Bachelorgradsoppgave
|
|
- Katrine Haaland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Bachelorgradsoppgave Ernæring hos KOLS-pasienter Nutrition in patients with COPD Hvordankansykepleiebidratilåopprettholdegodernæringsstatus forkols<pasienter? Howcannursingcontributetomaintainingthenutritionalstatusin COPD<patients? Cecilie Skjørstad Ina Merete Hongset Helland Antall ord: 9277 SPU 110 Bachelorgradsoppgave i sykepleie Helsefag Høgskolen i Nord-Trøndelag
2 Abstrakt Innledning:KroniskobstruktivlungesykdomerenutbredtsykdombådeiNorgeogpåverdensbasis. UtilstrekkeligernæringsinntakervanligblantKOLS<pasienterogdettekanhaennegativinnvirkning påkroppssammensetning,respiratoriskfunksjon,fysiskyteevne,morbiditetogdødelighet. Hensikt:HensiktenmeddennestudieneråbelysehvorfordeterviktigatKOLS<pasienter opprettholdergodernæringsstatus,oghvordansykepleierekanbidratilbedreernæringsstatusenfor dennepasientgruppen. Metode:/Dennestudienerenallmennlitteraturstudie,ogbleskrevetiIMRaD<struktur.Studiener basertpåtrettenforskningartikler. Resultat:/LavBMIbodymassindex)ogFFMfettfrikroppsmasse)ervanligblantKOLS<pasienter,og detteharennegativinnvirkningpålungefunksjonenogfysiskyteevne.brukavnæringsdrikkerog kostholdsveiledningkanhaenpositiveffektpåernæringsstatusenhosdennepasientgruppen.frukt oggrøntførtetilbedringavlungefunksjonenogreduserteoksidativtstress. Diskusjon:Foråbelysehensiktenbleresultatetdiskutertoppmotfaglitteratur.Hendersons sykepleierteoriblebruktforåknyttefunneneiresultatetoppmotsykepleie. Konklusjon:IdennestudienkomdetframatengodernæringsstatuserviktigforKOLS<pasienters helsetilstand.sykepleiereharenviktigrolleiarbeidetmedkols<pasientervedåveilede,motivereog tilretteleggeforenbestmulighverdag. Nøkkelord:/ KOLS,underernæring,vekttap,ernæring,kosthold,helsetilstand
3 Innholdsfortegnelse- 1.0 INNLEDNING/.../1 1.1KOLS<PASIENTENSERNÆRINGSTILSTAND SYKEPLEIEPERSPEKTIVET HENSIKT BEGREPSAVKLARING METODE/.../5 2.1FREMGANGSMÅTE $Datainnsamling$...$ $Inklusjons4$og$eksklusjonskriterier$...$ $Analyse$...$ $Etiske$overveielser$...$9 3.0 RESULTAT/.../10 3.1BETYDNINGENAVKOLS<PASIENTERSKROPPSSAMMENSETNING BETYDNINGENAVKOLS<PASIENTERSERNÆRINGSSTATUS ERNÆRINGENSBETYDNINGFORLIVSKVALITETOGRISIKOFORFORVERRINGAVSYKDOMMEN ÅRSAKERTILUNDERERNÆRING BEHANDLINGTILUNDERERNÆRTEKOLS<PASIENTER DISKUSJON/.../14 4.1BETYDNINGENAVKOLS<PASIENTERSKROPPSSAMMENSETNING BETYDNINGAVKOLS<PASIENTERSERNÆRINGSSTATUS ERNÆRINGENSBETYDNINGFORLIVSKVALITETOGRISIKOFORFORVERRINGAVSYKDOMMEN ÅRSAKERTILUNDERERNÆRING BEHANDLINGTILUNDERERNÆRTEKOLS<PASIENTER METODEDISKUSJON KONKLUSJON/.../27 6.0/ LITTERATURLISTE/.../28 7.0/ VEDLEGG/.../I VEDLEGG1:SØKEHISTORIKK...I VEDLEGG2.INKLUDERTEARTIKLER...VI VEDLEGG3.ANALYSETABELL...XII VEDLEGG4.VURDERINGAVFORSKNINGSARTIKLER...XIX
4 1.0 INNLEDNING KOLSerenkroniskobstruktivlungesykdom,ogrammermellom250000til300000nordmennårlig, ogavdisseharmerennhalvpartensykdommenutenåviteomdethelsedirektoratet2014).nye tilfelleravkolsopptrerårlighosca.1%avdenvoksnebefolkningeninorge.økningenhar sammenhengmedetstortrøykepressfor30<40årsiden,stigendegjennomsnittsalderogøkt oppmerksomhetrundtsykdommen.bådeforekomstogdødelighetharværthøyesthosmenn,men stigernåraskerehoskvinnergievær2008).deflestesomutviklerkolserover40årrefvemog LHL2015).PåverdensbasiserKOLSdensykdommensomøkerraskestiomfang,ogWHOWorld HealthOrganization)rangererKOLSsomverdensfjerdeledendedødsårsakoganslåratKOLSvilbli dentredjehyppigstedødsårsakeninnen2020helsedirektoratet2014). KOLSerensamlebetegnelsepåsykdommersomkarakteriseresavøktluftveismotstandsomer irreversibel.vedkolserdetspesieltluftstrømmenunderekspirasjonenbesværet.kroniskobstruktiv bronkittogemfysem,ellerenkombinasjonavdissetilstandene,ersykdommersomhovedsakelig kommerinnunderkols<begrepetalmås,bakkelund,thorsenogsorknæs2011). RøykingerhovedårsakentilutviklingavKOLS,menogsåarbeidsmiljøogarveligeegenskaperspiller enrollefolkehelseinstituttet2015).risikoenøkermedøkendetobakksforbrukogrøykeår.80%av demedkolsrøykerellerharrøkt.gradenavkolsvariererfraukomplisertetilstandertilmer alvorligetilstandermeduførhetogbetydelignedsattfunksjonsevnerefvemoglhl2015).kols utviklesgradvis,ogdetkantafleretiårførpersonenmerkerdeførstesymptomene.sigarettrøyk irritererslimhinneneiluftveieneovermangeår,oggirenbetennelsesomkanutviklesegtilkols. Dennebetennelsenførertilforsnevringogarrdannelseiluftveieneogkanikkeseespåvanligrøntgen Helsedirektoratet2014). AstmaogKOLSharmangelikesymptomer,ogdetkanværevanskeligåskillemellomdisse sykdommene.vanligesymptomerpåkolserlangvarighoste,slimfralungenevedoppspyttog tungpustvedanstrengelsehelsedirektoratet2014).foratdiagnosenkolsskalstillesmåpasienten gjennomenspirometri<undersøkelse.tilstandendefineressomkolshvisfev 1 detpasientengreier åpusteutiløpetavdetførstesekundet)ermindreenn70%avfevforsertekspirasjonsvolum).jo lavereprosentener,destoverreerlungesviktenalmåsm.fl.2011).internasjonaltbenyttesofte GOLD<retningslinjeneforådiagnostisereKOLS.Disseretningslinjeneblesistoppdaterti2005 Folkehelseinstituttet2015). 1
5 1.1 KOLS-pasientens ernæringstilstand Vekttap,dårligernæringsstatus,muskelatrofi,anemi,osteoporose,angstogdepresjonervanligblant KOLS<pasienter.Kroniskobstruktivlungesykdomførertiletøktenergibehov,dettegrunnetøkt respirasjonsarbeid.kols<pasienterharderforofteproblemermedunderernæringogvekttapsjøen ogthoresen2012).formangepasientererdetogsåsværtenergikrevendeogspisealmåsm.fl. 2011),og25<40%avpasientermedalvorligKOLSerunderernærteHelsedirektoratet2012b), pasientermedemfysemellerpasientersomerienforverringsfasemedluftveisinfeksjonererspesielt utsattsjøen&thoresen2012). Underernæringførertiltapavmuskelmasseogredusertmuskelkraftogdermedredusert lungefunksjonoghostekrafthoskols<pasienteralmåsm.fl.2011).åmestrehverdagenmedkols gjennomtreningogkostholderenviktigdelavbehandlingen.etsuntognæringsriktkostholder viktigforkols<pasienterdadetforebyggerinfeksjonerilungene,girenergiogbidrartilåholde vektenstabilrefvemoglhl2015).studierharvistatunderernæringførertildårligereprognosefor KOLS<pasienter.Spørsmåleterderforhvordanmankangripeinnogbedreprognosenehosdenne pasientgruppenvedåforbedreernæringsstatusenaniwidyaningsihm.fl.2008). Ernæringsstatuseretresultatavforbruk,tilførselogtapetavnæringsstoffer.Ernæringsstatus fortellerossihvorstorgraddetfysiologiskebehovetfornæringsstoffererdekket.vedubalanse mellominntakogforbrukogtapavnæringsstofferkandetoppståunderernæringeller ernæringsmangler.sykepleierebørhagodekunnskaperomernæringogutviklingavernæringsstatus slikattiltakkaniverksettespåettidligtidspunktføralvorligeernæringsmangleroppstårsjøenog Thoresen2012). 1.2 Sykepleieperspektivet Ensykepleiersverdigrunnlagerrespektenfordetenkeltesmennesketslivogiboendeverdighet. Sykepleieskalbaserespåbarmhjertighet,omsorgogrespektformenneskerettigheteneogvære kunnskapsbasertflovikm.fl.2008).sykepleieresyrkesetiskeretningslinjerbyggerpåprinsippenei ICN setiskeregler,ogfn smenneskerettigheter.yrkesetiskeretningslinjerforsykepleiereforklarer hvordanensykepleiersmenneskesynoggrunnleggendeverdierbørvernesipraksis.denutyperhva sykepleierestrekkersegetterforåsikregodpraksisinnenprofesjonen,ogimøtemedpasient, pårørende,medarbeidereogsamfunnetnsf2011).icn2014)definerersykepleiensrollesomå fremmehelse,forebyggesykdomogåpleiesyke,uføreogdøende.ensykepleiersfundamentaleplikt eråviseomsorgoverfordesomlider,uansettårsakoglidelseflovikm.fl.2008). 2
6 VirginiaHendersonbeskriversykepleierenssæregnefunksjonsom: Sykepleierens$særegne$funksjon$er$å$hjelpe$personen,$syk$eller$frisk,$i$utførelsen$av$de$ gjøremål$som$bidrar$til$god$helse$eller$helbredelse$eller$til$fredfull$død),$noe$han$ville$gjort$ uten$hjelp$om$han$hadde$hatt$tilstrekkelig$krefter,$kunnskaper$og$vilje,$og$å$gjøre$dette$på$en$ slik$måte$at$personen$gjenvinner$uavhengighet$så$fort$som$mulig$kirkevold$1998,$s.101).$ DetHenderson1986)omtalermestdetaljert,ersykepleierensgrunnleggendegjøremål.Debestårav 14komponentersominngårigenerellsykepleie.Fordennestudienerpunktnr.2 åhjelpe pasientenåspiseogdrikketilstrekkelig,mestrelevant.hendersonhevderatsykepleierenhari oppgave'å'erstatte'de'gjøremål'som'pasienten'selv'ville'ha'utført'dersom'han'hadde'vært'i'stand'til' det.%å%komme%med%støttendeogerstattendetiltakerifølgehendersonetavsykepleierens ansvarsområderkirkevold1998). IfølgeHelsedirektoratets2012b)nasjonalefagligeretningslinjerforKOLSskalensykepleierha grunnleggendekunnskaperomlungenesanatomiogfysiologi.manskalogsåhakunnskaperom sykdommen:symptomer,utredning,medikamentell<ogikke<medikamentellbehandlingog oppfølging.itilleggskalsykepleierhakunnskaperomspesielleernæringsbehovforkols<pasienter ogviktighetenavrøykeslutt.sykepleierharansvarforundervisningogveiledningavkols<pasienter, individueltellerigrupper. 1.3 Hensikt HensiktenmeddennestudieneråbelysehvorfordeterviktigatKOLS<pasienteropprettholdergod ernæringsstatus,oghvordansykepleierekanbidratilbedreernæringsstatusenfordenne pasientgruppen. Idennelitteraturstudienblirdetbruktsykepleieperspektivforåbelysehensikten.Studienomhandler underernærtekols<pasientermedmoderattilalvorliggradavkols.dennepasientgruppenkan betegnessomsvingdørspasienterdadeerinnogutavsykehuspågrunnavforverringerav helsetilstand.derforerdetikkevalgtetspesifiktstedhvorpasientenoppholderseg,mendeter naturligåtroatsykepleiereistørstgradmøterdissepasienteneisykehusogihjemmetjenesten.selv omtilstandenikkekankureres,kansykepleierebidratilåobservere,behandlesymptomerog forebyggeunderernæringbrodtkorb2013a).årsakentilattemaetunderernæringtilkols<pasienter medmoderattilalvorliggradavkolsblevalgterpågrunnavfagetsinteresseogrelevansfor sykepleiefaget. 3
