Styrking av forskningsmiljøet i Finnmark



Like dokumenter
Noen refleksjoner fra NIVA til debatten om «Midlertidighet og ekstern finansiering i akademia»

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett forskning. Stortingets Finanskomite

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge

Mandat og oppdragsbeskrivelse

Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med følgende forslag til vedtak:

Byrådssak 22/09. Dato: 15. januar Byrådet. Filmfondet fuzz AS - vedtektsendringer SARK

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

Mars 2011 Steffen Ahlquist Fondssekretariatet, RFFNORD Ketil Åldstedt Rye Styreleder

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge

Stedsutvikling og folkehelse

fastsatt av Kunnskapsdepartementet med virkning fra 1. januar 2008.

4 Tabeller med nøkkeltall for 2015

Handlingsrommet for en fylkesstrategi for forskning. Eivind Sommerseth møte den 18 juni 2012

Retningslinjer for statlig basisfinansiering av forskningsinstitutter

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND

Årsregnskap 2015, Universitetet i Tromsø - Ledelseskommentarer

Betydningen av tidlig og langsiktig forankring i institusjonenes ledelse

Forskningsrådet er aktør også for regional omstilling og videreutvikling

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget

Regionale forskningsfond

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 2261/15 Arkivsaksnr.: 15/518-1

Verran kommune, omstilling næringsliv og næringsutvikling. KS Høstkonferansen Rådmann Jacob Br. Almlid

Fra et regionalt perspektiv - aktuelle virkemidler og høgskolenes rolle

Saksframlegg. Forslag til vedtak/innstilling: Trondheim kommune går ikke i en dialog med Holtålen kommune om kjøp av A-aksjer i TrønderEnergi AS.

1. Styret godkjenner foreløpig årsregnskap for Styret vedtar at resultatet på kr ,60 tilføres virksomhetskapitalen.

Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge. Sekretariatet RFFNord: Steffen Ahlquist, Kåre Ottem og Mikal Lanes

RETNINGSLINJER FOR STATLIG BASISFINANSIkkING-gi, FORSKNINGSINSTITUTTER

Eiermelding Sammendrag. Bakgrunn

SAK NR OPPTRAPPING AV MIDLER TIL FORSKNING - ØKONOMISK LANGTIDSPLAN

Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Eva Bekkavik

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Nærings-ph.d. mars, 2011

Sak S Avlagt årsregnskap for Universitetet i Tromsø UNIVERSITETSDIREKTØREN AVDELING FOR ØKONOMI

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning

Saksliste styremøte

Framlagt på møte Styresak Saknr. 11/00181 Arknr

Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer

Forskningsrådets oppdaterte strategi og veikart 2012

ÅKERSHAGAN EIENDOM AS - AVHENDING AV HEDMARK FYLKESKOMMUNES EIERANDEL

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo

Takk for invitasjon til å komme på denne høringen for å svare på spørsmål om statens kjøp av aksjer i Aker Holding i 2007.

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/ Arkiv: 120 Saksbehandler: Oddvar Kristian Konst HØRING - REVISJON AV STRATEGISK PLAN FOR FEFO

ÅRSRAPPORT FOR SØGNE KOMMUNES FORVALTNINGSFOND 2013

Fondenes status og videre utfordringer

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Strategi Uni Research

Saksbehandler: controllere Ann-Kristin Mauseth og Kirsti Nesbakken

Overtakelse av Tusenhjemmet Bodø AS

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA.

Dette er SINTEF Mai Teknologi for et bedre samfunn

Bestemmelser om habilitet og tillit i Norges forskningsråd kortversjon

Innhold Vedlegg 1

Tiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs 7. rammeprogram for forskning

VRI forskerprosjekt. Utvikling av regionale innovasjonssystem prosjektleder. Åge Mariussen Nordlandsforskning

Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo

Sykehuset Innlandet HF Styremøte SAK NR ØKONOMISK UTFORDRINGSBILDE OPPDATERING. Forslag til VEDTAK:

Innledning A. Fastsettelse av virkeområde. B. Styrets ansvar

Orientering om Forskningsrådet og satsing på regionale partnerskap. v/ Trine Steen, regionansvarlig Buskerud / Vestfold

Hattfjelldal kommune. Søknad om lån Hattfjelldal Vekst AS. Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret /12

UNIVERSITETET I OSLO HELSEØKONOMISK FORSKNINGSPROGRAM. Den finansielle situasjonen i fylkeskommunene,

