Reguleringsplan Prosjekt: Parsell: Fv. 158 Helgelandsmoen - Botilrud Hole grense - Botilrud Ringerike kommune Region sør Drammen kontorsted 27.03.2012
FORORD/GENERELT OM REGULERINGSPLANER Hva er en reguleringsplan Formålet med en reguleringsplan er å fastsette mer i detalj hvordan arealet innenfor planavgrensningen skal utnyttes eller vernes. Reguleringsplan er også i mange tilfeller nødvendig rettsgrunnlag for gjennomføring av tiltak og utbygging, blant annet ved eventuell ekspropriasjon av grunn. I noen tilfeller vil en reguleringsplan også omfatte en konsekvensutredning. Reguleringsplanens innhold En reguleringsplan omfatter ett eller flere kart med tilhørende bestemmelser. Planen kan inneholde ett eller flere hoved- og/eller underformål. Formålene kan beskrives hver for seg eller i kombinasjon. Kart og bestemmelser er juridisk bindende. I tillegg inneholder planen ofte en tekstlig planbeskrivelse. I et tidsrom på 10 år fra planen er vedtatt er den grunnlag for ekspropriasjon uten ny behandling av ekspropriasjonsgrunnlaget. Reguleringskartet er normalt tatt inn bakerst i planheftet. I tillegg lages et illustrasjonshefte med supplerende tegninger. Behandling av reguleringsplan Normalt planlegger Statens vegvesen etter pbl. 3-7 jf 12. Dette gir Statens vegvesen mulighet til å gjennomføre alle ledd i planarbeidet fram til sluttbehandlingen i kommunestyret. Ved oppstart av planarbeidet skal det varsles ved offentlig kunngjøring. Dette skal sikre at grunneiere og andre berørte får anledning til å delta i planprosessen. Det utarbeides et planforslag som legges ut til offentlig ettersyn. Etter at fristen for merknader er ute gjennomføres en merknadsbehandling og eventuelle endringer av planen blir foretatt. Deretter sendes planen til kommunen for sluttbehandling. Det er kommunestyret som har myndighet til å vedta en reguleringsplan. Planen omfatter konsekvensutredning, og det er derfor utarbeidet et planprogram som ble lagt ut til offentlig ettersyn etter 12-9 jf 4-1. Planprogrammet ble fastsatt av ansvarlig myndighet (Ringerike og Hole kommune) etter offentlig ettersyn. Det er så utarbeidet et planforslag med konsekvensutredning. Planforslaget med konsekvensutredning legges ut til offentlig ettersyn. Merknadsbehandling og eventuelt endring av planen foretas før planforslaget oversendes til kommunene for sluttbehandling. Planmyndigheten (kommunene) skal ved behandlingen ta hensyn til konsekvensutredningen og uttalelsene til denne. Noen av sektormyndighetene har innsigelsesrett mot planen. Dersom eventuelle innsigelser ikke blir tatt til følge, kan kommunen be om mekling hos fylkesmannen. Hvis mekling ikke fører fram skal planen sendes til Miljøverndepartementet for endelig godkjenning. Departementet kan avgjøre om innsigelsene skal tas til følge og kan i så fall gjøre de endringer i planen som kreves. Kommunene kunngjør planvedtaket. Klage på vedtatt reguleringsplan Vedtak om reguleringsplan kan påklages til Miljøverndepartementet etter pbl 12-12 jf 1-9. Departementet er klageinstans for enkeltvedtak etter 1-9. Mars 2012 1
INNHOLD SAMMENDRAG... 3 1.0 INNLEDNING... 5 1.1 Reguleringsplanprosessen og reguleringsplanens innhold... 5 1.2 Planområde... 5 1.3 Problemstilling... 6 1.4 Formål med planen... 6 1.5 Planarbeidet... 7 1.6 Endringer i planen etter offentlig ettersyn... 7 2.0 PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER... 8 2.1 Overordnede føringer... 8 2.2 Forhold til andre planer... 9 3.0 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET... 14 4.0 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET... 16 5.0 VIRKNINGER AV PLANFORSLAGET... 18 5.1 Trafikkforhold... 18 5.2 Geotekniske forhold... 18 5.3 Flom og erosjon... 19 5.4 Støy... 19 5.5 Landskap... 20 5.6 Natur... 20 5.7 Kulturminner... 20 5.8 Nærmiljø og friluftsliv... 20 5.9 Naturressurser... 20 5.10 Massedeponi... 21 5.11 Konsekvenser i anleggsperioden... 21 6.0 HELSE, MILJØ OG SIKKERHET (HMS) OG YTRE MILJØ... 21 6.1 HMS... 21 6.2 Ytre miljø... 21 7.0 MERKNADER/UTTALELSER... 24 8.0 GRUNNERVERV... 24 8.1 Grunneierliste Ringerike kommune Botilrud Hole grense... 24 8.2 Grunneierliste Hole kommune Ringerike grense - Helgelandsmoen... 25 2 Mars 2012
SAMMENDRAG Formålet med denne reguleringsplanen er å legge til rette for utbedring av Fv. 158, samt opprettelse av en gang-/sykkelvegtrasé mellom Helgelandsmoen i Hole og Botilrud i Ringerike. Den økte trafikken i forbindelse med utviklingen av Helgelandsmoen næringspark er bakgrunnen for at det ble stilt krav om at det skulle bygges gang- og sykkelveg på strekningen. Planen omfatter både vegutvidelse og gang- og sykkelveg. I første omgang er det sannsynligvis bare gang- og sykkelvegen samt de endringer av vegen som er nødvendige for å få bygget dette som vil bli gjennomført. Beskrivelse av planområdet Planområdet strekker seg fra Helgelandsmoen i Hole kommune og til Botilrud ved E16 i Ringerike kommune. Planområdet strekker seg ca. 3,1 km. Vegbredden på strekningen er i dag noe smal (fra 5,5 til 6,5 m). Statens vegvesen vil oppgradere strekningen til H2-standard (vegbredde 7,5 m), da trafikken på denne strekningen forventes å overstige 3000 kjt/døgn. På Fv. 158 eksisterer det gang-/sykkelveg mellom parkeringsplassen ved E16 (Botilrud) og fram til Gusgården, samt mellom Skauveien ved Helgelandsmoen og Sandby. Planen innebærer at det skal bygges gang-/sykkelveg/fortau på strekningene av Fv. 158 mellom dette som i dag mangler tilbud til myke trafikanter. Prosjektstrekningen ligger i et småkupert og åpent landskap langs Storelva. Strekningen går i hovedsak gjennom LNFR-områder som er dyrket mark og skog, men passerer også boligområder, spredt boligbebyggelse og Helgelandsmoen næringsområde. Strekningen grenser til to naturreservater, Lamyra og Juveren. Forbi Lamyra er det ingen ekstra bredde mellom elven og naturreservatet ut over dagens situasjon. I tillegg foreligger det forslag om verneplan for deler av Tyrifjorden våtmarkssystem, hvor Storelva som renner langs Fv. 158 inngår. Det er registrert en rekke automatisk fredede kulturminner i planområdet. Det finnes også nyere tids kulturminner, bl.a. et bevaringsverdig hageanlegg på eiendommen Fredenshavn. Beskrivelse av planforslaget Fra Helgelandsmoen gjennom sentrum er det planlagt fortau