7 1.4 Begrepsavklaring BMI=BodyMassIndexerenformelsomviserbalansenmellomhøydeogvekt. FM=Fettmasse FFM=Fettfrikroppsmasse FFMI=Enkalkulasjonsmetodesomregnerutmengdefettfrittveviforholdtilhøyde. Pi max =Maksimaltinspiratorisktrykk,målesforåserespirasjonsmusklenesstyrke Pe max =Maksimaltekspiratorisktrykk,målesforåserespirasjonsmusklenesstyrke PaCO 2 =partialtrykketavkarbondioksidiblodet PaO 2 =partialtrykketavoksygeniblodet VCO 2 =utskiltkarbondioksid FEV 1 =Forsertekspiratoriskvolumførstesekund FEV 1 %=ForholdetmellomFEV 1 ogtotaltvolumfvc) GOLD<kriterier=settmedkriteriersomkarakteriserergradenavsykdombasertpåmålingerved spirometri. KOLS=Kroniskobstruktivlungesykdom 25OH)D=25<hydroksyvitaminD,erdensirkulerendelagerformenavvitaminDogavspeiler mengdenvitamindsomertilgjengeligforcellene. RQ=forholdetmellomantallliterO 2 ogantallliterco 2 ietpust,ogkanbidratilågietinnblikki metabolismensomskjerikroppen 4
8 2.0 METODE Detteerenallmennlitteraturstudie,somtarforsegresultatenetil13forskningsartikler.Ienallmenn litteraturstudiebeskrivesoganalyseresdeutvalgtestudieneforsbergogwengström2013).metode kanforståssomenfremgangsmåtesomfortellerosshvordanmanbør$gå$til$verks$for$å$fremskaffe$ elleretterprøvekunnskap.metodenskalgigodedataogbelyseenhensiktellerenproblemstillingpå enfagligmåtedalland2012).!allmenne&litteraturstudier&skal&hjelpe&sykepleiere&til&å&tilegne&seg&ny&og& relevantforskning,dabøkerikkealltideroppdaterteforsbergogwengström'2008).' 2.1 Fremgangsmåte Detblelagetettankekartforåfåetoverblikkoverhvasomkunneværeinteressantogrelevantå forskepå.temaetkolsblevalgtdaenavforfatternehaddeværtipraksisvedlungeavdeling.temaet ernæringbleogsåvalgtdadetteeretviktigtemaiforholdtilsykdom.viderebledetsattoppet tidskjemaforåplanleggeperiodenslikattidenblefordeltpåengodmåte.grunnlagetforstudien liggeri13forskningsartiklersomervalgtutifraderesrelevansforstudienshensikt.! Datainnsamling LitteratursøkenebleforetattianerkjentedatabasersomMedline,PubMed,Cinahl,SweMed+.Ifølge PolitogBeck2012)erMedlineogCinahldeviktigstedatabasenenårdetgjeldersykepleieforskning. DetbleogsåsøktiSykepleienForskningogTidsskriftforDenNorskeLegeforening,foråfinne eventuellenorskforskning,menutenresultat.utoverdettebledetutførthåndsøkireferanselisten tilaktuelleartikler.itilleggtilforskningsartiklersomeranvendtiresultateterdetogsåanvendt annenrelevantlitteraturirestenavstudien.eksemplerpåsøkeordsomblebrukter:copd, malnutrition,wheightloss,nutrition,diet,healthstatus.disseblebruktianerkjentedatabaser.i tilleggbleandrerelevantesøkeordbrukt.detbleogsåsøktpåordenenurseognursing,mennår disseblekombinertmedøvrigesøkeordbledetvanskeligåfåtreffpåartikler.derforbledisse ordeneutelatt.søkeordeneblekombinertpåulikemåtermedandogorforåfårelevantetreff. Alleinkluderteartiklerblevurdertiforholdtilrelevansbådetilhensiktenogsykepleiefaget.Visertil vedlegg1:søkehistorikkogtabell1 5
9 Tabell/1:/Eksempel/på/søkehistorikk/ Database/ Avgrensninger/ Søkeord/ Antall/ treff/ Utvalg// 1/ Utvalg// 2/ Utvalg// 3/ Utvalg/ 4/ Medline Fulltext COPD Abstract Englishlanguage AND Diet AND Bodyweight Utvalg1:lestartikkelenstittel Utvalg2:lestartikkelensabstrakt Utvalg3:lestartikkelenisinhelhet Utvalg4:artikkelenvalgtutforgranskningogvurdering Søkeordenekunneføretilmangetusentreff,menvedåavgrensemedspråk,fulltekst,abstrakt,OR eller/ogandogfleresøkeord,bleantalltreffredusert.førstbletittelenlest,dersomdenvar interessantogrelevant,bleabstraktetlest.deforskningsartiklenesomsåuttilåhastørstrelevans forstudienblelestisinhelhet. Hver%artikkel%som%er%inkludert%er%lest%gjennom%flere%ganger,%nøye%gransket%og%analysert.%Det%er%viktig% å"værekritisktilforskningsominkluderesistudien.verdienavbevisettildeforskjelligeartiklenemå bedømmesforkvalitetpolit&beck2012).detblebruktetvurderingsskjema;hint`s!dokument) «Vurdering*av*forskningsartikkel»*se*vedlegg*4)*som*hjelp*i*kvalitetsvurderingen.*Forfatter,*tittel,* tidsskrift,)år,)land,)design/)intervensjon/)instrument)og)godkjennelse)av)etisk)komité)er)betraktet)ved) kvalitetsvurderingavartiklene. 13kvantitativeforskningsartiklerblevurdertsomrelevanteforstudien,fratidsperioden1998<2013 vedlegg2.inkluderteartikler).artikleneitabellenersortertalfabetisketterforfatter.avde13 artiklenebledetfunnetenartikkelviahåndsøk.deneneartikkelenblefunnetireferanselistentil artikkelen Body$composition$and$mortality$in$chronic$obstructive$pulmonary$disease.Disseartiklene 6
10 7 haddeogsåtofellesforfattere,nemligscholsogwouters.denneartikkelenblesøktoppigoogle Scholar. Tabell/2./Eksempel/på/inkluderte/studier/ Forfatter/ År/ Land/ / Tidsskrift/ Studiets/hensikt/ Design// Instrument// Intervensjon/ Deltakere //bortfall/ Hovedresultat/ Kommentar/i/forhold/til/ kvalitet.// Keranism.fl 2010) Hellas European$ respiratory$ journal Hensiktenmeddenne studienvaråsepåom etkostholdriktpå antioksidantersom fruktoggrønnsaker påvirker lungefunksjonenhos KOLS<pasienter./ Randomisert kontrollert studie/ 120 deltakere/ Studienvisteatet kostholdriktpå antioksidanterhar positivinnvirkning pålungefunksjonen tilkols<pasienter/ Sværtrelevant.Studiener godkjentavinternal ReviewBoardogdenetiske komiteveduniversitetet ThessalyogAchillopouleio GeneralHospital. Deltakerneistudiengav sittsamtykketilådelta./ Inklusjons- og eksklusjonskriterier Alleinkluderteartikleridennestudieneroriginalartiklerfravitenskapeligetidsskrift,ogfølger IMRaD<strukturen.AlleartikleneomhandlerKOLSogernæring,ogdeinkluderteartikleneomhandler KOLS<pasienteruavhengigavalder,kjønnogoppholdssted.Dennestudientarkunutgangspunkti artiklerfravestligeland,ellerfralandmedstoroverføringsverditilnorge.artiklenesomblefunnet vartilgjengeligeifulltekstoghaddeabstraktogartiklermedtidligerepubliseringsårenn2003ble ekskludertmedunntakavenartikkel.enartikkelfra1998bleinkludertdadenvarsværtrelevantpå trossavsinalder.artiklersomikkevartilgjengeligepåengelsk,norsk,svenskellerdanskbleogså ekskludert.flereartiklerfraikke<vestligelandogartiklermedfådeltakerebleekskludertfra litteraturstudien.
11 2.1.3 Analyse Analyseeretgranskningsarbeiddermåleter!å"finne"ut"hva"materialet"har"å"fortelle"Dalland2004). ArtiklenestemabliridentifisertogvurdertmedtankepårelevansforlitteraturstudienshensiktPolit ogbeck2012).utfordringenidettearbeideteråminskemengdeninformasjon,ogåfinneartiklenes hovedbudskap.pådennemåtenblirartiklenesfunnkategorisertforsberg)og)wengström)2008). Funneneiartiklenesomvarrelevanteforhensiktenblesammenfattetslikatfellesnevnereble trukketuttilfleresubkategorier.idettearbeidetbleulikefargerbenyttetpåhovedfunneneforåfå enoversiktovertemaene.detblefunnetulikefellestrekkslikatmankomframtil5ulikekategorier: KroppssammensetningensbetydningforKOLS<pasienter,betydningenavKOLS<pasientenes ernæringsstatus,ernæringensbetydningforlivskvalitetogrisikoforforverringavsykdommen, årsakertilunderernæringogbehandlingtilunderernærtekols<pasienter.kategorieneerbruktsom overskriftiresultatogdiskusjon.dissevisesforøvrigitabell3ogivedlegg3.analysetabell. Tabell/3://Eksempel/på/subkategori/og/kategori. Subkategorier/ FFMerenuavhengigfaktorforåbedømmefremtidig død/overlevelse,menfmerikkedet. FFMerensterkereindikatorfordødelighetennBMI PasientermedlavFFMharstørredødsrisikoenn pasientermedlavbmi Lavereoverlevelseblantkols<pasientermedkakeksiog muskelatrofiennpasientermedalvorligunderernæring KakeksimestutbredtblantpasientermedKOLSgrad4 VekttapoglavFFMIvarmervanligblantpasientermed emfysem EmfysemkanforårsakevekttapogtapavFFM,men vekttapogtapavffmkanogsåforårsakeemfysem Overlevelsevartydeligreduserthosundervektigeog normalvektigesammenlignetmedovervektige BMIhaddeentydeligsammenhengmedoverlevelsei tilleggtilalderogpao2 Risikoenfordødsankmedøktkroppsvekt,øktFFMIog FEV1ogøktfysiskyteevne ItilleggtilalderogkjønnvarFFMIenviktigfaktorforå bedømmesannsynlighetenfordød. Detbleikkefunnetensammenhengmellomlav kroppsvektogbmiogøktsannsynlighetfordød FunnetennegativsammenhengmellomBMIogFEV1 Åværeundervektigøktesannsynlighetenforådø 1av5kols<pasienterisykehuserundervektige. Undervektigetregangersåstorsannsynlighetforådø sammenlignetmedkols<pasientermedhøyerebmi Kategorier// 1./Betydningen/av/kroppssammensetningen/ for/kolsy/pasienter/ 8
12 2.1.4 Etiske overveielser Førmanbegynnerarbeidetmedensystematisklitteraturstudiebørmangjøreendeletiske overveielser.innenforskningskalikkejukselleruærlighetforekomme.etiskehensynmåogsåtasnår detgjelderpresentasjonavartiklenesresultat.deteruetiskåkunpresenterefunnenesom underbyggerforskerenshensiktforsbergogwengström2013). Nurembergkodenergrunnlagetforforskningsetikkenfra1946.Nurembergkodenbeståravtipunkter sommåoverholdesunderforskningpåmennesker.deviktigstepunkteneomhandlersamtykkeogat ingenskaltvingestilådelta.menneskersretttilinformertogfrivilligdeltakelseistudienkreveratde fårtilstrekkeligmedinformasjon.detteinnebæreratforskerenbeskriverstudienshandlingsforløp,at deltakerenharretttilåtrekkeseg,forskerensansvarogmuligerisikofaktorerogfordelerpolitog Beck2012). Deflesteartikleneidennelitteraturstudieneretiskgodkjentbortsettfratoartiklerderetisk godkjenningikkeernevnt.istudienerframstillingenavresultatetiartiklenegjortredelig.altresultat errefererttilforskningogstudienerikkeplagiert.foråunngåfeiltolkningervedoversettelseav engelskeforskningartiklerbledetbruktinteraktiveordbøkerianalysearbeidet. 9
