Side 1 av 22 Hattfjelldal kommune Møtebok for Utvalg: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Møtested: Varntresk oppvekstsenter Dato: 03.02.2014 Tidspunkt: 12:00 15:00 Medlemmer: SV Ingjerd Hagen (leder) AP Vera Bråten (representant) SP Tomas Børgefjell (representant) SP Stine R. Engdal (representant) AP Frode Johansen (representant) Forfall: Vara: Fra administrasjonen møtte: Spesialkonsulent Bjørn Erik Davidsen Formannskapssekretær Marit Hatten Av 5 medlemmer møtte 5 Totalt frammøtte: 5 Følgende saker ble behandlet: Sak nr. Sakstittel 001/14 Referatsaker 002/14 Fastsetting av navn på oppvesktsenter 003/14 Kultursalen - utsmykking 004/14 Søknad tilskudd til løypepreparering - Hattfjelldal skiløypelag. 005/14 Utvikling av Helgeland Museum Hattfjelldal i forbindelse med nytt bygg 006/14 Klasseturer i Hattfjelldal kommune Underskrifter:
Side 2 av 22 Orienteringssaker: Grunnlovsjubileum markering i Hattfjelldal? Uttalelse. Uttalelse fra HOK: mener at jubileumet skal markers 17. mai. Markeringen tar 17. mai komiteene seg av på hvert enkelt arrangement, og trenger ikke økonomiske tiltak. HOK mener arrangementene skal holdes i grendene dersom de ønsker det. Bedre skolemiljø Bjørn Erik Davidsen orienterte om skolens 3 trivselsvedtak: Trivselsundersøkelse Prosjekt Bedre skolemiljø Statlig elevundersøkelse
Side 3 av 22 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: DATO- 14/116 14/625 Marit Hatten 27.01.2014 Referatsaker Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for oppvekst og kultur 03.02.2014 001/14 Vedtak Referater/meldinger tas til orientering. 03.02.2014 Hovedutvalg for oppvekst og kultur Møtebehandling: Innstilling enstemmig vedtatt. HOK-001/14 Vedtak: Referater/meldinger tas til orientering. Rett utskrift bekreftes Hattfjelldal kommune, 04.02.2014 Marit Hatten sekretær Refererte skriv og meldinger: Nr Dok.ID T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 13/8044 S 20.11.201 3 2 14/404 I 16.01.201 4 Utdanningsdirektoratet Konsesjon for visning av film i Hattfjelldal Tilskuddsbrev vår 2014 - Tilskudd til økt lærertetthet - Hattfjelldal kommune
Side 4 av 22 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FA-L32 11/1325 13/6867 Hilde Dalen 14.01.2014 Fastsetting av navn på oppvesktsenter Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for oppvekst og kultur 03.02.2014 002/14 Kommunestyret 19.02.2014 Rådmannens innstilling Hattfjelldal kommunestyre vedtar følgende navneendringer: Varntresk skole og barnehagen endrer navnet til Varntresk oppvekstsenter Susendal skole og barnehage endrer navnet til Susendal oppvekstsenter Hattfjelldal skole og Hattfjelldal barnehage får et felles navn: Hattfjelldal oppvekstsenter 03.02.2014 Hovedutvalg for oppvekst og kultur Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. HOK-002/14 innstilling: Hattfjelldal kommunestyre vedtar følgende navneendringer: Varntresk skole og barnehagen endrer navnet til Varntresk oppvekstsenter Susendal skole og barnehage endrer navnet til Susendal oppvekstsenter Hattfjelldal skole og Hattfjelldal barnehage får et felles navn: Hattfjelldal oppvekstsenter
