Kognitiv overbelastning

Like dokumenter
UTFORDRINGER I FAMILIER HVOR MOR ELLER FAR OGSÅ HAR ADHD. ADHD Norge, Vestfold v/bodil Sjømæling

Glemmer vi læringen i inkluderingen?

Bli god på SFO! Helge Pedersen

ET EKSEMPEL FRA. Kjerringøy Skole. tirsdag 20. september 2011

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter

Jamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen!

Småsteg. Hva? Hvorfor? Hvordan?

Psykisk helse og kognisjon

Kontekstmodellen. - Systemisk tilnærming til atferdsproblemer

Helhetlig arbeid rundt sårbare barn. Jannike Smedsplass Spesialrådgiver grunnskoleavdelingen Bærum kommune

Det profesjonelle møtet med elever og foresatte

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016

Hvem trenger hva? Våge å handle utfra barnets beste Målet % Å sørge for å skape en forskjell som utgjør en forskjell for barnet

DROP-IN METODEN. Et svar på opplæringslovens 9a: Rett til psykisk helse, trivsel og læring

Autisme. Kjennetegn. Spesifikke vansker med:

LP-modellen og barns læring og utvikling. Professor Thomas Nordahl Randers

Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi. Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge

Trygge voksne trygge barn.

Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi

Oppdatert august Helhetlig regneplan Olsvik skole

HVORDAN HÅNDTERE UTFORDRENDE ADFERD. Aggresjon - Mobbing

Porsgrunn Kommune. Porsgrunn Åge Lundsholt fagleder

Rammer, strukturer, rutiner som grunnlag for godt læringsmiljø.

Grunnleggende prinsipper i LP-modellen og resultater. Professor Thomas Nordahl Aalborg

PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING MULIGE KONSEKVENSER FOR FORELDREROLLEN

Velocardiofacialt syndrom

Hva bidrar til å hemme dette? Hva bidrar til å fremme dette? Hva kan vi påvirke?

Områder Overordnede mål Kompetansemål, eleven skal kunne:

1. Synliggjøre spesielle utfordringer i skolen for elever med ADHD/konsentrasjon og oppmerksomhetsvansker

Å få barn til å samarbeide. ADHD foreningen 2010

Ingen ser hva som skjer inni oss EN FILM OM EPILEPSI OG KOGNITIVE UTFORDRINGER

Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene

HVA ER SOSIAL KOMPETANSE?

Konferanse om skolevegringsatferd. Risikofaktorer, Kartlegging og tiltak

Motivasjon. Vigdis Refsahl. Verdi - forståelse av den betydning en handling og en ferdighet har for en selv og for omgivelsene eller samfunnet.

FORELDREMØTE 8.februar 2017

En forskningsbasert modell

Kunnskapsstatus om betydningen av relasjoner i barnehage og skole. Oslo, 16/ May Britt Drugli

Kartlegging og funksjonelle analyser

Liten i barnehagen. May Britt Drugli. Professor, RKBU, NTNU. Stavanger, 23/5-2013

Men i dag er det punkt 1 vi skal ta en nærmere titt på. For mange er dette den absolutt vanskeligste delen av delene i endringsprosessen.

Velocardiofacialt syndrom

Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak.

Elevenes læringsmiljø

16.p11.2 delesjoner Kognitiv fungering, læring og sosial samhandling. Livø Nyhus Spesialpedagog

SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE TRINN

Presentasjon: Erik Nordgreen Lillegården kompetansesenter.

Ulikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København,

Urolige sped- og småbarn Regulering. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi

Kjernen i lederskap er å nå menneskene du leder! Gruppeledelse i SFO. Personalmøte på Ila skole, avd. SFO

Sosial ferdighetstrening i gruppe SNAP- Stop Now and Plan Individuelle støttetiltak

Atferdsproblemer: Gjør det som virker

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

AD/HD tiltaksprinsipper (utdypning)

Forståelsesvansker hos personer med autismespekterproblematikk. Kjell Bjørgvin Nilsen psykologspesialist 2010

Motivasjon og mestring. Mette Bunting Høgskolen i Telemark

Eleven som aktør. Thomas Nordahl

PLAN FOR Å SIKRE BARNA ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ VALLERSVINGEN BARNEHAGE

Egenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår.

