KOGNITIIVE KRAV TIL SJÅFØRYRKET Sigurdur Petursson psykolog NSB
Menneskelige feil og ulykker/nesten ulykker Bil/buss osv og lokførere Kort om kognitive krav i førerkortforskriften og helsekravforskriften Mental kapasitet Informasjonsprosessering og kognitive krav til bilkjøring og togfremføring Aktivering Yerkes/Dodson Utviklingen i jernbaneeuropa på psykologiske minstekrav til lokførere
Kognitive krav i førerkortforskriften 1 Ingen må føre motorvogn når vedkommende på grunn av sykdom, annen påvist eller sannsynlig helsesvekkelse eller bruk av medikamenter ikke er i stand til å kjøre på trygg måte 2 Det må ikke være alvorlig sinnslidelse, vesentlig mental retardasjon eller personlighetsavvik som medfører nedsatt dømmekraft, impulskontroll eller atferdsforstyrrelser, som kan være farlige i trafikken Gyldighetstid vanlig førerkort livsvarig Øvrige førerkort er gyldighetstiden 10 år 5 år etter fylte 60, etter 66 til fylte 71 og 1 år etter det.
Kognitive krav i helsekravforskriften 10 Det skal ikke foreligge sykdom, helseplager eller andre forhold som nedsetter bevissthetsnivå, svekker dømmekraft, nedsetter årvåkenhet eller reduserer bevegelighet i en slik grad at det innebærer en fare for trafikksikkerheten Punkt g) 10 om sykdommer som innebærer fare står det demens eller andre kognitive forstyrrelser som påvirker oppmerksomhet, konsentrasjon, dømmekraft eller hukommelse Helseundersøkelse hvert 5 år til 45, hvert 3. tom 59 og hvert år etter det
Andre krav Psykologisk funksjonsvurdering på kognitive og psykomotoriske ferdigheter Periodisk kompetansekontroll hvert 2. år (SJT stiller krav til dokumentert kompetanse for togpersonal med sikkerhetstjeneste hvert 3. år)
Menneskelige feilhandlinger 80-90% av ulykker innen transport, industri osv er relatert til menneskets handlinger/utførelse Aktive feilhandlinger Latente årsaker
Kategorisering av menneskelige feilhandlinger Ferdighetsstyrte feilhandlinger Uoppmerksomhet Overoppmerksomhet Regelstyrte feilhandlinger Bruker riktig regel men i feil situasjon Bruker feil regel/prosedyre Kunnskapsstyrte feilhandlinger Mangler tilstrekkelig kunnskap for gode vurderinger (heuristics, halo-effekt, bekreftelsesbias, out of sight out of mind, problemer med årsakssammenhenger, korrelasjonsillusjoner, selvgodhet osv)
Bilulykker Treat et. al (1977): opptil 95% skjer grunnet feil fra fører Hovedsakelig persepsjonsfeil (ca 80%) Ca. 10% reaksjonsfeil Persepsjonsfeil hovedfaktor i 57% tilfeller
Mental kapasitet Hick s lov økt informasjonsmengde i arbeidsoperasjoner resulterer i økt reaksjonstid Cocktail Party fenomenet
Informasjonsprosessering Preattentiv nivå og oppmerksomhetsfilter Automatisk og skjer uten vilje og bevissthet Informasjonen blir i sensorisk hukommelse i hundredsdeler av et sekund. Hvis det ikke kommer gjennom oppmerksomhetsfilteret forsvinner det Kun grunnelementer blir analysert (farge, størrelse og lokalisering) Kapasiteten er stor dvs kan fange hele det visuelle området på engang Attentiv nivå og arbeidsminne Informasjonen holder kun i 30 sekunder i arbeidsminnet med mindre det blir brukt eller repetert. Informasjon kan bli kastet ut av ny informasjonsinput. Arbeidsminnet har liten kapasitet.
Det er enkelt å kjøre bil eller tog hadde det ikke vært for alle de eksterne faktorene som påvirker våre kognitive evner
Bil/buss/trailer Visuell Veien Andre biler Andre trafikkanter Signaler Skilt og omgivelsene Auditiv Radio Samtale med andre i bilen Samtale mellom andre i bilen Snakking i mobil (med eller uten håndsfree)
Bil/buss/trailer Indre informasjon Prøve å huske veien dit man skal Hva man skal gjøre senere Hva skiltene betyr Hva andre bilister holder på med I tillegg Økt bilbruk Mer aggressiv kjøring Mindre regelbevissthet
Togkjøring Være oppmerksom på signaler, skilt og andre indikatorer langs sporet Ha øye med mennesker samt andre hindringer ved og på sporet Ha øye med og tilpasse farten på toget Være oppmerksom på signaler i toget (både auditivt og visuelt) Reagere på automatiske varslingssystemer Reagere på dødmann (SIFA)
Lokførers oppgaver (bla a) Være oppmerksom på signaler, skilt og indikatorer langs sporet Krever årvåkenhet for å se eventuelle signaler, skilt og indikatorer, klare å huske og bruke kunnskapen om ruten, beslutningstaking, hurtig og riktig reaksjoner ut i fra informasjonen Ha øye med mennesker samt andre hindringer ved og på sporet. Årvåkenhet, beslutningstaking, hurtige reaksjoner Ha øye med mennesker som jobber i eller omkring sporet Årvåkenhet, beslutningstaking, hurtige reaksjoner Ha øye med og tilpasse farten på toget Oppmerksom på speedometeret, samle informasjon som er viktig for beslutningstaking om fart og beslutningstaking
Lokførers oppgaver (bla a) Være oppmerksom på signaler i toget Årvåkenhet for å være sikker på å få med seg alle aktuelle signaler, huske og bruke kunnskapen om ruten, samle informasjon som er viktig for beslutningtaking, beslutningstaking og hurtige reaksjoner Reagere på automatiske varslingssystemer Årvåkenhet for å være sikker på å få med seg alle aktuelle signaler, huske og bruke kunnskap om ruten, samle informasjon som er viktig for beslutningstaking, beslutningstaking og hurtige reaksjoner Reagere på SIFA Årvåkenhet for å være sikker på å få med seg alle ak tuelle signaler, huske og bruke kunnskap om rute.