Side 5 av 22 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Oppsummering av saken: Når det gjelder navn på veger og kommunale eiendommer skal kommunestyret vedta disse. I navnesakene i 2011, -12 og -13 fra Statens kartverk, kommer det fram at kommunen skal vedta navn på Krutådalsveien, Varntreskvegen og Varntresk skole. I tillegg har Susendal skole- og barnehage, Hattfjelldal skole og Hattfjelldal barnehage skiftet navn og bør få et navnevedtak. Kommunen har satt i gang et adresseringsprosjekt som vil omfatte alle veier i kommunen, men dette kommer i en annen sak. Saksopplysninger: Det har versert et stort antall navnesaker i kommunen de siste årene. Beklageligvis har saksbehandler oversett at det er noen navn kommunen selv skal gjøre vedtak på. Dette gjelder Varntreskvegen, Krutådalsvegen og Varntresk skole. I tillegg har Susendal skole forandret navn til Susendal oppvekstsenter, Hattfjelldal skole og Hattfjelldal barnehage endret navn til Hattfjelldal oppvekstsenter så sent som i 2007 I Elgposten for oktober og på hjemmesida til kommunen er det gitt muligheter for folk flest til å uttale seg om navnene før de kommer opp i HOK og videre i kommunestyret. I interregprosjektet Krutfjellvegen svensk-norsk ferdselsveg i Sameland er Krutfjellvegen definert fra krysset ved Blåvegen til Hattfjelldal sentrum. Følgende innspill er kommet inn: Styret i Varntresk grendelag drøftet navnesak i styremøte den 16.10.13 og kom fram til følgende: - Varntreskvegen er fylkesveg 292 som starter i Oslia og går til Bakketun. - Varntresk skole har siden tidlig på 1990 tallet benyttet navnet Varntresk oppvekstsenter. Dette navnet står også på bygningen og er i allment bruk. Jostein Krutådal har i samtale opplyst at vegen alltid har blitt kalt Krutfjellvegen. Vegen har hatt navnet fra grensen og til Hattfjelldal sentrum. Ragnvald Grubben, mangeårig brøytesjåfør på denne strekningen, mener også at det er Krutfjellvegen som er riktig navn på strekningen grensen, Hattfjelldal sentrum. Han kjenner imidlertid til gammelt folk som mente at vegen hette Krutådalsvegen. Etter at denne høringen var sluttført, ble det oppstart av adresseringsprosjekt i kommunen. Dermed skal alle vegnavn vurderes på nytt og det blir egen sak om navn på stedsnavn Vurdering: Hattfjelldal kommune er i følge Lov om stadnavn vedtaksinstans for navn som det offentlige eier veier og skoler. Vi kan dermed navnsette følgende navn som Kartverket har bedt oss om: Varntreskvegen, Krutådalsvegen og Varntresk skole. I tillegg har Susendal skole og barnehage skiftet navn til Susendal oppvekstsenter og Hattfjelldal skole og Hattfjelldal barnehage skiftet navn til Hattfjelldal oppvekstsenter. I denne saken tas det kun stilling til navnene på skoler/oppvekstsenter. Administrative og økonomiske konsekvenser: Saksbehandlertid
Side 6 av 22 Kontering: Ingen Konklusjon/anbefaling: Hattfjelldal kommunestyre vedtar at Varntresk skole og barnehagen endrer navnet til Varntresk oppvekstsenter Susendal skole og barnehage endrer navnet til Susendal oppvekstsenter Hattfjelldal skole og Hattfjelldal barnehage får et felles navn: Hattfjelldal oppvekstsenter Alle vegnavn i kommunen vil bli gjennomgått i et større adresseringsprosjekt som skal starte opp i 2014. Det blir egen sak på dette. Hilde Dalen konsulent
