Helsefaglige perspektiver på rehabiliteringstjenesteforskning. Anne Marit Mengshoel Institutt for Helse og Samfunn UiO

Like dokumenter
Rehabiliteringstjenesteforskning i et medisinsk perspektiv. Cecilie Røe

Haraldsplass Diakonale Sykehus BETYDNINGEN AV TIDLIG REHABILITERING. ved Helene Johansen og Trine Espeland

Helsepedagogiske utfordringer i møt e me mennes er me kronisk sykdom ssykdom

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter

Faktorer som kan skape økt opplevelse av mestring og

Senter for psykisk helse og rus

En pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning

Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisningssykehjemmet Opplæringspakke rehabilitering

Rehabilitering av voksne med CP

Tilnærming til pasienter med CFS/ME ved RKHR. Ved Bjarte Fossen fysioterapeut og Malgorzata P.Tveit lege November 2017

(Re)habilitering din prosess eller min jobb

Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse

Kurs i Stressmestring

Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik

Dato: Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200

Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer. Ungdomsklinikken

ME Mestringskurs Vikersund Kurbad AS

Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre?

Ergoterapi og demensutredning

Spesialisert revmatologisk rehabilitering ved HSR

Erfaringer fra samtalegrupper i mottak. Kristin Buvik Seniorforsker/PhD. Folkehelseinstituttet

Innovativ rehabilitering Indre Østfold Fagdag Sarpsborg

Recovery. Reidar P. Vibeto Spesialrådgiver Klinisk sosionom Master i klinisk helsearbeid

Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

Trygve Moe Fysioterapeut og psykiater Oppfølgingsenheten Frisk. I arbeid med livsstilsendring

Senter for psykisk helse og rus

Likemannsarbeid i rehabiliteringen

Når habilitering lykkes!

Rehabiliteringssykepleie, veien fram til en definisjon

Jobbfokusert kognitiv terapi ved vanlige psykiske lidelser. Psykologene Torkil Berge og Marit Hannisdal Hull i CV en: Veien tilbake 26.

Hva krever kronisk sykdom av helsevesenet?

Brukermedvirkning en forutsetning for kvalitet i rehabilitering. Inger Johansen PhD Spes allmennmedisin

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Personsentrert demensomsorg fra ideologi til virkelighet

Tverrfaglig diagnosespesifikke rehabiliteringsopphold for personer med nevromuskulær sykdom erfaringer fra RNNK. Tone Skou Nilsen, Ergoterapeut

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag

Hverdagsaktivitet når livet røyner på.

Motiverende Intervju fordypningskurs Mo i Rana dag Turi E. Antonsen

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig!

Tidlig innsats som pedagogisk prinsipp Statpedkonferansen 2016 Stine Vik

Samhandling med tjenesteapparatet- om å forstå og bli forstått: Søknadsprosessen

Utredning og behandlingstilbud ved psykisk utviklingshemming i spesialisthelsetjenesten

Kommunikasjonsutfordringer i forståelse og behandling av medisinsk uforklarte fysiske symptomer (MUPS)

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer

Avdelingsdirektør Åse L. Snåre, KS Avdeling for helse og velferd, «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

Fysioterapi, ikke bare kropp og funksjon

Erfaringer fra Innsatsteam i Bergen kommune

Unicare Fram AS Beskrivelse av delytelse R

Geilomo. en god start på livet

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA

Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid

Arbeidsrettet rehabilitering. Chris Jensen. PhD, leder

Rehabilitering arbeid og helse. Chris Jensen. PhD, leder

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 04/ H &25 DRAMMEN ORIENTERING OM REHABILITERINGSTILBUDET I PLEIE OG OMSORG BAKGRUNN FOR SAKEN

Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved somatisk sykdom og skade

Geilomo. en god start på resten av livet. Geilomo barnesykehus

"Livet er ikke som før"

Kurs i forebygging og mestring av depresjon for eldre. Synøve Minde Koordinator for psykisk helse og eldre

Nevropedagogikk hva er det?