Styret Helse Sør-Øst RHF 18/12/2007

FoU-strategier Nord-Norge/Nordland Kåre Ottem Nordland fylkeskommune, RFFNORD

Eierskapsmelding for. Frøya kommune Motiver for selskapsdannelse

Forskningsrådets regionale policy, mål og ambisjoner. Anne Kjersti Fahlvik, dr.philos Divisjonsdirektør innovasjon

US-sak 69/2013 Status i aksjeselskap der UMB har eierinteresser

Nærings-ph.d. Universitetet i Bergen Februar, 2011

RBO-tildelinger og andre forskningsindikatorer K. Atakan

REVISJON AV KOMMUNALT EIDE AKSJESELSKAP

FS Helsefak orienteringssak

FS-67/10 Første drøfting av fellesstyrets handlingsplan Forslag til vedtak: Vedlegg

Saksframlegg. Konsolidering av museene i Sør-Trøndelag - Trondheim kommunes rolle i den videre prosessen Arkivsaksnr.: 03/10900

Tomt til studentboliger. Dokumenter: a) Saksframlegg. Forslag til vedtak:

Regional satsing for forskningsbasert innovasjon. Informasjonsmøte

Overordnet strategi «I og for nord» Norut

Relevante virkemidler for FoU

STRATEGIDOKUMENT STRATEGIDOKUMENT MED HANDLINGSPLAN FOR 2014

De regionale forskningsfondene og VRI - noen refleksjoner basert på data fra den første utlysningen. Lars Krogh

Veiledning Revisors vurderinger av forsvarlig likviditet og forsvarlig egenkapital

SANDNES KULTURHUS KF Styret i Sandnes kulturhus KF Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Anders Netland

Formannskapet sak 8/09 Bystyret sak 3/09

Program for samisk forskning og samisk som vitenskapsspråk

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Inger Jonsgård Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 06/3977

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014

Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret. Sak: Årsregnskap HiST Kompetanse AS 2011

Forskningsstrategi

Kvartalsrapport Kvartalsrapport 3. kvartal

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyre

Johan Ludwig Mowinckels Stiftelse

CIENS strategi

Utfordringer for samarbeid. i utdannings- og forskningssektoren

Skyttel AS - endringer i aksjekapital og vedtekter ved fylkessammenslåing i sørvest

Prinsipper for Norges forskningsråds rettighetspolitikk

Hvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd

Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge

Transkript:

UNTATT OFFENTLIGHET 13 Styrking av forskningsmiljøet i Finnmark 1. Innledning Direktøren er kontaktet for å se om FeFo kan bidra til å sikre at fagmiljøet som er bygget på Norut Alta opprettholdes etter at det er oppstått en situasjon der ansatte ved instituttet har signalisert at de ønsker å forlate instituttet på grunn av vedtak som er gjort i styret til majoritetsaksjonæren, Norut Tromsø. Konkret går dette ut på at FeFo, alene eller i samarbeid med andre, etablerer et nytt forskningsinstitutt der alle i Norut Alta får tilbud om ansettelse. Dette er langt utenfor FeFos kjernevirksomhet eller aktivitetsområder, og er av betydelig prinsipiell karakter, som gjør det nødvendig å fremme saken overfor styret. 2. Bakgrunn Norut Alta er et av 11 regionale forskningsinstitutt i Norge. Instituttet er et ideelt aksjeselskap og ble etablert i sin nåværende form i 2003 ved en sammenslåing av Norut Finnmark (tidligere Finnmarksforskning 1 ) og Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) avdeling Nord-Norge. Norut Tromsø eier 60 prosent av aksjene. De øvrige eierne er: Origo Nord as (12,3), Alta Kraftlag (9,4), Hammerfest Energi (8,5), Sibelco (3,6), Høgskolen i Finnmark (3,1) og NIBR (2,9). Instituttet har, pr 1. september 2013, 15 ansatte. Norut Alta er en del av den nasjonale instituttsektoren og får hvert år på selvstendig grunnlag en basisbevilgning fra Norges forskningsråd (NFR). For å kvalifisere for basisfinansiering, må et institutt kunne vise til resultater i henhold til noen faste vitenskapelige kriterier. Finansieringen består av en historisk del (90 %) og en resultatbasert del (10 %). I 2013 utgjør basisbevilgningen litt over 2 mill kroner, ca 15 % av instituttets omsetning. Den resterende delen av omsetningen tjenes inn på ulike former for forskningsoppdrag. Instituttet er det eneste i Finnmark som mottar basisfinansiering fra NFR. Basisbevilgningen kan ses på som et kvalitetsstempel fra statens side, og representerer handlefrihet til blant annet å gjøre regionrelevante strategiske prioriteringer av forskningsaktiviteten. Norut Alta har bygget kompetanse innenfor 4 særlig viktige områder for regionen: Olje og gass i nord Forskerne har drevet følgeforskning for å dokumentere samfunnsvirkningene av feltutbyggingene Snøhvit og Goliat. De har blant annet forsket på kontraktstrukturer og virkninger av disse. De har også gjennomført ringvirkningsanalyser av petroleumsaktivitet på nasjonalt nivå. Samisk politikk og samfunnsutvikling Instituttet har over lang tid forsket på samepolitikk i regional utvikling hvor de har vært opptatt av samepolitikkens formelle plass i politiske beslutnings- og utviklingsprosesser. Gjennom studier av møtet mellom Sametinget og det fylkeskommunale nivået, i reinbeitesaker, i FeFo og i ressursforvaltning, har forskerne opparbeidet seg en posisjon i dette kunnskapsfeltet. Man har videre forsket på 1 Finnmarksforskning ble stiftet i 1988 av Kommunal- og arbeidsdepartementet, Finnmark fylkeskommune, Sparebanken Nord-Norge, Alta kommune, NIBR og 31 andre bedrifter og institusjoner. Side 1 av 8

