Spørsmål nr. 25 (2013) Til : Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 13/150-26 070 DRAMMEN 01.10.2013 Lin-Merete Carlsen (AP) har stilt spørsmål til besvarelse i bystyrekomiteen for helse, sosial og omsorg: 1. Hva skjer med Austadgata 36? 2. Hvorfor har sykehuset og kommunen totalt forskjellige oppfatninger av hvor tidlig pasienter skrives ut fra sykehuset og i hvilken tilstand de skrives ut i? 3. Hva med "Geriatriløft Drammen"? Hva skjer med samarbeidet med Vestre Viken? 4. Hvordan tenker man fremtidig drift av Geriatrisk poliklinikk på Helsehuset? Har man tatt evalueringen av Geriatriløftet innover seg, og vil satse på et utvidet tilbud på geriatrisk poliklinikk? 5. Hvordan er fagsammensetningen i henholdsvis sykehjem og hjemmesykepleien i Drammen? (da vil jeg se tall på ufaglærte, faglærte og høyskoleutdannede i hver enkelt virksomhet) 6. Hvor mange helsefagarbeiderlærlinger tar Drammen Kommune inn? Hvor mange i 2012 og hvor mange hittil i år? Svar: 1. Hva skjer med Austadgata 36? Vi holder en løpende oversikt over behov for heldøgnsplasser, herunder sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Når noen i våre heldøgnstilbud får endrede behov er det naturlig å tilby disse andre tjenester, men det gjøres ut i fra individuelle behov. Etter samhandlingsreformen er erfaringen vår at etterspørselen av somatiske plasser er langt større enn etterspørselen av demensplasser. Vi foretar derfor løpende en vurdering av behov for ulike type plasser.
Etter ferdigstillelsen av Schwartzgate er det derfor naturlig å se på vår totale kapasitet av heldøgnsplasser til demente. I denne gjennomgangen vil også helgestengte tilbud bli vurdert åpnet. Det er foreløpig ikke tatt noen beslutning i fht videre drift av tilbud til personer med demens i Austadgata 36, men inntil videre har jeg bedt Tjenestetildeling og samordning om at det foreløpig ikke tildeles plasser i Austadgata dersom disse skulle bli ledige. 2. Hvorfor har sykehuset og kommunen totalt forskjellige oppfatninger av hvor tidlig pasienter skrives ut fra sykehuset og i hvilken tilstand de skrives ut i? Sykehuset kjenner best til pasienten og dennes funksjon i sykehuset, mens kommunen kjenner pasienten best pasientens hjemmesituasjon. Før samhandlingsreformen trådte i kraft lå de pasientene som ikke kunne sendes hjem med hjemmetjenester på sykehuset til de fikk en plass i kommunen når slik plass ble ledig. Vurderingen fra kommunens side ble gjort ukentlig. Som oftest var det korttidsplass som var det aktuelle tilbudet. Dette kunne ta fra noen dager til litt over en uke før en slik plass var tilgjengelig. Etter samhandlingsreformens inntreden foretas tilsvarende vurdering daglig. Ofte er et tilbud i kommunen på plass i løpet av samme dag. Praksis før Samhandlingsreformen innebar flere liggedager på sykehus enn etter Samhandlingsreformen trådte i kraft. Det er vårt inntrykk at det også var færre re-innleggelser den gangen enn nå. Verken sykehuset eller vi har god nok statistikk på re-innleggelser, men vi jobber med å utvikle bedre tallmateriale. Vårt forbruk av medikamenter og medisinsk forbruksmateriell gir også en indikasjon på at pasientene vi mottar fra sykehuset er sykere i år enn tidligere år. Bare i år viser prognosen en 20 % økning i disse utgiftene. Kommuneoverlegen i Drammen er også av den oppfatning at pasientene har mer komplekse medisinske tilstander, og dette er formidlet i vår dialog med Fylkesmannen. Sykehuset har sin tjeneste under et tak, mens kommunen har mange hus og nivåer. Sykehuset har et behandlende fokus og kommunen en helse- og omsorgsfokus. Dette er blitt forsterket etter reformen. Både kommunen og sykehuset opplever å ha et godt og tett samarbeid for å oppnå best mulige løsninger for pasientene vi har et felles ansvar for. Tjenestetildeling og samordning v/kontor for tjenestetildeling (KFT) har jevnlige møter med Drammen sykehus v/samhandlingsjefen VVHF. Vi har også fortløpende kontakt og evalueringsmøter etter for eksempel sommer. Begge parter opplever at vi har et godt samarbeid.