13 3.0 RESULTAT 3.1 Betydningen av KOLS-pasienters kroppssammensetning DetvisersegatKOLS<pasientermedlavFFMharstørredødsrisikoennpasientermedlavBMISchols m.fl.2005).risikoenfordødbleredusertvedøktkroppsvekt,ffmi,øktfev 1 ogøktfysiskyteevne Slindem.fl.2005).ForskningentilHallinm.fl.2007)viseratKOLS<pasientermedlavBMI,høyalder, lavefev 1 verdier,ogdårligerehelsetilstandhaddehøyererisikofordød.bmihaddeentydelig sammenhengmedoverlevelseitilleggtilalderogpao 2 Scholsm.fl.1998).1av5KOLS<pasienteri sykehusvarundervektige,ogdennegruppenhaddetregangersåstorsannsynlighetfordødiløpet avoppfølgningsperiodensomdemedhøyerebmihallinm.fl.2007).vedåmålebmiellerffmkan enbedømmefremtidigoverlevelseellerdød,menffmerdenviktigsteverdienforåbedømme dette.fmerikkeengodnokindikatorfordødelighet.scholsm.fl.2005,slindem.fl.2005). Overlevelsevartydeligreduserthosundervektigeognormalvektigesammenlignetmedovervektige pasienterscholsm.fl.1998,hallinm.fl.2007).vekttapogtapavffmkanforårsakeemfysemogpå denandresidenkanemfysemforårsakevekttapogtapavffm.studienviseratdetvarlavere overlevelseblantkols<pasientermedkakeksiogmuskelatrofiennpasientermedalvorlig underernæring.kakeksiermestutbredtblantpasientermedkolsgrad4scholsm.fl.2005). 3.2 Betydningen av KOLS-pasienters ernæringsstatus UtilstrekkeligenergiinntakervanligblantKOLS<pasienterHallinm.fl.2006).Vekttaphosdenne pasientgruppenerassosiertmeddårligereoverlevelseogvektøkningførertilredusertdødsrisikofor bådeunderernærteogpasientermedgodernæringsstatusscholsm.fl.1998).ifølgehallinm.fl. 2006)erundervektigeKOLS<pasientermerutsattforforverrethelsetilstandennnormal<og overvektigepasienter.undervektigehaddeogsådårligerefev 1 verdierennovervektigecochraneog Afolabi2004,Hallinm.fl.2006,Scholsm.fl.1998,Hallinm.fl.2007).Selvomdeundervektigehadde røyketmindreennnormalvektigepasienter,haddedennegruppendårligerefev 1 verdierhallinm.fl. 2006).ForskningenvisteogsåatmannligeKOLS<pasienterogKOLS<pasientermeddiabeteshadde dårligereprognosehallinm.fl.2007). UnderernærtehaddeenmeralvorliglungesykdomennnormalvektigeKOLS<pasienter.Dehadde dårligerediffusjonskapasitetforcoilungeneoglaverepe max CochraneogAfolabi2004).Også studientilcaim.fl.2003)såsammenhengmellomunderernæringogsvakererespiratoriskemuskler. 10
14 Dennegruppenhaddeogsådårligerehåndgripsstyrke,ogetlavereinntakavenergiogproteinerenn normalvektigekols<pasientercochraneogafolabi2004).ethøytnokinntakavproteinererviktig foråopprettholdelungefunksjonen,muskelstyrkenogimmunfunksjonenvermeerenm.fl.2004). IfølgeBergm.fl.2013)finnesdetensammenhengmellomvitaminDoglungefunksjon.LaveD< vitaminlagreerblantannetassosiertmedemfysem.kols<pasienterhaddeenlaverekonsentrasjon avvitamindikroppen,ogpasientermedkolsgrad3<4haddespesieltlavelagreavvitaminet. VitaminDmangeldefineressom25OH)Dkonsentrasjon<30ng/mL.Detbleikkefunneten sammenhengmellommengded<vitaminikroppenogfev 1 blantdennepasientgruppen,mendetble funnetensammenhengmellomvitamind,fysiskyteevneoghelsetilstand.! 3.3 Ernæringens betydning for livskvalitet og risiko for forverring av sykdommen ForskningentilCaim.fl.2003)visteatKOLS<pasientermedhøytinntakavkarbohydratfikkforverret helsetilstanddadetteførtetiløktproduksjonavco 2.FEV 1 verdier,kjønnellerrøykehistorikkhadde liteninnvirkningpåfarenforforverrethelsetilstand,menvektnedgangøktesannsynligheten betydelighallinm.fl.2006).forskningentilslindem.fl.2005)visteatsannsynlighetenforforverring avsykdommenogdødøktemedøkendealder,øktantallsykehusinnleggelser,ogmennhadde høyererisikofordødennkvinner.risikoenforforverringavhelsetilstandogdødsankvedøkt kroppsvekt,øktffmi,øktfev 1 ogøktfysiskyteevne.ifølgehallinm.fl.2007)gadårlig ernæringsstatusogdiabetesblantkols<pasienterøktsannsynlighetforforverringavhelsetilstandog død.undervektigepasienterhaddehyppigereforekomstavforverringavhelsetilstand,og forverringerførtetilraskerereduksjonavfev 1,dårligerelivskvalitetogøktdødelighetHallinm.fl. 2007).UnderernærteKOLS<pasienterhaddeogsåhyppigereforekomstavdepresjonenngodt ernærtepasientercochraneogafolabi2004).istudienetilcreutzbergm.fl.2003)ogcaim.fl. 2003)opplevdeflertalletavKOLS<pasienteneøktvelværeoglivskvalitetetteråhabrukt næringsdrikkeritilleggtilvanligkosthold Årsaker til underernæring UtilstrekkelignæringsinntakervanligblantKOLS<pasienterHallinm.fl.2006).IfølgeCochraneog Afolabi2004)føreralvorliglungesykdomtilunderernæring,ogdeterspesielttrefaktorersomhar enbetydeliginnvirkningpåbmihoskols<pasienter:diffusjonskapasitetenilungeneforco,om pasientenfortsattrøykerogtidligmetthetsfølelse.kols<pasientersomrøykerharstørrerisikofor 11
15 underernæringsammenlignetmedpasientersomharrøykttidligereellersomerikke<røykere. Personersomharrøyktmyeharogsåenstørresannsynlighetforåutvikleunderernæring.Ifølge Vermeerenm.fl.2004)komdetfrematKOLS<pasientergikknedivektpågrunnavmengdenPO 2 i blodet.istudientilcochraneogafolabi2004)varhovedproblemenetilunderernærtekols< pasienteranoreksi,dyspne,tidligmetthetsfølelseogtørrmunn. ØktdødelighetblantundervektigeKOLS<pasienterskyldesflerefaktorer.Blantannetlavvektogtap avffmhaddeennegativeffektpålungefunksjonen,ognedsattstyrkeidiafragmamuskleneførtetil dårligererespirasjonhallinm.fl.2007) Behandling til underernærte KOLS-pasienter Diettendringtiletkostholdriktpåantioksidantersomfruktoggrøntkanhaeninnvirkningpå lungefunksjonenhoskols<pasienterkeranism.fl.2010).istudientilkeranism.fl.2010)vistedet segatkols<pasientersomspisterikeligmedfruktoggrønnsakerhaddeenforbedringav lungefunksjonenvedmålingeravfev 1,FVCogFEV 1 /FVCoverentreårsperiode.KOLS<pasientersom haddeliteinntakavfruktoggrøntidenneperiodenfikkredusertlungefunksjon.fruktoggrønnsaker inneholderrikeligmedantioksidanterogvitaminersomc,eogbetakarotensomkanbeskytte lungenefraoksidasjonsskadevedrøykingogluftforurensing.høyereinntakavantioksidanterførtetil øktfev 1.ØktinntakavantioksidanterkanhaenpositiveffektpålungefunksjonenhosKOLS< pasientervedåbalansereoksidativtstressogreduserelungeinflammasjonenkeranism.fl.2010). IfølgeBergm.fl.2013)girhøyevitaminDlagreøktbronkodilaterenderesponssomerdirekte knyttettillungefunksjonen. FlerestudierviseratetterenperiodemedernæringstilskuddhaddeKOLS<pasienteneentydelig vektøkningogffmøktebroekhuizenm.fl.2005,creutzbergm.fl.2003).ifølgescholsm.fl.1998) økteogsåpasientenesfmetterbrukavtilskudd.detvistesegatnestenalløkningavffmskjeddei løpetavdeførsteukenemedernæringstilskuddbroekhuizenm.fl.2005).påenannensideviste forskningentilvermeerenm.fl.2004)atkols<pasientersommottoknæringsdrikkerfikkøktfm, menhaddelitenendringiffm.istudientilscholsm.fl1998)opplevde50%avpasientenesom mottokernæringstilskuddenvektøkningpå>2kg.ifølgecreuzbergm.fl.2003)hadde ernæringstilskuddenpositivteffektpåkroppssammensetningen,serumprotein,fysiskyteevne, helsetilstandogvelvære.ifølgehallinm.fl.2007)erdetmuligåbehandledårligernæringsstatus, menernæringstilskuddaleneharikkevistnoeeffektpåkols<pasientenesprognose. 12
16 Pi max øktebetydeligetterenperiodemednæringsdrikkercreutzbergm.fl.2003),og62%av pasientenefikkredusertdødsrisikopågrunnavøktpi max Scholsm.fl.1998).Pasientenesommottok næringsdrikkermedhøytfettinnholdoglitekarbohydraterfikkbedretlungefunksjonen,forbedret FEV 1 ogredusertpaco 2 Caim.fl.2003). IstudientilBroekhuizenm.fl.2005)økteFMtilKOLS<pasientersomfikk125mldoseringmed ernæringstilskudd,menikketildesomfikk200ml.desomfikk125mlgikkoppivektsomforventet 3<4kg),mendesomfikk200mlgikkoppmindreennforventet4<8kg).Istudienbledetfunneten muligforklaringpåvektøkningen,somkanværeatpasientenespisermindreavsinordinærematnår defårernæringstilskudd.ifølgeforskningentilvermeerenm.fl.2004)økteenergiinntaketog spesieltproteininntakethosunderernærtekols<pasientersomfikknæringsdrikker.detbleikke funnetnoenforskjellivektogyteevnemellomdesombruktenæringsdrikkerogikke.ifølgedenne forskningenpåvirketikkenæringsdrikkenekols<pasientenesnormalematinntakvermeerenm.fl. 2004). KOLS<pasientersommottokindividualisertekostholdsrådsomendelavbehandlingengikkoppivekt, fikkøktfm,opprettholdtffm,økteinntaketavenergiogprotein,opplevdemindrepustebesværog opplevdeøktlivskvalitet.dennebehandlingenhaddeenkortvarigvirkningdastudienvisteat økningenienergi<ogproteininntakgikknedigjen.detblehelleringenvarigbedringav respirasjonen,menpasientenesommottokdennebehandlingenhaddeenstabilvektogopplevdeat dagligdagseaktiviteterblelettereågjennomføreweekesm.fl2009).istudientilkeranism.fl2010) komdetframatpasientersommottokveiledningomdepotensiellehelseeffekteneavfruktog grønnsakerøktesittårligeinntakavdettesammenlignetmeddesomikkefikkveiledning.denne studienvisteatpasientersommottokkostholdsveiledningbedretkostholdetsittbetraktelig sammenlignetmedkols<pasientersomikkefikkveiledning. 13