Side 7 av 22 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FA-D12, TI-&44 14/70 14/442 Hilde Dalen 22.01.2014 Kultursalen - utsmykking Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for oppvekst og kultur 03.02.2014 003/14 Rådmannens innstilling Hovedutvalg for oppvekst og kultur vedtar: De kunstneriske uttrykk i Kultursalen skal ha følgende tema. Tegelsteinsvegg på trappa får tema skog Lillegangen får tema kommunesymboler f.eks kommunevåpen, kommuneblomst Vestebylen får tema Ungdom i aktivitet Lillesalen får tema Yrkesliv før og nå I Kultursalen prioriteres Børgefjell/Byrkije nasjonalpark som første tema for realisering i 2014. Utstillingen blir passert mellom scenedør og dør til stollager. Helgeland museum og kulturkonsulenten arbeider videre med utsmykking knyttet til Børgefjell/Byrkije nasjonalpark. 03.02.2014 Hovedutvalg for oppvekst og kultur Møtebehandling: HOK ønsket ett nytt punkt til innstillingen: Kultursalen ferdigstilles før utsmykkingen gjøres Rådmannens innstilling med nytt kulepunkt, enstemmig vedtatt. HOK-003/14 Vedtak: Hovedutvalg for oppvekst og kultur vedtar: De kunstneriske uttrykk i Kultursalen skal ha følgende tema. Tegelsteinsvegg på trappa får tema skog Lillegangen får tema kommunesymboler f.eks kommunevåpen, kommuneblomst Vestebylen får tema Ungdom i aktivitet Lillesalen får tema Yrkesliv før og nå Kultursalen prioriteres Børgefjell/Byrkije nasjonalpark som første tema for realisering i 2014.Utstillingen blir passert mellom scenedør og dør til stollager. Helgeland museum og kulturkonsulenten arbeider videre med utsmykking knyttet til Børgefjell/Byrkije nasjonalpark. Kultursalen ferdigstilles før utsmykkingen gjøres. Rett utskrift bekreftes Hattfjelldal kommune, 04.02.2014 Marit Hatten sekretær
Side 8 av 22 Habilitet i forvaltningen: Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel 22.01.2014 75014 Kultursalen utsmykking.pdf Oppsummering av saken: Utsmykking i Kultursalen skal skje som en del av utsmykking/bilder/utstillinger i Hattfjelldal. Utsmykkingen skal presentere kommunen på en instruktiv måte og knyttet temaer. Saksopplysninger: Kultursalen skal være kommunens ansikt utad når det arrangeres underholdning, foredrag og kino. Pr. i dag er salen renovert slik at akustikken er meget god. Alle veggene er foreløpig nakne og denne saken skal ta for seg hvordan salen og omliggende rom kan utsmykkes slik at det blir en helhet. Etter jubileet for Børgefjell/Byrkije nasjonalpark 50 år er det avsatt ca 29.000 kr på fond. Dette skal brukes til jubileet eller innfallsportene til parken. Komiteen for jubileet fikk under hovedmarkeringen i Hattfjelldal låne bilder fra Are Halse/Helgeland og opplevde disse som dekorative og informative, i tillegg vakte de stor begeistring bland publikum. Komiteen har i møtet 12.12.13 gitt uttrykk for at innkjøp av noen bilder fra Børgefjell/Byrkije kunne være et fint og varig minne fra jubileet. Innfallsportene til parken har Forvaltningsstyret for Børgefjell sagt at de skal ta ansvar for når det gjelder planlegging av utforming av skilt, plassering og plassering av jubileumsplakett. I samarbeid med Helgeland museum har en sett på at utsmykking av kultursalen og omliggende rom burde sees på i sammenheng. Her definerer vi område slik: trappa, inngangsparti med liten gang og vestibyle, Lillesalen og Kultursalen. I tillegg har Helgeland museum planer om å komme inn i nybygg på Forretningsområdet. De skal også ha utsmykking og vi mener at deres planer for utsmykking bør sees i lys av hvordan kommunen utsmykker kultursalen. Det er stor sannsynlighet for at de vil bruke Fjellfolket som sitt tema. Vi trenger et politisk vedtak som viser hva kommunen vil satse på etter hvert som økonomien tillater innkjøp av diverse kunst eller kunstgjenstander. Pr. i dag er det utstilling om Røssvatnet på Sæterstad gård. I