Ny giv for BHT Det nye regelverket

Transkript

1 Ny giv for BHT Det nye regelverket Arve Lie/STAMI/

2 Ny forskrift for BHT (#518) Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og godkjenning av bedriftshelsetjenesten Trer i kraft 1/1-2010

3 Kapittel I. Innledende bestemmelser 1. Virkeområde Forskriften gjelder de oppgaver arbeidsgiver skal få bistand til fra bedriftshelsetjenesten i det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet i virksomheten. Forskriften stiller krav om at bedriftshelsetjenesten må være godkjent av Arbeidstilsynet. Trer i kraft 1 jan Definisjon Med bedriftshelsetjeneste menes personell som er organisert i en tjeneste som skal bistå arbeidsgiver som angitt i arbeidsmiljøloven 3-3 andre ledd og denne forskriften. Trer i kraft 1 jan Hvem forskriften retter seg mot Arbeidsgiver skal sørge for at bestemmelsene i kapittel II i denne forskrift blir gjennomført. Bedriftshelsetjenesten skal sørge for å innhente Arbeidstilsynets godkjenning etter bestemmelsene i kapittel III.

4 Kapittel II. Bruk av bedriftshelsetjenesten 4. Arbeidsgivers bruk av bedriftshelsetjenesten Arbeidsgiver skal sørge for at bedriftshelsetjenesten a) bistår med planlegging og gjennomføring av fysiske og organisatoriske endringer i virksomheten, herunder etablering, vedlikehold og tilrettelegging av arbeidsplasser, lokaler, utstyr og arbeidsprosesser b) bistår med utarbeidelse og endring av retningslinjer for bruk av kjemikalier, maskiner og utstyr og øvrige arbeidsprosesser c) bistår med løpende kartlegging av arbeidsmiljøet, foretar undersøkelser av arbeidsplassene og arbeidsprosessene og vurderer risiko for helsefare d) fremmer forslag om forebyggende tiltak og sammen med virksomheten arbeider med tiltak som reduserer risikoen for helseskade e) bistår i arbeidet med å overvåke og kontrollere arbeidstakernes helse i forhold til arbeidssituasjonen og foretar nødvendig oppfølging f) bistår ved individuell tilrettelegging, herunder deltakelse i dialogmøter og utarbeidelse av oppfølgingsplan i henhold til arbeidsmiljøloven 4-6 g) bistår med informasjon og opplæring om relevant helse-, miljø- og sikkerhetsrisiko og aktuelle tiltak h) bistår ved henvendelser fra arbeidstaker, verneombud og arbeidsmiljøutvalg.

5 Kapittel II. Bruk av bedriftshelsetjenesten 5. Planer, årsrapporter og meldinger Arbeidsgiver skal i samarbeid med bedriftshelsetjenesten utarbeide følgende dokumentasjon som skal inngå i virksomhetens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid a) planer og årsrapporter for bedriftshelsetjenestens bistand i virksomheten b) periodevise meldinger og resultater av kartlegginger, risikovurderinger, målinger o.l. som beskriver helsefarlige arbeidsforhold, forslag til forebyggende tiltak og resultater c) rutiner for utarbeidelse av oppfølgingsplaner og tilretteleggingstiltak.

6 Kapittel III. Godkjenningskrav til bedriftshelsetjenesten 6. Plikt til å søke om godkjenning Bedriftshelsetjeneste som skal bistå arbeidsgiver i henhold til kapittel II må innhente godkjenning av Arbeidstilsynet. 7. Vilkår for å bli godkjent For å bli godkjent må bedriftshelsetjenesten a) samlet sett være i stand til å gi en helhetlig og forebyggende bistand i det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet, jf. arbeidsmiljøloven 3-3 og denne forskriftens kapittel II b) ha et kvalitetssikringssystem som sikrer at bedriftshelsetjenesten bistår arbeidsgiver som beskrevet i 4 og 5 på tilfredsstillende måte, og sikrer kompetanseutvikling for bedriftshelsetjenestens personale c) ha en sammensetning og et faglig personale som er i stand til å gi rådgivning innen følgende kompetanseområder: arbeidsmedisin/arbeidshelse, yrkeshygiene, ergonomi, psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø, og systematisk HMS-arbeid d) ha et faglig personale som dekker minimum tre årsverk. De enkelte fagområder (arbeidsmedisin, yrkeshygiene, ergonomi og psykososialt - organisatorisk) må være dekket med minimum 30 prosent av et årsverk. e) I særlige tilfeller kan en bedriftshelsetjeneste hvor det faglige personale dekker to årsverk, likevel bli godkjent hvis det kan dokumenteres at bedriftshelsetjenesten har et samarbeid med ett eller flere relevante kompetansemiljøer som dekker manglende fagområder.