17 4.0 DISKUSJON ForåsepåernæringensbetydningforsykdommenhosKOLS<pasienter,vilfunneneiresultatdelenbli diskutertoppmotrelevantlitteratur.detblirsettpåsammenhengenmellomkroppsvekt, ernæringsstatusogkosthold,ogspesifikkesykepleietiltakforåhjelpeunderernærtekols<pasienter. Diskusjonskapitletsammenlignerlikheterogforskjellersomkomframiresultatdelen,ogknytter detteoppmotandreoriginalartikler,review<artikler,pensumlitteraturogannenrelevantlitteratur Betydningen av KOLS-pasienters kroppssammensetning ResultatetviseratKOLS<pasientermedlavFFMharstørredødsrisikoennpasientermedlavBMI Scholsm.fl.2005).FFMerdenbesteindikatorenforåbedømmefarenfordødhosKOLS<pasienter Hallinm.fl.2007,Scholsm.fl.2005,Slindem.fl.2005).Derimotreduseresrisikoenfordødvedøkt kroppsvekt,øktffmi,øktfev 1 ogøktfysiskyteevneslindem.fl.2005).dettesamsvarermed Helsedirektoratets2012b)nasjonalefagligeretningslinjerforKOLSogPrescottm.fl.2002)sin forskingsombelysersammenhengenmellomundervektogdød.fettfrimasseindeksffmi)består avvektenavmuskler,kroppsvæskeogknoklerogffmieransettsomenbedremarkørforå identifisereunderernæringennbmihelsedirektoratet2012a).ifølgehelsedirektoratet2012a)er lavffmvanligblantkols<pasienter.bådelavbmioglavffmerforbundetmeddød,menpasienter mednormalbmioglavffmhaddeogsådårligeprognoser.ihelsedirektoratets2012b)nasjonale retningslinjerforkolsstårdetatpasientermedunormaltlavbmibørblihenvisttilen ernæringsfysiolog,ogbørogsåfåernæringstilskuddforåøkedettotaleenergiinntaket.! Iresultatetkomdetfrematoverlevelsenvartydeligredusertblantunderernærteognormalvektige KOLS<pasientersammenlignetmedovervektigepasienterScholsm.fl.1998,Hallinm.fl.2007),og KOLS<pasientermedkakeksiogmuskelatrofihaddelavereoverlevelseennpasientermedalvorlig underernæringscholsm.fl.2005).underernæringvedkolskandefineressomffmimindreellerlik 15kg/m 2 forkvinnerog16kg/m 2 formenncreutzbergm.fl.1998,helsedirektoratet2012a),og/eller ufrivilligvekttap>10%avkroppsvekteniløpetavdesiste6månedeneog/ellerufrivilligvekttap>5 %iløpetavsistemånedhelsedirektoratet2012a).detanbefalesatsykepleierefølgeropppasienten medvektkontrollhvermånedvedforverringavsykdommenogveddårligernæringsstatusbørvekta kontrollereshveruke.pasientersomerienrisikogruppe,skalogsåjevnligfølgesoppavlege BirkelandogFlovik2014).Deterviktigatsykepleiernevurderervekttaputfradenenkeltesstørrelse ogatprosentandeltaptvektregnesut.detåobserverehvorrasktvektreduksjonenskjererogså sentraltbrodtkorb2013b).svekkelseavskjelettmuskulaturenerblantannetensystemeffektved 14
18 KOLSogersammenfallendemedtapavmuskelmasse.Skjelettmuskulaturenrepresenterercirka40< 50%avdentotalekroppsvekten.!Tapavmuskelmasseeristorgradrelaterttilenkataboltilstandog inaktivitet,ogkantrenesopp.enredusertmuskelstyrkehoskols<pasientergirmindrearbeidsevne, dårligerelivskvalitet,fleresykehusinnleggelserforkolsforverringer,merbrukavhelsetjenesterog høyeremortalitethelsedirektoratet2012b).utifradettesermanviktighetenavatsykepleiere kontinuerligobserverervektogvekttap,davekttapførertildårligereprognoseforkols<pasienter.! 4.2 Betydning av KOLS-pasienters ernæringsstatus Utifraresultatetsermanatdeterensammenhengmellomunderernæringogsvakererespiratoriske muskler,dårligerehåndgripsstyrkeogatunderernærteharetlavereinntakavenergiogproteiner ennnormalvektigepasientercaim.fl.2003,cochraneogafolabi2004).detteunderstøttesav Landsforeningenforhjerte<oglungesykeLHL)2015)somskriveratunderernæringvirker ødeleggendepålungenesstrukturogfunksjon,samtpustekontrollenogrespirasjonsmusklenes styrkeogutholdenhetsvekkes.overtidførerdettetilnedsatthostekraft,nedsattmobilitetog redusertsirkulasjon.denredusertemuskelmassenførerogsåtilatpasientenfølersegutmattetog trøttsjøenogthoresen2012).redusertekrefterbeskriverhendersonsomenavårsakenetil reduserthelsekirkevold1998).ethøytnokinntakavproteinererviktigforåopprettholde lungefunksjonen,muskelstyrkenogimmunfunksjonensjøenogthoresen2012,vermeerenm.fl. 2004),ogderforerdetuheldigatundervektigeKOLS<pasienterharlaveprotein<og/ellerfettlagre Baccioglum.fl.2013).DerforerriktigkostholdviktigforåstabiliserevektenhosKOLS<pasienter,og detteerogsåmedpååforebyggeinfeksjonerilungenelhl2015). ResultatetviseratunderernærteKOLS<pasienterhaddeenmeralvorliglungesykdomenn normalvektigepasienter.dehaddedårligerediffusjonskapasitetforcoilungeneoglaverepe max CochraneogAfolabi2004).DetteerisamsvarmedforskningentilBaccioglum.fl2013)somviserat Pi max ogpe max varlavereblantundervektigekols<pasienterennhosnormal<ogovervektige.derimot hevderengelenm.fl1999)atdetikkefinnesensammenhengmellomernæringsstatusog lungefunksjonhospasientermedemfysem.vekttapogundervektblederimotassosiertmed dårligerediffusjonskapasitetilungene. ResultatetviseratvekttapoglavkroppsvekterforbundetmeddårligprognoseforKOLS<pasienter Scholsm.fl.1998).DetteunderstøttesavPrescottm.fl.2002)ogLandbom.fl.1999),ogantall undervektigepasienterøkermedalvorlighetsgradenavsykdommenbaccioglum.fl.2013). 15
19 Årsakentilvekttapkanværeatenergibehoveterhøyerepågrunnavøktpustearbeid,feber, gjentatteinfeksjonerogmedisinskbehandlinglhl2015).deternaturligåtroaternæringsbehovet synkernåraktivitetsnivåetsynker,mendettetrengerikkeåværetilfellet.enpasients ernæringsbehovkanøkepågrunnavforeksempelinfeksjonersjøenogthoresen2012),ogderfor erinntakavenergiheltessensieltforåfåkrefter.hendersonomtalerdettesomenavfaktorenesom påvirkermennesketsgrunnleggendebehov.ihennessykepleierteorileggerhunvektpåviktigheten avtilstrekkeliginntakavmatogdrikkeogatdetteerenviktigsykepleieroppgavekirkevold1998). IarbeidetmedKOLS<pasientererdatasamlingetsværtviktigverktøyforsykepleiereforåvurdere, observereoginnhenteinformasjonompasientensernæringstilstand.detbørutføresen førstegangsvurderingogfortløpendevurderingavpasientensernæringsstatus.detteinnebærer blantannetåobservereompasientenharettilstrekkelignæringsinntak.enslikvurderingkanfor eksempelskjevedensamtaleellerintervjumellomsykepleierogpasientsomberører ernæringsmessigespørsmål.eventuellespørsmålkanomhandlebmi,vekthistorikk,eventuelle problemervedspising,eventuellplagersomkvalme,oppkast,forstoppelseellerdiareogevnetilå spiseoglagematselvbirkelandogflovik2014).! ResultatetviseratdetfinnesensammenhengmellomD<vitaminoglungefunksjon.MangelpåD< vitaminhaddeennegativinnvirkningpåblantannetfysiskyteevneoghelsetilstand,ogerassosiert medemfysembergm.fl.2013).ifølgeblackogscragg2005)bledetfunnetensammenhengmellom vitamindogfev 1,samtensammenhengmellomvitaminDogFVC.Detteerisamsvarmed forskningentilperssonm.fl.2012)derdetkomframatdetvarenpositivsammenhengmellomd< vitaminogfev 1 blantkols<pasienter.ienannenstudiekomdetfrematbehandlingmedvitamind tilskuddikkehaddenoenpositiveffektpåhelsetilstandentilkols<pasienterhornikxm.fl.2012).av demedalvorligkolshar60%lavevitamindlagrejanssensm.fl.2010),ogdetatkols<pasienter oppholdersegliteuteisolakanværeenmedvirkendeårsaktildettekunisakim.fl.2011).forå kartleggekols<pasientensd<vitaminkonsentrasjonenkansykepleierenforeslååtaenblodprøve Sortland2007).Sykepleierkanogsåutføre'tiltak'som'å'kartleggeernæringsstatus,sepåmuligheter* for$å$tilføre$mer$protein$og$eventueltvitamindikostenisamrådmedlegeog/ellerernæringsfysiolog Helsedirektoratet2012a).Godekildertilproteinkanforeksempelværekjøtt,fisk,kylling,egg, skalldyrogmelkeprodukterlhl2015). - 16
20 4.3 Ernæringens betydning for livskvalitet og risiko for forverring av sykdommen ResultatetviseratFEV 1 verdier,kjønnellerrøykehistorikkhaddeliteninnvirkningpåfarenfor forverrethelsetilstandhoskols<pasienter,menvedvektnedgangøktesannsynlighetenbetydelig Hallinm.fl.2006).Sannsynlighetenforforverringerøkteogsåmedøkendealder,øktantall sykehusinnleggelserogmennvarmerutsattennkvinnerslindem.fl.2005).itilleggkomdetfremat diabetesogdårligernæringsstatusblantkols<pasientergaøktsannsynlighetforforverringerhallin m.fl.2007).resultatetviserogsåatundervektigepasienterhaddehyppigereforekomstavforverring avhelsetilstand,ogforverringerførtetilraskerereduksjonavfev 1,dårligerelivskvalitetogøkt dødelighethallinm.fl.2007).detteerikkeisamsvarmedforskningentilbaccioglum.fl.2013)som viseratnormal<ogovervektigekols<pasienter,samtpasientermedlaveproteinlagreharflestantall forverringeravhelsetilstanden,mensundervektigekols<pasienterharfærre,menmeralvorlige forverringer.påenannensideskrivergievær2008)atrisikoenfornyforverringavhelsetilstander klartøktommanharhatttoellerflereforverringerdesiste12månedene.etterhvertopptrer forverringerfleregangerårlig,ogoftesthøstogvinter.dettemedførerogsåøktrisikoforinfeksjoner ognyeforverringer.iannenrekkevilakuttsykdomvedalvorliggradavkolsmedførehypoksemi medcyanose. UtifraresultatetsermanatunderernærteKOLS<pasienterslitermermeddepresjonenngodt ernærtepasientercochraneogafolabi2004).bekymringognegativeemosjonellereaksjonerer vanligevedsykdomogbehandling,ogpasientensemosjonellereaksjonervilimerellermindregrad pregeinteraksjonenmellompasientogsykepleierchristiansen2013).angstogdepresjonerpåvist hos40<60%avpasientenemedmoderattilalvorligkols.dettemedførerogforsterkerisolasjonvia ensomhet,håpløshet,hjelpeløshetogderavpassivitetgievær2008).detteunderstøttesavsjøenog Thoresen2012)somskriveratunderernæringkanføretilnedsattlivskvalitet,mentaleendringer, øktekomplikasjonerogøktdødelighetellerredusertoverlevelse.detteunderstøttesogsåavvirginia Hendersonsomhevderatsykepleieremåtautgangspunktipasientensegnebehovforhelsehjelpi sittarbeid,ogatsykepleiereskalbidratilbestmulighelsetilstandforpasientenkirkevold1998). Derforerdetviktigatsykepleiereserfleresideravmennesket.Etmenneskeharbehovformerenn ivaretakelseavfysiologiskebehov,dabådepsykiske,sosialeogåndeligebehovogsåerviktig Henderson1986,KristoffersenogNortvedt2012).DetteharmonererogsåmedYrkesetiske retningslinjerforsykepleierensf2011)derpasientensbehovforhelhetligsykepleiebeskrives. 17