på begge sider. Fra kryss med Solengveien går fortauet på østsiden av Fv. 158 over i gang- og sykkelveg som fortsetter på den samme siden av vegen helt fram til Gusgården. Herfra eksisterer det gang-/sykkelveg på nordsiden av Fv. 158 fram til parkeringen ved E16 ved Botilrud. Det er hovedsakelig 3 m bredde på gang- og sykkelvegen og 3 m bredde på rabatten mellom vegen og gang- og sykkelvegen der det er plass. På strekningen forbi Lamyra naturreservat og eiendommen Fredenshavn har det vært utfordrende å finne en løsning som ivaretar alle hensyn. Det er her valgt en smalere løsning for gang-/sykkelvegen for å minimere inngrepene med bredde på gang- og sykkelvegen på 3 m og grønn rabatt på 1,5 m. For å unngå inngrep i naturreservatet Lamyra og minimere inngrepet i kulturmiljøet ved Fredenshavn er det valgt å forskyve vegen ut mot Storelva slik at det blir plass til gang- og sykkelvegen på innsiden. Dette medfører fylling ut i elva. Virkninger av planforslaget Gjennomføring av tiltakene i denne reguleringsplanen medfører ikke økt trafikk, men tilrettelegger for at myke trafikanter kan ferdes tryggere på strekningen. Tiltaket innebærer en vesentlig forbedring av forholdene for gående og syklende, samt for bussreisende. Det vil bli lettere og mer attraktivt for beboerne å komme seg rundt i nærområdet uten bruk av bil. Beboerne og spesielt skolebarn vil få en tryggere sammenhengende gang- og sykkelforbindelse fra Botilrud til Sandby. Tiltaket medfører ikke økning av støy, men tiltaket kan likevel utløse krav til tiltak mot støy der tiltaket kun innebærer vegutvidelse. Mars 2012 3
Tiltaket medfører at vegfyllingen ut i Storelva utvides, noe som kan ha konsekvenser for strøm- og flomforhold i elva. Fyllingen ligger i et foreslått vernet område og det kan gi noe økt forstyrrelse av dyreliv i Storelva. Fyllingen vil være godt synlig far elva og kan oppfattes som dominerende i landskapet, men vil bli beplantet slik at den får en mest mulig naturlig tilpasning til omgivelsene. Tiltaket vil ikke medføre inngrep i Lamyra naturreservat. Det vil heller ikke endre vannbalansen i reservatet. Tiltaket vil ikke påvirke Juveren naturreservat eller andre viktige områder for naturmiljø. Reiseopplevelsen langs med Juveren gir en positiv landskapsopplevelse for gående og syklende fordi de får det karakteristiske elvelandskapet tettere innpå seg. Tiltaket vil gi ubetydelig inngrep i hageanlegget på Fredenshavn. For kulturmiljøet ved Busundveien vil en del kulturminner gå tapt. Det må søkes om dispensasjon fra kulturminneloven, og det vil måtte foretas arkeologiske utgravninger. Tiltaket vil medføre beslag av jordbruksareal med stor verdi da jordbruksarealene er store og sammenhengende og har fulldyrket lettbrukt jord med gode driftsforhold. 4 Mars 2012
1.0 INNLEDNING 1.1 Reguleringsplanprosessen og reguleringsplanens innhold Forslag til reguleringsplan for Fv. 158 Kirkebakken Botilrud er utarbeidet av Statens vegvesen med hjemmel i plan og bygningsloven 3-7, og etter avtale med Hole og Ringerike kommuner. Informasjonsmøte ble holdt 27. september 2010, på Helgelandsmoen Kurs- og Messesenter. Oppstart av planarbeidet ble i henhold til Plan- og bygningslovens 12-8 kunngjort i lokalavisen Ringerikes Blad. Det ble også informert om oppstart på Ringerike og Hole kommune sine hjemmesider. Utlegging av planprogram til offentlig ettersyn ble kunngjort i Ringerikes blad. Grunneiere og rettighetshavere fikk, så langt Statens vegvesen har oversikt, skriftlig melding om dette. Planprogrammet ble lagt ut til offentlig ettersyn 3. september. Frist for å komme med kommentarer og innspill til planprogrammet og/eller innspill til planarbeidet var satt til 18. oktober 2010. Endelig planprogram ble så fastsatt av Hole og Ringerike kommuner. Planutkast med konsekvensutredning ble av kommunene lagt ut til offentlig ettersyn 30. september 2011 med frist for uttalelser 14. november 2011. Utlegging av planforslaget til offentlig ettersyn ble kunngjort i Ringerikes blad. Det ble holdt et informasjonsmøte 11. oktober 2011 på General Hotell på Helgelandsmoen. Ved 1. gangs behandling av planen i Hole kommune ble planstrekningen som ble lagt ut til offentlig høring begrenset til Helgelandsmoen Botilrud. Strekningen Kirkebakken Sandby behandles senere. Det er derfor kun strekningen Helgelandsmoen Botilrud som har vært gjenstand for offentlig ettersyn og som det fremmes forslag til reguleringsplan for. I Statens vegvesens handlingsprogram 2010-2013 er det satt av midler til bygging av gang- og sykkelvegen i 2012. Vegutvidelsen for øvrig på strekningen er det foreløpig ikke bevilget midler til å gjennomføre. Reguleringsplanforslaget består av følgende deler: Teksthefte i A4 format med kartdel: - Revidert planbeskrivelse med reguleringsbestemmelser. - Reguleringsplantegninger Tegningshefte i A3 format med detaljtegninger, lengdeprofiler og illustrasjoner. Planbeskrivelsen og tegningsheftet gjelder for hele tiltaket i begge kommuner, mens det er utarbeidet separate reguleringsplankart og reguleringsbestemmelser for strekningene i hver kommune. Det er gjennomført en konsekvensutredning som ligger til grunn for valg av løsninger. Denne finnes i planbeskrivelsen som ble lagt ut til offentlig høring og gjelder for hele strekningen Kirkebakken Botilrud. I denne reviderte planbeskrivelsen er bare virkningene av planen for den gjeldende planstrekningen Helgelandsmoen Botilrud beskrevet. Ved offentlig ettersyn fremmet Fylkesmannen innsigelse til planen pga. mangelfulle utredninger knyttet til naturmiljø i Ringerike. Det er derfor utarbeidet en tilleggsutredning samt et tilleggsnotat om vurderinger i forhold til naturmangfoldloven. Reguleringsbestemmelser med føringer for videre planlegging og gjennomføring i henhold til Fylkesmannes krav er innarbeidet. 1.2 Planområde Planområdet ligger på grensen mellom Hole og Ringerike kommuner, ved Helgelandsmoen. Planområdet strekker seg fra Helgelandsmoen i Hole og til Botilrud ved E16 i Ringerike. Mars 2012 5