7 Kapittel IV. Administrative bestemmelser, straff og ikrafttredelse 8. Varighet av godkjenning mv. Når vilkårene er tilstede, gir Arbeidstilsynet godkjenning for en periode på fem år. Arbeidstilsynet kan trekke godkjenningen tilbake dersom vilkårene ikke lenger er oppfylt, eller hvis de ikke oppfylles innen en fastsatt frist. Arbeidstilsynet kan stille de vilkår som anses nødvendig i forbindelse med vedtak om godkjenning, jf. arbeidsmiljøloven 18-6 sjette ledd. 9. Klage Direktoratet for arbeidstilsynet er klageorgan for enkeltvedtak om godkjenning og andre enkeltvedtak etter denne forskrift, jf. arbeidsmiljøloven 18-6 sjuende ledd. 10. Straff Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskriften eller vedtak gitt i medhold av denne, eller medvirkning til dette, er straffbart i henhold til arbeidsmiljøloven kapittel Overgangsordninger Bedriftshelsetjeneste som ikke oppfyller kravene i 7 kan, i stedet for søknad om godkjenning etter 6, søke om å få godkjent en plan for hvordan de skal oppfylle vilkårene innen 3 år etter ikrafttredelse. 12. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft 1. januar Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 21. april 1994 nr. 333 om verne- og helsepersonale.

8 Ny bransjeforskrift for pliktig BHT

9 Om de eksisterende bransjer med BHT-pålegg De bransjene som i dag er underlagt bransjeforskriften, har fortsatt et stort risikopotensial og er fortsatt overrepresentert når det gjelder skader og ulykker. Dette tilsier at oppfølging og vedlikehold fortsatt er nødvendig. I tillegg skårer de også høyt på nye risikokriterier som sykefravær og utstøting. Dette tilsier at oppfølging av bransjene fortsatt er nødvendig. Derfor mister ingen bransjer BHT-pålegget.

10 Utvidet bransjeforskrift fastsatt Bransjeforskriften (501) utvides med 8 bransjer fra Helse- og sosialsektoren Undervisningsbransjen Fiskeoppdrett og klekkerier Gjenvinning Vakttjenesten Frisørbransjen Kraft- og vannforsyning Tekoindustrien Dette er risikoutsatte bransjer med store arbeidsmiljøutfordringer og belastninger, og som i stor grad preges av tidlig utstøting gjennom sykefravær og uførepensjonering.

11 Ny giv for bedriftshelsetjenesten Det nye givet i en politisk-historisk sammenheng. Arve Lie/STAMI/

12 Historikk Maktkampen mellom Arbeidstilsynet og helsemyndighetene 1978: Arbeidstilsynet: Ekspertgruppe for BHT Forskrift om bedriftshelsetjeneste (1979) 1979: Helsedirektoratet: Lov om helsetjenester ved bedrifter Råd for helsetjeneste ved bedrifter Arbeidstilsynet vant kampen om BHT Blåboka om BHT og oppgaver Bransjeforskriften om pliktig BHT fra 1989 VHP forskriften 1994 Helsedirektoratet har valgt å overse BHT siden