ÅRSHJUL for FOKUSMÅL ved Blystadlia skole og SFO, opplæring i sosiale ferdigheter ( )

Studieplan. Spesialpedagogikk - AD/HD, Tourette og Asperger syndrom

Mal for vurderingsbidrag

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole

Selvregulering/organisering

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

PSYKISK HELSE I SKOLE OG BARNEHAGE

Inkludering og plassering

«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen.

Læringsmiljøets betydning og bruk av veiledningsmateriellet. Thomas Nordahl Hamar,

Tema: Læringsmiljø og relasjonsorientert klasseledelse

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse

Vi skal vi vil vi kan

VI VIL SE STJERNER. Apeltun skole. Møte med trinnkontaktene

Elevens navn: Skole: Skjema er utfylt av: Elevens grunnleggende behov Spisevaner. Merknader. Søvn. Syn, hørsel. Elevens utvikling Motorisk utvikling

Foreldremøte

Autismespekterforstyrrelser. Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi

Kognitive belastninger hos personer med utviklingshemming og autisme

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

Skriftlig individuell eksamen høst 2016 konteeksamen

Autisme og persepsjon

Skolen som arena og samarbeidspartner i multisystemisk arbeid med ungdom med atferdsproblemer Therese Sandvik og Grethe Elin Larsen

Porsgrunn Kommune SPESIALPEDAGOGISK RESSURSTEAM PLAN DEL 1 ARBEID RETTET MOT ELEVER SOM VISER PROBLEMATFERD I GRUNNSKOLEN Porsgrunn 17.

Plan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Målrettet arbeid med atferdsvansker. Barnehagekonferansen HANNE HOLLAND

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL

Elevundersøkelsen ( )

1. Forord fra rektor s Bakgrunn og definisjoner s Avdekking av mobbing s Problemløsning av mobbesaker s. 7

Forståelse av atferd ved Huntingtons sykdom: veiledning for helsepersonell

Elevundersøkelsen ( )

Utredning i forkant av skolestart. CP-konferansen 2012 Torhild Berntsen

Sosial kompetanse. - Elever har behov for å tilhøre et fellesskap, for eksempel klassen eller vennegjengen.

HVORDAN SKOLEN SKAL MØTE ELEVER MED ATFERDSVANSKER.

AD/HD HVA ER DET? ADHD

Forebyggende tiltak i undervisningsrommet

Sosial kompetanseplan -plan for et godt skolemiljø Li skole 2018

Transkript:

Raseri «Alle kan bli rasende, det er enkelt.. Men å bli rasende på den rette personen i riktig styrke, til riktig tid, med rett begrunnelse og på den rette måten det er ikke enkelt.» Aristoteles

Kognitiv overbelastning Kognitiv overbelastning er en betegnelse på at hjernen får for mange eller for vanskelige oppgaver. Det kan skje når oppgaver over tid er utfordrende, eller personer kan være utsatt for emosjonelle belastninger i en lengre periode Wigaard, (2015) Kognitiv overbelastning er en undervurdert årsak til atferdsvansker Sårbarhet for kognitiv overbelastning

Barn som utfordrer oss Læringsmiljøutfordringer Samhandlingsvansker Atferdsvansker Reguleringsvansker Sosiale og emosjonelle vansker Problematferd Uønsket atferd Negativ atferd Eksplosive barn Problembarn Pøbler Jævelunger

Refleksjon Hvilken begreper og forklaringsmodeller griper dere raskest til på «din skole»? På møter? I lunsjen? Hvordan jobbe med dette på din skole? Individuelle Individuelle Felles Røkenes og Hansen 2002