sametingsvalg som må anses som nybrottsarbeid, all den tid det har ikke vært forsket systematisk på sametingsvalget tidligere. Denne forskningen er nå internasjonalisert gjennom komparative studier av det norske og det svenske sametingsvalget i samarbeid med svenske valgforskere. Regional utvikling og innovasjon Regionale analyser av samfunns- og næringsforhold (herunder befolkningsutvikling, næringsutvikling, arbeidsmarked, boligmarked og flytting) er viktige forskningsfelt i et hvert regionalt institutt. De siste seks år har forskerne bygget innovasjonsfaglig kompetanse gjennom forskerprosjektet i VRI-Finnmark. VRI står for Virkemidler for Regional Innovasjon og er en stor ti-årig programsatsing i NFR. Gjennom VRIforskningen har forskerne utviklet et godt samarbeid med ledende innovasjonsforskere i Agder, Rogaland og Hordaland. VRI 3 starter i januar 2014. Ambisjonen er å være med i et felles innovasjonsfaglig forskningsprosjekt sammen med de tre nevnte fylkene. Helsetjenesteorganisering Dette er et forskningsfelt under oppbygging. Her har instituttet spesielt sterk fagkompetanse med to forskere med doktorgrad i helsevitenskap. Forskerne har i løpet av det siste året gjennomført flere større prosjekt knyttet til samhandlingsreformen og ny fastlegeforskrift på oppdrag fra KS. Norut Alta har over år bygget et betydelig nettverk både i Norge og internasjonalt. I desember 2012 vedtok styret i Norut Tromsø å be NFR om et felles bevilgningsbrev for basisfinansiering til Norut Alta og den samfunnsvitenskapelige delen av Norut Tromsø. Vedtaket var begrunnet i at Kunnskapsdepartementet (KD) arbeidet med nye kriterier som kunne påvirke tildelingen av basisfinansiering til de regionale forskningsinstituttene, bl.a. at det ville bli stilt krav om en minimumsstørrelse (antall ansatte) for å få tildeling. Dette vedtaket var ikke forankret i Norut Altas styre, ansatte i Norut Alta eller hos selskapets øvrige eiere. Et enstemmig fylkesting vedtok den 8. mai 2013 en politisk uttalelse hvor de ba om at Norut Alta fortsatt må få beholde sin basisfinansiering. Norut Tromsø har imidlertid opprettholdt sitt vedtak med resultat at administrerende direktør i Norut Alta har sagt opp sin stilling. De ansattes tillitsvalgte sendte brev til konsernstyret hvor de ba om en omgjøring av vedtaket og varslet at deres tilknytning til instituttet videre ikke måtte tas for gitt. Dette har resultert i at det sterke kompetansemiljøet som er bygget opp gjennom 25 år står i fare for å rakne og forsvinne. FeFo har fått henvendelse om å bidra til å sikre at det eksisterende miljøet i Alta består. Saksfremlegget er basert på opplysninger fra ansatte i Norut Alta og det som er offentlig kjent. Det har av ulike grunner ikke vært ønskelig å ta kontakt med Norut Tromsø eller de andre minoritetseierne. Saken legges fram for styret basert på den informasjonen som har vært mulig å innhente, med forbehold om at vesentlige momenter kan være utelatt. 3. Vurdering Vil miljøet kunne forsvinne Direktøren tar ikke stilling til konflikten mellom Norut Tromsø og de ansatte i Norut Alta, men forholder seg kun til det faktum at et sterkt og viktig fagmiljø i Finnmark står i fare for å forsvinne. Det vil være et stort tap for fylket og vil være nærmest umulig å bygge opp igjen dersom miljøet skulle forvitre. Direktøren har hatt møte med 8 ansatte (av 15) i selskapet og fått et klart inntrykk av at ansatte vil se seg om etter annet arbeid dersom det ikke kommer opp alternative løsninger til fortsatt tilknytning til Norut Tromsø. Det ble også gitt uttrykk for at samtlige ansatte er av samme oppfatning. Dette er i tråd med signaler som er gitt av de ansatte til Norut Tromsø i Side 2 av 8