21 ResultatetviseratflertalletavunderernærteKOLS<pasientersombruktenæringsdrikkeritilleggtil vanligkostholdopplevdeøktvelværeoglivskvalitetcaim.fl.2003,creutzbergm.fl.2003).detkom ogsåframatethøytinntakavkarbohydraterforverrethelsetilstandentilkols<pasienterdadette førtetiløktproduksjonavco 2 Caim.fl.2003).IfølgeGurgunm.fl.2013)harbrukavnæringsdrikker somendelavetlungerehabiliteringsprogramforunderernærtekols<pasientergodeffektda pasienteneopplevdeøktffm,mindrepustebesvær,bedretreningskapasitet,bedrehelsestatus, bedrelivskvalitetogmindreangst.lungerehabiliteringaleneførtekuntiløkttreningskapasitet.ut ifradettekanmanseatbrukavnæringsdrikkerførertiløktlivskvalitethoskols<pasienter.kolser ensykdomsomikkekanhelbredes.derformåsykepleienrettesmotåopprettholdeellerbedre funksjonsevnen,samtbidratilbestmuliglivskvalitetflatenu.å).sykepleiereunderviserogstøtter pasientenidagligeaktiviteterforåfremmevelvære,helseogegenomsorgchristiansen2013).utfra dettekanmansiatkjernenisykepleieneråhjelpemenneskertilåfådekketsinegrunnleggende behov,ogåutføredagligeaktivitetersomerknyttettildissehenderson1986,kristoffersenog Nortvedt2012).!! 4.4 Årsaker til underernæring ResultatetviseratutilstrekkelignæringsinntakervanligblantKOLS<pasienterHallinm.fl.2006).Det komogsåfrematflerekols<pasientergårnedivektpågrunnavmengdenpo 2 iblodetvermeeren m.fl.2004).dettesamsvarermedforskningentilscholsogwesterterp2002)somviseratkols< pasienteropplevervekttappågrunnavmengdenpo 2 iblodetdahypoksiførertilvekttapogdårlig matlyst.resultatetviserogsåatalvorligerelungesykdomførtetilunderernæringcochraneog Afolabi2004).Underernæringeretresultatavmangelfulltinntakavenergiogprotein.Feilernæring erenernæringstilstandmedfeilsammensattkostholdsjøenogthoresen2012).underernæringog feilernæringkanidårligeperioderskyldesatpasientenikkeharenergitilåhandlematvarerellerå lagemat.ienslikperiodekankostenoftebeståavnæringsfattigematvarersomkaker,søtsaker,loff medsmørogsøtedrikkevarer.undervektkanogsåskyldesatmyeenergigårmedtilselve respirasjonsarbeidetdarespirasjonsmuskleneutføreretstørreogtyngrearbeidalmåsm.fl.2011, Skaug2011).Sykepleierneharikkesammekontrollpåinntaketavmatogdrikketilpasientersombor hjemmeimotsetningtildesomerinnlagtpåsykehus.derforkreverdetspesielloppfølgingav sykepleiereikommunenforåsikretilstrekkeligmatinntakbirkelandogflovik2014). 18
22 ResultatetviserathovedproblemenetilunderernærteKOLS<pasientervaranoreksi,dyspne,tidlig metthetsfølelseogtørrmunncochraneogafolabi2004).fordetførsteskyldestidlig metthetsfølelsehyperinflammasjonsomførertilatdiafragmapressesnedmotmagenogminsker magesekkensvolum.fordetandreerdyspneetproblemdaspisingførertilendretpustemønster. KOLS<pasientenkanopplevedetsomslitsomtålagematogdekandesaturereundermåltidSchols m.fl.1991,lhl2015).uregelmessigpustingundermåltidenekanføretilluftimagen,somgiren metthetsfølelseogfølelseavoppblåsthetlhl2015).fordettredjekanbrukavinhalatorerog oksygenføretilmunntørrhethosdennepasientgruppenscholsm.fl.1991).pasientersommottar teofyllinbehandlingkanogsåopplevekvalmeognedsattmatlyst.nedsattenergiinntakførerblant annettiltapavmuskelmasseogredusertmuskelkraftalmåsm.fl.2011).kols<pasienteropplever raskmetthetsfølelse,ogdestrevermedåspisestoreporsjoner.dadennepasientgruppenharøkt energibehov,erdetvanskeligåforhindrevekttapogunderernæringhelsedirektoratet2012b).et lavtenergiinntakkanblantannetføretiletlengresykehusoppholdogetmerkomplisert sykdomsforløpsjøenogthoresen2012),ogdeterderforviktigatsykepleiereidentifiserer problemetogsamarbeidermedpasientenmotetbestmuligresultat. Hospasientersomvurderessomunderernærte,ellersomstårifareforunderernæring,erdettre områdersykepleierenskalprioritere:sykepleiermåiverksettetiltakforåivaretaernæringsbehovet, dokumentereernæringsstatusogtiltakipasientensjournalogvidereformidlestatusogtiltaktil sykehusetellertilandrestederpasientenoverflyttestilhelsedirektoratet2013).deterogsåviktigå hakunnskapomernæringstilstandførinnleggelse,dadetteerenviktigdelav ernæringskartleggingenogvidereoppfølging.detteeritrådmedsamhandlingsreformensvisjonom bedrekommunikasjonogsamhandlingmellomsykehusogkommunehelsetjenestenregjeringen 2009).Klarersykepleieråkartleggeernæringstilstandenvedforandringavsykdomsbilde,kanman forebyggenegativeutfallsomunderernæringellerfeilernæringkangisortland2007). ResultatetviseratdeterspesielttrefaktorersomharenbetydeliginnvirkningpåBMIhosKOLS< pasienter:diffusjonskapasitetenforcoilungene,ompasientenfortsattrøykerogtidlig metthetsfølelsecochraneogafolabi2004).kols<pasientersomrøykerharstørrerisikofor underernæringsammenlignetmedpasientersomharrøykttidligereellersomerikke<røykere. PersonersomharrøyktmyeharogsåenstørresannsynlighetforåutvikleunderernæringCochrane ogafolabi2004).norskestudierharvistat67%avkols<tilfelleneskyldesrøykingogrisikoenforå utviklekolsvedtobakksrøykingerdoseavhengig.høyedosererassosiertmedmer luftveissymptomer,laverelungefunksjonoghøyeredødelighetforkols.minst30%avrøykerevil 19
23 utviklekolshelsedirektoratet2012b).derforerdetviktigatsykepleieremotiverepasientertil røykeslutt. 4.5 Behandling til underernærte KOLS-pasienter Resultatetviseratetkostholdbasertpågrønnsakerogfruktførtetilforbedringavlungefunksjonen. FruktoggrønnsakerinneholderrikeligmedantioksidanterogvitaminersomC,Eogbetakarotensom kunnebeskyttelungenefraoksidasjonsskadevedrøykingogluftforurensing.ethøyereinntakav antioksidanterførtetiløktfev 1 ogkunnehaenpositiveffektpålungefunksjonenhoskols< pasienter.vedøktinntakavantioksidanterbleoksidativtstressbalansertoglungeinflammasjonen redusertkeranism.fl.2010).dettesamsvarermedforskningentilgievær2008)sompåpekeratdet ersterkeholdepunkterforatenubalansemellomantioksidanterogoksidanterermedpååforsterke denoverdrevneinflammasjonenvedkols.oksidantererhøyreaktivemolekylersomskadercellerog vevogstimulererinflammasjonsprosessen.oksidativtstressøkerytterligereunderkliniskforverring. DeterderforviktigatsykepleiereserviktighetenavvitaminerikostenhosKOLS<pasienterdadette harenpositiveffektpålungefunksjonen. ResultatetviserogsåathøyevitaminDlagregaøktbronkodilaterenderesponssomvardirekte knyttettillungefunksjonenbergm.fl.2013).itilleggviserforskningentillehouckm.fl.2012)at KOLS<pasientermedlavevitaminD<lagrekanhaeffektavD<vitamintilskuddvedatdeoppleverfærre forverringeravhelsetilstanden.studienkomogsåframtilatpasientersomikkehaddeuttaltvitamin Dmangelvedstart,ikkehaddesammeeffektavbehandlingen.Påenannensideviserforskningentil Hornikxm.fl.2012)atpasientersommottokhøyedosermedvitaminDunderet lungerehabiliteringsprogramopplevdemerøkningipi max ogbedretreningskapasitetsettiforholdtil treningalene.dettestøtterhypotesenomatvitamindsupplementkanøketreningskapasitetenhos KOLS<pasientermedlavFFMogreduserttreningskapasitet. Fettgirmerenndobbeltsåmyeenergisombådeproteinogkarbohydrater.Eksemplerpå energitettematvarerkanværemeieriproduktersomforeksempelsmør,rømme,helmelk,fløte, helfeteoster,sauserogdressinger.selvommåletervektøkningbørmantenkepåforskjellenmellom sunneogusunnetyperfett.inntaketbørværehøyestavumettetfettfraoljersomolivenolje,ogfra fetfisk.tranerengodkildetilessensielleoghelsefremmendeomega<3fettsyrersomermedpåå dempeellerlindrebetennelsesprosessenislimhinnenelhl2015).herkansykepleierforeslå ernæringstiltaksomforeksempeltranogmerfetfiskikostensortland2007). 20
24 PasientermedKOLSbørfåisegtilstrekkeligemengdervæskedatilstrekkeligvæskeinntakkan fortynneslimetogdetblirlettereåkvittesegmeddetskaug2011).deterderforviktigatkols< pasienterfårisegnokvæskeslikatslimetilungeneholdersegtyntflytende.væskebehovetkanfor eksempeldekkesavfrukt,grønnsaker,vann,melk,juice,smoothieoggrønnteborchseniusog NutriciaNorge2013).Vedakuttforverringerdetspesieltviktigatvæskebalanseoggodernæring sikresgievær2008).dettegjøresblantannetgjennomintravenøsvæskebehandling. IfølgeNasjonalefagligeretningslinjerforKOLSHelsedirektoratet2012b)skalernæringsbehandling startesvedundervektellervedbmimellom21<25kg/m 2.Sykepleieremåfinneuthvapasientenfaglig settharbehovfor,ogdelaktiggjørepasienteniarbeidetforåoppnåbestmuligresultat.pasientens retttilmedbestemmelseunderstrekesipasientrettighetslovenogiyrkesetiskeretningslinjerfor sykepleiere.årespekterepasientensselvbestemmelseogautonomierenetisknormforallehelsefag EideogEide2011,NSF2011).Ifølge'Henderson'er'det'å'hjelpe'pasienten'til'å'spise'å'drikke' tilstrekkeligenavsykepleierensgrunnleggendegjøremål,ogkunnskapomkosthold!er#derfor#nyttig# for$å$kunne$sørge$for$optimal$ernæring$hos$denne$pasientgruppen$kirkevold$1998).$!! IfølgeHenderson1986)harsykepleierenioppgaveåoppmuntrepasiententilåspiseogdrikke. Ensmåspistpasienttrengerenergi<ognæringstettkost.DettesamsvarermedShepherd2010)som hevderatdetersykepleierensoppgaveåmotivereogtilretteleggeforpasientenundermåltid. Prinsippeneforenergi<ognæringstettkosteråøkefettinnholdetikosten,ogåservere5<6små måltiderhverdag.omenergiinntaketliggerunder1200kcal/dagbørpasientenfåtilskuddav vitaminerogmineralersjøenogthoresen2012).enviktigregelnårdetgjeldermåltideneeratdet ikkebørgåmerenntre<firetimermellomhvertmåltid.detbørikkegåmerenn12timermellom kveldsmatogfrokostborchseniusognutricianorge2013).screeningogobservasjonavpasienteri ernæringsmessigrisikoerensykepleiersansvar.igjennomføringenavdettekansykepleieren ernæringsscreeneallepasienteririsikogruppen,beregnepasientensernæringsbehov,gåovertil enteral<ellerparenteralernæringompasientenikkefårisegtilstrekkeligmednæring,informere pasientenomviktighetenavriktigogtilstrekkeligernæring,gipasientenønskekost,registrere kostinntakogvæskeinntakogsikreatpasientenfårnødvendighjelptilåspiseogdrikkeglindvadog Ravn2004).ErfaringsmessigbliralleKOLS<pasienteneernæringsscreenetnårdekommerinnpå sykehusetforåkartleggeernæringsstatusenogvedbehovblirtiltakigangsatt. Resultatetviseratpasientersombruktenæringsdrikkermedhøytfettinnholdoglite karbohydratinnholdsomendelavbehandlingenfikkbedretlungefunksjonencaim.fl.2003).bruken avnæringsdrikkerførtetiløktpi max Creutzbergm.fl.2003)ogdermedredusertdødsrisikoSchols 21