13 Historikk 1985: ILO konvensjon 161: BHT for alle Ratifisert av bl.a. Finland, Sverige og Tyskland VHP forskriften fra 1989 følger ILO 161 på alle punkter bortsett fra BHT for alle 1992: NOU 1992:2: BHT i fremtiden HMS-begrepet innføres Forslag om mindre helsepersonell og flere psykologer, samfunnsvitere og yrkeshygienikere i BHT 1992: NOU 1992:20: Arbeidsmiljølovutvalget Tittel: Det gode arbeidsmiljø er lønnsomt for alle Forslag om å innføre BHT for alle 1996: Internkontrollforskriften

14 Historikk 1997: Fagsekretariatet blir opprettet God BHT, HEFA BHT-utredningene 2001 og :Rogalandsforsknings evaluering av BHT 2000: Sandmanutvalget 2001: STAMI: BHT-utredningen 2002: IA-avtalen Arbeidslivssentrene, seinere Arbeidstilsynet på banen 2004: Arbeidslivslovutvalget Ny Arbeidsmiljølov : AID:BHT-utredningen 2010: AID nye forskrifter Arbeidsgivers bruk av BHT og godkjenning av BHT Bransjeforskrift

15 Liv og helse i Norge Noen tall : Man gifter seg 8-9 år seinere, får færre barn og skiller seg 3 ganger så ofte Fødselsraten gått ned fra 2,7 til 1,9 Førstegangsfødendes alder er økt fra 23 til 28 år Biltettheten er 3 doblet og vinforbruket er 6 doblet Andelen daglig røykere er gått ned fra ca 45% til ca 20% fra 55% menn og 35% kvinner til 20% for begge Andel 40-åringer med BMI > 30 er økt 4% - 17 % menn, 11 % - 15% kvinner Fysisk aktivitet økt med ca 10% TV-seing er doblet. Rekruttene veier 5 kg mer Fysisk aktivitet er om lag den samme, på tross av at vi har mye mer fritid, men fokus på fysisk aktivitet er økt Levealder er økt med 5 år(!)

16 Samfunnsutvikling Fra fellesskapsverdier til individualisme Analyse av språk i Aftenposten Jeg 44 % Valgfrihet 131 % Rettighet 31 % Bruker 43 % Samhørighet -68 % Samhold -36 % Solidaritet -60 % Velferdssamfunn -60 % Felles -30 % Plikt -30 % Likhet -27 % NAFSTAD HE, BLAKAR RM, CARLQUIST E, PHELPS JM, RAND-HENDRIKSEN K. Ideology and power: The influence of current neo-liberalism in society. Journal of community & applied social psychology 2007;17(4):

17 BHT i Norge Fra samvirkelagsmodell til butikk 1980-tallet: Fellesordningenes fremvekst Samvirketenkning. Bedriftseid, hodepris, BHT-oppgaver og ressurser anbefalt fra Arbeidstilsynet, og BHT var på mange måter Arbeidstilsynets forlengede arm. Inspektørrollen Ca. 90% non-profit 2000-tallet: A/S-dannelser. Outsourcing. Fremvekst av kjeder Hjelp 24, Medi3, HMS-sentrene, div. nettverksdannelser, nye modeller (ex: personalavdelingsmodellen ) Konsulentrollen Økt kundefokus Differensierte priser, fleksible kontrakter, timetelling, økt konkurranse Ca. 50% non-profit

18 Ny BHT utredning Ny arbeidsmiljølov og ønske fra Stortingets flertall Utvide bransjeforskriften for BHT Kvalitetssikre BHT BHTs oppgaver nytt siden forrige utredning (2001), bl.a.: IA Ny AML Kjededannelser i BHT/kommersialisering Dessuten BHT er nærmest nedlagt i Danmark Nederland har fjernet sin BHT-plikt og sertifiseringsordning

19 BHT-utredningen BHT-godkjenning vedtatt innført fra 2010 Utvidelse av bransjeforskriften vedtatt innført fra 2010

20 Bred satsing på arbeidsmedisin Styrking av de arbeidsmed. avd.(2008) LO, NHO, Namf, Dnlf og AID Penger fra Raskere tilbake Godkjenning av BHT og utvidelse av pliktig BHT (2010) Profesjonsforeningene i BHT meldte på innlegg til Kommunalkomiteens høring av ny Arbeidsmiljølov

