Bedriftshelsetjenesten på fastlegekontoret? Fastlegens rolle? Hvilke prinsipper bør være tilstede for god bedriftshelsetjeneste? Kan bedriftshelsetjeneste drives forsvarlig på fastlegekontoret? Arve Lie, Fagsekretariatet for BHT, STAMI, nov 2012
Det er oktober og tid for Samvirkelaget (1985)
BHT i Norge Hvordan den har blitt som den har blitt
Hvordan ser BHT i Norge ut i dag? 281 BHT med ca. 400 enheter 231 Full ut godkjente 50 med godkjent plan Overgangsperioden går ut 31/12-2012 1/3 er egenordninger Pris om lag 1000-1500 kr per år/ansatt Variasjonsbredde 200-20.000 per år/ansatt 30.000 virksomheter 1.3 mill arbeidstakere
Hvem jobber i BHT? Dvs. hvert legeårsverk dekker 4600 ansatte
Historikk 1600-tallet: Legevirksomhet ved sølvgruvene på Kongsberg 1917: Carl Schiøtz og Freia helsekontroll + forebygging. Ikke behandling. 1943: Bedriftslegeutvalget til sammen 40 bedr. med 10.000 ansatte 1946: LO/NAF/Dnlf: Bedriftslegerådet samarbeid om frivillig utbygging av BHT utbyggingen skyter fart
Historikk 1976:NOU 1976:48: Bedriftshelsetjenesten 1977: Arbeidsmiljøloven 30: skal det være VHP i bedriften.. 80-årene: BHT skal Uklare ansvarsforhold 90-årene: Internkontroll Arbeidsgiver skal påse at BHT 2005:Ny arbeidsmiljølov Bedriftene må selv vurdere om de trenger BHT.. 2010: Nye forskrifter vedr. BHT Bedriftene skal bruke BHT til bestemte oppgaver og BHT skal skaffe seg godkjenning Ny utvidet bransjeforskrift om obligatorisk BHT
Mål: Forebygge sykdom og skade og fremme helse gjennom: En doktor (ekspert) Som kontrollerte helsen din Behandling ikke tillatt Hygieneinspeksjoner TBC-overvåking var modellen Tro på screening som metode Føransettelsesundersøkelser var vanlig 1950-årenes praksis Legen som ekspert
BHT i Norge Fra samvirkelagsmodell til butikk 1980-tallet: Fellesordningenes fremvekst Samvirketenkning. Bedriftseid, hodepris, BHT-oppgaver og ressurser anbefalt fra Arbeidstilsynet, og BHT var på mange måter Arbeidstilsynets forlengede arm. Inspektørrollen Ca. 90% non-profit 2000-tallet: A/S-dannelser. Outsourcing. Fremvekst av kjeder STAMINA HOT, Medi3, HMS-sentrene, div. nettverksdannelser Konsulentrollen Økt kundefokus Differensierte priser, fleksible kontrakter, timetelling, økt konkurranse Ca. 50% non-profit
Liv og helse i Norge Noen tall 1968 2008: Man gifter seg 8-9 år seinere, får færre barn og skiller seg 3 ganger så ofte Fødselsraten gått ned fra 2,7 til 1,9 Førstegangsfødendes alder er økt fra 23 til 28 år Biltettheten er 3 doblet og vinforbruket er 6 doblet Andelen daglig røykere er gått ned fra ca 45% til ca 20% fra 55% menn og 35% kvinner til 20% for begge Andel 40-åringer med BMI > 30 er økt 4% - 17 % menn, 11 % - 15% kvinner Fysisk aktivitet økt med ca 10% TV-seing er doblet. Rekruttene veier 5 kg mer Fysisk aktivitet er om lag den samme, på tross av at vi har mye mer fritid, men fokus på fysisk aktivitet er økt Levealder er økt med 5 år(!)