Refleksjon Hvilken begreper og forklaringsmodeller griper dere raskest til på «din skole»? På møter? I lunsjen? Hvordan jobbe med dette på din skole? Individuelle Individuelle Felles Røkenes og Hansen 2002

Barn som utfordrer oss Ulike perspektiv 1. Manglende evner/forutsetninger hos barnet

Nevrobiologisk perspektiv Mye symptomer Lite symptomer

Nevrobiologisk perspektiv Mye symptomer Lite symptomer ADHD TS AS Søvn Tvang

Nevrobiologisk perspektiv Mye symptomer Lite symptomer ADHD TS AS Søvn Tvang

Nevrobiologisk perspektiv Mye symptomer Lite symptomer ADHD TS AS Søvn Tvang

Hvem eier problemet? Utgangsspørsmålet blir «hva er galt med dette barnet?» «barnet» skal utredes Løsningen og feilen ligger i barnet Individforklaringer Kategorisk perspektiv

Barn som utfordrer oss Ulike perspektiv 1. Manglende evner/forutsetninger hos barnet 2. Et normativt problem atferdsproblemer i skolen er elevatferd som bryter med skolens regler, normer og forventninger...(ogden, 2002:15).

Ønsket Atferd Uønsket Atferd

Ønsket Atferd Konsekvenser Uønsket Atferd

Barn som utfordrer oss ADHD TS Asperger Traumer/tilknytning Nonverbale lærevansker Generelle lærevansker Sansetap Fremmedspråklige..

ADHD Det er skolen, og ikke foreldrenes bakgrunn og status, som avgjør om barna lykkes i skolen - stikk i strid med det som lenge har vært en vedtatt sannhet. Klar sammenheng Det er en klar sammenheng mellom hvordan skolehverdagen organiseres og gjennomføres, og elevenes atferdsproblemer og skoleprestasjoner, sier skoleforsker og pedagogikkprofessor Thomas Nordahl ved Høgskolen i Hedmark (HiHM). Han har ledet forskningsarbeidet som viser at gode skoler kompenserer for elevenes familiebakgrunn, slik at de presterer på nivå med elever med mer ressurssterke foreldre. Men det er ikke bare prestasjonene i norsk, matte og engelsk som avgjøres i klasserommet også omfanget av atferdsproblemer og ADHDdiagnoser bestemmes av om barnet ditt går på en god eller dårlig skole http://www.dagsavisen.no/innenriks/article398319.ece

Hvem eier problemet? Utgangsspørsmålet blir «hva er galt med denne skolen?» Systemperspektiv Relasjonelt perspektiv Feilen og løsningen ligger i systemet eller i organisasjonen

Barn som utfordrer oss Hvordan forklarer vi det? 1. Manglende evner hos barnet 2. Et normativt problem 3. En mestringsstrategi (Mulig å forstå fra barnets perspektiv)

Barn og unge som utfordrer oss Vanskelig med en enighet om hvilken atferd (objektivt og observerbart) som går inn i begrepet

Barn og unge som utfordrer oss Vanskelig med en enighet om hvilken atferd (objektivt og observerbart) som går inn i begrepet Kontekst Hva vet vi om årsak til barnets atferd?

Barn og unge som utfordrer oss Vanskelig med en enighet om hvilken atferd (objektivt og observerbart) som går inn i begrepet Kontekst Hva vet vi om årsak til barnets atferd? Ser vi hele bildet? Bør vi korrigere atferd? http://www.aftenbladet.no/meninger/debatt/atferdsbegrepet-ibarnevernet-er-utdatert_-se-heller-bak-det-490659b.html

Barn som utfordrer oss Hvordan forklarer vi det? 1. Manglende evner/forutsetninger hos barnet 2. Et normativt problem 3. En mestringsstrategi 4. Manglende samsvar mellom individets kompetanse og miljøets krav og forventninger

Barn som utfordrer oss Problem atferd er et misforhold mellom individets kompetanse og omgivelsenes krav og forventninger. (Nordahl, 2007:33). Hva er evner og forutsetninger? Hun har vist at hun kan Han klarte det jo i går

Hjernens oppgaver Tolke Bearbeide Regulere Justere Iverksette Lagre Hente frem Sammenligne Generalisere Planlegge Organisere Reflektere...