25 m.fl.1998).iresultatetkomdetogsåframatpasientersommottokmindreporsjonernæringsdrikke gikkmeroppivektenndesommottokstørremengder.energi<ogspesieltproteininntaketøktehos underernærtekols<pasientersomfikknæringsdrikkervermeerenm.fl.2004).etmålfor sykepleiereneratpasientenskalfåisegtilstrekkeligmednæringsstofferiforholdtil næringsbehovet.idenforbindelseerdetviktigatsykepleierenfårenforståelseavpasientensegne ønskerommat,hvapasientenbørspiseforåbedrehelsetilstanden,kjennertilfaktorenesomhar innvirkningpåpasientensappetittogkanhjelpepasiententilåspisedetpasientenharbehovfor GlindvadogRavn2004).Faktorersomharinnvirkningpåpasientensappetittkanblantannetvære matensutseende,luktogporsjonsstørrelse.dettesamsvarermedhenderson1986)sinteorider hunhevderatsykepleierenskalsikrepasientensernæringssituasjongjennommotivering,veiledning ogundervisning.hunhevderogsåatdeterviktigåetablereengodrelasjontilpasientenforåfå kjennskaptilnæringsbehovethenderson1986).hendersonunderstrekeratsykepleieremåvære oppfinnsommeisinetiltakogheletidentautgangspunktipasientensoppfatningkirkevold1998). Resultatetviseratpasientersommottoknæringsdrikkeroverenperiodehaddeentydelig vektøkning,øktffmbroekhuizenm.fl.2005,creutzbergm.fl.2003,scholsm.fl.1998),økt serumprotein,fysiskyteevne,velvære,oghelsetilstandenblebedrecreutzbergm.fl.2003).en annengruppepasientersommottoknæringsdrikkerfikkøktfm,menhaddelitenendringiffm Vermeerenm.fl.2004).IfølgeHendersons1986)sykepleietenkningharsykepleierenansvarforå økeappetittenogsørgefortilstrekkelignæringstilførselen.ernæringsdrikkererformangeenenkel måteåsupplerekostholdetpå,menhjelperimidlertidikkemotdårligappetittsjøenogthoresen 2012).Detkanværegunstigmednæringsdrikkermellommåltidenedadettekangiøktkroppsvektog bedrepustefunksjonlhl2015).foreksempelerrespiforennæringsdrikksomoftebenyttestil behandlingavunderernærtekols<pasienterapotek1u.å.).utfradettesermanatsykepleierebør tilbyernæringsdrikkerhosdennepasientgruppen.manmåprøvesegframforåfinnedensmaken pasientenlikerbest,ogdenkangjerneserveresietglassmedis. Effektenavernæringsintervensjonerstørstompasienterfangesopppåettidligstadium.Dettebetyr atrisikopersonerbøridentifiserestidligogbehandlesførdeblirunderernærte.deterogsåviktigå hastørrefokuspåvarigeendringerikostholdsvanerogmestring,ennbarepå ernæringssupplementerbrugm.fl.2004,sjøenogthoresen2012).dette$er$i$samsvar$med$ samhandlingsreformen.som.tar.sikte.på.å.forebygge.mer.og.behandle.mindre,ogbelyserviktigheten av#å#jobbe#tverrfaglig#mot#et#felles#mål#regjeringen2009).deterderforviktigatsykepleierenser behovet'for'å'kartlegge'pasientens'situasjon'og'tar'initiativ'til'tverrfaglig'samarbeidsortland2007). Hendersonssykepleieteorihevderatdetogsåerviktigatpasientenerdeltakendeogansvarligi 22
26 sykepleienhan/hunmottardadeterpasientenselvsomkjennersinebehovbestkristoffersen 2012). Enteralernæringkanprøvesompasientenikkefårdekketernæringsbehovetgjennommat.Enteral ernæringerflytendenæringgittdirekteimagesekkenellertynntarmengjennomentynnslange. Fordelenemeddennetypenernæringeratdenneernæringsformenermerfysiologiskda næringsstoffenefordøyesogomsettespåsammemåtesomvanligmat,tarmensstrukturogfunksjon bevares,determindrealvorligekomplikasjonerennintravenøsernæringogdeterrimeligereog enklereåadministreresjøenogthoresen2012). Resultatetviseratpasientersommottokindividualisertekostholdsrådsomendelavbehandlingen gikkoppivekt,fikkøktfm,opprettholdtffm,økteinntaketavenergiogprotein,opplevdemindre pustebesværogfikkbedrelivskvalitet.resultatetviserogsåatpasientersommottokinformasjonom depotensiellehelseeffekteneavfruktoggrønnsakerøkteinntaketavdette.veiledningfikk pasientenetilåbedrekostholdetsittbetrakteligkeranism.fl.2010).mangepasientermedkolsgår nedivekt,ogtrengeroftebådeernæringsmessigevurderingerogveiledningmedtankepå kostholdet.hensiktenmedkostveiledningeråunngåvekttapogopprettholdemuskelmassenskaug 2011).IfølgeHendersonkanpasientermangleressurseromdeikkeharkunnskaper,krefterellervilje Kristoffersen2012).Derforharsykepleierenenundervisendeogveiledenderolleiarbeidetmed pasienten.deter"viktig"å"starte"samarbeidet"med#å#kartlegge#pasientensmotivasjonogmåleideog Eide2011).Sykepleierbørrådepasiententilåhaetkostholdsominneholdertilstrekkeligmed kalorier,menutenåmåttespisesåmyeatdetgirenubehageligmetthetdadettekanpåvirke pustearbeidetinegativretning.enfullmagesekkogtarmgjørattrykketibukhulenøkerog pustearbeidetblirtyngreskaug2011). Ernæringsveiledningkanværeindividuellellergruppebasert.Veiledningenbørinneholdetiltakforå bedrenæringsinntaket.veiledningiforholdtilnæringssammensetningenikostholdetmedtankepå protein,karbohydratogfettbørtilpassesdenenkeltepasient.deterregistrertvektøkninghos personermedkolsvedbådekarbohydrat<ogfettrikkosthelsedirektoratet2012b).ensykepleier skalmedutgangspunktirespektenforindividetiverksettekonkretetiltaksomkanbedre ernæringstilstanden,ogrådeogveiledepasiententilgodernæringglindvadogravn2004). Helseveiledningerensammensattpedagogisk,fagligogkommunikativprosessderhensiktenerå bidratillæringogmestringihelse<ogsykdomsrelatertelivssituasjonerchristiansen2013). Sykepleierneharogsåansvaretforåundervise,veiledeogledeannetpleiepersonellangående ernæringbrodtkorb2013b).!henderson1986)hevderatdetogsåerviktigatsykepleiernefokuserer 23
Bachelorgradsoppgave
Bachelorgradsoppgave Ernæringskartlegging hos eldre Nutrition survey in the elderly Forebyggingavunderernæringhoseldrevedhjelpav ernæringskartlegging/ernæringsscreening Preventionofmalnutritionintheelderlyusingnutrition
Detaljer7.0 VEDLEGG. Vedlegg 1: Søkehistorikk. Database Avgrensninger Søkeord Antall treff Utvalg Utvalg Utvalg Utvalg 4 Medline Full text COPD.
7.0 VEDLEGG Vedlegg 1: Søkehistorikk Database Avgrensninger Søkeord Antall treff Utvalg Utvalg Utvalg Utvalg 1 2 3 4 Medline Full text COPD 20 20 5 4 3 Abstract English language Diet Body weight Cinahl
DetaljerUnderernæring - METODERAPPORT
Underernæring - METODERAPPORT Metoderapport er felles for prosedyrene Generelt om underernæring og ernæringsbehandling og Forebygging og behandling av underernæring. Formålet med prosedyren: Formålet med
DetaljerMating og servering av mat METODERAPPORT
Mating og servering av mat METODERAPPORT Dette er en felles metoderapport for prosedyrene om Mating og Servering av mat. Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyrene er klart definert og avgrenset:
DetaljerAktiv hverdag med kronisk obstruktiv lungesykdom
Rehabilitering 2006/3/0163 Sluttrapport Aktiv hverdag med kronisk obstruktiv lungesykdom Landsforeningen for hjerte- og lungesyke LHL Unni Martinsen Ergoterapeut/Prosjektleer Diakonhjemmet sykehus 1 Forord
DetaljerPalliativ behandling og terminalpleie, Stell av døde og Syning METODERAPPORT
Palliativ behandling og terminalpleie, Stell av døde og Syning METODERAPPORT Metoderapporten er felles for prosedyrene om palliativ behandling og terminalpleie, stell av døde og syning. Formålet med prosedyrene:
DetaljerIntravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT
Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT Metoderapporten er felles for prosedyrene om intravenøse infusjoner i perifert venekateter (PVK) og sentralt venekateter (SVK). Formålet med prosedyren:
DetaljerLast ned Ernæring - Kjersti Sortland. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Ernæring Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Ernæring - Kjersti Sortland Last ned Forfatter: Kjersti Sortland ISBN: 9788245018417 Antall sider: 304 Format: PDF Filstørrelse:10.85 Mb Ernæring - mer enn mat og drikke er en lærebok som først
DetaljerObstipasjon METODERAPPORT
Obstipasjon METODERAPPORT Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart definert og avgrenset: Å øke kunnskapen hos helsearbeideren slik at obstipasjon hos pasienten forebygges eller behandles
DetaljerBlodtrykksmåling - METODERAPPORT
Blodtrykksmåling - METODERAPPORT Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart definert og avgrenset: Å øke kunnskapen hos helsepersonell, slik at blodtrykksmåling utføres på en sikker og hensiktsmessig
DetaljerFinne litteratur. Karin Torvik. Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag
Finne litteratur Karin Torvik Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Ulike former for kunnskap Teoretisk og praktisk kunnskap Teoretisk kunnskap er abstrakt, generell,
DetaljerAdministrering av klyster - METODERAPPORT
Administrering av klyster - METODERAPPORT Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart definert og avgrenset: Å øke kunnskapen hos helsepersonell slik at administrering av klyster utføres
DetaljerUrinprøve og urinstiks METODERAPPORT
Urinprøve og urinstiks METODERAPPORT Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart definert og avgrenset: Å øke kunnskapen hos helsearbeideren slik at urinstiks og urinprøver tas på en forsvarlig,
DetaljerBlodprøvetaking - METODERAPPORT
Blodprøvetaking - METODERAPPORT Dette er en felles metoderapport for kapillær- og venøs blodprøvetaking. Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart definert og avgrenset: Å øke den kliniske
DetaljerAdministrering av øyedråper og øyesalve METODERAPPORT
Administrering av øyedråper og øyesalve METODERAPPORT Dette er en felles metoderapport for administrering av øyedråper og administrering av øyesalve. Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er
DetaljerOksygenbehandling METODERAPPORT
Oksygenbehandling METODERAPPORT Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart definert og avgrenset. Prosedyren skal bidra til å øke den kliniske kunnskapen hos helsearbeideren slik at problemet
DetaljerStruktur. IMRAD struktur Innledning Metode Resultat And Diskusjon
Notat om rapport Karin Torvik og Hildfrid Brataas, sykepleier, PhD Forsker ved Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Førsteamanuensis, Høgskolen i Nord Trøndelag Struktur IMRAD struktur Innledning Metode
DetaljerHva er en tiltakspakke?