I planområdet ligger Helgelandsmoen næringspark samt noe boligbebyggelse. Ellers preges området av småkupert LNFR-områder. Det ligger to eksisterende naturreservater i området, Juveren og Lamyr. Det finnes også planer om å verne deler av Storelva. På Fv. 158, Gomnesveien, mellom Helgelandsmoen og Botilrud er det flere adkomstveier som er tilkoblet, men av hovedveier er det kun Fv. 162, Busundveien, som tar av fra Fv. 158 og går til Rv. 35 ved Snyta. Planområdet strekker seg ca. 3,1 km. Figur 1: Kart over området. 6 1.3 Problemstilling I forbindelse med utviklingen av den gamle militærleiren på Helgelandsmoen, vil trafikkmengden på Fv. 158 øke. Økningen vil i stor grad dreie seg om unge og myke trafikanter på grunn av etableringen av et badeland. For å redusere risikoen ved å ferdes langs Fv. 158 for myke trafikanter, samt redusere farlige sitasjoner generelt, vil Statens vegvesen separere myke og harde trafikanter. Den beste løsningen for å redusere risikoen for trafikkulykker er derfor å opparbeide en sammenhengende gang- /sykkelveg langs Fv. 158, fra Helgelandsmoen til Botilrud. Siden ÅDT forventes å overstige 3000 kjt/døgn og vegbredden i dag er noe smal (fra 5,5 til 6,5 m) på strekningen, vil Statens vegvesen oppgradere strekningen Helgelandsmoen til Botilrud til H2-standard (vegbredde 7,5 m). 1.4 Formål med planen Formålet med planen er å legge til rette for utbedring av Fv. 158, samt opprettelse av en sammenhengende gang-/sykkelvegtrasé mellom Helgelandsmoen og Botilrud. Planen skal vise alle arealinngrep som er nødvendig i forbindelse med bygging av gang-/sykkelvegen samt utbedring av Fv. 158. Den skal også avklare framtidig arealbruk i planområdet. Tiltaket skal være med på å bedre trafikksikkerheten rundt Helgelandsmoen p.g.a. økende trafikk i området. Dette vil også være med på å bedre tilgjengeligheten til Helgelandsmoen, spesielt med tanke på badelandet som har åpnet der. Trafikksikkerheten bedres ved at man: Separerer myke og harde trafikanter ved hjelp av gang-/sykkelveg. Oppgraderer vegstandard til H2 på strekninger der ÅDT overstiger 3000. Reguleringsplankart m/reguleringsbestemmelser vil være juridisk bindende i forhold til hvilke tiltak Statens vegvesen kan og må gjennomføre i forbindelse med vegbyggingen. Den vedtatte reguleringsplanen vil også gi hjemmel for å erverve nødvendig grunn for gjennomføring av tiltaket. Mars 2012
Planen skal også vise hvilke tiltak som skal gjennomføres for å bøte på negative effekter av Vegbyggingen. Gjennom en reguleringsplanprosess i henhold til Plan- og bygningslovens bestemmelser skal en også sikre seg at alle grunneiere og berørte instanser har mulighet til å ivareta sine egne interesser gjennom informasjon og medvirkning. 1.5 Planarbeidet Kulturminneregistrering I henhold til kulturminnelovens 9 om undersøkelsesplikt av offentlig og større private tiltak er det gjennomført kulturminneregistrering høsten 2010. Basert på informasjon om tidligere funn, samt landskapets beskaffenhet, ble potensialet for funn av automatisk fredete kulturminner ansett som høyt. Buskerud fylkeskommune gjennomførte flateavdekking med maskinell fjerning av matjordlaget for å se etter automatisk fredete kulturminner langs traseen samt søk med metalldetektor. Registreringene er dokumentert i egen rapport fra Buskerud fylkeskommune (saksnr. 09/1194). Grunnundersøkelser Statens vegvesen har fått gjennomført grunnundersøkelser på planstrekningen samt i Storelva der det er aktuelt å utvide fylling. Disse er dokumentert i egen rapport fra Statens vegvesen (nr. Fd721A). Vurdering av alternative løsninger og konsekvensutredning Det ble vurdert 3 alternative løsninger for plassering og utforming av løsning for gang- og sykkelveg/fortau på strekningen Helgelandsmoen Gusgården: Alternativ 1: Fra Helgelandsmoen er det fortau på begge sider gjennom sentrum. På vestsiden av vegen stopper fortauet ved Bjerkelyveien. På østsiden av vegen går fortauet over i gang- og sykkelveg ved Solengveien. Langs eiendommen Fredenshavn er det ikke gang- og sykkelveg, men fortau med 2,5 m bredde. Videre fortsetter løsningen som gang- og sykkelveg på sydøstsiden av vegen fram til Gusgården. Alternativ 2: Fra Helgelandsmoen er det fortau på begge sider gjennom sentrum. På vestsiden av vegen stopper fortauet ved Bjerkelyveien. På østsiden av vegen går fortauet over i gang- og sykkelveg ved Solengveien. Gang- og sykkelvegen fortsetter på sydøstsiden av vegen helt fram til Gusgården. Alternativ 3: Fra Helgelandsmoen er det fortau på begge sider gjennom sentrum. Fra Bjerkelyveien starter gang- og sykkelveg på vestsiden av vegen og ligger på denne siden fram til kryss med Busundveien (Fv. 162). Herfra fortsetter gang- og sykkelvegen på sydsiden av vegen fram til Gusgården. Alle alternativene ville innebære fylling ut mot elva for å få plass til løsningene. Forskjellene mellom alternativene er primært løsningene som er valgt forbi det smale partiet mellom Storelva og Fredenshavn/Lamyra. Det er gjennomført konsekvensutredning for temaene nærmiljø og friluftsliv, naturmiljø, kulturminner og kulturmiljø, landskapsbilde og naturressurser. Disse lå til grunn for at det ble arbeidet videre med løsning etter alternativ 2. Konsekvensutredningene finnes innarbeidet i planbeskrivelsen som ble lagt ut til offentlig ettersyn. 1.6 Endringer i planen etter offentlig ettersyn Under offentlig ettersyn er det framkommet momenter som medfører en del endringer i planen. Disse er innarbeidet i plankart og bestemmelser og hele tiltaket er beskrevet i kapittel 4.0. Den største endringen omfatter løsning for gang- og sykkelvegen fra Busundveien forbi potetlager og sving ved Haugen. Her er løsningen omarbeidet slik at gang- og sykkelvegen legges på fylling på utsiden av Fv. 158, mens det etableres ny adkomst til potetlageret som med dette gir separering av de myke trafikantene fra kjøretøyene som skal til potetlageret. Mars 2012 7