Samfunnsutvikling 1984 2005 Fra fellesskapsverdier til individualisme Analyse av språk i Aftenposten 1984-2005 Jeg 44 % Valgfrihet 131 % Rettighet 31 % Bruker 43 % Samhørighet -68 % Samhold -36 % Solidaritet -60 % Velferdssamfunn -60 % Felles -30 % Plikt -30 % Likhet -27 % NAFSTAD HE, BLAKAR RM, CARLQUIST E, PHELPS JM, RAND-HENDRIKSEN K. Ideology and power: The influence of current neo-liberalism in society. Journal of community & applied social psychology 2007;17(4):313-27.
Men hva i alle verden skal vi gjøre i BHT? Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og godkjenning av bedriftshelsetjenesten
Kapittel I. Innledende bestemmelser 1. Virkeområde Forskriften gjelder de oppgaver arbeidsgiver skal få bistand til fra bedriftshelsetjenesten i det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet i virksomheten. Forskriften stiller krav om at bedriftshelsetjenesten må være godkjent av Arbeidstilsynet. Trer i kraft 1 jan 2010. 2. Definisjon Med bedriftshelsetjeneste menes personell som er organisert i en tjeneste som skal bistå arbeidsgiver som angitt i arbeidsmiljøloven 3-3 andre ledd og denne forskriften. Trer i kraft 1 jan 2010. 3. Hvem forskriften retter seg mot Arbeidsgiver skal sørge for at bestemmelsene i kapittel II i denne forskrift blir gjennomført. Bedriftshelsetjenesten skal sørge for å innhente Arbeidstilsynets godkjenning etter bestemmelsene i kapittel III.
Kapittel II. Bruk av bedriftshelsetjenesten 4. Arbeidsgivers bruk av bedriftshelsetjenesten Arbeidsgiver skal sørge for at bedriftshelsetjenesten a) bistår med planlegging og gjennomføring av fysiske og organisatoriske endringer i virksomheten, herunder etablering, vedlikehold og tilrettelegging av arbeidsplasser, lokaler, utstyr og arbeidsprosesser b) bistår med utarbeidelse og endring av retningslinjer for bruk av kjemikalier, maskiner og utstyr og øvrige arbeidsprosesser c) bistår med løpende kartlegging av arbeidsmiljøet, foretar undersøkelser av arbeidsplassene og arbeidsprosessene og vurderer risiko for helsefare d) fremmer forslag om forebyggende tiltak og sammen med virksomheten arbeider med tiltak som reduserer risikoen for helseskade e) bistår i arbeidet med å overvåke og kontrollere arbeidstakernes helse i forhold til arbeidssituasjonen og foretar nødvendig oppfølging f) bistår ved individuell tilrettelegging, herunder deltakelse i dialogmøter og utarbeidelse av oppfølgingsplan i henhold til arbeidsmiljøloven 4-6 g) bistår med informasjon og opplæring om relevant helse-, miljø- og sikkerhetsrisiko og aktuelle tiltak h) bistår ved henvendelser fra arbeidstaker, verneombud og arbeidsmiljøutvalg.
Kapittel II. Bruk av bedriftshelsetjenesten 5. Planer, årsrapporter og meldinger Arbeidsgiver skal i samarbeid med bedriftshelsetjenesten utarbeide følgende dokumentasjon som skal inngå i virksomhetens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid a) planer og årsrapporter for bedriftshelsetjenestens bistand i virksomheten b) periodevise meldinger og resultater av kartlegginger, risikovurderinger, målinger o.l. som beskriver helsefarlige arbeidsforhold, forslag til forebyggende tiltak og resultater c) rutiner for utarbeidelse av oppfølgingsplaner og tilretteleggingstiltak.
