Årshjul for arbeid med LÆRINGSMILJØ og sosial kompetanse

Like dokumenter
Dimensjoner i sosial kompetanse

Plan for sosial kompetanse

Så langt, Mindfulness Bogstad skole

Handlingsplan mot mobbing Hovinhøgda skole og SFO

Mobbing i grunnskolen

Handlingsplan mot mobbing og krenkelser

Målselv kommune Bardufoss ungdomsskole ÅRSHJUL FOR LÆRINGSMILJØ MOT MOBBING

Mobbing i grunnskolen

Høring - Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø. Saksordfører: Siv Iren Hansen

Handlingsplan for et trygt, godt og inkluderende miljø

Handlingsplan for et trygt, godt og inkluderende miljø

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Plan for. trygt og godt skolemiljø på Vardenes skole

FEVIK SKOLE. Sosial handlingsplan. Handlingsplanen revideres hvert år i april.

TILTAKSPLAN MOT MOBBING HATTFJELLDAL OPPVEKSTSEKTOR. Hattfjelldal kommune Hattfjelldal oppvekstsenter. Notat

Handlingsplan mot mobbing

TILTAKSPLAN MOT MOBBING

Handlingsplan mot mobbing Glomfjord skole. Avdekke, stoppe og forebygge mobbing.

Samlet saksfremstilling Arkivsak 1678/15 HØRING - NOU Å HØRE TIL - VIRKEMIDLER FOR ET TRYGT PSYKOSOSIALT SKOLEMILJØ

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING KJELDÅS SKOLE 2017

Mobbing i grunnskolen

Hasle skoles handlingsplanen for et trygt, godt og inkluderende miljø. Oppdatert per

Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE

Plan for oppfølging av Opplæringslovens 9A Inderøy kommune

Plan for å sikre trygghet, trivsel og et godt læringsmiljø for alle

FEVIK SKOLE. Handlingsplan mot mobbing. Handlingsplanen revideres hvert år i april.

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ADFERD

Lurahammaren ungdomsskole Plan for et trygt og godt skolemiljø

Prosedyre Opplæringsloven 9a Elevenes skolemiljø

Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE

Arbeid med det psykososiale miljøet. Byåsen skole

HANDLINGSPLAN FOR Å SIKRE ELEVER ET TRYGT OG GODT PSYKOSOSIALT SKOLEMILJØ Charlottenlund ungdomsskole

NOU 2015:2 Å høre til Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Djupedalsutvalget

KALVATRÆET SKOLE. Kalvatræet 37, 5106 Øvre Ervik, Tlf.: Epost: «Handlingsplan mot krenkende adferd».

Arbeid med sosial kompetanse

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Det gjøres oppmerksom på at når begrepet skole brukes, er også SFO og skoleveien innbefattet.

Barn og unge skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø med nulltoleranse mot mobbing, krenkende ord og handlinger.

PLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ FOR ALLE ELEVER I ØSTRE TOTEN KOMMUNE

Handlingsplan for å sikre eleven et trygt og godt psykososialt skolemiljø ved Rosenborg skole

HANDLINGSPLAN FOR ET GODT

«Barn og unge skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø med nulltoleranse mot mobbing, krenkende ord og handlinger.»

Handlingsplan. Ørmelen skole 2017/18

Plan for trygt og godt skolemiljø

TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ. Barkåker skole TØNSBERG KOMMUNE

RETT TIL ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ HVA INNEBÆRER DET PÅ VÅR SKOLE? Samtaler om opplæringsloven kapittel 9A

Handlingsplan mot mobbing og krenkelser. Bergeland videregående skole. Skoleåret

Handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd 2018 Ekeberg skole

HURUM KOMMUNE. Tofte skole HANDLINGSPAN FOR Å FREMME ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ. Vedlegg til planen:

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Grunnskolen i Øvre Eiker Handlingsplan for et trygt og godt skolemiljø

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE

Å høyre til. Vondt er av alle andre Bli trakka på og trengd. Men vondare å veta At du er utestengd

Grunnskolen i Øvre Eiker Handlingsplan for et trygt og godt skolemiljø

FEVIK SKOLE. Handlingsplan mot mobbing. Handlingsplanen revideres hvert år i april

Levanger kommune Barn og familie

Handlingsplan mot mobbing på Eiganes skole. Er tilstede Er i utvikling Går sammen

Plan for oppfølging av elevenes skolemiljø.

