SCENARIER FOR LONGYEARBYEN LOKALSAMFUNN VERKSTED I LONGYEARBYEN OKTOBER 2012 Ulla Sennesvik og Jenny Mikalsen
DAGSORDEN 1. Innledning (15 min) 09:00-09:15 2. Drivkrefter og trender (80 min) 09:15-10:35 3. Pause (10 min) 10:35-10:45 4. Rammebetingelser (30 min) 10:45-11:15 1. Handlingsbehov 2. Handlingskraft 5. Sammenstilling av scenarier (45 min) 11:15-12:00
2 1. INNLEDNING SCENARIER OG FRAMTIDSBILDER
BAKGRUNN OG MÅL Bakgrunn: Konkurransegrunnlag: Skissere 3-4 ulike scenarier for videre utvikling av Longyearbyen Grunnlag for scenarier hentes fra fakta vi kjenner og swotanalysen Drivkrefter som er tatt opp med AU og referansegruppe tidligere Mål: Åpne opp for tenking om ulike muligheter i framtida: Mot år 2040 hva må til? Gi grunnlag for utforming av lokalsamfunnsplan, særlig med tanke på langsiktig planlegging Mange scenarier de siste år har hatt bakgrunn i klima. Det er også forutsatt i dette arbeidet.
HVA ER SCENARIO OG FRAMTIDSBILDER? Ikke vitenskap, men åpning for tanker og diskusjon Alternative utviklingsbaner kan gi bilde av mulige framtider Ulike framtidsbilder kan vise alternative handlingsrom Ambisjonen er ikke å forutsi fremtida, men for å planlegge er det interessant å spekulere på hva fremtida kan gi Å tydeliggjøre lokalsamfunnets situasjon og mulige rolle 1. Oppgaveanalyse 2. Påvirkningsanalyse 3. Framskrivninger 4. Alternativssøkning 5. Scenariofortolkning 6. Konsekvensanalyse 7. Forstyrrende elementer 8. Strategiutforming (Kilde: Von Reibnitz 1988, Selstad 1991)
DRIVKREFTER/TRENDER Globale drivkrefter; hvordan tilpasser vi oss endringer i klima, vil opprettholde vår samfunnsmodell, klarer vi å fornye oss? Nasjonale drivkrefter; suverenitet, miljø, utvinning av naturressurser? Lokale drivkrefter; utvikling av lokalsamfunnet (tema i dag) Hvem kan være med å spekulere? Viktig med kunnskap og bredde. Tilbake i tid; hva har skjedd? 1916:Store Norske Spitsbergen Kulkompani 1970-80-tallet: Myndighetene ønsket «normalisering» av lokalsamfunnet 1988: Svalbard samfunnsdrift 2002: Longyearbyen lokalstyre 30 fram i tid: 2042; hva kan skje? Trender er bevegelser i tiden som indikerer hvor det bærer hen. De kan være grunnleggende eller bare et blaff. Trender har mottrender og det kommer trendbrudd som kan styre utviklingen i en helt annen retning (Selstad 2010). Eplehøst i Tromsø 2012
2 2. DRIVKREFTER OG TRENDER
LOKALE DRIVKREFTER Generelle drivkrefter 1. Kommunestrukturen 2. Befolkningsstagnasjon 3. Aldring i befolkningen 4. Økt innvandring 5. Kampen om innbyggerne 6. Industrialisering/ avindustrialisering 7. Post- oljealderen 8. Matvareproduksjon 9. Mobilitet 10.Service- og kunnskapsøkonomien Viktige drivkrefter for LYB Jf tidligere SWOT-analyser: 1) Næringsgrunnlag 1) Kunnskap og kompetanse 2) Bergverk 3) Reiseliv 2) Demografi og levevilkår 3) Transport og infrastruktur 4) Klima
DRIVKRAFT 1) NÆRINGSGRUNNLAG Framtidsutsikter SWOT-analysen; Muligheter som lokalsamfunnet ser: - Oljevirksomhet i nordområdene - Åpning av NV/NØ-passasjen - Bergverk; videre kulldrift, nye mineraler og samarbeid med gruvevirksomhet på Grønnland - Utnytte fiskeressursene - Utnytte potensialet mht turisme og reiseliv - Arktisk knutepunkt - Tilgang til tjester/service - Beredskapsfunksjon - Omlasting/logistikk havneutvikling - Spisskompetanse på miljø - Skatteparadis Status/utviklingstrekk I flg SSB og NIBR: - Sysselsettingen er basisnæringsstyrt (70% av årsverkene er i basisnæringene) - Avledet virksomhet; 0,4 årsverk pr årsverk i basisnær - Ett årsverk = en innbygger - Etter 1990: Bredere næringsgrunnlag Flere årsverk - 2007: Trendbrudd Fall i sysselsettingen - Lokale bedrifter har mer framtidstro i 2011 enn i 2010 NIBR s framskriving (2015): - Utvikling er svært avhengig av politiske rammebetingelser Offentlig adm/service Svak vekst Romrel. virksomhet Kontrollert vekst Kulldrift Små korrigeringer Reiseliv Uendret FoU/Høyere utd Vekst Basisnæringer inntekter utenfor Svalbard; Bergverk FoU og Høyere utd, Romrelatert virksomhet, Offentlig administrasjon Reiseliv Avledet virksomhet inntekter i lokalsamfunnet Bygg og anlegg Transport Foretningsmessig tjenesteyting
DRIVKRAFT 2) DEMOGRAFI OG LEVEVILKÅR Utvikling 2200 innbyggere pr 01.07.12 Fra fjern og nær 1800 nordmenn, 400 utl. Konsentrert bosetting Fortsatt mannssamfunn Få barn og unge, spesielt tenåringer Små husholdninger Stor gjennomtrekk (gjennomsnittlig botid = 7 år) Høyt utdannet befolkning Befolkningsutvikling nært knyttet til sysselsettingsutvikling NIBR s framskriving (2015): - Økning mellom 2011 og 2015: - Barn 0-5: 4 nye innbyggere - Barn 6-18: 10 nye innbyggere - Voksne: 148 nye innbyggere = 8,2% økning - Ett nytt årsverk = en ny innbygger - Flere arbeisplasser = flere innbyggere - Færre arbeidsplasser = større utflytting (ikke økt ledighet)
DRIVKRAFT 3: TRANSPORT OG INFRASTRUKTUR Swot analyse: - Havneutvikling som mulighet - Modellsamfunn for energi og miljø Veg: 50 km (gruve 7 til Bjørndalen) Vannledning: 30 km Avløpsledning:23 km Renovasjon: 2200 tonn avfall, mesteparten til gjenvinning på fastlandet. Energiverket: Elektrisitet og fjernvarme Fjernvarme: primærnett 3,4 km, sekundærnett 12,1 km
DRIVKRAFT 4: KLIMA Scenario for klimautvikling, Svalbard: VIKTIGE STIKKORD: Økt lufttemperatur Økt nedbør Havnivåstigning
TTTTT Lufttemperatur Eksisterende klimamodeller dekker i liten grad Svalbard, men generelle trekk ved klimaendringenes effekter på Svalbard finnes; - Gjennomsnittstemperaturen over landområder i Arktis har økt nesten dobbelt så mye som for resten av kloden. - Trenden fortsetter mot år 2100 - Større forventet temperaturøkning enn for fastlands-norge, spesielt vinterstid
Økt nedbør Generelt Årsnedbøren for hele landet kan komme til å øke mellom 5% til 30% (lav og høy framskriving). Vinternedbøren vil øke mest med opp til 40% i deler av Øst-, Sør- og Vestlandet. Dager med mye nedbør vil øke, både i antall, i nedbørmengde og intensitet. På årsbasis kan det bli en endring i nedbørmengde på dager med mye nedbør, fra 7% til 23%, mest på vinteren med opp til 32% økning. Kysten av Nord-Norge er av de områdene hvor nedbøren øker mest. Økt nedbør kan medføre Økt skredfare Økt flom Økning i overvann http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/kampanjer/klimatilpasning-norge-2/temperatur--og-nedborendringer-2050-og-2.html?id=609105 Miljøverndepartementet, Klimatilpasning Norge 14
Havnivåstigning GENERELT Det er differansen mellom endring i havnivå og landheving som er av praktisk interesse, i tillegg til gjentaksintervall for maksimal stormflo. Dersom værets virkning på havnivå sammenfaller med springflo, kan vi få havnivåer som betydelig overstiger HAT (Det høyeste astronomiske tidevann) Kilde:DSB FOR SVALBARD Svalbard antas å få mindre stigning i havnivå på grunn av landheving, fordi breene smelter. Spørsmål: Må det gjøres tiltak i forhold til havnivå? Beregninger av stormflo langs norskekysten ligger på 10 cm økning fram til 2100. Ved Longyearbyen havn legges det opp til at all bebyggelse skal være over kote 2,90, som sikkerhet for havnivåstigning og stormflo.