brev fra de tillitsvalgte. De ansatte ga imidlertid uttrykk for å være motivert for løsninger som kan opprettholde fagmiljøets frie stilling som det har hatt hittil. Det er ikke mulig å slå fast med sikkerhet at fagmiljøet vil forsvinne dersom det ikke kommer opp et alternativ til dagens eierskap. Det vil man først kunne si når flere sentrale forskere har sagt opp og funnet annet arbeid. Da vil det imidlertid være for sent å gjøre noe. Direktørens vurdering er det overveiende sannsynlig at miljøet vil svekkes og etter hvert forsvinne. FeFos rolle Eierskap og drift av forskningsinstitusjoner er langt utenfor FeFos aktivitetsområde og kompetanseområde. Det er imidlertid i FeFos, og Finnmarkssamfunnets interesse for øvrig, at det det finnes et sterkt faglig miljø innenfor samfunnsforskning i Finnmark. Det å ha et faglig miljø som er forankret i Finnmark og som har solid kunnskap om samfunnsforhold i fylket er særdeles viktig. Norut Alta har bl.a. utført flere oppdrag for FeFo, og det er viktig at det finnes et miljø i Finnmark som FeFo kan bruke i ulike sammenhenger. Det gjør imidlertid at FeFo ikke bør stå som eier i et forskingsselskap innenfor fagområder som omfatter mulige oppdrag for FeFo. FeFo vil ikke kunne bruke et selskap der man selv står som eier, eller er med i styrende organ for selskapet. Dersom FeFo skal bidra til å sikre fagmiljøet i Alta, må man finne løsninger som ikke avskjærer muligheten for FeFo til å bruke miljøet. FeFos eventuelle engasjement i etablering av et forskningsinstitutt i Finnmark er utenfor FeFos virksomhetsområde og det vil være helt avgjørende at dette skjer i forståelse med Finnmark fylkesting og Sametinget. Ideelt sett burde det vært en offentlig debatt om hvorvidt FeFo skal bidra i etablering av instituttet eller ikke, men det er ikke ønskelig av hensyn til prosessen (se senere). Fylkestinget og Sametinget er involvert ved henholdsvis fylkesordfører Runar Sjåstad og rådsmedlem Marianne Balto. Signaler som er gitt er positive, men det er ikke gitt signaler om at fylkeskommunen eller Sametinget vil gå inn som eiere. Økonomiske forutsetninger De økonomiske forutsetningene vil være forskjellige avhengig av om man kjøper aksjeposten til Norut Tromsø ellet om det etableres et helt nytt selskap. Det er ikke tatt kontakt med Norut Tromsø om overtakelse av aksjeposten og det anses ikke som formålstjenlig at FeFo gjør en slik henvendelse på det nåværende tidspunkt. Derfor legges det til grunn i det videre at det etableres et nytt selskap, selv om det ville vært mange fordeler med å overta Norut Tromsøs aksjepost. Tabell 1. Utvikling av nøkkeltall for Norut Alta AS i perioden 2009-2012 (1000 kr) 2009 2010 2011 2012 Brutto driftsresultat 11 253 13 624 13 164 15 708 Netto driftsinntekter 9 576 11 336 10 441 11 978 Antall årsverk 17 17 17 16 Forskerårsverk 10,8 11,2 11,6 Driftsutgifter 9 583 10 490 10 037 11 069 Driftsresultat 29 591-596 909 Årsresultat 98 433-595 900 Egenkapital 1 946 2 380 1 785 2 684 % inntekter fra Norges 41 38 37 37 forskningsråd % Inntekter fra næringsliv 15 24 28 20 % inntekter off. forvaltning 44 38 35 39 % inntekter fra utlandet 1 4 Tabell 1 viser den økonomiske utviklingen de siste 4 årene. Selskapet er drevet med overskudd alle år bortsett fra 2011. Instituttet har en betydelig andel inntekter fra Norges Side 3 av 8