Ved Gusgården er løsningen tilpasset flytting av krysningspunktet til vest for krysset og adkomst til busslomme på nordsiden er bedret. Dette vil gi en mer trafikksikker løsning. Det planlegges opphøyd gangfelt og fartsgrense 40 km/t forbi dette punktet. Ved Gusgården er det også foretatt en forskyvning av framtidig utvidet veg inn mot eksisterende gangog sykkelveg på nordsiden, slik at det blir mindre inngrep mot Gusgården. I tillegg er det innarbeidet en uteglemt avkjørsel ned til myra ved Snadden og innarbeidet bussholdeplasser på begge sider ved Busundveien. For øvrig er innkomne merknader angående justeringer i reguleringsbestemmelser og plankart innarbeidet. 2.0 PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER 2.1 Overordnede føringer Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging Retningslinjene skal ligge til grunn for planlegging og styring etter plan- og bygningsloven i kommuner, fylkeskommuner og hos statlige myndigheter. Hensikten er å oppnå en bedre samordning av arealplanlegging og transportplanlegging både i kommunen og på tvers av kommuner, sektorer og forvaltningsnivåer. Arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk og effektiv trafikkutvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen. Det skal legges vekt på å oppnå regionale helhetsløsninger på tvers av kommunegrensene. I henhold til retningslinjene bør planlegging av utbyggingen og transportsystemet samordnes slik at det legges til rette for en mest mulig effektiv, trygg og miljøvennlig transport, og slik at transportbehovet begrenses, samt at ulike transportmåter kan samordnes. En bør etterstrebe og samle naturinngrepene mest mulig. Utformingen bør dessuten bidra til å bevare grøntstruktur, biologisk mangfold, og de estetiske kvalitetene i bebygde områder. Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for barn og unges interesser i planleggingen Retningslinjene skal sikre at barn og unges interesser blir ivaretatt i planleggingen av det fysiske miljø. Arealer og anlegg for barn og unge skal sikres mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. Ved omdisponering av arealer som er i bruk til eller er egnet for lek, skal fullverdige erstatningsarealer fremskaffes. Den europeiske landskapskonvensjonen Den europeiske landskapskonvensjonen som trådte i kraft 4. mars 2004, har blant annet som mål å fremme livskvalitet og helse, ta vare på verdifulle landskap, styrke bevisstheten om landskapet og å oppfordre allmennheten til aktiv medvirkning. Landskapets kvalitet har stor innvirkning på folks livskvalitet og helse. Landskapet er stadig i endring og bør planlegges ut i fra befolkningens behov slik at det utvikles gode og bærekraftige lokalsamfunn. Områder som er vernet eller foreslått vernet Lamyra naturreservat: fredet i medhold av naturvernloven ved kgl. res. 21. mars 1975. Formål: å bevare en velutviklet gjengrodd meander med en vegetasjon som er karakteristisk for Østlandets kalkmyrer og med enkelte arter som er av stor plantegeografisk verdi. Planforslaget er utformet slik at det ikke medfører inngrep i dette naturreservatet. Juveren naturreservat: fredet i medhold av naturvernloven ved kgl. res. 28. juni 1985. Formål: å bevare et særlig rikt våtmarksområde med vegetasjon, fugleliv og annet dyreliv som er naturlig knyttet til området. Planforslaget kommer ikke i konflikt med dette naturreservatet. 8 Mars 2012
Storelva: området er omfattet av verneplanarbeid etter naturmangfoldloven for utvidelse av de vernede våtmarksområdene i Tyrifjorden. Planforslaget medfører at vegen som i dag ligger på fylling langs elva forskyves lenger ut i elva for å gi plass til gang-/sykkelveg på innsiden av vegen uten å komme i konflikt med naturreservat og med minst mulig inngrep i kulturmiljø. Dette medfører at fyllingen i elva utvides. Ramsarkonvensjonen Ramsarkonvensjonen er en internasjonal konvensjon som omfatter spesielt verdifulle våtmarksområder. Både Lamyra, Juveren og det foreslåtte verneområdet i Storelva er omfattet av denne konvensjonen. Det knytter seg internasjonale forpliktelser til disse områdene. Naturmangfoldloven Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur. Tiltaket er utredet i forhold til naturmangfoldloven miljørettslige prinsipper for offentlig beslutningstaking ( 8 12). Relevante miljøforhold er beskrevet i planbeskrivelsen. Det aktuelle området er undersøkt gjennom databasen arealis og befaringer, samt at det er gjort en del tidligere registreringer i området i forbindelse med utarbeidelse av E16. Eventuelle tiltak vil bli beskrevet i Ytre miljøplan. Det er gjort en tilleggsutredning om naturmiljø med befaring i november 2011. Pga. usikerhet knyttet til mulig forekomst av bl.a. elvemusling vil det bli foretatt ferskvannsbiologiske undersøkelser før tiltaket gjennomføres. Naturmangfoldlovens 8 Kunnskapsgrunnlaget og 9 Førevar-prinsippet vurderes derfor som oppfylt. Tiltaket innebærer etablering av gang- og sykkelveg langs eksisterende fylkesveg samt tilrettelegging for en eventuell utvidelse av vegen. Vegetasjon som blir fjernet på grunn av tiltaket vil bli erstattet. Det vil også bli gjennomført tiltak mot spredning av fremmede arter. Tiltakshaver vil benytte teknikker og driftsmetoder som er mest mulig skånsomme i forhold til natur og miljø ( 12 Miljøforsvarlig teknikker og driftsmetoder). En nærmere beskrivelse av disse vil framgå av Plan for ytre miljø som i henhold til Statens vegvesens retningslinjer for prosjektstyring vil bli utarbeidet i forbindelse med byggeplanen for tiltaket. Nasjonale miljømål St. meld. nr. 26 (2006-2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand er regjeringens viktigste dokument for en samlet fremstilling av miljøpolitikken. I denne stortingsmeldingen er det en arealpolitisk føring at vassdragene skal forvaltes gjennom helhetlig arealpolitikk som sikrer vassdragslandskap, vassdragsbelter og vannressurser. Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) har fastsatt mål for ivaretakelse av naturtyper og arter. Videre omhandler denne loven sentrale prinsipper om kunnskapsgrunnlag og miljørettslige prinsipper som skal legges til grunn også for arealplanlegging etter annet lovverk. Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging skal legges til grunn ved all statlig, regional og kommunal planlegging etter plan og bygningsloven. 2.2 Forhold til andre planer 2.2.1 Kommuneplanen for Ringerike Kommuneplanen for Ringerike (2007-2019) ble vedtatt 30.08.2007. I planområdet er det hovedsaklig vist LNF-område. På Lamoen er det vist masseuttak. Juveren og Lamyra er naturvernområder som er båndlagt etter lov om naturvern. Mars 2012 9