Kapittel III. Godkjenningskrav til bedriftshelsetjenesten 6. Plikt til å søke om godkjenning Bedriftshelsetjeneste som skal bistå arbeidsgiver i henhold til kapittel II må innhente godkjenning av Arbeidstilsynet. 7. Vilkår for å bli godkjent For å bli godkjent må bedriftshelsetjenesten a) samlet sett være i stand til å gi en helhetlig og forebyggende bistand i det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet, jf. arbeidsmiljøloven 3-3 og denne forskriftens kapittel II b) ha et kvalitetssikringssystem som sikrer at bedriftshelsetjenesten bistår arbeidsgiver som beskrevet i 4 og 5 på tilfredsstillende måte, og sikrer kompetanseutvikling for bedriftshelsetjenestens personale c) ha en sammensetning og et faglig personale som er i stand til å gi rådgivning innen følgende kompetanseområder: arbeidsmedisin/arbeidshelse, yrkeshygiene, ergonomi, psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø, og systematisk HMS-arbeid d) ha et faglig personale som dekker minimum tre årsverk. De enkelte fagområder (arbeidsmedisin, yrkeshygiene, ergonomi og psykososialt - organisatorisk) må være dekket med minimum 30 prosent av et årsverk. e) I særlige tilfeller kan en bedriftshelsetjeneste hvor det faglige personale dekker to årsverk, likevel bli godkjent hvis det kan dokumenteres at bedriftshelsetjenesten har et samarbeid med ett eller flere relevante kompetansemiljøer som dekker manglende fagområder.
Kapittel IV. Administrative bestemmelser, straff og ikrafttredelse 8. Varighet av godkjenning mv. Når vilkårene er tilstede, gir Arbeidstilsynet godkjenning for en periode på fem år. Arbeidstilsynet kan trekke godkjenningen tilbake dersom vilkårene ikke lenger er oppfylt, eller hvis de ikke oppfylles innen en fastsatt frist. Arbeidstilsynet kan stille de vilkår som anses nødvendig i forbindelse med vedtak om godkjenning, jf. arbeidsmiljøloven 18-6 sjette ledd. 9. Klage Direktoratet for arbeidstilsynet er klageorgan for enkeltvedtak om godkjenning og andre enkeltvedtak etter denne forskrift, jf. arbeidsmiljøloven 18-6 sjuende ledd. 10. Straff Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskriften eller vedtak gitt i medhold av denne, eller medvirkning til dette, er straffbart i henhold til arbeidsmiljøloven kapittel19. 11. Overgangsordninger Bedriftshelsetjeneste som ikke oppfyller kravene i 7 kan, i stedet for søknad om godkjenning etter 6, søke om å få godkjent en plan for hvordan de skal oppfylle vilkårene innen 3 år etter ikrafttredelse. 12. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2010. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 21. april 1994 nr. 333 om verne- og helsepersonale.
Kompetanseområdet arbeidsmedisin/arbeidshelse Kompetanseområdet arbeidsmedisin/arbeidshelse tar for seg samspillet mellom mennesket og påvirkningene fra arbeidslivets systemer og enkeltfaktorene og hvordan dette virker inn på menneskets helse. Kompetanseområdet arbeidsmedisin/arbeidshelse bidrar til å utvikle, utforme og evaluere forholdene for å forebygge arbeidsrelaterte sykdommer og skader, fremme helse i arbeidslivet og yte bistand ved rehabilitering og ved oppstått arbeidsrelatert helseskade. Kompetanseområdet arbeidsmedisin/arbeidshelse krever og innebærer spesielt kunnskap om: Hvordan fysiske, kjemiske, biologiske, psykiske og organisatoriske forhold i arbeidsmiljøet virker inn på individets helse Toksikologi Epidemiologi Forebygging - metoder for kartlegging, evaluering og intervenering mot uheldige arbeidsmiljøforhold Hvordan utrede, undersøke og rådgi arbeidstakere med arbeidsrelaterte sykdommer
Arbeidstilsynets dobbeltrolle mht BHT Godkjenningsenheten i Skien Godkjenner på grunnlag av søknader fra BHT Følger opp med egne tilsyn av BHT Arbeidstilsynets inspektører Forsterket tilsyn med virksomhetenes bruk av BHT
Ny bransjeforskrift for pliktig BHT fra 2010
Om de eksisterende bransjer med BHT-pålegg De bransjene som i dag er underlagt bransjeforskriften, har fortsatt et stort risikopotensial og er fortsatt overrepresentert når det gjelder skader og ulykker. Dette tilsier at oppfølging og vedlikehold fortsatt er nødvendig. I tillegg skårer de også høyt på nye risikokriterier som sykefravær og utstøting. Dette tilsier at oppfølging av bransjene fortsatt er nødvendig. Derfor mister ingen bransjer BHT-pålegget.