forskningsråd (37-41%), som betyr at instituttet konkurrerer godt på den nasjonale forskningsarenaen. Tabellen viser at instituttet har gode forutsetninger for å drive økonomisk bærekraftig. Et nytt selskap vil i utgangspunktet etableres uten noen prosjektportefølje. Dette er helt klart en utfordring for likviditeten. Det anslås at instituttet årlig vil spare om lag kr 700 000 på å forlate Norut-konsernet (i form av konsernbidrag og finansiering av fellestjenester). Forutsatt at selskapet etableres med basis i Norut Altas nåværende stab, antas det at det ikke vil være negative virkninger for det framtidige inntektspotensial. Det anses som realistisk at det i 2014 vil være mulig å skape inntekter i størrelsesorden 10 mill. kroner. I dette er det forutsatt at det er mulig å «ta med» større prosjekter innenfor en samlet ramme på 5 mill. kroner som det i disse dager drives akkvisisjon på. Basert på dagens drift, anses det som realistisk å kunne hente inn ytterligere nye prosjekt basert på løpende utlysninger i løpet av 2014 i størrelsesorden minst 5 mill. kroner. Det er grovt budsjettert med driftskostnader på 11,3 mill. kroner i 2014. I tillegg budsjetteres det med investeringskostnader (til kontorinnredning, telefoner, PC er og diverse annet utstyr) på ca 500 000 kroner. Det understrekes at disse anslagene er beheftet med betydelig usikkerhet, og man må ta høyde for et underskudd i 2014. Ut fra regnskapstall for de siste 4 årene bør det være realistisk å drive med et lite overskudd på sikt. Bakgrunnen for konflikten mellom Norut Tromsø og Norut Alta var vedtaket om at Norut Tromsø vil be forskningsrådet om at basisbevilgningen som Norut Alta har fått direkte fra forskningsrådet skal betales til Norut Tromsø, som så skal fordele bevilgningen internt. Basisbevilgningen fra forskningsrådet er viktig både for instituttets vitenskapelige anseelse, for god økonomisk drift og for de ansattes mulighet for faglig utvikling. Det er betydelig risiko for at et nytt institutt ikke får bevilgningen i 2014, og det er også en viss risiko for at instituttet ikke får bevilgningen i fremtiden. I forslaget til nye retningslinjer for tildeling av basisfinansiering som kom fra KD i juni 2013, står det ingenting om størrelse som kriterium for tildeling av basisbevilgning. Det er ingenting i de nye retningslinjene som tilsier at Norut Alta ikke tilfredsstiller de grunnleggende krav som stilles for tildeling av basisbevilgning. Formelt er det i dag ikke noe i veien for at et nytt institutt i Finnmark, med samme kompetanse som Norut Alta har i dag, skal kunne få basisbevilgning. Etablering og tidshorisont For etablering av et nytt institutt er det avgjørende at de aller fleste, særlig de mest sentrale forskerne, blir med over til det nye selskapet. For å sikre det på best mulig måte må det skapes trygghet for at det etableres et nytt institutt med tilstrekkelig finansiering, der samtlige ansatte får tilbud om tilsetting. Hvor stor finansieringen bør være er vanskelig å ha en sikker formening om, men ut fra et sannsynlig underskudd for 2014 på 1,2 mill. kroner bør selskapet ha aksjekapital på minimum 3 mill. kroner, og at det stilles inntil 2 mill. kroner til disposisjon til likviditetslån. Det vil være en fordel at det gjøres et vedtak i FeFo-styret nå som gir en garanti for at FeFo vil bidra til å sikre framtida for fagmiljøet. Dette for å unngå diskusjoner som skaper usikkerhet som øker sannsynligheten for at ansatte slutter. Dersom det først blir en offentlig debatt om dette vil det kunne bli vanskelig for styret å gjøre et vedtak innen rimelig tidshorisont med tanke på å beholde fagmiljøet på dagens nivå. På den annen side ville det vært en fordel med en offentlig debatt. Direktøren vurderer imidlertid hensynet til tidsperspektivet å veie tyngst i denne saken, og anbefaler at det gjøres et vedtak nå. Andre muligheter kan være å utrede saken videre og arbeide med å få inn flere på eiersiden, eventuelt å stille midler til disposisjon slik at andre (f.eks. de ansatte) kan etablere et nytt forskningsinstitutt. Dersom FeFo etablerer et selskap alene først, er det ingen garantier for at det vil komme inn andre relevante eiere, selv med vederlagsfri overføring av eierskap. Det er ikke kommet signaler om slik medvirkning fra verken Finnmark fylkeskommune eller Sametinget. Det er Side 4 av 8