Figur 2: Utsnitt av kommuneplanen for Ringerike kommune. 2.2.2 Kommuneplanen for Hole Kommuneplanen for Hole (2009-2019) ble vedtatt 02.02.2009. I området som er relevant for planområdet er det nord og øst for Fv. 158 militært område og eksisterende og framtidig næringsområde. I nord mot grensen til Ringerike ligger dagens boligområde samt framtidig utvidelse av boligområdet mot sydøst. Mellom boligområdet Sandby og boligområdet nord for Helgelandsmoen er områdene på sydøstsiden av Fv. 158 båndlagt etter PBL. Syd for det militære området og Sandby er arealene satt av til LNF-områder. Figur 3: Utsnitt av kommuneplanen for Hole kommune. 10 Mars 2012
2.2.3 Helgelandsmoen næringspark Planen for Helgelandsmoen næringspark ble utarbeidet av COWI AS på vegne av Helgelandsmoen Næringspark as, og vedtatt av Hole kommunestyre den 15.12.2008. Planen omfatter ca. 885 meter av Fv. 158. Planen er under utførelse, men tiltak knyttet til vegen som nye kryss og busslommer er ikke gjennomført. Området er regulert til byggeområder, offentlig trafikk, fareområder, spesialområder, fellesområder og kombinert formål. Se neste side for plankart. Planforslaget som her fremmes er tilpasset reguleringsplanen for Helgelandsmoen næringspark ved at planen er lagt inntil plangrensene for denne planen. Mars 2012 11
Figur 4: Plankart over Helgelandsmoen næringspark. 12 Mars 2012
2.2.4 Helgelandsmoen Reguleringsplan for Helgelandsmoen ble vedtatt av Hole Kommunestyre 28.04.1997. Planen er delvis erstattet av planen for Helgelandsmoen næringspark og andre mindre planer, men vest for Skauveien gjelder planen fortsatt. Området er regulert til kjøreveg, gang- og sykkelveg/fortau, boliger og bolig/forretning samt fareområde høyspentledning på nordsiden av vegen. Figur 5: Plankart over Helgelandsmoen. 2.2.5 Vollmestertunet Planen for Vollmestertunet ble utarbeidet av Plan & Oppmåling, og vedtatt av Hole kommunestyre 26.06.2006. Planen omfatter ca. 60 meter av Fv. 158. Tiltaket er utført. Området er regulert til byggeområder, spesialområder og fellesområder. Mars 2012 13
Figur 6: Plankart over Vollmestertunet. 3.0 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET På Fv. 158 eksisterer det gang-/sykkelveg mellom parkeringsplassen ved E16 og fram til Gusgården, samt fra Sandby til Skauveien ved Helgelandsmoen. Det er stort sett fartsgrense 60 km/t på strekningen, men gjennom boligfeltet nord for Helgelandsmoen er det 40 og 50-sone. I denne 40- sonen er det også fartsdempende tiltak med tre fartshumper. Vegbredden mellom Helgelandsmoen og Botilrud er i dag varierende mellom 5,5 til 6,5 m. Dekkealderen på strekningen fra Helgelandsmoen til Botilrud er fra 10 år og eldre. Prosjektstrekningen ligger i et småkupert og åpent landskap langs Storelva. Strekningen går i hovedsak gjennom LNFR-områder som er dyrket mark og skog, men passerer også boligområder, spredt boligbebyggelse og Helgelandsmoen næringsområde. 14 Mars 2012
Figur 7: Markslagskart Strekningen grenser til to naturreservater, Lamyra og Juveren. Forbi Lamyra er det ingen ekstra bredde mellom elven og naturreservatet ut over dagens situasjon, men også forbi Juveren må det tas hensyn til verneområdet. Begge disse områdene er vernet etter lov om naturvern. I tillegg har fylkesmannen i Buskerud utarbeidet forslag til verneplan for deler av Tyrifjorden våtmarkssystem. Denne omfatter blant annet hele den aktuelle strekning av Storelva som berøres av Fv. 158. Det finnes også et bevaringsverdig hageanlegg på eiendommen Fredenshavn. Det finnes automatisk fredede kulturminner i umiddelbar nærhet til traseen. På gnr. 3 bnr. 3 i Ringerike kommune er det påvist stor aktivitet fra steinalder i form av flintfunn. Det er også funnet flere sølvmynter og sølvsmykker her. I dette området er det også funnet en pilspiss fra yngre jernalder og en pilspiss fra yngre steinalder. Det har vært fem ulykker på prosjektstrekningen, alle med alvorligste skadegrad som lettere skadd. Det har vært to sykkelulykker og tre bilulykker. Mars 2012 15
Figur 8: Ulykkeskart. Ulykkene er registrert i perioden 31.07.2001 til 03.09 2009. 4.0 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET På strekningen Helgelandsmoen Botilrud legger planen til rette for opprusting av vegstandarden på Fv. 158 til standardklasse H2 i Statens vegvesens Håndbok 017. Dette innebærer en vegbredde på 7,5 m, dvs. kjørefeltbredder 3 m og skulderbredde 0,75 m. Det eksisterer i dag gang- og sykkelveg fra Sandby til Helgelandsmoen som ligger på sør-/østsiden av vegen. På strekningen Helgelandsmoen Snadden (gjennom sentrum) er det planlagt fortau på begge sider av vegen som knyttes sammen med eksisterende løsning ved Helgelandsmoen. Figur 9: Normalprofil for løsningen gjennom tettbebyggelsen ved Helgelandsmoen. Fra kryss med Solengveien går fortauet på østsiden av Fv. 158 over i gang- og sykkelveg som fortsetter på den samme siden av vegen helt fram til Gusgården. Gang- og sykkelvegen har hovedsakelig 3 m bredde og 3 m bredde på rabatten. Videre eksisterer det gang-/sykkelveg på nordsiden av Fv. 158 fram til parkeringen ved E16 ved Botilrud. 16 Mars 2012
Figur 10: Normalprofil for løsningen fra Bjerkelyveien til Lamyra. På strekningen forbi Lamyra naturreservat og eiendommen Fredenshavn er det valgt en smalere løsning for å minimere inngrepene med bredde på gang- og sykkelvegen på 3 m og grønn rabatt på 1,5 m. Figur 11: Normalprofil for løsningen forbi Lamyra og Fredenshavn. For å unngå/redusere inngrep i naturreservat og kulturmiljø er det valgt å forskyve vegen ut mot Storelva slik at det blir plass til gang- og sykkelvegen på innsiden. Dette medfører fylling ut i elva. Det er tre brukonstruksjoner på strekningen som blir skiftet ut. Det er gjennomført forprosjekt for disse konstruksjonene som ligger til grunn for planforslaget. Ved Juveren byttes det eksisterende stålrøret, kalt Osbrua, ut med en betongkulvert. De andre konstruksjonene er en bru ved Lamyra naturreservat og en bru over flomoverløpet ved Håkenstad. Her bygges det også betongkulverter. Grunnen til at det er valgt betongkulverter i stedet for bruer er at det er dårlige grunnforhold. Ved Haugen er det et potetlager på sydsiden av vegen. Her er det stor høydeforskjell opp til Fv. 158. Her legges gang- og sykkelvegen på fylling på utsiden av Fv. 158. Dette medfører at det må etableres ny adkomst til potetlageret. Det etableres også ny adkomst til Haugen og ny mur på strekningen. Løsningen vil bedre siktforholdene på strekningen. Figur 12: Normalprofil for løsningen forbi potetlåven og Haugen. Planen omfatter også nye løsninger for adkomster til eiendommer på myra ved kommunegrensen, da tiltaket medfører at disse adkomstene må endres. Planen inneholder nye busslommer flere steder der bussene bare har stoppet i vegen eller i vegkryss. På strekningen med fortau gjennom sentrum er et av busstoppene utformet som kantsteinstopp. Mars 2012 17