NÆRINGSGRUNNLAG 2040 Innspill fra referansegruppa Internasjonalisering utfordrer Norges suverenitet Ny bergverksindustri Skatteparadis Ullen nasjonal politikk. Viktig rammebetingelse. Havn og havnelogistikk har blitt viktigere Search & resque for Arktis Senter for Arktisk kompetanse. FoU-miljøet samarbeider mer med industrien Energiøkonomisk hotspot /modellsamfunn
DEMOGRAFI OG LIVSVILKÅR 2040 Innspill fra referansegruppa Innflytting tilflytting fra utlandet, både mht ressurssterke og ressurssvake Flere stater posisjonerer seg. Hva skjer i ht suvereniteten Flere innflyttere fra fattige land vs flere høyt utdannede klassedeling i samfunnet? Attraktivt samfunn krever god service. Krever god økonomi Privateide boliger påvirker framtidig demografi Eldresenter og rehabiliteringstilbud etablert Kings Bay-modellen (utleie til forskere) Spørsmål/kommentarer: Hvilket befolkningstall skal det dimensjoneres for? Endringer skjer fort politiske rammebetingelser
TRANSPORT OG INFRASTRUKTUR 2040 Innspill fra referansegruppa Ingen går til jobb lenger Forventer økt transport med bil Økt transport med fly og om noen år er ikke flyforurensning et problem, Kulde begrenser hybridbil, CO2-prosjekt ved UNIS, Snøscooterne er så gode at de ikke begrenser oss; sikrere framkomstmiddel og mer miljøvennlieg (allerede) Skredfaren økt i LYB Flytte avfallsanlegget til gruve 6, Tog til fastlandet: Vakuumtog tar 10min til Tromsø! Kveldstur på kino. Longyearbyen er kun en stor havn Hotellneset/sjøområdet; by nr.2 (rive eksisterende bygningsmasse) Nye boligtyper tilpasset Arkitis konsentrerte, mer ENØK-fokus Eksisterende boligmasse revet, pælene råtnet Sjøskrenten;. Studenthybler og flere boliger. Bygging av private boliger presser fram kravet om livsløpssamfunn og tilbud for eldre... Firma eier bolig; gir konkurransefortrinn på arbeidsmarkedet, forutsetning for livsløpssamfunn?
KLIMA 2040 Innspill fra referansegruppa Mer nedbør, økt skredfare, økt flom Gir varmere havvann og mer liv i havet Krever mer og mer ressurser for å holde Longyearbyen slik den ligger i dag (drenering, sikring,med mer) Åpning av nordvestpassasjen: overvurderer vi vår betydning og innvirkning? Muligheter med havn/båttrafikk i/gjennom LYB Fiskemottak i Barentsburg på gang Bygge ut byen i riktig retning, eller flytte byen, mht. skredfare, flom etc. CO2-prosjekt
4. ØKONOMI/RESSURSER
HVILKE RAMMEBETINGELSER HAR LONGYEARBYEN LOKALSAMFUNN? Næringsøkonomiske ressurser lokalt Ressursgrunnlag? Kommunikasjon? Kunnskap? Økonomiske rammebetingelser nasjonalt/lokalt Statlige overføringer? Statlige regelverk (eks miljø)? Skatter/avgifter? sterk middels svak Velferd, sosiale krav?
5. SAMMENSTILLING AV SCENARIER
SAMMENSTILLING AV SCENARIER: HANDLINGSKRAFT - Statlige overføringer - Ressurser i næringslivet - Ressurser i befolkningen HANDLINGSBEHOV - Klimakrav/-tilpassing - Miljøkrav /- tilpassing - Teknisk og sosial infrastruktur - mm.
FRAMTIDSBILDER Sammenhengen mellom handlingsbehov og handlingskraft gir ulike framtidsbilder for Longyearbyen Handlingsbehov - Miljøkrav - Klimakrav Scenarier Ulike framtidsbilder Strategi/ Tilpasning Handlingskraft - Statlige overføringer - Ressurser i næringslivet 24
FRAMTIDSBILDER HANDLINGSBEHOV - Klimakrav - Miljøkrav - Fysiske strukturer (arealdisponering, bygningsmasse, infrastruktur) HANDLINGS- KRAFT - Statlige overføringer - Ressurser i næringslivet Sterk Middels Få Middels Mange Kardemommeby Vekstsamfunn Overfloden Som i dag Styrt velferd - Ressurser i befolkningen Svak Fangstmannen Fritt og hardt Robek Fjære sjø
REFERANSER Forprosjekt ved Berrefjord og Thomassen AS for Tromsø kommune Miljøverndepartementet, Klimatilpasning Norge Tor Selstad, Lokalsamfunn og klimatilpasning, et framtidsperspektiv på Fredrikstad, Østlandsforskning 2010 Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap Framtidsbilder for kystbyer, Rambøll for Tromsø kommune 2012 SSB, Dette er Svalbard. Hva tallene forteller. Revidert utgave 2012 NIBR, Samfunns- og næringsøkonomisk analyse for Svalbard 2011 26