Frakkagjerd ungdomsskole

Handlingsplan for et godt skolemiljø

Handlingsplan mot mobbing på Møllehagen skolesenter Opplæringsloven 9a

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VED BRANDENGEN SKOLE

Plan for psykososialt skolemiljø. Ved. Smørås skole

Tertnes skole. Plan for et godt psykososialt læringsmiljø ved. 1. Innledning. Visjonen for Tertnes skole er «Aktiv læring med varme og tydelighet».

TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ EIK SKOLE TØNSBERG KOMMUNE

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE

SOSIAL LÆREPLAN SOLHEIM SKOLE 2016/2017

Det er mobbing når noen plager andre

ULLENSAKER Kommune HØRINGSINNSPILL - NOU 2015:2 Å HØRE TIL. VIRKEMIDLER FOR ET TRYGT PSYKOSOSIALT SKOLEMILJØ. Side 1 av 6

Utarbeidet på bakgrunn av Opplæringsloven kapittel 9A Elevenes skolemiljø.

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD

Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE

Handlingsplan mot mobbing og krenkende adferd.

1. Forord fra rektor s Bakgrunn og definisjoner s Avdekking av mobbing s Problemløsning av mobbesaker s. 7

Ullevål skoles handlingsplan for et trygt skolemiljø.

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

OVERORDNET PLAN FOR PSYKOSOSIALT MILJØ

HANDLINGS- PLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing på Møllehagen skolesenter Opplæringsloven 9a

Sør- Varanger kommune skal delta på 3 samlinger med temaene: mobbing, klasseledelse og organisasjonsutvikling.

Plan for å sikre elevene. et godt psykososialt miljø. Harstad skole

UTVIKLINGSPLAN FOR DAL SKOLE, skoleåret:

Trygg læring. Bente Granberg og Jannike Smedsplass Spesialrådgivere og Trygg- kontakter

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Plan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole

PLAN FOR GODE RELASJONER- PLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Rutineperm. Ambjørnrød skole. 2017/2018 Side 1

TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

FORELDREMØTE KALAND SKOLE SEPTEMBER 2011

GRØNLI SKOLE. Handlingsplan mot mobbing. Ny utgave feb. 2009

Plan mot mobbing og antisosial atferd

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

Transkript:

EVALUERING 2015-2016 RESULTAT Plandag 20. juni 2016 Årshjul for arbeid med LÆRINGSMILJØ og sosial kompetanse Til dette dokumentet følger - Handlingsplan mot mobbing Målselv kommune - Mal for enkeltvedtak - Mal for sosiogram - Ordensreglement - Spørreskjema for avdekking av mobbing Erling Roland Dimensjoner i sosial kompetanse: Empati er evnen til å sette seg inn i og vise respekt for andres følelser og synspunkter. Denne dimensjonen i sosial kompetanse er vesentlig for å kunne etablere vennskap og nære relasjoner til andre. En godt utviklet empati vil også fungere som en motvekt mot for eksempel mobbing og vold. Sosial sensitivitet, evnen til å fortolke sosiale signaler, er en del av empatibegrepet (Ogden 2001). Empati er ikke bare en stabilt nedlagt egenskap, empati er også situasjonsbestemt og kan derfor utvikles og endres. Skal elevene i skolen utvikle empati, bør de møte empatiske lærere. Samarbeid innebærer å dele med andre, hjelpe andre og være gjensidig avhengig av hverandre. En viktig side ved samarbeid vil dreie seg om å følge regler og beskjeder. Samarbeid bør øves på i realistiske sammenhenger, og det må verdsettes og utøves aktivt. Selvhevdelse omfatter å be andre om hjelp, kunne stå for noe selv og å reagere på andres handlinger. Evne til hensiktsmessig selvhevdelse er ofte avgjørende for å kunne delta aktivt i sosiale miljøer og fellesskap. I dette ligger også evnen til å kunne si nei til det du for eksempel helst ikke bør være med på.

