyst til å si, uten at en blir oversett eller latterliggjort, eller på andre måter neglisjert. Det er en veldig positiv kommunikasjonsmåte som er brukt».

Hva skjer videre? Hoveddelen av studien: Inkludere pasienter fra andre kommuner i Helse Fonna sitt område. Gjennomføre intervensjonen i disse kommunene

I kommunen?? B: «Jeg må si at det er veldig greit at vi får være her På senteret her, - ja, det må jeg bare si,- det hadde vært litt mer tungvint skulle vi kjørt til byen for eksempel eller andre steder» A: «En av de tingene som var for at jeg meldte meg på dette, var at det var her». B: «Ja, det vil jeg og si det» A: «Hadde det vært i Haugesund så er det litt mer tvilsomt». C: «Jeg tror ikke jeg hadde deltatt om det hadde vært i Haugesund, på grunn av parkering»

Fag- /forskningsmiljø: Helse Fonna PhD-stipendiat: Heidi B Bringsvor Overlege, Dr. Med, PhD: Knut Skaug Universitetet i Stavanger: Professor, PhD: Signe Berit Bentsen Førsteamanuensis, PhD: Bjørg F. Oftedal Høgskolen i Bergen Førsteamanuensis, Dr.polit: Eva Langeland Regionalt Kompetansesenter for Klinisk Forskning Statistiker, PhD: Jörg Assmus Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Brukerrepresentant fra LHL, lokallag for Tysvær og Bokn: Gunnar Egge Kommunehelsetjenesten: Sykepleiere som deltatt i gjennomføringen av intervensjonen Eva I Stien og June Kallekodt

Takk for oppmerksomheten! Kontaktinformasjon: Heidi B. Bringsvor heidi.breistrand.bringsvor@helse-fonna.no tlf: 52732770/ 90938213