derfor en risiko for at FeFo vil forbli som eneeier i lang tid. En slik løsning gir heller ingen garantier for at de ansatte i dagens Norut Alta går over til det nye selskapet eller forblir i selskapet. Løsningen innebærer ingen forpliktelse for de ansatte. Dersom sentrale forskere slutter vil forutsetningen for en økonomisk bærekraftig drift svekkes vesentlig, og det foreligger en risiko for at FeFo enten må dekke opp for framtidig underskudd eller i ytterste konsekvens legge ned selskapet. Derfor bør det forsøkes å finne en løsning der de ansatte blir med på eiersiden. Det er viktig at selskapet sikres langsiktighet og tilstrekkelig kompetanse i styrende organ. Samtidig må det sikres en tilstrekkelig distanse til FeFo, og andre eiere, slik at instituttet oppfattes som uavhengig av eierne. Dette kan sikres i utformingen av vedtektene for selskapet. Risiko Som nevnt i innledningen til dette saksfremlegget så legges saken frem med bakgrunn i den informasjonen som har vært mulig å innhente. Det er dermed en viss risiko for at viktige momenter ikke er problematisert i fremlegget. Det viktigste er imidlertid hvorvidt fagmiljøet i Alta står i fare for å svekkes og i verste fall forsvinne. Ut fra det direktøren kan vurdere, så er det tilfelle. Signalene fra de ansatte er tydelige på det. Det er også en risiko for at alle ansatte ikke ønsker å bli med over i et nytt selskap. Signalene fra de ansatte er at de ønsker det, men det er ikke gjort avtaler og direktøren har heller ikke møtt samtlige ansatte. Et viktig moment for å sikre at flest mulig går over til det nye selskapet er tidsaspektet. Dersom det blir en lang periode med usikkerhet vil sannsynligheten øke for at ansatte søker seg bort og Finnmark kan miste verdifull kompetanse. Det er også en risiko for at økonomien i selskapet ikke blir som forutsatt, det vil si at selskapet drives i balanse i 2015 og overskudd etter det. Det er vanskelig å treffe tiltak på forhånd som skal sikre minimum balanse og overskudd på sikt. FeFo bør ikke stille seg i en slik posisjon at man påtar seg å dekke framtidig underskudd, eller fatte vedtak om nedlegging av forskningsinstituttet. Det er ingen automatikk i at basisbevilgningen Norut Alta har fått fra forskningsrådet overføres til et nytt institutt med samme mannskap som i dag, selv om det ikke er noe i retningslinjene som er til hinder for dette. Det vil kreve at instituttet raskt leverer ihht krav til vitenskapelig produksjon og det vil sannsynligvis også måtte jobbes opp mot forskningsrådet og kunnskapsdepartementet for å sikre at instituttet får basisbevilgningen. Det er imidlertid ikke mulig i dag å si noe om sannsynligheten for at instituttet får bevilgningen i fremtiden. Prosessen hittil har vært en svært lukket prosess der ingen av dagens eiere er involvert i diskusjonen og utenom FeFo er det bare fylkeskommunen og Sametinget som er involvert. Så langt direktøren er informert er minoritetsaksjonærene blitt informert om at det arbeides med å finne alternative løsninger. De er innforstått med det, men det er gjort klart at det ikke kan forventes at de vil gå inn finansielt i et eventuelt nytt selskap. Direktøren kan imidlertid ikke gå god for disse opplysningene. Den lukkede prosessen åpner for risikoen for at det skapes en oppfatning av at FeFo kupper fagmiljøet i Alta. En god forankring i Fylkestinget og Sametinget på forhånd er derfor helt avgjørende, og et eventuelt vedtak om etablering må kommuniseres godt. Hvilken effekt et eventuelt vedtak har for FeFos omdømme er vanskelig å vurdere. Det vil helt sikkert være ulike oppfatninger i samfunnet, og det faktum at prosessen er lukket helt til avgjørelsen øker risikoen for at dette gir et negativt omdømme for FeFo. På den annen side kan FeFo kunne komme i et svært negativt lys dersom et sterkt og godt fagmiljø i Alta forsvinner, og FeFo valgte å ikke bidra til å sikre miljøet. Direktøren legger mest vekt på det siste. Side 5 av 8