Fysioterapi, mer enn kropp og funksjon. av spesialfysioterapeut Benedicte Schleis, Barnehabiliteringen i Finnmark

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

Innsatsteam i Bergen - Oppfølging etter hjerneslag

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Studieplan 2009/2010

Recovery. Reidar P. Vibeto

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013

E N L A N D B R U K S P S Y K O L O G S B E T R A K T N I N G E R O M D E N M O D E R N E B O N D E N S S I T U A S J O N

Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer?

Bjørg Rene, ergoterapispesialist Ergoterapiavdelingen Ortopedisk klinikk Haukeland universitetssjukehus

Hvordan arbeider Høgskolen på Vestlandet for at tjenestene til utviklingshemmede i kommunene blir prioritert i vernepleierutdanningen?

Mot et hav av muligheter

Rehabilitering hva virker??

PRESENTASJON AV REHABILITERINGSTJENESTEN Lene Antonsen, Avdelingsleder Rehabiliteringstjenesten

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator

Når tegn og ord ikke er nok. Kari Schjøll Brede

Navn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.)

HVILKEN TENKNING HOS HAM OG HOS HANS HJELPERE GJØR DETTE MULIG? ARBEIDSRETTET REHABILITERING I PRAKSIS FAGDAG GLITTRE

Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos

Ålesund/Volda. 1: Å se etter relativ styrke: definisjoner, historie, perspektiv, 4. bølge

Nedsatt kognitiv funksjon

Last ned Lidelsesspesifikk kognitiv terapi. Last ned

Last ned Lidelsesspesifikk kognitiv terapi. Last ned

Rehabilitering først. Høstkonferansen i Telemark 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Mestring av diabetes

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Bli sykepleier samfunnet trenger deg

Hva kan endre seg i hode og kropp når man blir voksen, eldre og gammel og har CP?

Last ned Læring. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Læring Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Kvar vil me med desse tenestene? Om ein helsepolitisk spagat. Trond F. Aarre

Sex som funker. Anette Remme. prosjektleder

Møteplass koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering. Seniorrådgiver/ergoterapeut Sølvi Holmgren

Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet)

INNSPILL TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET

Videreutdanning i kognitiv idrettspsykologi

Kvardagsrehabilitering. Turnusseminar Kristine Mardal Fysioterapeut Sogndal kommune

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium

Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS

Overordnet handlingsplan

Erfaringer fra Raskere Tilbake poliklinikk for pasienter med muskel/skjelettplager ved Sykehuset Innlandet HF

Transkript:

Helsefaglige perspektiver på rehabiliteringstjenesteforskning Anne Marit Mengshoel Institutt for Helse og Samfunn UiO

Rehabiliteringstjenesters formål Rehabilitering er tidsavgrensa, planlagde prosessar med klare mål og verkemiddel, der fleire aktørar samarbeider om å gi nødvendig assistanse til brukaren sin eigen innsats for å oppnå best mogleg funksjons- og meistringsevne, sjølvstende og deltaking sosialt og i samfunnet. St.melding nr.21(1998-99), Ansvar og meistring

HELSEFAGLIG FOKUS Psykologer Sykepleiere Fysioterapeuter Mål: Bedre mestring og fungering, delta sosialt Ergoterapeuter Pedagoger Andre Sosionomer

Hva handler fungering og mestring om? ( Gap -modell, tilpasset fra Lie 1989)- Personens sosiale forpliktelser, roller, forventnigner Omgivelsenes begrensninger og ressurser Personens fysiske, mentale og sosiale begrensninger og ressurser

Hvordan forstå funksjonsbegrensninger og mestring av det? Funksjonshemming skyldes Kulturelt skapt Kulturell definering av annerledeshet Samfunnet er tilrettelagt for optimalt funksjonsfriske Forhold hos enkeltindividet - medisin Manglende kognitive, sosiale, psykologiske og fysiske evner Kunnskap for å forstå utøvelse av tjenester for å skape uavhengighet og sosial deltagelse Annerledeshet normalitet Tilgang til offentlige goder, tilrettelegging av omgivelser Bedre/normalisere kognitive, sosiale, psykologiske og fysiske evner