Mulige feil hos lokfører Klarer ikke å se faresignal i tide for å kunne bremse Klarer ikke å bruke rutekunnskap Klarer ikke å se varsomsignaler (f.eks dvergsignaler) Klarer ikke å få med seg skilt og andre indikatorer langs sporet Klarer ikke å se sporets hellingsgrad eller sporkurvatur (for mye eller for lite fart) Reagerer på automatisk varsel signal system uten å vite hvilke signal en passerer Ser faresignal men forventer at det vil forandres (basert på rutekunnskap på strekning)
YERKES-DODSON God U T F Ø R L E S E Optimalt aktiveringsnivå Enkel oppgave Kompleks oppgave Dårlig Lavt AKTIVERINGSNIVÅ Høyt
Psykologiske minstekrav Atferd/personlighet Emosjonell selvkontroll Regelbevissthet Autonomy Samvittighetsfull Psykomotoriske kriterier Reaksjonstid hånd/øye/fot koordinasjon Kognitive kriterier Oppmerksomhet (delt og årvåkenhet) Konsentrasjon Hukommelse Persepsjon Dømmekraft Kommunikasjon
Testing ved utvelgelse av lokførere To hovedgrupper Problemløsningstester som måler kunnskap og forståelse Håndtering av informasjon som måler evnen til å holde oversikt når informasjonsmengden ligger i overkant av hva en normalt må forholde seg til
Tester ved utvelgelse av lokførere Problemløsning Tallbehandling Evnenivå Mekanisk forståelse Rom-oppfattelse Informasjonshåndtering Simultankapasitet Retningsoppfattelse Stresstoleranse Nøyaktighet (viser %andel feilsvar på tester gitt under stressbetingelser)
Psychological assessment of staff for the operation of railway safety classified functions Proposals prepared by a UIMC working group
Hovedkonklusjoner fra rapporten En bør utvide bruken av psykologisk testing til bli et supplerende verktøy for å øke togsikkerheten. En bør standardisere testmetoder ved hjelp av kvalifiserte psykologer som kan gi svar på individuell dyktighet. Testingen bør være obligatorisk ved utvelgelse og ulykkesgranskning, samt for spesifikke sykdommer og for utvalgte grupper som er involvert i uønsket hendelser og nesten-ulykker. Testing av defektiv kognitiv funksjoner for de rundt 55-60 år for å identifisere demens eller andre degenerative sykdommer i hjernen bør bli obligatoriske Screening test etterfulgt av fullpsykologisk testing ved avviksskår når det er påvist sykdommer som en vet forårsaker intellektuell funksjonsendring Anbefaler liberal bruk av psykologiske tester og grundige undersøkelser som et verktøy for evaluering av mulige psykologiske faktorer som en del av human faktor interaksjonen med tekniske faktorer med tanke på ulykker, nesten-ulykker og PASS-hendelser
Diagnoser som muligens kan føre til intellektuell og/eller personlighetsendringer Cardio-vascular diseases (arterial hypertension (blood pressure > 140/90), heart diseases, autoimmune vascular diseases) Pulmonary diseases (chronic obstructive, fibrosis etc) Hepatic disease (hepatic encephalophaty, cirrhosis, chronic hepatitis) Obesity (sleep apnoea, reduced lung capacity etc) Chronic infectious disease (AIDS/HIV, sarcoidosis, tubercolosis, syphilis etc) Endocrine disease (diabetes, hypothyroidisms, adrenal insufficiency, Cushings disease etc) Vitamin deficiency (vitamin B12, nicotine acid deficiency, thiamine deficiency) Toxic disorders (heavy metals, organic toxins, dialysis dementia) Metabolic diseases (e.g. Storage diseases, homocysteinurea, leucodystrofies)
Nevrologiske sykdommer som påvirker intellektuell funksjon og personlighet Degenerative diseases of the brain (parkinsons and related movement disorders such as Multiple system atrophy, Huntington s chorea etc) Epilepsy Tumours within the cranium, all kinds (benign as well as malignant also after surgical or other treatment.) Carcinomatous meningitis. Paraneoplastic encephalitis Acute and chronic infectious diseases (encephalitis, Meningitis, Abscess in the brain, Creutzfeldt-Jacob disease etc) Multiple Sclerosis Cerebro-vascular diseases (all types as thrombosis, emboli, transient cerebral ischemia - e.g. TCL. All types of non-traumatic haemorrhages) Vasculitis (Systemic lupus erythematosus, polyartheritis nodosa etc Space occupying diseases of the brain (chronic subdural heamatoma, traumatic lesions with bleeding or swelling) Alcoholic encephalopathy Traumatic lesions of the cranium and brain with or without structural changes in the brain
Viktig å huske Lite synlige symptomer og signaler på psykiatrisk sykdom kan påvirke personers intellektuelle kapasitet og særlig personlighet Psykologiske screening tester kan være nyttig verktøy for vurdering om nærmere psykiatrisk eller psykologisk vurdering Snikende symptomer på demens uten andre signaler eller symptomer er vanskelig for personen selv og ofte også for legen å legge merke til Viktig med BASE-LINE. For hva er normalt? Base-line gir muligheten for å fange opp saktegående svekkelse
Dagens budskap Ikke kjør bil TA TOGET