Forholdet til Finnmarksloven Justisdepartementets lovavdeling har i brev til Sivilombudsmannen datert 29.02.2008 påpekt at Finnmarksloven ikke er til hinder for at FeFo direkte eller gjennom eierinteresser i selskaper engasjerer seg i ervervsvirksomhet. Hvorvidt en investering i et ikke-kommersielt selskap er å anse som overskuddsanvendelse som skal håndteres i hht. lovens 15, er opp til kontrollutvalget å avgjøre. Et aksjekjøp eller lån til et nytt forskningsinstitutt må derfor godkjennes av kontrollutvalget. I tillegg må det avklares at engasjementet ikke strider mot konkurranselovgivningen. Alternativer Slik direktøren ser det, foreligger det i dag følgende alternativer: 1. Kjøp av Norut Tromsøs aksjepost i Norut Alta. 2. Etablere et forskningsinstitutt alene nå og arbeide med å få inn andre eiere på sikt. 3. Utrede saken videre, bl.a. å få inn andre aktører på eiersiden før etablering av selskapet. 4. Stille midler til disposisjon for at ansatte selv skal kunne etablere et nytt selskap. 5. Ikke foreta seg noe 1. Kjøp av Norut Tromsøs aksjepost i Norut Alta. Universitetet i Tromsø er majoritetseier i Norut Tromsø. Med tanke på den nylige sammenslåingen av Høyskolen i Alta med UiT, vil det være oppsiktsvekkende om UiT gjennom sitt eierskap i Norut Tromsø bidrar til å ødelegge den eneste forskningsinstitusjonen i Alta. Det bør være mulig å ta dette opp med UiT og Norut Tromsø med sikte på å få til en løsning alle kan leve med. Dette bør forsøkes før man går til det skritt å etablere et nytt selskap. Det er imidlertid ikke naturlig at det er FeFo som står for denne kontakten 2. Etablere et forskningsinstitutt alene nå og arbeide med å få inn andre eiere på sikt. Som det er redegjort for tidligere, medfører en slik etablering en betydelig økonomisk risiko, og eierskap har dessuten en del andre implikasjoner. Ettersom forskingsinstituttet ikke er ment å gi utbytte til eierne, må en ta høyde for at man ikke får inn nye eiere og at FeFo blir sittende som eneeier i lang tid. FeFo vil da få eneansvaret for selskapet og vil måtte skyte inn nye midler dersom driften går med underskudd, eller alternativt legge ned selskapet. De ansatte vil i utgangspunktet ikke ha noe formelt ansvar for selskapet, og står fritt til å si opp når de måtte ønske uten å ta hensyn til de konsekvenser det kan få at nøkkelpersoner forlater selskapet. FeFo vil således måtte ta all risikoen med etableringen, både økonomisk, politisk og omdømmemessig. Etablering av et nytt forskningsinstitutt der samtlige av dagens ansatte i Norut Alta får tilbud om ansettelse, vil etter direktørens vurdering kreve en aksjekapital på 3 millioner kroner, og at det i tillegg stilles 2 millioner kroner til disposisjon for et likviditetslån. 3. Utrede saken videre. Det er lite ønskelig at FeFo blir eneeier av det nye forskningsinstituttet. For å unngå dette kan man forsøke å jobbe videre for å få inn flere på eiersiden. Det vil imidlertid resultere i usikkerhet over lang tid, som i seg selv vil være til hinder for å lykkes. 4. Stille midler til disposisjon for ansatte Et alternativ er at de ansatte i Norut Alta selv starter et nytt selskap, og at FeFo går inn som eier sammen med de ansatte og evt. andre «investorer», og i tillegg yter ansvarlige lån i oppstartfasen. Utgangspunktet bør da være at de ansatte har aksjemajoriteten og at FeFo har en tilbaketrukket rolle. Dette vil i større grad ansvarlig gjøre de ansatte og redusere Side 6 av 8