Selvkontroll handler om å tilpasse seg fellesskapet og ta hensyn til andre. Det vil innebære å kunne vente på tur, være kompromissorientert og å reagere på erting og kommentarer fra andre uten å ta igjen, bli sint eller slåss. Selvkontroll bidrar til å regulere forholdet mellom følelser og atferd og er særlig viktig for å kunne kontrollere impulser (Ogden 2001). I noen grad kan selvkontroll læres gjennom kognitive strategier bygd på blant annet selvinstruksjon. Bevissthet om egne følelser og evne til å forstå seg selv er her vesentlig. Ansvarlighet dreier seg om å utføre oppgaver og vise respekt for egne og andres eiendeler og arbeid. Utvikling av ansvarlighet vil ha nær sammenheng med å få ansvar gjennom medbestemmelse og ta konsekvensene av ansvaret. Ansvarlighet handler også om evnen til å kunne kommunisere med voksne. Tiltaksplan: Tidsrom Hva Tiltak Ansvarlig Plandag / oppstart - Sikre seg Årshjul for arbeid Informasjon med LÆRINGSMILJØ er kjent personalet i personalet - Gjennomgang Handlingsplan Rektor mot mobbing - Gjennomgang Ordensreglement - Gjennomgang Elevens psykososiale miljø 9A - Gjennomgang Mal for enkeltvedtak Helsesøster - Info helsesøstertjenesten August August / september / Første skoledag Innskolering trygg skolegård Mål: Rollemodeller - Positiv aktivitet - Yngste har det trygt på skolen Klasseregler Ta i mot elever - Flagg heises - Klassene med lærere leses opp og ønskes velkommen av rektor og inspektør - Allsang Friluftlivets år; Jeg gikk en tur på stien - Tale v /rektor - 5.-10: MOT v MOT-informatør - ansvarlig før matfriminutt Miljøvakter 6. klasse: Elever bærer grønne vester august september. Evalueres med elevene i utgang september Elevmedvirkning: Egen regler utformes og konkretiseres fra Rektor og andre på trinn og ordenseleverelever 6.kl

Ordensreglement: Ikke for mange regler. I tillegg bør disse kunne måles for å ta inn nye tiltak. September Voksne skaper vennskap Friluftsturer med overnatting 1.-10 kl Se nettsider www.udir.no Uke 36 Trinnvis / klassevis Tas opp ved skolestart 2016 Elevråd - Klassen velger tillitsvalgt - Elevråd konstitueres og valg til ulike verv utføres Elevsamtaler - Egen trivsel faglig og sosialt - Mål for året settes i samarbeid med eleven Informasjon - Udirs folder 9a 3 foreldremøter - Info om enkeltvedtak; innslagspunkt og utforming - Resultat sosiogram - anonymt - Foreldres «varslingsplikt» til skolen ang mistanke om mobbing Lærere på trinn i samarbeid med kroppsøvingslærer Kompensasjonsordning diskuteres / elevråd / faglærer Ressursteam - Innmeldte elever Rektor / PPT Kartlegging av mobbeområder ute og inn - Observasjon / kartlegging / evaluering (ganger, toaletter, skogsområder mm) Elevråd / kontaktlærer Elevråd SE hverandre gjør en forskjell - Alle hilser på hverandre første gang man møtes på dagen. Dette gjelder også til besøkende som kommer inn til oss. Voksne Hele året Zippys venner 1.-4. klasse MOT 8.-10. kl Moduler følges Timeplanfestet Mål settes på arbeidsplanen Egen plan utarbeidet MOT informatør i samarb med lærere Klassemøter 5.-10. månedlig Tiltak: - Sosiale mål og ferdigheter settes på arbeidsplan. Mobbing som tema i ulike varianter. Bruk gjerne nyhetsartikler eller forskningsresultater om mobbing som utgangspunkt. Se også Handlingsplan for MOT-informatør