3. Hva med "Geriatriløft Drammen"? Hva skjer med samarbeidet med Vestre Viken? Geriatriløft Drammen kan på mange måter sies å være forløperen til samhandlingsreformen. Geriatriløftet hadde gode intensjoner og målsettinger slik evalueringsrapporten fra Agenda AS beskriver, og det meste er i dag innarbeidet i de ordninger vi har for samhandling og pasientforløp. Samhandlingsreformen har gitt føringer for samhandlingsavtaler, rutiner og økonomi. Kvalitetsaspektet ved reformen oppleves å ha kommet noe i skyggen av de formelle avtalene og de økonomiske modellene samhandlingsreformen legger opp til. Kvalitetsaspektet ved reformen er godt ivaretatt i Geriatriløft Drammen, og videreført i tråd med den evalueringen Agendarapporten ga tilbakemelding på. Samarbeidet med Vestre Viken ivaretas på mange plan: Formalisering av samarbeidet er gjort i samarbeidsavtaler slik samhandlingsreformen forutsetter Sykehuset har, etter nylig presisering fra Helse- og omsorgsdirektoratet, veiledningsplikt i enkelt saker både på lege og sykepleiernivå er nylig presisert av helse- og omsorgsdirektoratet Det overordnede samarbeidet ivaretas i lokalt samarbeidsutvalg (LSU), Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet og andre utvalg og fora der begge parter er representert Drammen kommune har vært pilot i oppstarten av elektronisk meldingsutveksling i samarbeid med Drammen Sykehus Representanter fra KFT har måndelige møter med samhandlingssjefen Drammen Helsehus har legedekning fra Drammen sykehus og samarbeid på individnivå rundt enkeltpasienter KFT har daglig tilstedeværelse på sykehuset og kontakt med kommunekontaktene på de ulike avdelingene på Drammen sykehus Fortløpende evalueringssamtaler på sykehuset med kommunekontaktene og KTTS sykehusgruppe 4. Hvordan tenker man fremtidig drift av Geriatrisk poliklinikk på Helsehuset? Har man tatt evalueringen av Geriatriløftet innover seg, og vil satse på et utvidet tilbud på geriatrisk poliklinikk? Poliklinisk virksomhet er spesialisthelsetjenestens ansvar. Geriatrisk poliklinikk er en del av medisinsk klinikk ved Drammen sykehus, og det er de som velger ut pasienter etter vanlig henvisningsrutiner til geriatrisk poliklinikk. Etter som tiden har gått har ikke sykehuset hatt geriater og den tiden sykehuset kan avsette til lege for poliklinisk virksomhet i geriatrisk poliklinikk er redusert til en dag i uken. Kommunens ressurser er ikke reduserte, de er opprettholdt på samme nivå som i oppstarten. Innledningsvis i Geriatriløftet var intensjonen at den polikliniske virksomheten skulle bestå av geriater, to sykepleiere, en ergoterapeut og en fysioterapeut. Tilbudet skulle bestå i: utrede i fht generell geriatri, fallproblematikk, uklare problemstillinger hos eldre, råd, veiledning,
treningstilbud og opplæring, dvs både et lavterskeltilbud på dagtid og poliklinikk. I praksis ble dette et tilbud knyttet til demensutredning, og noe mindre på de andre områdene. Geriatrisk team og ambulant tverrfaglig geriatrisk team utføres av de samme personene, men med forskjellig fokus avhengig av om de arbeider opp mot legen på poliklinikken eller som et lavterskel kommunalt tilbud som alle kan henvise til, også fastleger. Den kommunale ressursen er opprettholdt på samme nivå som tidligere, men er organisatorisk flyttet for å dra full nytte av den kompetansen som er i det fagmiljøet. Poliklinikken er opprettholdt på det nivå sykehuset ser seg i stand til, dog uten geriaterkompetanse slik forutsatt. Skap Gode Dager HSO er videreutvikling av FOU-enheten i pleie og omsorg, og oppgaven med systematisk og planlagt kompetanseheving for aktuelle personalgrupper og innenfor viktige felt ansees å være godt ivaretatt. 5. Hvordan er fagsammensetningen i henholdsvis sykehjem og hjemmesykepleien i Drammen? (da vil jeg se tall på ufaglærte, faglærte og høyskoleutdannede i hver enkelt virksomhet) Statistikken er per 30.august 2013 og er delt opp i to; en for sykehjem og en for hjemmesykepleie totalt. Disse er igjen oppdelt i en tabell samt en tabell for hvert helse- og omsorgsdistrikt. Statistikken er basert på følgende utdanningsgrupper på regulativlønn med tilhørende stillingstitler: o Høyskoleutdannede: Fagkoordinerende sykepleier, miljøterapeut, psykiatrisk sykepleier, spesialutdannet sykepleier, spesialsykepleier, sykepleier, sykepleier I, vernepleier o Fagarbeidere: Helsefagarbeider, hjelpepleier, ledende hjelpepleier, miljøarbeider, omsorgsarbeider m/fag, spesial helsefagarbeider, spesial omsorgsarbeider, spesialhjelpepleier o sosialfaglig utdanning: Pleiemedarbeidere Tabellene viser henholdsvis antall, prosent av antall, årsverk og prosent av årsverk for hver utdanningsgruppe. Se vedlegg 1 for detaljer per virksomhet.