Den gamle bransjeforskriften om pliktig BHT Skogbruk Bergverk Industrivirksomhet Verksteder Bygg og anlegg Transportbransjen Post Hotell og restaurant Renholdsbransjen Politi Brannvesen Omfatter om lag 600.000 arbeidstakere
Utvidet bransjeforskrift fastsatt 11.2.2009 Bransjeforskriften utvidet med 8 nye bransjer med 650.000 ansatte fra 1.1.2010 Helse- og sosialsektoren, bl.a. fastlegekontorene(!) Undervisningsbransjen Fiskeoppdrett og klekkerier Gjenvinning Vakttjenesten Frisørbransjen Kraft- og vannforsyning Tekoindustrien Dette er risikoutsatte bransjer med store arbeidsmiljøutfordringer og belastninger, og som i stor grad preges av tidlig utstøting gjennom sykefravær og uførepensjonering.
Hva er god kvalitet i BHT? Godkjenning sikrer kun et minimumsnivå Men man plikter å ha et kvalitetssystem Andre kvalitetsverktøy God BHT Arbeidsmedisinske veiledninger (NEL)
Sammendrag av us. om kvalitet i BHT (2011) Vi spurte alle landets bedriftshelsetjenester (BHT) om erfaringer med godkjenningsordningen, God BHT-verktøyet og de arbeidsmedisinske veiledningene.(svarprosent 75) Godkjenningsordningen Halvparten av BHT måtte gjøre ulike tilpasninger for å kunne søke godkjenning. De vanligste tilpasningene var forbedring av kvalitetssystem, lage kompetanseutviklingsplan og øke bemanningen på det yrkeshygieniske og arbeidsmedisinske området. Over halvparten av BHT mente at godkjenningsordningen hadde ført til bedre kvalitet. Evalueringsverktøyet God BHT er godt kjent av de fleste BHT. 7 av 10 har brukt det, og 87 % mener at bruken var nyttig. God BHT bør fortsatt være en del av grunnopplæringen for bedriftshelsetjenestepersonell. De arbeidsmedisinske veiledningene brukes av 77 % av BHT. 98 % av brukerne mener at kvaliteten på dem er bra. De er en del av NEL. Arbeidet med å forbedre og videreutvikle dem har derfor sin plass.
Hva er God BHT? Lie,A: STAMI/ nov 2012
1 Kompetanse og tverrfaglighet 2 Kvalitetssystem 3 Etikk 4.Virksomhetsplanlegging i BHT 5 Kunderelasjon 6 Informasjon og markedsføring 7 HMS - planlegging 8 Kartlegging og risikovurdering 9 Tiltak 10 Undervisning og rådgiving 11 Helsefremmende arbeidsplasser 12 Målrettet helseovervåkning 13 Arbeidsmedisinsk poliklinikk 14 Inkluderende arbeidsliv 15 Rusmidler og spilleavhengighet
Fire nivåer for BHT Nivå 4 : Fullt oppnådd 3: Betydelig fremgang 2: Noe fremgang Nivåbeskrivelse for BHT. BHT holder en høy faglig standard 1, og klarer å forholde seg til de ulike roller den skal ha overfor virksomheten. BHT samarbeider aktivt med virksomheten og bidrar til medvirkning og egenaktivitet fra ledelse og ansatte 2. BHT bruker anerkjente metoder, arbeider tverrfaglig og bidrar både til gode tiltak, god dokumentasjon, regelmessig evaluering og kontinuerlig forbedring. BHT inviterer til en løpende dialog om hvilke tjenester det er behov for. BHT arbeider som eksperter, gjør kartlegginger, gir råd og skriver rapporter, men forankringen i virksomheten må bli bedre for å få til aktiv medvirkning og egenaktivitet fra ledelse og ansatte. BHT arbeider lite planmessig og systematisk og dokumentasjon er mangelfull. Kompetanse og tverrfaglighet er mangelfullt utviklet. Samarbeidet mellom virksomheten og BHT er svært mangelfullt. 1: Ikke startet BHT mangler kompetanse, plan og strategi og aktiviteten preges av tilfeldigheter. Fokus er på individer og enkelthendelser. Rene personallegeordninger kan være eksempler på dette.