Kroken er det utstilling i gammelbutikken om handelen med svenskene. På Furuheim er det planlagt flere bilder og utstillinger om Marek og hans arbeid med Samene i Susendal. Mixkiosken planlegger utstillinger om utvikling av Hattfjelldal sentrum. Coop har bilder ang. utviklingen av Koperativet. Nå arbeides det med skolekapellet i Susendal, det vil få bilder som dokumenterer driften. I det nye foretningsområdet vil Helgeland museum fokusere på Fjellfolket Tidligere var det også historiske bilder på hotellet. Disse et tatt ned og ligger på lager. I de kunstneriske uttrykk vi har på plass og de som er planlagt, har Helgeland museum vært inne og bidratt. Det er arbeidet som er gjort på dette område er temabasert, noe som vil bli videreført i de forslagene som er framlagt. Vedlagt tegning over kultursalen og tilstøtende rom. Vurdering: Det er forslag om at hvert rom/del av rom kan ha sitt tema. Tema kan belyses med bilder eller gjenstander. Forslag: Tegelsteinsvegg på trappa får tema skog Lillegangen får tema kommunesymboler f.eks kommunevåpen, kommuneblomst Vestebylen får tema Ungdom i aktivitet Lillesalen får tema Yrkesliv før og nå Kultursalen kan få flere tema: Børgefjell/Byrkije nasjonalpark, Stein/jern/bronsjealderen i Hattfjelldal, håndsverkteknikker, utstilling fra Lensmannsgårde (blir endret med jevne mellomrom), Lokale kunstnere kan ha utstilling (blir endret med jevne mellomrom) Samenes betydning for Hattfjelldal.
Side 9 av 22 Tema for Kultursalen kan naturligvis ikke være fastlåst, siden behov/ønsker kan endre seg med årene. Foreløpig er det viktig at vi går inn for at salen og tilstøtende rom skal ha tema og hvor disse skal plasseres. Det er ennå noe usikkert om teleskoptribunen blir realisert. Denne vil bevirke at bakveggen og bakre del av veggen mot hesteskoen ikke blir aktuell for utstillinger/bilder. Antall tema kan dermed bli redusert. Alle stede med kunstneriske uttrykk vil ha behov for lyssetting. Denne kostnaden har en ikke oversikt over, men en prøver å få en slik oversikt innbakt i forbindelse med avslutting av arbeidet med kultursalen. I denne saken er det tema om Børgefjell/Byrkije som det haster med. Vi har midler og kan gå til innkjøp dersom det er ønske om det i løpet av våren. Temaet Børgefjell/Byrkije nasjonalpark kan omfatte mellom 10 og 15 bilder uten ramme trykket på metall slik som utstillingen vi lånte til jubileet. Museet kan være behjelpelig med å utforme en slik utstilling enten som kollasj eller bare som bilderekke. En må bare vite hvor mange meter veggplass en disponerer. Foreslår at bildene fra nasjonalparken får størst plass og til sammen ca 10 meter vegg fra scenedør og til dør inn til stollager. Den veggplassen som står igjen er ved inngangsdøra, den er ca 6 meter lang. Dersom det ikke blir teleskoptribune er det stor plass til flere tema. Administrative og økonomiske konsekvenser: Saksbehandlertid. Avsatt fond Børgefjelljubileum Kontering: Konklusjon/anbefaling: De kunstneriske uttrykk i Kultursalen skal ha følgende tema. Tegelsteinsvegg på trappa får tema skog Lillegangen får tema kommunesymboler f.eks kommunevåpen, kommuneblomst Vestebylen får tema Ungdom i aktivitet Lillesalen får tema Yrkesliv før og nå I Kultursalen prioriteres Børgefjell/Byrkije nasjonalpark som første tema for realisering i 2014. Utstillingen blir passert mellom scenedør og dør til stollager. Helgeland museum og kulturkonsulenten arbeider videre med utsmykking knyttet til nasjonalparken. Hilde Dalen konsulent