Plasseringen av busstopp er tilpasset de busstoppene det er tilrettelagt for i reguleringsplanen for Helgelandsmoen næringspark. 5.0 VIRKNINGER AV PLANFORSLAGET 5.1 Trafikkforhold Gjennomføringen av tiltakene i denne reguleringsplanen medfører ikke økt trafikk i seg selv, men tilrettelegger for at myke trafikanter kan ferdes tryggere på strekningen, noe som kan medvirke til å øke gang- og sykkelandelen i området. Dette spesielt med tanke på at unge kan ta seg fram på egenhånd til badelandet uten å måtte bli kjørt med bil. Den økte trafikken i forbindelse med utviklingen av Helgelandsmoen næringspark var bakgrunnen for kravet om at det skulle bygges gang- og sykkelveg på strekningene som det nå legges fram reguleringsplan for. Det forventes også økt trafikk av gående og syklende i området som vil ha nytte av gang- og sykkelvegen. Statens vegvesen har gjennomført automatiske trafikktellinger i to punkter på Fv. 158 i to omganger for å dokumentere dagens trafikksituasjon. Tellingene ble gjort ved Botilrud og Helgelandsmoen i uke 33 2010 og uke 13 2011. Beregnet gjennomsnittlig døgntrafikk (ÅDT) ut fra tellingene er vist i tabellen nedenfor. Tabell 1: Resultat trafikktellinger Uke 33 2010 Uke 13 2011 Botilrud 3350 3050 Helgelandsmoen 2400 2400 Det er forventet en trafikkvekst som følge av reguleringsplanen for Helgelandsmoen Næringspark, som bl.a. inneholder Ringeriksbadet som ble åpnet i oktober 2010. De gjennomførte trafikktellingene viser ingen trafikkvekst foreløpig. I trafikkvurderinger i forbindelse med reguleringsplanen for Helgelandsmoen næringspark ble det estimert at ved full utbygging av næringsparken ville det genereres en ÅDT på 4520 fra næringsparken. For en situasjon i 2016 ble det beregnet ÅDT på Fv. 158 øst for Helgelandsmoen på 5565 kjt/døgn. Ved kun å se på fremskrivning av dagens trafikksituasjon med 20 år ved bruk av Statens vegvesens prognoser vil det ved Helgelandsmoen i 2031 være en ÅDT på 3000 og ved Botilrud 4200. Helgelandsmoen næringspark er ikke fullt utbygget ennå, så en må regne med høyere ÅDT enn tallene fra disse prognosene viser. Reguleringsplanen legger til rette for å utbedre Fv. 158 til vegstandard tilsvarende H2 i Håndbok 017 vegnormalene. Når ÅDT ved Helgelandsmoen overstiger 3000 kjøretøy/døgn er det i reguleringsplanen for Helgelandsmoen tatt med at det ikke kan gis rammetillatelser til videre utbygging før utbedring av Fv. 158 er gjennomført. Det er sannsynlig at det i første omgang bare er gang- og sykkelvegen som bygges. Gående og syklende har i dag ikke tilrettelagte løsninger med unntak av gang- og sykkelvegen mellom Sandby og Helgelandsmoen. Tiltaket innebærer en vesentlig forbedring av forholdene for gående og syklende. Ved at det legges fortau på begge sider gjennom sentrum gis det også bedre løsninger for bussholdeplasser, tryggere ventearealer og bedre tilgjengelighet til holdeplassene. 5.2 Geotekniske forhold Vegstrekningen går primært gjennom elveavsetninger. Ved strekningens nordlige (Botilrud) begrensning indikeres tynne dekker av hav-, fjord og strandavsetninger. Det er gjennomført grunnundersøkelser planlagt på bakgrunn av plantegninger for tiltaket samt løsmassekart fra NGU. Elveavsetninger vil i all hovedsak bestå av noe vekslende mengder med sand og silt, mens hav- og fjordavsetninger preges av finkornige løsmasser som leire og silt. 18 Mars 2012
I forbindelse med reguleringsplanene er det foretatt til sammen 56 totalsonderinger, 4 trykksonderinger (CPTU) og en vingeboring. Omlag 40 m fra Solengveien planlegges det et større fyllingsparti på sørsiden av ny gang-/sykkelveg. Det er foretatt 15 totalsonderinger på strekningen. Disse viser generelt løs til middels fast lagrede friksjonsmasser av antatt sandig silt og sand. Det er utført 4 naverprøver som viser lag med humusholdige masser og høy vanninnhold ned til ca. 3,5 m. Med tanke på stabilitet og setninger av fyllingene bør det derfor tas høyde for en del utskiftning av masser med sprengstein i dette partiet. Ved Lamyra planlegges det utvidelse med fylling ut i Storelva. Det er her foretatt 7 totalsonderinger fra flåte i partiet som indikerer siltige sandige masser. Prøvetaking har imidlertid også gitt funn av leirig silt. Med tanke på at man har noe bløtere masser lengre ut i elva anbefales det å stramme inn fyllingen til helning 1:1,5. Da det er løst lagrede masser ned til 6-7 m i enkelte områder vil det bli behov for utskiftninger av masser med sprengstein, (evt. bruk av lette masser). Undersøkelser fra land viser løs lagringsfasthet og høyt humusinnhold ved Lamyra. De videre totalsonderinger fra land indikerer vekslende innhold med sand og silt med hovedsakelig middels lagringsfasthet. Forbi Busundveien ved Haugen gård blir det et noe større skjæring og fyllingsparti. Det er utført 5 totalsonderinger, en trykksondering samt en vingeboring i området. Undersøkelsene viser grunnforhold av silt, leirig silt og siltig leire. På skjæringssiden vil det bli behov for en ny støttekonstruksjon med maksimal høyde på ca. 4,5 m. I forbindelse med denne vil det mest sannsynlig bli behov for flere undersøkelser på skjæringssiden. Grunnforholdene legges til grunn for de planlagte tiltakene. 5.3 Flom og erosjon Deler av veganlegget vil kunne bli oversvømt ved 200-årsflom. Dersom en skulle unngått dette måtte hele veganlegget blitt hevet over en lang strekning. I plankartet er det markert en hensynssone for flom. Det er usikkerhet knyttet til grensen for 200-årsflommen i dette området da det ikke foreligger flomsonekart for denne delen av Storelva; kun beregninger i få punkter (66,6 m.o.h. ved Busund bru og 66,4 m.o.h. ved Lahaugen). I plankartet har hensynssonen for flom en større utstrekning enn beregnet nivå for 200-årsflom da flomsonen er trukket ved 67 m. Ved flom må det eventuelt benyttes omkjøringsveger. Tiltaket medfører at fyllingen ut i Storelva utvides. Fyllingen utføres med materiale for å unngå erosjon. Fyllingen medfører at elveløpet snevres noe inn, og kan derfor ha konsekvenser for erosjon på motsatt elvebredd og for flomforhold oppstrøms tiltaket. Storelva er bred på dette partiet, og fyllingen utgjør en svært liten andel av dagens bredde på elva. Det forventes derfor ikke at tiltaket vil ha vesentlige konsekvenser for strøm- og flomforhold. 