Elevrådet Tilsyn /Friminutt: Mobbing for mulige temaer / sanksjoner, MOT (8.-10.) - Tema om mobbing - Samtale om miljøet på trinn og skole - Prosedyrer ved avdekking av mobbing - Elevrådet alliansepartnere /ambassadører i forhold til proaktivt arbeid og skadevirkninger av mobbing - Skolens arbeid med mobbing evalueres i Elevrådet - Tilsyn bærer gule vester - Timelærer 1.-7. kl forlater ikke elevgruppa før alle elevene er fysisk ute - Busstilsyn når / hvordan entrer bussen ta opp med sjåfører fra skolestart - Morgentilsyn fra 07.50-08.05 Elevråd /rektor Det enkelte tilsyn Timelærer Eget tilsyn Eget tilsyn September / mars Sosiometrisk undersøkelse Gjennomføres i klasse september og mars udirs' mal brukes Resultater skal opp i fellestid. Bekymring følges opp ihht Handlingsplan for Mobbing Ved bekymring: Følg opp med Avdekking av mobbing av Erling Roland Oktober November Ressursteam - Oppfølging elever Rektor / PPT Klasseforeldremøter - Faglig og sosialt ståsted i klassen - foreldrekontakt Utviklingssamtaler - Oppfølging fra Elevsamtale / - Dokumenteres faglærere Tverrfaglig møte - Rektor Elevundersøkelsen - Resultat presenteres uke 44 o Personalet / rektor o elevrådet o påfølgende foreldremøte o utviklingssamtale o påfølgende FAU o påfølgende SU Ressursteam - rektor

Tema? Rapportering Læringsmiljøarbeid - Se maler for: o Rektor o - elevråd Rektor Elevråd Desember Januar Oppfølging avvik - samtaler med den enkelte i medarbeidersamtale Musikkuka 8.-10. kl - Tverrfaglig arbeid innen musikk, KUH, norsk, kroppsøving. Resultat vises på juleforestilling Juleunderholdning 1.-7. - Tema? - Tverrfaglig møte - 27. januar Medarbeidersamtale o invitasjon med samtalepunkter sendes ut Sosiogram - Kartlegge resultater og sammenligne med forrige undersøkelse Newtonrommet 5-10 Finnsnes Elevbasert foreldremøte Rektor Denne diskuteres videre innhold / gjennomføring av klasselærere Rektor - e i samarb m faglærere - Elevene presenterer for i foreldrene hva de har jobbet samarbeid med med gjennom semesteret faglærere og elever - Sosialt samvær Sosiogram - Kartlegge resultater og sammenligne med forrige undersøkelse Friluftsliv med overnatting - Fjelltur m/ overnatting 5.-10. kl klassevis - Felles skiaktivitetsdag 1.-10. kl Dørumlia - Fellestur Myrefjell 7.-10?. / Kroppsøvingslærer Inspektør Inspektør Elevsamtaler Utviklingssamtaler - Sosial og faglig evaluering samt målsetting Med utgangspunkt i kompetansemål og måloppnåelse. Se egne skjema fellesområdet / faglærer Tverrfaglig møte - Rektor

Mars April Aktivitetsdøgn 1.-10 - Skolen og skolestartere sammen på felles friluftsdøgn i nærområdet Alle Mai Juni Alle - Leirskole 7. kl Uke 22 Borg i Lofoten Skoleavslutning Råvatn med grilling og lek med Montessori Sjekklister utarbeidet for - Rektor - - Elevråd - Personalmøte Dokumentasjon på utførelse kan se slik ut: Dato Hva Kommentar to linjer om hva er gjort NOU 2015 Å høre til Dypedalsutvalget Det er avgjørende at vi ser alvoret i mobbing og behandler problemet deretter. Vi må være villige til å gjøre modige grep på vegne av elevene. Utvalget legger i dag fram en omfattende utredning med forslag til tiltak for å sikre at alle elever skal ha et trygt psykososialt skolemiljø. I kort inneholder utredningen en ny offensiv mobbepolitikk. Utvalget har gjennom vårt arbeid funnet at det er fem hovedutfordringer for at alle elever skal ha et trygt og inkluderende skolemiljø uten krenkelser og mobbing. Disse utfordringene er: 1. Rettssikkerhet - elevenes rettigheter blir ikke oppfylt: 2. Skolekultur - skolekulturen fokuserer for lite på nulltoleranse for krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering

3. Involvering og samarbeid - elever og foreldre involveres ikke godt nok i skolens arbeid med det psykososiale miljøet Utvalget ser svært alvorlig på krenkelser og mobbing. 4. Ansvarliggjøring og systematikk - skoleeiers og skoleleders kapasitet til å jobbe systematisk og langsiktig med å utvikle skolemiljøet er mangelfull 5. Organisering - ansvarsfordelingen i støttesystemet er for utydelig og er ikke en likeverdig tjeneste for skoler og skoleeiere: Utvalget peker på sju prioriterte områder for å løse utfordringene slik at alle elever får et trygt psykososialt skolemiljø: 1. En stor statlig satsing på inkluderende skole for å intensivere arbeidet for trygge skolemiljø uten krenkelser og mobbing. Kompetansen om skolemiljø, krenkelser og mobbing skal økes gjennom skolebasert kompetanseutvikling til alle landets skoler. Alle skoler skal få mer kunnskap om å oppdage og reagere på mobbing. 2. Endring av opplæringsloven. Skoleeierens og skolens plikter må presiseres og reglene om hvordan skolene skal håndtere saker hvor elever blir krenket eller mobbet må bli tydeligere. Skolen skal ikke være usikker på hva som skal gjøres. 3. Styrket håndheving av opplæringsloven. Det må være systemer som bedre enn dagens system sørger for at elevenes rettigheter blir oppfylt. Elever som krenkes og mobbes må kunne få hjelp fort. Utvalget foreslår at elever som krenkes skal kunne klage til Barneombudet. Barneombudet gis myndighet til å gjøre vedtak om administrative sanksjoner og reaksjoner. og kan kreve oppreisning på vegne av eleven for ikke-økonomisk tap på grunn av krenkelser. Målrettet innsats mot å forebygge og håndtere krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering. Arbeidet med digitale mobbing må intensiveres. Elever og foreldre må involveres i arbeidet. Gode holdninger og verdier starter hjemme og det er avgjørende at foreldrene er medspillere i arbeidet. 5. Styrking av skoleeierskapet. Aktive skoleeiere er avgjørende for arbeidet lokalt. Skoleeier er ansvarlig for at elevenes rettigheter oppfylles. Skoleeier må få bistand i hvordan de aktivt kan bidra til å sikre at skolene er fri for mobbing og krenkelser. 6. «Et lag rundt eleven». Mange yrkesgrupper i skolen og kommunen kan bidra til et bedre skolemiljø. Utvalget understreker skolehelsetjenestens og PP-tjenestens betydning, og vil anbefale nye stillinger i skolehelsetjenesten og endring av PP-tjenestens mandat. 7. Det er videre behov for ny forskning på kunnskapssvake områder. Vi er opptatt av at kampen mot krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering ikke bare er et skoleansvar, men et samfunnsansvar. Utvalget vil også oppfordre regjeringen til å utarbeide en handlingsplan for trygge oppvekstmiljø uten krenkelser og mobbing. Hele regjeringen bør forpliktes i arbeidet.

Vi har nå lagt fram våre forslag og vi håper regjeringen følger våre anbefalinger for en fornyet og offensiv mobbepolitikk. Våre forslag er basert på den beste praksis og det fremste av forskning. Vi må våge mer offensive grep, om våre barn og ungdom skal sikres en trygg skolehverdag. Vi har tillit til at våre politikere vil følge opp for å sikre at alle barn skal «høre til».