Hjernens oppgaver Automatisering Bevisst bruk «Frigjør kapasitet i hjernen til de mer kompliserte oppgavene» Kjøre bil Sykle Gangetabellen

Sårbarhet for kognitiv overbelastning AD/HD Tourettes Asperger OCD/Tvang Traumer Søvnforstyrrelser Nonverbale lærevansker FAS PU EHS Livskriser Sykdom

Automatiseringsproblemer Oppfatte «Cues» Manglende «script» Sosial intuisjon Sosiale situasjoner Humor Stadig bruk av kognitive kapasitet «Walk and talk»

Eksekutiv og arbeidsminneproblemer Fokusert oppmerksomhet Vedvarende oppmerksomhet Fleksibel oppmerksomhet Arbeidsminne «Hvor mange baller i luften tåler du» «Som kokkene som har mange operasjoner på gang samtidig og alt er ferdig til rette tid»

Timer med automatiserte rutiner, hvor alle vet hvem som underviser, hvilken bok som skal brukes, og hvordan strukturen i timen er, og oppgaven er tydelig og selvforklarende og oppskriftsbasert Reglelek, voksenstyrt lek Små krav til eksekutiv fungering Små krav til eksekutiv fungering Arbeidsplan eller prosjektlignende arbeid der mange barn ikke vet hvor de skal være, hvilke voksne og barn de skal være med og hva de skal gjøre, vide oppgaver Frilek

Fremtidsnærsynthet Selvregulerte mennesker er først og fremst dyktigere til å unngå å havne i situasjoner som krever selvregulering fremfor at de er flinkere til å motstå selve fristelsen Forutse Planlegge Organisere Fremtidsnærsyntheten kan derfor medføre at en havner i flere «vanskelige situasjoner»

Stress s t r e s s n i v å tid Finner ikke blyanten Kognitiv kollaps Tålegrense Mister boka i gulvet Forstår ikke matteoppgaven Faregrense Mindre og mindre kognitiv kapasitet spillerom Tid

Stress Kognitiv kollaps s t r e s s n i v å Noen dulter i pulten Forstår ikke Forstår ikke matteoppgaven Tålegrense Faregrense Mindre og mindre kognitiv kapasitet spillerom Tid

Selvregulering 1. En ressurs med begrenset kapasitet som blir mindre etterhvert som du bruker av den Muskel eller tank? En lang dag på jobb Sulten Søvn deprivert «The Jugde`s Dilemma» Salgsstrategi

Selvregulering 2. Det er den samme ressursen en tar i bruk til alle situasjoner som krever selvregulering Kognitiv kontroll Emosjonell kontroll Impulskontroll Monitorering

Selvregulering 3. Det er en begrensning på hvor mye en kan ta ut av gangen før det blir overbelastning Bilturen i fremmed by Gruppearbeid Sammen med elever en ikke er «trygg på» Åpent landskap Innlæring av nytt stoff

Selvregulering Større tank/større muskel? Mer økonomisk? Være bevisst den kapasiteten en har? Unngå å havne i krevende situasjoner?

Topp 3 liste 1. 2. 3.