Side 10 av 22 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FE-223, FA-C21 13/1194 14/279 Hilde Dalen 22.01.2014 Søknad tilskudd til løypepreparering - Hattfjelldal skiløypelag. Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for oppvekst og kultur 03.02.2014 004/14 Rådmannens innstilling Hovedutvalget for Oppvekst og kultur må med bakgrunn i kommunens økonomiske situasjon avslå søknaden fra Hattfjelldal skiløypelag om tilskudd. 03.02.2014 Hovedutvalg for oppvekst og kultur Møtebehandling: Ingjerd ber om å få vurdert sin habilitet. Hun ble erklært inhabil og forlot møte. Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. HOK-004/14 Vedtak: Hovedutvalget for Oppvekst og kultur må med bakgrunn i kommunens økonomiske situasjon avslå søknaden fra Hattfjelldal skiløypelag om tilskudd. Rett utskrift bekreftes Hattfjelldal kommune, 04.02.2014 Marit Hatten sekretær
Side 11 av 22 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel 27.01.2014 73109 Søknad Hattfjelldal kommune 2013.docx Oppsummering av saken: For 5 år siden var kommunen eier av løypemaskinen og delvis driver av skiløypeprepareringen. I 2009 ga kommunen tilskudd til ny løypemaskin (250.000) og frasa seg alt ansvar for prepareringen. Hattfjelldal skiløypelag ble opprettet som selvstendig lag med momsplikt. De skaffet private sponsorer. Sponsoravtalene gikk ut i -13 og det har vært problemer med skaffe nye til drifta. Derfor søker skiløypelaget om et tilskudd på 25.000. Alle i nærmiljøet syns at preparerte løyper enten det gjelder scooter- eller skiløyper er et stort aktivum for Hattfjelldal. Saksopplysninger: Det kommunale tilskuddet falt bort som et ledd i å ta bort alle ikke lov pålagte oppgaver. Som en følge av dette ble Hattfjelldal skiløypelag etablert som et selvstendig lag. Hattfjelldal skiløypelag søkte allerede i november om støtte til drift av løypepreparering. Deres sponsoravtaler gikk ut ved årsskiftet. Tidligere år har de hatt private sponsorer for hele driften, men nå har de bare oppnådd sponsing tilsvarende 40.000 kr. De har ennå noen søknader som ikke er blitt besvart. Laget søker om 25.000. Det er innhentet regnskap for de 3 siste årene og det bekrefter at utgiftene for drift av prepareringen utgjør fra 70.000-100.000 pr. år. Drifta inkluderer lønn til kjører, diesel, forsikring og vedlikehold. I 2013 var dieselutgiften ca 40.000. Situasjonen for Skliløypelaget er at videre drift i det omfanget som er i dag, kan bli vanskelig. De vurderer derfor situasjonen fortløpende og ser at omfanget av preparering må tilpasset den økonomien laget klarer å oppnå. I dag prepareres lysløypa, Hattrenntraseen, Elsvassrennet og løype til Klubbtjønna. Skiløypelaget stiller også opp når Hattfjelldal oppvekstsenter trenger løyper eller anlegg til skidager og lignende. Hattfjelldal kommune bruker ca 100.000 i dag på lysløypeanlegget. Her inngår lysløype og skileikeanlegg. Det er utgifter til strøm, arealleie, godkjenning av skileikeanlegget, vedlikehold av stolper, lys, tau, rydding av kratt og vedlikehold av stadionområdet. Strømutgiftene utgjør over halvparten av dette. Hattfjelldal oppvekstsenter uttrykker at den muligheten elever og lærere har i forbindelse med bruk av oppkjørte løyper er gull verdt. Samtidig gir oppvekstsenteret uttrykk for at de må prioritere kjernedriften ved skolen/barnehagen. Det er tatt