og fire nivåer for virksomheten Nivå 4 : Fullt oppnådd 3: Betydelig fremgang 2: Noe fremgang Nivåbeskrivelse for virksomhet Virksomheten holder en høy standard i HMS arbeidet og etterspør et tilsvarende høyt faglig nivå på BHT. Virksomheten ser behovet for involvering av ledere og ansatte i HMS-arbeidet og måler ledelsens innsats. Virksomheten ønsker BHT som en pådriver i HMS-arbeidet og legger forholdene til rette for dette. Virksomheten stiller krav til BHT og etterspør BHTs bidrag til dokumentasjon, evaluering og kontinuerlig forbedring. Virksomheten inviterer til en løpende dialog om hvilke tjenester det er behov for. Virksomheten holder god standard i HMS-arbeidet, men er ikke like opptatt av å involvere ledere og ansatte i HMSarbeidet som på nivå 4. Mer overlates til BHTs egne vurderinger og prioriteringer og vektleggingen av dokumentasjon, evaluering og forbedringsarbeid er ikke like stor som på nivå 4. Virksomheten holder en under middels standard på HMS-arbeidet og overlater mye av vurderingene til BHT selv. BHT som ressurs i HMS-arbeidet etterspørres i mindre grad. 1: Ikke startet Virksomheten er lite opptatt av HMS og har først og fremst en avtale med BHT fordi den er forpliktet til dette. Overlater det meste til BHTs egne vurderinger.
Elementenes oppbygning et eksempel
Om Kunnskapsbasert bedriftshelsetjeneste (BHT)
3 spørsmål som bør stilles oftere 1. Virker det? 2. Hvordan vet du det? 3. Er det effektivt?
Hvorfor Kunnskapsbasert BHT? Det stilles kritiske spørsmål om nytteverdien av BHT fra både myndigheter, virksomheter og andre fagmiljøer Det finnes (dessverre) eksempler på BHTintervensjoner som kanskje er faglig tvilsomme Internett har gjort kunnskap lett tilgjengelig Fremveksten av Cochranesamarbeidet har vist at mange sannheter ikke er varige Lærebøker går fort ut på dato Etiske forhold Osv.
Min definisjon Kunnskapsbasert BHT er basert på en samlet vurdering av Den beste forskningsbaserte kunnskap BHTs faglige erfaringsgrunnlag Kundens verdier, ønsker og forventninger Kilde: Straus SE, et al. Evidence-Based Medicine. How to Practice and Teach EBM. 3 ed. Elsevier Churchill Livingstone; 2005.
Så hva da med bedriftshelsetjenesten på fastlegekontoret? Fastlegens rolle? Hvilke prinsipper bør være tilstede for god bedriftshelsetjeneste? Kan bedriftshelsetjeneste drives forsvarlig på fastlegekontoret?
Fastlegens rolle i BHT Godkjenningsordningen begrenser mulighetene for å drive BHT fra fastlegekontoret Man må ha kompetanse i arbeidsmedisin, yrkeshygiene, psykososialt arbeidsmiljø, ergonomi Man må kunne rådgi bedriftene på systematisk HMS-arbeid Fastlegen kan gå inn og dekke legefunksjonen i en BHT som mangler lege Forutsetter at han/hun skaffer seg kunnskap i arbeidsmedisin, om regelverk, hva som er God BHT og har en kunnskapsbasert tilnærming til BHT Du trenger ikke godkjenning for å levere BHT til virksomheter uten BHT-plikt Fastlegen har fått BHT-plikt
Hvilke prinsipper bør være tilstede for god bedriftshelsetjeneste? God BHT Kunnskapsbasert BHT Arbeidsmedisinske veiledninger Grunnkurs for bedriftshelsepersonell NHO: Bransjespesifikke krav til BHT Regelverk særlig Arbeidstilsynets forskrifter
Reklame
Slutt