5.4 Støy Tiltaket i seg selv medfører ikke økning i trafikk og dermed ikke økning av støy. Utvidelsen av vegen kan imidlertid utløse støykrav der kravene i gjeldende retningslinje T-1442 fra miljøverndepartementet kommer til anvendelse. Det er derfor gjennomført en støyutredning. I fremtidig situasjon med forventet trafikkvekst i følge prognoser lagt til grunn, vil en av bygningene ved Gusgården havne i rød støysone. Gang-/sykkelvegen avsluttes før man kommer til dette huset, da den skifter side i krysset over til eksisterende gang-/sykkelveg. Støytiltak avhenger av plassering av boligens uteplass, og tiltak må derfor vurderes nærmere etter retningslinjene som gjelder når tiltaket her gjennomføres. Det er også beregnet at bygningene nærmest vegen ved Fredenshavn og Rolighet vil ligge i gul støysone. På denne strekningen regnes imidlertid tiltaket som et miljø- og sikkerhetstiltak og krav om tiltak utløses ikke. Tiltaket her endrer støyforholdene med mindre enn 1 db selv med beregnet trafikkutvikling. Mars 2012 19
5.5 Landskap Gang- og sykkelvegen vil gå parallelt med fylkesvegen slik at tiltaket ikke vil bryte linjeføringen, men føre til en utvidelse av veglinjens bredde. Tiltaket vil medføre en større fylling ut i Storelva på strekningen fra Juveren til Lamyra. Fyllingen vil stedvis bli liggende under vann, men den vil likevel være godt synlig og dominerende i landskapet. Avbøtende tiltak kan være å forme fyllingen slik at den får et mykere uttrykk og en mest mulig naturlig tilpasning til omgivelsene. En større fylling enn dagens kan gi muligheter for at et bredere vegetasjonsbelte i strandsonen kan etablere seg. Det bør beplantes med stedstilpasset vegetasjon som trives i området. Reiseopplevelsen langs med Juveren gir en positiv landskapsopplevelse for gående og syklende fordi de får det karakteristiske elvelandskapet tettere innpå seg. 5.6 Natur Tiltaket vil medføre utfylling i Storelva over en strekning på ca. 205 meter og opptil 12 meters bredde, i et område som er foreslått vernet som naturreservat. Fyllinga blir liggende delvis under vann. Tiltaket vil ikke medføre arealbeslag mot Fredenshavn eller i Lamyra naturreservat. Det vil heller ikke endre vannbalansen i reservatet da terskelnivået ved utløpet til Storelva fra våtmarksområdene ikke endres. Tiltaket innebærer en relativt bred fylling i et foreslått vernet område og det kan gi noe økt forstyrrelse av vannfugler i Storelva. Som et avbøtende tiltak vil det bli etablert en vegetasjonssone mellom vegen og Storelva. Tiltaket kan også ha konsekvenser for eventuelle forekomster av elvemusling og for gyteog oppvekstområder for storørret. En ferskvannsbiologisk undersøkelse før tiltaket gjennomføres forutsettes og eventuelle avbøtende tiltak gjennomføres. Tiltaket gir en viss nærføring til Juveren naturreservat, men vil ikke påvirke dette eller andre viktige områder for naturmiljø. Det er registrert et funn av den sårbare arten mandelpil som vil gå tapt ved tiltaket. Utfyllingen i Storelva vil få middels negativ konsekvens for biologisk mangfold ut fra eksisterende kunnskap. Det er registrert forekomst av noen svartelistede arter i planområdet som det må tas hensyn til slik at det unngås spredning av uønskede arter. 5.7 Kulturminner Tiltaket har ingen virkninger for kulturmiljøet Norderhov. For kulturmiljøet Fredenshavn, er det kun små virkninger. Tiltaket vil gi ubetydelig inngrep i hageanlegget på Fredenshavn. For kulturmiljøet ved Busundveien vil deler av gravfeltet og bosetning-aktivitetsområdet gå tapt. Det må søkes om dispensasjon fra kulturminneloven, og det vil måtte foretas arkeologiske utgravninger. 5.8 Nærmiljø og friluftsliv Tiltaket vil gjøre området mer brukervennlig for beboerne. Det vil bli lettere og mer attraktivt for beboerne å komme seg rundt i nærområdet uten bruk av bil. Beboerne og spesielt skolebarn vil få en tryggere sammenhengende gang- og sykkelveg fra Sandby til Botilrud. Ringeriksbadet på Helgelandsmoen som åpnet i oktober 2010 vil gi økt ferdsel i området. En rabatt på 1,5 meter mellom fylkesvegen og gang- og sykkelvegen vil gjøre det tryggere for myke trafikanter å ferdes fra A B. Fylkesvegen som barriere for tilgangen til Storelva vil fortsette å eksistere. Ved å kunne gå eller sykle langs med Juveren vil beboerne komme tettere innpå et elvelandskap som styrker områdets identitet. Tiltaket vil ha positive virkninger for nærmiljø og friluftsliv i området. 5.9 Naturressurser Dette prosjektet berører kun landbruk som naturressurs. Jordbruksarealene innenfor planområdet har meget sterke jordverninteresser ifølge en jordpolitisk arealvurdering hentet fra Fylkesmannen i Buskerud. Tiltaket vil redusere ressursgrunnlagets kvalitet ved at noe landbruksareal blir borte. Sideareal på nordøstsiden av fylkesvegen ved Gusgården og Juveren, og på sørøstsiden av fylkesvegen ved Kirkebakken blir beslaglagt. Disse jordbruksarealene som helhet er store og sammenhengende, samt at de har fulldyrket lettbrukt jord og har gode driftsforhold. Jordbruksarealene har derfor stor verdi. Tiltaket har middels negative virkninger for naturressursene i området. 20 Mars 2012