21 Myndighetskontroll vs. markedskontroll av BHT Godkjenning av BHT styrer aktiviteten i retning av BHTforskriften Utvidelse av bransjeforskriften sikrer at dette gjelder langt flere arbeidstakere Gråmarkedet for BHT snevres inn Det blir vanskeligere å drive BHT uten godkjenning Finland har delvis kontroll over BHT via refusjonsordningen Sverige ønsker å skaffe seg kontroll over sin BHT via økonomisk støtte til BHT ved å betale for noen av oppgavene. I Norge gikk disse midlene med til å opprette Arbeidslivssentrene

22 BHT i et internasjonalt perspektiv Arve Lie/

23 Felles europeisk regelverk EU Rammedirektiv 391/89 om bl.a. rett til systematisk HMS-arbeid for alle rett til helsekontroll for alle (!) Ramme motivet er å forebygge på grunnlag av risikovurdering ivareta etiske aspekter, unngå utstøting mv. for viktig til å bli overlatt til legene alene

24 EU rådgivende komité 2001 om bistand på HMS-området Hver virksomhet, uansett størrelse, har tilgang til intern eller ekstern kompetent bistand. Det fokuseres på forebyggende arbeidsmiljøarbeid. Der forebyggende og behandlende tjenester leveres sammen, er de forebyggende tjenestene de viktigste. Sikkerhet og helse sees i sammenheng, og at personellet arbeider i tverrfaglige team. Det er nasjonale kriterier (eller standarder) for den kompetansen som er nødvendig for å kunne tilby tjenester. Det er et kvalitetssikringssystem for eksterne tjenester. Arbeidsgiverne sikres mulighet for å kunne fastslå hvilken kompetanse som er nødvendig i deres virksomhet. Kompetansen hos de som leverer tjenester skal oppdateres løpende og på en adekvat måte.

25 Kunnskapsbasert BHT Cochranesenteret Arbeidsmedisin i Finland Arbeidsmedisinske retningslinjer Norge, Finland, Tyskland, Nederland, England, USA mv. Oppleves som tvangstrøye av enkelte i Tyskland og USA AGREE verktøy for å evaluere kvaliteten på retningslinjene (!)

26

27 Storbritannia 2009 Dekker 20-25% Bygget opp om bedriftssykepleierne Bare 1 av 8 har tilgang til arbeidsmedisiner Yrkeshygiene og ergonomi er mangelvare Frivillig godkjenning kommer Arbeidsmed. guidelines utviklet av NHS+ Stor satsing på sykefravær og IA Dame Carol Black report

28 Storbritannia Dame Carol Black Review 2008

29 Dame Carol Black Review 2008 Workplace wellness makes commercial sense. Benefit/cost ratios, which measure the financial return for every unit of cost expenditure, were found in the systematic literature reviews ranging from 2.3 to Some published and peer-reviewed individual case studies indicated even higher positive outcomes for wellness programmes, ranging from 5.5 to 84.9.

30 Sverige 2008 FHV på tre ben Rehabilitering HMS Kurativ virksomhet Engasjementet i rehabilitering og kurativ virksomhet skal dekkes av Staten år kr. 500/ansatt og Fylkeskommunen kr. 500/ Virksomheten kr. 400/ Frivillig godkjenningsordning, ingen bransjeforskrift. Trives med å leve i et marked

31 Danmark 2008 Dansk BHT er avregulert og kjøpt opp av konsulentbransjen Godkjenningsordning og bransjeforskrift er i praksis forsvunnet. Arbeidstilsynets screening genererer bare ca. 5 % av det tidligere volumet av oppgaver 95 % av oppgavene er bestilt på et frivillig grunnlag Bare de beste og dårligste virksomhetene har BHT Fri og uavhengig rolle er forsvunnet BHT har fått mye bedre gjennomslag hos toppledelsen