og hjemmetjenester 2 Hva er en tiltakspakke? Enkle og konkrete forebyggende tiltak på områder som er spesielt utsatt for skade Tiltakspakker med noen få, prioriterte tiltak som er vi vet er effektive Tiltakene
DetaljerKompresjonsbehandling - METODERAPPORT
Kompresjonsbehandling - METODERAPPORT Dette er en felles metoderapport for prosedyrene Generelt om kompresjonsbandasjer og Legging av kompresjonsbandasjer. Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren
DetaljerKunnskapsbaserte retningslinjer for eldre pasienter ved preoperativ faste
Kunnskapsbaserte retningslinjer for eldre pasienter ved preoperativ faste Ortopedisk kongress, Bergen 22-25 april 2010 Mona Oppedal og Vibeke Juvik Eliassen Prosjekt: Sulten på sykehus? Ernæring og fasting
DetaljerBacheloroppgave. SY Sykepleie VI - del 2 Underernæring på sykehjem og Totalt antall sider inkludert forsiden: 39
Bacheloroppgave SY301813 Sykepleie VI - del 2 Underernæring på sykehjem 10062 og 10005 Totalt antall sider inkludert forsiden: 39 Innlevert Ålesund, 21. Mai 2017 Obligatorisk egenerklæring/gruppeerklæring
DetaljerTrykksår METODERAPPORT
Trykksår METODERAPPORT Dette er en felles metoderapport for Generelt om trykksår og prosedyrene om Stell av trykksår og Forebygging av trykksår. Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart
DetaljerSentralt venekateter (SVK): Stell, fjerning av- og intravenøs infusjon - METODERAPPORT
Sentralt venekateter (SVK): Stell, fjerning av- og intravenøs infusjon - METODERAPPORT Metoderapporten er felles for stell av SVK, fjerning av SVK, og intravenøse infusjoner administrert i SVK. Formålet
DetaljerAseptisk teknikk METODERAPPORT
Aseptisk teknikk METODERAPPORT Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart definert og avgrenset: Å øke kunnskapen hos helsepersonell slik at aseptisk teknikk utføres på en sikker og hensiktsmessig
DetaljerAvføringsprøve METODERAPPORT
Avføringsprøve METODERAPPORT Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart definert og avgrenset: Å øke den kliniske kunnskapen hos utøveren slik at avføringsprøve innhentes på en forsvarlig
DetaljerErnæringsbehandling Diagnostikk av ernæringsproblemer og ESPEN guidelines. Generelle mål for ernæringsbehandling i forbindelse med kreft
Ernæringsbehandling Diagnostikk av ernæringsproblemer og Asta Bye, forsker og klinisk ernæringsfysiolog ved KLB Generelle mål for ernæringsbehandling i forbindelse med kreft Forbedre og opprettholde matinntaket
DetaljerValg av bandasjer METODERAPPORT
Valg av bandasjer METODERAPPORT Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart definert og avgrenset: Å øke kunnskapen hos helsearbeideren slik at det velges en bandasje som gir en forsvarlig,
DetaljerUnderernæring hos eldre personer
Underernæring hos eldre personer K A R T L E G G I N G A V U N D E R E R N Æ R I N G H O S E L D R E H J E M M E B O E N D E P E R S O N E R M E D D E M E N S S Y K D O M / K O G N I T I V S V I K T F
DetaljerBlodprøvetaking blodkultur METODERAPPORT
Blodprøvetaking blodkultur METODERAPPORT Formålet med : Formålet med er klart definert og avgrenset: Å øke den kliniske kunnskapen hos utøveren slik at blodkulturtaking foregår på en forsvarlig, sikker
DetaljerStell av stomi METODERAPPORT
Stell av stomi METODERAPPORT Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart definert og avgrenset: Å øke kunnskapen hos helsearbeideren slik at pasientens stomi stelles på en forsvarlig, sikker
DetaljerSTANDARDISERT PASIENTFORLØP
STANDARDISERT PASIENTFORLØP Sykehusbehandling til pasienter med KOLS i Helse Nord- Trøndelag Forløpsansvarlig P.A. Oppegaard Prosessveiledere Mariann Håpnes, Monika Aasbjørg DAGENS AGENDA Pasient og pårørende
DetaljerForebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom
Forebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom Solfrid Jakobsen Lunde Sykepleier og kvalitetsrådgiver Lungemedisinsk avdeling 2017 Kronisk obstruktiv lungesykdom
DetaljerStatus mat og måltider i sykehjem og hjemmetjenester. Nasjonale undersøkelser Heidi Aagaard Førstelektor Høgskolen i Østfold 04.06.
Status mat og måltider i sykehjem og hjemmetjenester Nasjonale undersøkelser Heidi Aagaard Førstelektor Høgskolen i Østfold 04.06.14 1 Bakgrunn Oppdrag fra helse- og omsorgsdepartementet og helsedirektoratet
DetaljerBlodsukkermåling og diabetes METODERAPPORT
Blodsukkermåling og diabetes METODERAPPORT Dette er en felles metoderapport for prosedyren om Blodsukkermåling, og dokumentene Generelt om blodsukkermåling, Hypoglykemi og hyperglykemi og Generelt om diabetes.
DetaljerSmittevern METODERAPPORT
Smittevern METODERAPPORT Dette er en felles metoderapport for smittevernsprosedyrene: Håndtering av skittentøy, brukt utstyr og avfall, Desinfeksjonsrom og desinfeksjonstyper, Barrierepleie og kohortisolasjon,
DetaljerMat og måltid på norske sykehjem og hjemmetjenesten
Mat og måltid på norske og hjemmetjenesten Presentasjon: Erfaringskonferansen, Helsedirektoratet Heidi Aagaard Førstelektor Høgskolen i Østfold 23.03.15 Heidi Aagaard Heidi Aagaard Bakgrunn Oppdrag fra
DetaljerDesinfisering av hud - METODERAPPORT
Desinfisering av hud - METODERAPPORT Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart avgrenset og definert: Å øke kunnskapen hos helsepersonell slik at huddesinfeksjon utføres på en forsvarlig,
DetaljerKartlegging av ernæring mer enn mat og drikke?
Prosjektbeskrivelse Forprosjekt innen kvalitetsindikatorer for ernæring og legemiddelsgjennomgang, IS 2336, viser at det foreligger informasjon relatert til ernæring i dagens kommunale EPJ system, men
DetaljerPerifer venekanyle: Innleggelse, vedlikehold og fjerning - METODERAPPORT
Perifer venekanyle: Innleggelse, vedlikehold og fjerning - METODERAPPORT Metoderapporten er felles for prosedyrene om innleggelse av PVK, vedlikehold av PVK og fjerning av PVK. Formålet med prosedyrene:
DetaljerHvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking
Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas, forsker Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten ❹ Vurdér søkeresultatet og endre evt.
DetaljerStell og håndtering av nefrostomi, urostomi, suprapubisk kateter og blæreskylling - METODERAPPORT
Stell og håndtering av nefrostomi, urostomi, suprapubisk kateter og blæreskylling - METODERAPPORT Dette er en felles metoderapport for prosedyrene om stell og håndtering av nefrostomi, urostomi, og suprapubisk
DetaljerUndervisning legeforum. 07.Mars
Undervisning legeforum 07.Mars Lungesykepleier 1. POLIKLINIKK 2. RØYKEAVVENNIN GSTILBUD 3. OKSYGENOPPLÆR ING 4. HJEMMEBESØK 5. KURS 6. LUNGETELEFON 74 21 52 16 O2 behandling i hjemmet. Kriterier og gjennomføring
DetaljerStrategi for ernæring Kvalitetssikret ernæringsbehandling er integrert i alle pasientforløp. Nyskaper i tjeneste for vår neste
Strategi for ernæring 2015-2020 Kvalitetssikret ernæringsbehandling er integrert i alle pasientforløp Nyskaper i tjeneste for vår neste Bakgrunn Feil- og underernæring øker risikoen for komplikasjoner,
DetaljerSykepleierens plass i ernæringsarbeidet
Sykepleierens plass i ernæringsarbeidet Britt Moene Kuven Førstelektor-sykepleie Institutt for helse og omsorgsvitenskap Høgskulen på Vestlandet bku@hvl.no Artikler Kuven, BM & Giske T Samhandling mellom
DetaljerPre-operativ. ring. Øivind Irtun Overlege / professor Avdeling for Gastroenterologisk Kirurgi Universitetssykehuset Nord-Norge.
Pre-operativ ernæring ring Øivind Irtun Overlege / professor Avdeling for Gastroenterologisk Kirurgi Universitetssykehuset Nord-Norge Norge Percentage of weight loss. A basic indicator of surgical risk
DetaljerSØKETIPS til Norart. Høgskolen i Gjøvik, Biblioteket, mai 2008-1 -
SØKETIPS til Norart Norart er en tjeneste på Internet som gir referanser (ikke hele teksten!) til artikler i ca. 450 norske og nordiske tidsskrifter og årbøker. Basen startet i 1980 og fra 2004 ble basen
DetaljerOppsummering av forskning om tiltak Kunnskapsesenterets for å utjevne sosiale forskjeller nye PPT-mal i kosthold og fysisk aktivitet
Oppsummering av forskning om tiltak Kunnskapsesenterets for å utjevne sosiale forskjeller nye PPT-mal i kosthold og fysisk aktivitet Geir Smedslund, forsker Innhold 1. Om hvordan Kunnskapssenteret tenker
DetaljerUnderernæring hos pasienter med kols
Campus Elverum Avdeling Folkehelse 4 BACH Kristin Eidem og Linn Monica Kjølstad Pålerud Veileder: Bente Bjørsland Bacheloroppgave i sykepleie Underernæring hos pasienter med kols Malnutrition in patients
DetaljerStudieplan for Kunnskapsbasert praksis
Studieplan for Kunnskapsbasert praksis 15 studiepoeng Høyskolen i Sør Trøndelag Avdeling for sykepleie 2008 1 Godkjent dekan ved avdeling for sykepleie 22.01.08 2 Innhold 1.0 Innledning... 4 2.0 Mål...
DetaljerBacheloroppgave. Kols og underernæring et økende problem
Fakultet for Helse- og sosialvitenskap Maria Gunnerud og Amanda Bjørnstad Jahnsen Bacheloroppgave Kols og underernæring et økende problem COPD and malnutrition an increasing problem BASY2015 2018 Veileder:
DetaljerBacheloroppgave. SAE00 Sykepleie
Bacheloroppgave SAE00 Sykepleie Forebyggende effekter av kosttilskudd hos pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom- et litteraturstudie / Prevention effects of supplementation with nutrients in patients
DetaljerBedret oppfølging etter innleggelse for kols-forverring - med håp om å redusere behov for innleggelser
Bedret oppfølging etter innleggelse for kols-forverring - med håp om å redusere behov for innleggelser Fagsykepleier Kurt Hatløy, sykepleier Anne Marte Frigstad, seksjonsleder Guri Hoven SSK Lungeseksjonen
DetaljerUnderernæring hos eldre Hvordan kan sykepleier forebygge underernæring hos eldre hjemmeboende med demens?
Underernæring hos eldre Hvordan kan sykepleier forebygge underernæring hos eldre hjemmeboende med demens? HØYSKOLEN DIAKONOVA Utdanning: Bachelor i sykepleie Kull: BIS 2014 Modul og emne: Modul 11. Bachelor
DetaljerBacheloroppgave. SAE00 Sykepleie. Sykepleie til pasienter med KOLS i palliativ fase/ Nursing care to patients with COPD in palliative phase
Bacheloroppgave SAE00 Sykepleie Sykepleie til pasienter med KOLS i palliativ fase/ Nursing care to patients with COPD in palliative phase Marthe N. Madsen og Mathilde Gården Totalt antall sider inkludert
DetaljerCPAP/ NIV - METODERAPPORT
CPAP/ NIV - METODERAPPORT Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart definert og avgrenset. Prosedyren skal bidra til å øke den kliniske kunnskapen hos helsearbeideren slik at faren for
DetaljerSamtalegrupper for personer med kols
Samtalegrupper for personer med kols - erfaringer fra pilotstudie i Tysvær. Heidi B. Bringsvor. Januar 2015. Piloten inngår i et forskningsprosjekt: Helsefremmende kompetanse, livskvalitet og mestring
DetaljerSykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke
Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke Lege Ying Wang Stipendiat ved Helse Sør-Øst Kompetansesenter for Helsetjenesteforskning (HØHK) Akershus universitetssykehus (Ahus) Oversikt Definisjoner
DetaljerLast ned Omtanke - Per Nortvedt. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Omtanke Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Omtanke - Per Nortvedt Last ned Forfatter: Per Nortvedt ISBN: 9788205491656 Antall sider: 285 Format: PDF Filstørrelse:37.29 Mb Etiske utfordringer i sykepleien, belyst med prinsipper, teori og
DetaljerLast ned Omtanke - Per Nortvedt. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Omtanke Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Omtanke - Per Nortvedt Last ned Forfatter: Per Nortvedt ISBN: 9788205491656 Antall sider: 285 Format: PDF Filstørrelse: 29.79 Mb Etiske utfordringer i sykepleien, belyst med prinsipper, teori
DetaljerBachelorgradsoppgave. Barn som pårørende Children as relatives. Når mamma eller pappa har kreft. When mum or dad has cancer. Aina Løkken Esp SPU 110
Bachelorgradsoppgave Barn som pårørende Children as relatives Når mamma eller pappa har kreft When mum or dad has cancer Aina Løkken Esp SPU 110 Bachelorgradsoppgave i Sykepleie 2013 Avdeling for helsefag
DetaljerFordypningsoppgave. Videreutdanningene AAIO Kull Retningslinjer for prosjektplan/fordypningsoppgave
Fordypningsoppgave Videreutdanningene AAIO Kull 2018 Retningslinjer for prosjektplan/fordypningsoppgave Ann-Chatrin Leonardsen, Astrid Wevling, Egil Bekkhus, Vivian Nystrøm Fordypningsoppgave, AAIO Innholdsfortegnelse
DetaljerInnhold. Forord Innledning... 13
Innhold Forord... 5 Innledning... 13 Kapittel 1 Å være intensivpasient... 19 forskning og levd erfaring Kristin Halvorsen og Finn Nortvedt Introduksjon... 19 Metode... 21 Databaser, søkeord, inklusjons-
DetaljerBacheloroppgave. SY Sykepleie VI - Del 2. Underernæring på sykehjem. Totalt antall sider inkludert forsiden: 46 Totalt antall ord: 8631
Bacheloroppgave SY301813 Sykepleie VI - Del 2 Underernæring på sykehjem Hvordan kan en sykepleier forebygge underernæring hos pasienter på et sykehjem? 2519 Totalt antall sider inkludert forsiden: 46 Totalt
DetaljerSøkeveiledning CINAHL (EBSCO)
HiNT, biblioteket Søkeveiledning CINAHL (EBSCO) Cumulative Index to Nursing and Allied Health Literature jrf 24.09.2010 Innhold Hva er Cinahl og hva kan du finne der?... 3 Hvordan få tilgang til Cinahl?...