risikoen for FeFo, både økonomisk, politisk og omdømmemessig. På denne måten er det det gjort et vedtak som gir garanti for at FeFo vil bidra for å sikre fagmiljøet, og bør gi tilstrekkelig trygghet for de ansatte. I tillegg forplikter det de ansatte på en helt annen måte enn dersom FeFo etablerer selskapet som eneeier. 5. Ikke foreta seg noe. FeFo har i og for seg ikke noe selvstendig ansvar for å opprettholde forskningsinstitusjoner i Finnmark. Vi har imidlertid nytte av at institusjonen er der, og betydningen for Finnmark er utvilsom. FeFos samfunnsansvar tilsier derfor at FeFo bidrar til å opprettholde forskningsmiljøet. 4. Konklusjon - begrunnelse Dette er en vanskelig sak med mange dilemmaer, og det har ikke vært mulig å få fram informasjon fra alle interessenter, bl.a. dagens eiere. Et sterkt og godt forskningsmiljø i Finnmark innenfor relevante områder for FeFo og Finnmarkssamfunnet for øvrig, og et kompetansemiljø som oppleves som en attraktiv arbeidsplass for personer med høy formell kompetanse vurderes til å være svært viktig. Direktøren vil derfor tilrå at styret stiller seg positiv til å bidra til å sikre at fagmiljøet som er bygget opp gjennom mer enn 20 år ikke forsvinner. Dette begrunnes i at FeFo har et samfunnsansvar som går utover FeFos kjerneområder, og opprettholdelse av dette fagmiljøet er viktig for utviklingen av Finnmark. Ideelt burde denne saken vært utredet mer grundig og involvert flere for å sikre en bred forankring og eierskap. Dette vil nødvendigvis ta tid og skape mye usikkerhet blant dagens ansatte i Norut Alta, noe som utvilsomt vil kunne resultere i at sentrale medarbeidere forsvinner fra institusjonen, og kanskje fra Finnmark. Den offentlige debatten som vil oppstå vil også bidra til å skape usikkerhet, og det vil skapes rom for aktører som ikke ønsker en løsning på situasjonen som er oppstått og aktivt motarbeide dette. Direktøren mener den beste løsningen vil være oppkjøp av hele eller deler av Norut Tromsøs aksjeportefølje i Norut Alta. Dette bør gjøres i forståelse med minoritetseierne i Norut Alta. Både Sametingspresident og fylkesordfører kunne bidra med å legge press på UiT som majoritetseier i Norut Tromsø. Hvis man ikke lykkes med å få kjøpt Norut Tromsøs akser i Norut Finnmark, mener direktøren man bør utfordre de ansatte i Norut Alta til å etablere et nytt selskap der FeFo kan gå inn som minoritetseier, og yte ansvarlig lån. FeFos økonomiske engasjement bør begrenses til maksimum 3. mill. kr. Forholdet mellom overkurs og aksjekapital kan justeres slik at kapitalkravet fra de ansatte ikke blir høyere enn at alle kan bli med. Det bør likevel være et minimum av kapital fra de ansatte. FeFo bør ha en eierpost på maksimum 49%. Langsiktighet og tilstrekkelig kompetanse i styre bør sikres i utarbeidelsen av vedtektene. Side 7 av 8

Direktørens innstilling: Styret ber Sametinget og fylkestinget press på UiT for å få til en løsning som sikrer fortsatt drift av Norut Alta som selvstendig forskningsinstitutt, herunder evt. salg av Norut Troms aksjer i Norut Alta. Dersom man ikke lykkes å få til en slik løsning, vil styret oppfordre de ansatte ved Norut Alta til å etablere et nytt forskningsselskap. FeFo tilbyr seg å gå inn som minoritetseier i selskapet og yte ansvarlig lån i oppstartfasen, oppad begrenset til sammen 3 mill. kr. FeFo skal ha maksimum 49% eierandel og minimumskrav til kapital fra ansatte på 200 000 kroner. Det forutsettes at selskapet er et ideelt selskap og at vedtektene sikrer langsiktighet. Side 8 av 8