Nærings- og fiskeridepartementet Regjeringens mål for bedre planlegging i kystnære sjøområder Vegard Haukeland Fiskeridirektoratets planforum, Nordsjøen, 5. september 2016 Foto: Havforskningsinstituttet
Regjeringens mål
Hvilke utfordringer har vi? Viltlevende bestander er nær optimalt beskattet videre økning i produksjonen må skje gjennom akvakultur Vi har nåværende og potensielle miljøutfordringer først og fremst knyttet til bekjempelse av parasitter, rømt fisk og utslipp av kloakk, fôrrester og næringssalter fra oppdrettsanlegg Tilgangen på attraktive sjøarealer for akvakulturnæringen er begrenset
Hva sier regjeringen om den siste utfordringen? "Den regionale og kommunale arealplanleggingen er viktig for å sikre fiskeri- og havbruksnæringens langsiktige arealbehov. Samtidig som det settes av tilstrekkelig areal til fremtidig havbruk, må bruken av allerede tildelt areal optimaliseres og miljøhensyn vektlegges. Planleggingen må også ivareta andre samfunnsinteresser og hensyn i kystsonen. Regjeringen vil bidra med veiledning for helhetlig forvaltning og planlegging i sjø, samt bidra med utvikling av planverktøy for bedre kunnskapsgrunnlag."
Kommunene er tilrettelegger Kommunene står for arealplanleggingen i Norge, og de er derfor tilretteleggere for regjeringens vekstambisjoner for havbruk i kystnære sjøområder. Kommuneplanene er det gjeldende verktøyet for å avsette arealer til akvakulturlokaliteter, og for å avklare konflikter med øvrige arealinteresser. Dette stiller store krav til kommunenes gjennomføringsevne og prosesskompetanse
Ingen MTB-vekst uten nytt areal Kommunene er også premissleverandører for å realisere de kapasitetsjusteringene som gis på tillatelsesnivå. St. Meld. 16 (2014-2015) dreier seg som kjent om rett til vekst på tillatelsesnivå. Siden det også gjelder en MTB på lokalitetsnivå, blir tilgangen på lokaliteter nødvendigvis også avgjørende for å få oppfylt MTB på selskapsnivå samlet sett. Summen av akvakulturområder i kommuneplanene bestemmer derfor om MTBer på selskapsnivå kan fylles.
Hva er en god kommuneplan for sjømatnæringen? Mine synspunkter: Kommunen har kartlagt de beste områdene for akvakulturlokaliteter og fiske i samarbeid med næringene, fylkeskommunen og Fiskeridirektoratet (helst i et interkommunalt samarbeid for å se større områder i sammenheng) De avsatte områdene kommer minst mulig i konflikt med annen bruk, samtidig som potensialet for sameksistens er undersøkt og utnyttet der det er mulig Akvakulturområdene er av en slik størrelse og karakter at de gir næringen fleksibilitet til å utvikle seg på lokalitetene, uten bruk av dispensasjoner Hva mener dere?
Konfliktsoner Akvakultur kystfiskeri Akvakultur anadrom fisk Akvakultur rekreasjonsområde Akvakultur skytefelt Akvakultur nærskipsfart Hva/hvem avgjør?
Hvordan sette av områder til akvakultur i kommuneplanene? Arealbruk i overflaten Arealet i overflaten settes av til Akvakultur (6400) og bør omfatte: - Anlegg i overflaten - Fiske- og ferdselsforbud - Areal til mindre utvidelser og justeringer av anlegget Arealbruk i vannsøylen og på bunnen 1. Akvakultur (AK) 2. Sikringssone (H) 3. Vertikalnivå (VN) Alt areal som kan benyttes til fortøyninger avsettes til akvakultur (6400). Areal til fortøyninger avsettes til sikringssone (H190) Areal til fortøyninger settes av til akvakultur (6400) i VN 4 (på bunnen) og VN 5 (i vannsøylen) Formålet omfatter både overflate, vannsøyle og bunn inklusive fortøyninger. VN 2 overflaten: VN 4 bunnen: Fordeler (+) og ulemper (-) med de ulike framstillingsmåtene + Alt areal som benyttes til AK vises. Gir fleksibilitet for plassering av anlegg. Forenkler saksbehandlingen ved behov for flytting/justeringer av fortøyninger eller overgang til mer arealkrevende anlegg. - Arealet blir stort. Særlig i områder med knapphet og press på arealer. Viser ikke reelt arealbeslag og det er vanskelig å kommunisere at det bare skal være ett anlegg og hvor det konkret skal ligge. Det kan skape unødvendig motstand fra f.eks. lokalbefolkning fordi anlegget ser større ut enn det er. + Skiller mellom arealbruk i overflaten og i vannsøylen/bunnen. Enkelt å ta stilling til for berørte. - Mindre fleksibelt i forbindelse med overgang til mer arealkrevende anlegg. + Skiller mellom arealbruk i overflaten, bunnen og vannsøylen. Viser anleggets omfang tydelig. Enkelt å ta stilling til for berørte. - Ofte uaktuelt å bruke vertikalnivå i KPA Kan være vanskelig å bruke/lese Mindre fleksibelt i forbindelse med overgang til mer arealkrevende anlegg. VN 5 vannsøylen:
Nærings- og fiskeridepartementet Takk for oppmerksomheten og innspillene!