5.10 Massedeponi Tiltaket innebærer små mengder av masser som eventuelt må mellomlagres før de til slutt kjøres ut av området. Massehåndtering vil være en del av byggeplanen som må løses av entreprenøren. 5.11 Konsekvenser i anleggsperioden Konsekvenser i anleggsperioden omfatter lokale ulemper som følge av anleggsarbeidet i området. Håndtering av bl.a. dette er nærmere beskrevet i forprosjekt for ytre miljø-plan i kapittel 6.2. De viktigste konsekvensene er kort gjengitt her. Bl.a. for å bygge konstruksjonene og utvide vegen vil det være nødvendig å legge om trafikken for en periode. Dette vil kunne gi redusert fremkommelighet og endring i støy og vibrasjonsforhold. Anleggsperioden kan for øvrig skape noe støy og eventuelt vibrasjoner for beboerne som bor nær vegen. Det forventes lite/intet sprengningsarbeid i forbindelse med tiltaket. I så fall vil dette utføres på en måte som ikke forårsaker skade på omkringliggende bebyggelse og naboer varsles på forhånd. Anleggsfasen vil føre til mer transport til og fra prosjektområdet med medfølgende økt luftforurensning, støv og støy. For å unngå forurensning av Storelva skal fyllingen ut i Storelva plastres slik at ikke masser faller ned i elva. Det skal også raskt etableres vegetasjon i skråningene for å binde jorden og næringsstoffene. Jord vil bli flyttet på under anleggsarbeidet. Det blir viktig å holde adskilt og legge tilbake jord fra ulike steder på riktig sted. Det må gjøres tiltak for å hindre spredning av ugresset floghavre samt de registrerte forekomstene av russekål og buevinterkarse og eventuelt andre uønskede arter. Ved tilkjøring av masser skal det så langt mulig påses at disse ikke er infisert av fremmede arter. Revegetering skal skje med stedstilpassede arter. Tiltaket skal ikke medføre arealbeslag i nærliggende naturreservater. Utbyggingen vil medføre noe avfall. Mengden produsert avfall søkes minimert med stor gjenbruksandel. Transportavstander for benyttede materialer bør søkes minimert. Alt farlig avfall må behandles forskriftsmessig. Etter endt anleggsperiode skal området være ryddet og alle midlertidige bygg, veger og anlegg skal fjernes. 6.0 HELSE, MILJØ OG SIKKERHET (HMS) OG YTRE MILJØ 6.1 HMS Anleggsområdet ligger på og langs trafikkert veg og langs elv. Følgende arbeidsoperasjoner må det tas ekstra hensyn til under anleggsarbeidet: Arbeid på/ved trafikkert veg Arbeid på konstruksjoner (arbeid i høyde) Arbeid langs og i Storelva inkl. utfyllinger Sikring av gående og syklende gjennom anleggsområdene Omlegging av trafikk Eventuelle dype grøfter Eventuelt arbeid med kabler og rør Det er videre i planfasen søkt å finne fram til tekniske løsninger som ikke skaper farlige situasjoner verken i byggefasen eller driftsfasen. 6.2 Ytre miljø Temaene som beskrives nedenfor er en del av det ytre miljø og er et forprosjekt til videre utarbeidelse av Ytre miljø-plan for de ulike fasene (Utbyggings-, drifts- og vedlikeholdsprosjekt). For alle disse prosjektfasene skal det etableres Ytre miljø-plan som styrende dokument i henhold til Håndbok 151 Statens vegvesen, for å håndtere miljøutfordringer. Planen skal sikre at føringer og krav for det ytre Mars 2012 21
miljø blir ivaretatt og innarbeidet i konkurransegrunnlaget. Dette prosjektet er i reguleringsplanfase og ytre miljø skal være en del av planen og inngå i alle plandokumenter og i prosjektets kvalitetsplan. På strekningen fra Gusgården til Helgelandsmoen vil gang- og sykkelveg og utvidet fylkesveg passere to områder som er båndlagt etter lov om naturvern, Juveren og Lamyra naturreservater. Særlig forbi Lamyra er det ingen ekstra bredde mellom elven og naturreservatet ut over dagens situasjon, men også forbi Juveren må det tas hensyn til verneområdet. Det overordnede målet med denne planen er å vise alle arealinngrep som er nødvendig i forbindelse med bygging av gang- og sykkelvegen samt utbedring av Fv. 158. Slik sikrer man at utbyggingstiltaket ikke medfører vesentlige negative konsekvenser for miljøet. Ytre miljø omfatter miljøtema som vist nedenfor: Støy En ny gang- og sykkelveg vil ikke forårsake mer støyplager, men anleggsperioden kan skape noe forstyrrelser for beboerne som bor nærme vegen som for eksempel Fredenshavn og husene videre sørvest for fylkesvegen. Ved utvidelse av fylkesvegen vil det være nødvendig å forlenge kulverten ved Juveren og Osbroa. Dette vil føre til omlegging av trafikken for en periode noe som kan medføre mer vibrasjoner og støy. Anleggsfasen skal ikke medføre sjenerende støy mellom kl. 22.00 og kl. 06.00. Mellom kl. 23.00 og kl. 01.00 skal det være stille. Vibrasjoner Bortsett fra i anleggsfasen vil prosjektet ikke tilføre området større vibrasjonsplager. Utvidelse av fylkesvegen og forlengelse av kulvert vil føre til at trafikken omlegges. Trafikken kan gå nærmere boliger og medføre mer vibrasjoner. Det vil forekomme lite/ikke noe sprengningsarbeid i forbindelse med tiltaket. Dersom det likevel blir nødvendig med sprengning skal dette utføres på en måte som ikke forårsaker skade på omkringliggende bebyggelse. Ved sprengningsarbeid skal naboene varsles på forhånd. Luftforurensning Det vil ikke være økt luftforurensning etter ferdig bygget gang- og sykkelveg, men anleggsfasen vil føre til mer transport til og fra prosjektområdet. Etablering av vegetasjon langs gang- og sykkelvegen kan bidra til å ta opp støv og luftforurensning langs vegen. Nasjonale grenseverdier og mål for luftforurensning skal ikke overskrides som følge av utbyggingstiltaket. Forurensning av jord og vann Anleggsaktivitet og etablering av ny gang- og sykkelveg samt opprusting av fylkesvegen skal ikke føre til uheldig avrenning eller forverring i vannkvaliteten eller jordforurensning i området. Fyllingen ut i Storelva skal plastres for å unngå at masser faller ned i elva. Rask etablering av vegetasjon i skråningene er viktig for å binde jorden og næringsstoffene. Beredskapsplan mot akutt forurensing vil bli utarbeidet før bygging starter. Landskapsbilde Prosjektet ligger i et område som er spesielt på grunn av nærheten til Storelva og dens kroksjøer. Den nye gang- og sykkelvegen vil gå parallelt med eksisterende fylkesveg og vil derfor ikke tilføre området en ny barriere. Fylkesvegen har verdifulle naturområder på begge sider og arealet mellom veg og naturreservatene er lite. Det er derfor flere forhold som er av særlig viktighet for landskapsbilde: Landform/terrengform Planområdet ligger i et småkupert jordbrukslandskap hvor terrengformene består av et tykt dekke med hav- og fjordavsetninger. Rundt Storelva er det mektige elv- og breavsetninger hvor Storelva har gravd seg ned i terrenget og dannet meandrerende kroksjøer. Eksisterende veglinje forankrer seg til avgrensningen på jordene og omkringliggende vegetasjon. På strekningen der fylkesvegen går parallelt med Storelva ligger vegen høyere enn elva. Utformingen av sideterrenget blir dermed spesielt viktig. Elver og vann Juveren og Lamyra er vernede naturreservater og skal i utgangspunktet ikke berøres. Dersom noe blir berørt i anleggsperioden skal dette tilbakeføres slik det opprinnelig var. Tiltaket vil 22 Mars 2012