Å REDUSERE GAPET to ulike teoretiske perspektiv FOKUS PÅ SYMPTOMER OG FUNKSJONSTAP Tiltak rettet mot å normalisere symptomer og funksjonstap Gi riktig målrettet terapi Bedring oppnådd når man har mindre symptomer og funksjonstap Bedring skjer på samme måte hos de med samme symptomer og funksjonstap FOKUS PÅ PERSONLIGE ERFARINGER, EGENINNSATS OG SOSIALE SITUASJONER/PROSESSER Understøtte prosesser for å bygge opp igjen et meningsfullt liv - normalisere en livssituasjon Verken hvor en skal og hvordan en kommer dit er ikke gitt, men inngår å finne ut av i rehabiliteringsprosessen Lærings- og personlig utviklingsprosess for de som deltar Bedring skjer som resultat av mange prosesser

Helsefaglig kunnskapsutvikling Kartlegge, standardisere og undersøke effekt Kartlegge symptomer Måle funksjonstap Utvikle måleinstrumenter Utvikle målrettete behandlinger og undersøke effekt av dem Utforske og fortolke fortellinger, observere hva som skjer og får betydning Historier om erfaringer om måter noe er blitt annerledes, uvanlig eller unormalt Observasjoner hva gjøres og hva skjer Historier om hva har hatt fått betydning og på hvilke måter Historier om nye være og levemåter, nye normaliteter

Bedring som sammensatte personlige prosesser Vendepunkt turning points Sykdom bryter inn i livet Self-management/ behandling/ rehabilitering Ordnings- og normaliseringsprosesser få livet til å henge i hop igjen (sense of coherence) nye innsikter - klokskap tilpasninger Adaptation tilpasse seg adjustment - tilpasse/justere rundt seg Adoption tilpasse adferd endring av planer/forventninger måte å leve på selvforståelse, identitet sosiale roller

Hva handler det også om? Idealer - behov for kunnskap REHABILITERING EKSEMPLER TEMA FOR FORSKNING Enkeltindividets ønsker og preferanser, Hva slags ønsker for bedring, muligheter og muligheter og begrensninger for funksjonsbegrensninger har individet? deltagelse Selvbestemmelse/ autonomi Hva innebærer dette for praksisutøvelse? Individualisert tilpassede tiltak Sammensatte/komplekse intervensjoner Hvordan utvikle, gjennomføre og evaluere slike tiltak? Hvordan beskrive, forstå hva skjer i rehabiliteringsprosessen og evaluere det som skjer/ikke skjer?

Eksempel: Finne ut hva som kan ha betydning for at folk kommer seg igjen Fungering etter innsetting av hofte og Kneproteser Naturlig postoperativ bedring Preoperative faktorers betydning for å predikere postoperativ bedring Om bedring øker vha ferdighetstrening Utforske og beskrive hvordan ferdighetstrening bedrives

Eksempel Å lære om hva som har betydning for å komme seg igjen ved å studere erfaringene til de som har lykkes å bli frisk av fibromyalgi Mengshoel & Heggen. Dis Rehabil 2004 Møter med leger og andre: Håp om at det går an å bli bedre/bra Nye måter å forstå situasjonen på: Smerte ikke tegn på skade, men på for mye livsbelastning over tid Kroppen lagrer og husker stress og det blir for mye til slutt Fibromyalgi noe en har for en periode i livet Endring av fokus: Fra å mestre symptomer til å ta kontroll over livssituasjoner. Finne ut hva som må prioriteres og hva en må redusere på Effektive strategier for å reversere nye smerteepisoder: Analysere livssituasjon, finne ut hva som er for mye, og gjøre noe med det

Helsefagprofesjoner inspirert av mange perspektiver og teorier Pedagogikk Biologi/fysiologi Psykologi Biomekanikk Medisin Sosiologi Idrett Filosofi Politiske føringer Verdisyn i samfunnet

Noen utfordringer for å utvikle gode helsefaglige tjenester Teoretisk grunnlag Intervensjon Evaluering

The challenge is to develop and apply knowledge broadly in order to approach a good life