DetaljerLitteraturliste Bachelor i sykepleie, kull 121
Litteraturliste Bachelor i sykepleie, kull 121 2009 2010 Emne 4SYK102 Sykepleie og psykologi (9 studiepoeng) Bielecki, T,.& Børdahl, Bente (6.utg. 2009) Legemiddelhåndtering s.13-114 s.125-183 Eide& Eide
DetaljerEldre og ernæring Hvordan kan sykepleier forebygge underernæring hos eldre som mottar hjemmesykepleie?
Eldre og ernæring Hvordan kan sykepleier forebygge underernæring hos eldre som mottar hjemmesykepleie? HØYSKOLEN DIAKONOVA Bachelor i Sykepleie Modul 11: Bacheloroppgave Kandidatnummer: 203 Antall ord:
DetaljerBachelorgradsoppgave
Bachelorgradsoppgave Kols og livskvalitet Quality of life in COPD patients Pasientens opplevelser og erfaringer av å leve med kols The patients` experiences living with COPD Kari Hårstad Antall ord: 9763
DetaljerBasic Search vs. Advanced Ovid Search i Ovid Medline
Basic Search vs. Advanced Ovid Search i Ovid Medline Hva gir best fullstendighet og presisjon? Mål og metode Mål: Å undersøke hvor god Basic Search er sammenlignet med Advanced Ovid Search når det gjelder
DetaljerForskningssykepleier Christina Frøiland
Forskningssykepleier Christina Frøiland NETTVERKSARBEID INNEN ERNÆRING Introduksjon: eldre og ernæring 26.mars 2015 Agenda Kort om SESAM og prosjektgruppe på Måltidets Hus Godt ernæringsarbeid Forekomst
DetaljerArt & Architecture Complete
Art & Architecture Complete Søkeveiledning Norsk versjon Logg inn via http://www.khib.no/norsk/omkhib/biblioteket/elektroniske-ressurser-og-databaser/ Brukernavn: ns147057main Passord: main Brukernavn
DetaljerUnderernæring hos eldre hjemmeboende personer med demens Malnutrition in elderly home living people with dementia
Emnekode: SPU 110 Navn: Oda Haugrønning Underernæring hos eldre hjemmeboende personer med demens Malnutrition in elderly home living people with dementia Dato: 18.05.2016 Totalt antall sider: 43 Alzheimer
DetaljerPALLIATIV OMSORG TIL PASIENTER MED KOLS. HNT Sykehuset Levanger Lungesykepleiere Mariann Håpnes og Monika Aasbjørg
PALLIATIV OMSORG TIL PASIENTER MED KOLS HNT Sykehuset Levanger Lungesykepleiere Mariann Håpnes og Monika Aasbjørg PALLIATIV OMSORG TIL PASIENTER MED KOLS En kartlegging av dagens situasjon: Basert på forskning
DetaljerHva er sykdomsrelatert underernæring?
Hva er sykdomsrelatert underernæring? Ingvild Paur Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring Seksjon for klinisk ernæring Kreftklinikken Oslo Universitetssykehus Hvem er underernært?
DetaljerEffektevaluering av «Raskt i jobb» for flyktninger. Tonje Fyhn Vigdis Sveinsdottir NORCE Helse
Effektevaluering av «Raskt i jobb» for flyktninger Tonje Fyhn Vigdis Sveinsdottir NORCE Helse SLIK LYKKES VI MED SYSSELSET T ING FINANSIERING FoU-midler fra NAV 3.3 mill MÅLGRUPPE Flytkninger i Introduksjonsprogrammet,
DetaljerProsjekt PLUSSMAT. Et samarbeid for å bedre. for underernæring. Marianne Hope Abel Ernæringsrådgiver TINE SA. 1 Copyright
Prosjekt PLUSSMAT Et samarbeid for å bedre mattilbudet til de som er i risiko for underernæring Marianne Hope Abel Ernæringsrådgiver TINE SA 1 Copyright 2 Copyright Støttet av: Tok initiativ til PLUSSMAT
DetaljerAdministrering av inhalasjoner METODERAPPORT
Administrering av inhalasjoner METODERAPPORT Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart definert og avgrenset: Å øke kunnskapen hos helsearbeideren slik at inhalasjoner foregår på en forsvarlig,
DetaljerBEHANDLING AV KOLSPASIENTER TEKNISKE MULIGHETER LANGT INN I HIMMELEN? ANNE MARIE GABRIELSEN SIV-TØNSBERG
BEHANDLING AV KOLSPASIENTER TEKNISKE MULIGHETER LANGT INN I HIMMELEN? ANNE MARIE GABRIELSEN SIV-TØNSBERG KOLS og BiPAP Indikasjon og oppstart? Hva gjør man når kolspasienter blir avhengig av BiPAP 23,5
DetaljerKunnskapsbasert praksis det har vi ikke tid til! Hva er kunnskapsbasert praksis? Trinnene i kunnskapsbasert praksis
Kunnskapsbasert praksis det har vi ikke tid til! Hege Berge Rådgiver Evelyn Skalstad Rådgiver Skap gode dager Drammen kommune 27.04.2016 27.04.2016 2 Hva er kunnskapsbasert praksis? 27.04.2016 3 27.04.2016
DetaljerMasteroppgave i helsevitenskap - fordypning i aldring og demens. Christina Frøiland
Masteroppgave i helsevitenskap - fordypning i aldring og demens Christina Frøiland Måltidets betydning for ernæringsomsorgen hos personer med demens, sett fra et sykepleieperspektiv Hensikt Å gi gode innspill
DetaljerErnæring. Kunnskapsbaserte systematiske oversikter. Kvalitetsvurderte enkeltstudier. PICO-skjema og emneord. Søkestrategi. Kommentar.
Ernæring Nasjonale faglige retningslinjer Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer Kunnskapsbaserte retningslinjer Kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk Kunnskapsbaserte systematiske oversikter Kvalitetsvurderte
DetaljerFagdag om kols- kronisk obstruktiv lungesykdom
Fagdag om kols- kronisk obstruktiv lungesykdom Årdal mai 2012 Anne Norlund, avdelingsoverlege Spesialist arbeidsmedisin, Glittreklinikken Oversikt Anatomi Astma: definisjon, symptomer, funn Diagnose: lungefunksjonsmålinger
DetaljerEnteralernæring METODERAPPORT
Enteralernæring METODERAPPORT Metoderapporten er felles for prosedyrene om generelt om enteralernæring, administrering av enteralernæring, administrering av legemidler i sonde, og vedlikehold av sonde.
DetaljerBachelorgradsoppgave Barn som pårørende Children as next of kin
Bachelorgradsoppgave Barn som pårørende Children as next of kin Når mor eller far får en uhelbredelig kreftsykdom When mom or dad get incurable cancer Kristin Hofstad Lund Forsidebilde: Mamma har kreft,
DetaljerBacheloroppgave. SAE00 Sykepleie
Bacheloroppgave SAE00 Sykepleie Kronisk Obstruktiv Lungesykdom, pasienters opplevelser i hverdagen Chronic Obstructive Pulmonary Disease, patients experience in everyday life Charlotte Blø Solholm Totalt
DetaljerStatus mat og måltider i
Status mat og måltider i sykehjem og hjemmetjenester Presentasjon av resultater av undersøkelser 28.01.14 Heidi Aagaard Førstelektor Høgskolen i Østfold Heidi Aagaard, HIØ 1 Bakgrunn Et stort antall eldre
DetaljerErnæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim
Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim Mat er god medisin Underernæring Feil- og underernæring er utbredt blant pasienter på sykehus Undersøkelser fra Norge og andre europeiske
DetaljerBacheloroppgave i sykepleie
Campus Elverum Avd. Kongsvinger 4BACH Even Andreas Berg og Espen Vivang Veileder: Marit Berg Basyk 2014 Bacheloroppgave i sykepleie «Livsstilsendring for pasient med kronisk obstruktiv lungesykdom» «Lifestyle
DetaljerSøkekurs ved biblioteket. Innhold: Ulike steder å søke Forberede søk Søketeknikker
Søkekurs ved biblioteket Innhold: Ulike steder å søke Forberede søk Søketeknikker Eksempler på ulike kilder Vitenskapelige tidsskrifter Monografier Fag- og forskningsrapporter Lærebøker og fagbøker Offentlige
DetaljerAnette Hylen Ranhoff, overlege dr med, leder Kavli senter 24. November 2008 HDS - Bergen
Anette Hylen Ranhoff, overlege dr med, leder Kavli senter 24. November 2008 HDS - Bergen Kavli senter er et samarbeidsprosjekt mellom Kavlifondet, Haraldsplass Diakonale Sykehus, Universitetet i Bergen
DetaljerNye artikler som publiseres i forbindelse med publiseringen av nye nasjonale kvalitetsindikatorer
Nye artikler som publiseres 29.06.2017 i forbindelse med publiseringen av nye nasjonale kvalitetsindikatorer Innhold Legemiddelgjennomgang hos beboere på sykehjem... 2 Oppfølging av ernæring hos beboere
DetaljerHistorien om KOLS Heim erfaringer så langt. Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital
Historien om KOLS Heim erfaringer så langt Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital 2005: 560 innleggelser pga forverring av KOLS (av ca 2700 innleggelser) 1,6 innleggelse
DetaljerKateterisering METODERAPPORT
Kateterisering METODERAPPORT Metoderapporten er felles for prosedyrene om Innleggelse av permanent kateter kvinner, Innleggelse av permanent kateter menn, Steril intermitterende kateterisering kvinner,
DetaljerKronisk Obstruktiv Lungesykdom og ernæring:
SYKHB3001 Bacheloroppgave sykepleie Kronisk Obstruktiv Lungesykdom og ernæring: Hvordan kan sykepleier bidra til riktig kost hos underernærte pasienter med Kols. En litteraturstudie Kandidat nummer: 44
DetaljerEldre og ernæring. Kandidatnummer: 132. VID vitenskapelige høgskole. Campus Diakonova. Bacheloroppgave. Bachelor i sykepleie. Kull: 186 / BIS 2015
Eldre og ernæring Hvordan kan sykepleier bidra til å forebygge underernæring hos eldre som mottar hjemmesykepleie? Kandidatnummer: 132 VID vitenskapelige høgskole Campus Diakonova Bacheloroppgave Bachelor
DetaljerRådsavgjørelse 23.02.2009: Klage på ulovlig på reklame for Kols-brosjyre på Seretide GlaxoSmithKline (R0109)
Rådsavgjørelse 23.02.2009: Klage på ulovlig på reklame for Kols-brosjyre på Seretide GlaxoSmithKline (R0109) Saken ble innklaget av Boehringer Ingelheim. Gebyr kr 25.000,-. Navn på firma som klager: Boehringer
DetaljerBelyse sosiale ulikhet ved tilgang til revmatologisk behandling/tverrfaglige tiltak.
Samarbeidsprosjekter I tillegg til å lede en rekke forsknings- og fagutviklingsprosjekter er involvert i flere samarbeidsprosjekter, som du kan lese mer om her. Navn på Mål med "Kneartrose og trening"
DetaljerLast ned Livskvalitet og smerte. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Livskvalitet og smerte Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Livskvalitet og smerte Last ned ISBN: 9788205481626 Antall sider: 143 Format: PDF Filstørrelse:32.32 Mb En vitenskapelig antologi som klargjør sammenhengene mellom livskvalitets- og smerteforskning,
DetaljerStrukturert ernæringsbehandling - En aktiv del av behandlingstilbuddet ved Finnmarkssykehuset
Strukturert ernæringsbehandling - En aktiv del av behandlingstilbuddet ved Finnmarkssykehuset Klinisk dietist Ulla Uhrskov, Klinikk Hammerfest Klinisk dietist Nikolaj Christensen, Klinikk Kirkenes Forekomst
DetaljerErnæring i sykehjem og hos hjemmeboende
Ernæring i sykehjem og hos hjemmeboende Nasjonale føringer Fylkesmannens erfaringer Åshild Gjellestad, Sykepleier og seniorrådgiver fmhoagj@fylkesmannen.no Fylkesmannen i Hordaland Disposisjon Hvorfor
Detaljer