32 Finland 2008 BHT har 90 % dekning Sterkt forankret i lovverket, sterk status Myndighetene betaler 50% av utgiftene 80 % av finske arbeidstakere får sine kurative tjenester fra BHT Kommersialiseringen har ført til Kjededannelser Arbeidstakerne stiller spørsmål om den frie og uavhengige rollen er truet

33 BHT i noen andre land Tyskland og Østerrike har krav om kompetanse på en rekke fagområder hvor man ikke får lov til å f.eks. helseundersøke visse personellkategorier uten å ha avlagt en spesiell kursprøve. Tilsvarende krav gjelder for verneingeniører og deres arbeidsoppgaver. BHT dessuten regulert i antall timer per arbeidstaker ut fra risikogruppe. Spania har en godkjenningsordning hvor en ekstern etat gjør revisjoner av BHT med jevne mellomrom. Portugal har en godkjenning på profesjonsbasis for å kunne jobbe i en BHT. Frankrike og Italia diskuterer mulige godkjenningsordninger for å sikre kvaliteten på tjenestene, men de har fortsatt ikke vedtatt noe. Frankrike har krav om BHT for alle arbeidstakere. Belgia har en vel fungerende godkjenningsordning, mens Nederland har gitt opp sin

34 Kost-nytteperspektivet og BHT USA og Canada har vært særlig opptatt av dette. Grunnen er store erstatningssøksmål og at mange bedrifter betaler for ansattes helsetjenester gjennom forsikringen. Da blir motivasjonen stor for å få ansatte til å trimme og leve sunt.

35 Videre lesning for interesserte! For viderekomne

36 Hvordan skal de nye ordningene praktiseres?

37 Kapittel III. Godkjenningskrav til bedriftshelsetjenesten 6. Plikt til å søke om godkjenning Bedriftshelsetjeneste som skal bistå arbeidsgiver i henhold til kapittel II må innhente godkjenning av Arbeidstilsynet. 7. Vilkår for å bli godkjent For å bli godkjent må bedriftshelsetjenesten a) samlet sett være i stand til å gi en helhetlig og forebyggende bistand i det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet, jf. arbeidsmiljøloven 3-3 og denne forskriftens kapittel II b) ha et kvalitetssikringssystem som sikrer at bedriftshelsetjenesten bistår arbeidsgiver som beskrevet i 4 og 5 på tilfredsstillende måte, og sikrer kompetanseutvikling for bedriftshelsetjenestens personale c) ha en sammensetning og et faglig personale som er i stand til å gi rådgivning innen følgende kompetanseområder: arbeidsmedisin/arbeidshelse, yrkeshygiene, ergonomi, psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø, og systematisk HMS-arbeid d) ha et faglig personale som dekker minimum tre årsverk. De enkelte fagområder (arbeidsmedisin, yrkeshygiene, ergonomi og psykososialt - organisatorisk) må være dekket med minimum 30 prosent av et årsverk. e) I særlige tilfeller kan en bedriftshelsetjeneste hvor det faglige personale dekker to årsverk, likevel bli godkjent hvis det kan dokumenteres at bedriftshelsetjenesten har et samarbeid med ett eller flere relevante kompetansemiljøer som dekker manglende fagområder.

38 Kapittel IV. Administrative bestemmelser, straff og ikrafttredelse 8. Varighet av godkjenning mv. Når vilkårene er tilstede, gir Arbeidstilsynet godkjenning for en periode på fem år. Arbeidstilsynet kan trekke godkjenningen tilbake dersom vilkårene ikke lenger er oppfylt, eller hvis de ikke oppfylles innen en fastsatt frist. Arbeidstilsynet kan stille de vilkår som anses nødvendig i forbindelse med vedtak om godkjenning, jf. arbeidsmiljøloven 18-6 sjette ledd. 9. Klage Direktoratet for arbeidstilsynet er klageorgan for enkeltvedtak om godkjenning og andre enkeltvedtak etter denne forskrift, jf. arbeidsmiljøloven 18-6 sjuende ledd. 10. Straff Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskriften eller vedtak gitt i medhold av denne, eller medvirkning til dette, er straffbart i henhold til arbeidsmiljøloven kapittel Overgangsordninger Bedriftshelsetjeneste som ikke oppfyller kravene i 7 kan, i stedet for søknad om godkjenning etter 6, søke om å få godkjent en plan for hvordan de skal oppfylle vilkårene innen 3 år etter ikrafttredelse. 12. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft 1. januar Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 21. april 1994 nr. 333 om verne- og helsepersonale.