6. Hvor mange helsefagarbeiderlærlinger tar Drammen Kommune inn? Hvor mange i 2012 og hvor mange hittil i år? Antallet lærlinger som har læreplass i Drammen kommune vil variere i løpet av året. Vi har de siste årene valgt å rapportere antall lærekontrakter som er inngått med Drammen kommune i løpet av året pr 31.12. som det offisielle antallet. Ved utløpet av 2013 vil vi ha inngått 48 lærekontrakter, dette inkluderer 19 nye avtaler inngått i august. Kommunen vil inngå 24 nye lærekontrakter (19+5) for 2014. Sak om reorganisering av lærlingordningen i Drammen kommune, vil komme som egen sak til Partssammensatt samarbeidsutvalg i løpet av høsten 2013.
Vedlegg 1 Samlet sykehjem Høyskoleutdannede 125 19,6 103,8 25,7 Fagarbeidere 342 53,6 244,6 60,5 sosialfaglig utdanning 171 26,8 56,1 13,9 Sum 638 100 404,5 100 Fjell Høyskoleutdannede 11 17,5 8,3 21,7 Fagarbeidere 29 46 22,9 59,8 sosialfaglig utdanning 23 36,5 7,1 18,5 Sum 63 100 38,3 100 Gulskogen Høyskoleutdannede 4 13,8 3,8 20,8 Fagarbeidere 18 62,1 12,4 67,8 sosialfaglig utdanning 7 24,1 2,1 11,5 Sum 29 100 18,3 100 Hamborgstrøm Høyskoleutdannede 14 13,9 12,1 19,4 Fagarbeidere 50 49,5 36,6 58,7 sosialfaglig utdanning 37 36,6 13,7 22 Sum 101 100 62,4 100
Konnerud Høyskoleutdannede 19 19,6 15,9 25,6 Fagarbeidere 54 53,6 38,2 61,6 sosialfaglig utdanning 24 26,8 7,9 12,7 Sum 97 100 62 100 Losjeplassen Høyskoleutdannede 9 19,6 8,8 26 Fagarbeidere 35 53,6 23,4 69,2 sosialfaglig utdanning 10 26,8 1,6 4,7 Sum 54 100 33,8 100 Marienlyst Høyskoleutdannede 34 27,9 26,8 31,3 Fagarbeidere 68 55,7 48,9 57,2 sosialfaglig utdanning 20 16,4 9,8 16,3 Sum 122 100 85,5 100 Åskollen Høyskoleutdannede 18 22 15,7 29,9 Fagarbeidere 42 51,2 30,9 58,9 sosialfaglig utdanning 22 26,8 5,9 11,2 Sum 82 100 52,5 100
Åssiden Høyskoleutdannede 16 17,8 12,4 23,9 Fagarbeidere 46 51,1 31,3 60,4 sosialfaglig utdanning 28 31,1 8,1 15,6 Sum 90 100 51,8 100 Samlet hjemmesykepleie Høyskoleutdannede 86 29,7 77 40,9 Fagarbeidere 118 46,9 95,5 50,7 sosialfaglig utdanning 61 23,4 15,8 8,4 Sum 265 100 188,3 100 Fjell Høyskoleutdannede 6 40 5,6 48,7 Fagarbeidere 8 53,3 5,6 48,7 sosialfaglig utdanning 1 6,7 0,3 2,6 Sum 15 100 11,5 100 Gulskogen Høyskoleutdannede 10 37 8,2 45,6 Fagarbeidere 11 40,7 8 44,4 sosialfaglig utdanning 6 22,2 1,8 10 Sum 27 100 18 100
Hamborgstrøm Høyskoleutdannede 9 29,7 8,3 33,9 Fagarbeidere 15 46,9 12,6 51,4 sosialfaglig utdanning 10 23,4 3,6 14,7 Sum 34 100 24,5 100 Konnerud Høyskoleutdannede 12 29,7 10,9 41,6 Fagarbeidere 15 46,9 11,6 44,3 sosialfaglig utdanning 15 23,4 3,7 14,1 Sum 42 100 26,2 100 Losjeplassen Høyskoleutdannede 6 21,4 5,5 29,1 Fagarbeidere 16 57,1 12,3 65,1 sosialfaglig utdanning 6 21,4 1,1 5,8 Sum 28 100 18,9 100 Marienlyst Høyskoleutdannede 10 45,5 8,5 53,1 Fagarbeidere 8 36,4 6,8 42,5 sosialfaglig utdanning 4 18,2 0,7 4,4 Sum 22 100 16 100
Åskollen Høyskoleutdannede 12 38,7 10 42,7 Fagarbeidere 15 48,4 12,5 53,4 sosialfaglig utdanning 4 12,9 0,9 3,8 Sum 31 100 23,4 100 Åssiden Høyskoleutdannede 21 31,8 20 40,2 Fagarbeidere 30 45,5 26,1 52,4 sosialfaglig utdanning 15 22,7 3,7 7,4 Sum 66 100 49,8 100