H A:B C

Kartlegging Historie/ståsted Forutgående hendelse Atferd Konsekvens Tror kanskje han var syk første gangen Skjer hver morgen. Låser seg inn på toalettet Vi står utenfor og lirker og lurer Vil ha oppmerksomhet Usikker på om han får så mye oppmerksomhet hjemme Tourettes syndrom Har alltid vært problemer med endringer Setter fra seg sykkelen og går rette opp Vasken går på Sier han er dårlig Kommer ut ca. 5 minutter etter at det er ringt inn Vil på grupperommet 20 minutter ut i timen sier han at han gjerne kan gå inn i klassen Vi går inn på grupperommet og tar det litt rolig «Duller» og gir masse omsorg Vi går inn. Han har oss i sin hule hånd og vi vet ikke hvordan vi skal komme ut av dette

Kartlegging Historie/ståsted Forutgående hendelse Atferd Konsekvens Har ADHD Stadige opplevelser av å ikke mestre oppgavene Utviklet seg en dårlig relasjon mellom lærer og elev Blitt litt klassens klovn Nesten alle, men mest i norsktimene Går greit så lenge vi ikke krever noe av gutten. Men med en gang vi krever at han skal jobbe selvstendig Spesielt hvis det er vide oppgaver der han må kombinere å lese, lete og skrive Spesielt hvis han må skrive for hånd Saboterer timene Vandrer, forstyrrer de andre, kommer aldri i gang, skal bare drikke litt. Osv. Ler og blir enda verre «Katt og mus» Eleven svarer frekt Gidder ikke, hold kjeft Blir enda frekkere/ nekter eller går med «et smell» Assistenten går bort og prøver å få han til å slutte Får beskjed av lærer om å slutte med tullet, og komme i gang Blir sendt ut av klassen Klassen ler «Får litt status hos noen»

Hypotese Ettersom eleven: Blir det ofte vanskelig i situasjoner der: Da hender det at eleven: Den vanlige konsekvensen er da at: Har ADHD Stadige opplevelser av å ikke mestre oppgavene Utviklet seg en dårlig relasjon mellom lærer og elev Blitt litt klassens klovn I norsktimene Går greit så lenge vi ikke krever noe av gutten. Men med en gang vi krever at han skal jobbe selvstendig Spesielt hvis det er vide oppgaver der han må kombinere å lese, lete og skrive Spesielt hvis han må skrive for hånd Saboterer timene Vandrer, forstyrrer de andre, kommer aldri i gang, skal bare drikke litt. Osv. Ler og blir enda verre Eleven svarer frekt Gidder ikke, hold kjeft Blir enda frekkere/ nekter eller går med «et smell» Assistenten går bort og prøver å få han til å slutte Får beskjed av lærer om å slutte med tullet, og komme i gang Blir sendt ut av klassen Klassen ler «Får litt status hos noen»

Hypotese Er dette en hypotese vi kan stå inne for? Hvor sikker er vi på en skala fra 1-10 Bør vi teste ut/observere? Må vi justere?

Trenger vi mer informasjon? Snakk med barnet Være konkret Unngå beskyldninger Inviter til samarbeid Kan en presentere hypotesen til barnet?

Trenger vi mer informasjon?

Nye strategier Strategier for å endre ståsted Strategier for å endre forutgående hendelser Strategier for å jobbe med alternativ atferd Strategier for å endre konsekvens av atferd Jobbe med lærer/elevrelasjon 5:1 5:1 foresatte Elevsamtale med fokus på at vi skal prøve å legge bedre til rette Bedre strukturen i timene Gjennomgang av timedisposisjon Tydelige gjennomganger av oppgaver i plenum i forkant Oppskrifter Skrive på PC Prøve først Ventebok/Kryssord La eleven få sjanse til å «hente seg inn» Bruke avtalt signal Lærer og ikke assistent inviterer til problemløsning Rose og gi positiv tilbakemelding på alle «gode valg» Kartlegge elevens faglige ståsted Ignorere negative valg og samtale etter timen

Hvem, hva,hvor Hvem har ansvaret for gjennomføring Hvordan skal det gjennomføres Når skal det gjennomføres Når skal det evalueres