39 For alle kompetanseområdene gjelder at man må ha kompetanse innen: Arbeidsmiljøet som helhet, grunnkompetanse innen de andre områdene enn sitt eget Kompetanse i generell risikokartlegging, - vurdering og kommunikasjon Kommunikasjon og pedagogikk Organisasjon og organisering Arbeidsmiljølovverket og annet relevant lovverk Grunnleggende forskningsmetoder og hvor relevant kunnskap på kompetanseområdet finnes - litteratur og elektroniske kilder

40 Kompetanseområdet yrkeshygiene Kompetanseområdet yrkeshygiene tar for seg identifikasjon og kartlegging av kjemiske, fysiske og biologiske arbeidsmiljøfaktorer, samt vurdering av risiko for helseskade fra disse og forslag til forebyggende tiltak. Kompetanseområdet yrkeshygiene bidrar til å evaluere og utvikle det kjemiske, fysiske og biologiske arbeidsmiljøet slik at dette ikke gir opphav til helsebelastninger, men fremmer helse i arbeidslivet. Kompetanseområdet yrkeshygiene krever og innebærer spesielt kunnskap om: Kjemiske, fysiske og biologiske arbeidsmiljøfaktorer Metoder for identifikasjon og kartlegging for ulike eksponeringene og vurdering av måleresultater (herunder statistiske metoder) Forebygging tiltak (intervensjoner) for å redusere eksponering for helseskadelige agens inkludert substitusjon og ventilasjonsteknikk Personlig verneutstyr og bruk av dette Vurdering av helsemessige konsekvenser ved eksponering for kjemiske, biologiske og fysiske agens.

41 Kompetanseområdet organisatoriskog psykososialt arbeidsmiljø Kompetanseområdet organisatorisk- og psykososialt arbeidsmiljø tar utgangspunkt i de krav loven stiller til virksomhetenes organisering og styring, lovens krav til utforming av samspillet på arbeidsplassen og de ansattes oppfatninger og opplevelser av disse forholdene. Kompetanseområdet organisatorisk- og psykososialt arbeidsmiljø skal bidra til å utvikle, utforme og evaluere forholdene for å forebygge at ansatte utsettes for uheldige fysiske og/eller psykiske belastninger og for å fremme helse i arbeidslivet Kompetanseområdet organisatorisk- og psykososialt arbeidsmiljø innebærer kunnskap om og forståelse av: Hvordan organisering og styring av virksomheter påvirker arbeid og helse Hvordan virksomhetens arbeidsbetingelser som arbeidets organisering, valg av produksjonsteknologi, lønnssystem, arbeidstid, ledelse, medvirkning med mer påvirker virksomhetens arbeidsmiljø Metoder for identifikasjon og kartlegging av ulike organisatoriske og psykososiale arbeidsmiljøforhold Systematisk forebygging, håndtering og oppfølging (inkludert intervensjoner) av organisatoriske og psykososiale risikofaktorer Betydningen av menneskelige relasjoner for et godt arbeidsmiljø Utviklingsarbeid, rådgiving/veiledning og formidling, kommunikasjon

42 Kompetanseområdet ergonomi Kompetanseområdet ergonomi tar for seg samspillet mellom mennesket og elementer i et system. Elementer kan være organisering av arbeidsoppgavene og/eller utformingen av arbeidsmiljøet. Kompetanseområdet ergonomi bidrar til å utvikle, utforme og evaluere disse elementene på en slik måte at de er forenlig med ansattes ressurser, begrensninger og behov slik at de ikke gir opphav til helsebelastninger, men fremmer helse i arbeidslivet. Kompetanseområdet ergonomi krever og innebærer spesielt kunnskap om: Muskelskjelettapparatet og konsekvenser ved påvirkning av dette Samspillet mellom mennesket og omgivelsene i arbeidsmiljøet Årsaker til arbeidsrelaterte muskel/skjelett plager og sykdom Faktorer av betydning for ergonomi - belysning, støy/vibrasjoner, mekanikk fysiske krefter Forebygging - metoder for kartlegging, evaluering og intervenering mot uheldige ergonomiske forhold Kartlegging av ansattes arbeidsevne som innebærer en funksjonsvurdering relatert til aktuelle arbeidskrav Rådgivning til ansatte vedrørende muskelskjelett plager

43 Kompetanseområdet arbeidsmedisin/arbeidshelse Kompetanseområdet arbeidsmedisin/arbeidshelse tar for seg samspillet mellom mennesket og påvirkningene fra arbeidslivets systemer og enkeltfaktorene og hvordan dette virker inn på menneskets helse. Kompetanseområdet arbeidsmedisin/arbeidshelse bidrar til å utvikle, utforme og evaluere forholdene for å forebygge arbeidsrelaterte sykdommer og skader, fremme helse i arbeidslivet og yte bistand ved rehabilitering og ved oppstått arbeidsrelatert helseskade. Kompetanseområdet arbeidsmedisin/arbeidshelse krever og innebærer spesielt kunnskap om: Hvordan fysiske, kjemiske, biologiske, psykiske og organisatoriske forhold i arbeidsmiljøet virker inn på individets helse Toksikologi Epidemiologi Forebygging - metoder for kartlegging, evaluering og intervenering mot uheldige arbeidsmiljøforhold Hvordan utrede, undersøke og rådgi arbeidstakere med arbeidsrelaterte sykdommer

44 Hvordan kan dette praktiseres av godkjenningsorganet? Beskrivelse av helhetlig og forebyggende rådgivning Kvalitetssikringssystem Kompetanseutviklingsplan Beskrivelse av kompetanse hos fagpersonalet De klare eks.: Arb.medisiner Org. psykolog Yrkeshygeniker (sert.) osv Noe sammensatt eks.: Sykepleier + erg. erf. De mer uklare: Ingen klar utdannelsesretning Forskjellige kurs Erfaring

45 Noen spørsmål Hva med små og rågode egenordninger spesialtilpasset virksomheten? Brukes det interne ressurser som ikke er synliggjort? Kan skaffe seg fadderordning Bedriften kan be om dispensasjon fra BHT-plikten Hva med den erfarne bedriftssykepleieren som driver alene og bruker konsulenter ved behov? Finne andre å samarbeide med Formalisere samarbeid Gå over i konsulentbransjen eller velge bedrifter uten BHT-plikt

46 Noen spørsmål Hva med konsernmodellen for BHT med 1 hovedkontor og mange underkontorer hvor bemanningen er utilstrekkelig? Søke som konsern-bht og synliggjøre samarbeid Hovedkontoret fungerer som fadder for de andre Er det OK med avtale med en lege som er samfunns- eller almenmedisiner hvis vi har fysioterapeuter og sykepleiere med lang erfaring i arbeidsmedisin? Kan de også dekke opp for noen av de 30% av en stilling? Trolig ikke nok, men kan være nok for å søke på overgangsordning med plan om hva som skal gjøres

47 Noen spørsmål Hvor omfattende må kvalitetssystemet være? I loven må områdene i 4 og 5 være dekket. I første omgang vil neppe kravene være veldig store. Det stilles krav om faglige 3 årsverk, men at også 2 kan være nok hvis man har samarbeid med noen andre. Er ikke da 2 det egentlige kravet? 3 er hovedregel og hvis 2 skal det gjøres en særskilt vurdering ingen automatikk.

48 Lykke til!