kontakt med Hemnes kommune. De har skiløyper ved alle tettstedene, men det er bare Korgen idrettslag som får tilskudd. I avtale mellom idrettsalget og kommunen bevilger kommunen inntil 25.000 til dekning av dokumenterte utgifter. Grane kommune har også preparerte skiløyper. Her er det idrettslaget som utfører arbeidet. I kontakt med E. Bekkevold bekrefter han at idrettslaget får støtte fra kommunen til diesel som medgår i driften. Dette utgjør 20-30.000 pr år. I Vefsn er det kommunen som eier løypemaskin og har egne ansatte som kjører. Vurdering: Det er undersøkt om det arbeidet som foregår i forbindelse med folkehelsearbeidet, kan bidra i denne sammenhengen. Men midler til folkehelsearbeid er basert på de tiltak som det er søkt om i prosjektet. Det er også undersøkt med Polarsirkelen Friluftsråd om det fins muligheter for å søke eksterne midler til preparering av løyper, noe som ikke fins. Det er undersøkt om tiltaksfondet kan benyttes i denne sammenhengen, men det er ikke muligheter til driftsstøtte. Muligheten her er gjennom markedsføringstiltak, slik støtte kan gis over maks 3 år. Denne muligheten avviser H. Ivarrud som aktuelt for laget. Næringsfondet har fått nye vedtekter. Her er det heller ingen åpenlyse muligheter for å hente ut penger. Kommunen har imidlertid noen prosjekter som får midler via næringsfondet/vefsnafondet. Her er preparering av scooterløyper(prosjekt) og kjøp av tjeneste
Side 12 av 22 til turistinformasjonen. Dersom politikerne ønsker å følge denne praksisen, er det en mulighet for at kommunen kan kjøpe tjenester fra Skiløypelaget tilsvarende et årlig beløp. Oppevekstsenteret gir uttrykk for at preparerte skiløyper er gull verdt. Slik deres økonomiske situasjon er, må de prioritere egen kjernedrift. De har med andre ord ingen midler å legge i potten. Det fins skilag som tar betaling fra folk som bruker løypene. Siden skiløypelaget er et frittstående lag uten bindinger til HIL eller andre lag, er det kanskje en mulighet å ta betaling for oppkjøring av løyper til for eksempel Hattrennet og Elsvassrennet. Men dette er en vurdering som medlemmene i skiløypelaget må ta. Undersøkelsen som er gjort i nabokommunene viser at både Hemnes og Grane gir noe tilskudd, men at de store økonomiske løftene blir tatt av idrettslagene. Unntaket er Vefsn kommune som har hele ansvaret for løypeprepareringen. Modellen fra Korgen viser at det bare er idrettslaget i Korgen som får tilskudd Bevilgninger til kultur har minket og den store nedgangen er knyttet til nedskjæringer i forbindelse med Robek. Kommunen har prøvd å få frivillige lag og foreninger til å ta stadig større ansvar for egne aktiviteter. Det er vanskelig siden kommunen tidligere har hatt god råd og ytt tilskudd til alle gode formål tidligere. Kommunens bidrag til saken er ca 100.000 årlig til drift av anlegget. Administrative og økonomiske konsekvenser: Kontering: Konklusjon/anbefaling: Hovedutvalget for oppvekst og kultur, vedtak: Hattfjelldal kommune har ikke tilgjengelige midler til å støtte Skiløypelaget. Hilde Dalen konsulent
Side 13 av 22 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FA-C56 13/769 13/5893 Hilde Dalen 27.01.2014 Utvikling av Helgeland Museum Hattfjelldal i forbindelse med nytt bygg Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for oppvekst og kultur 03.02.2014 005/14 Rådmannens innstilling Hovedutvalget for oppvekst og kultur vedtar: Helgeland museum avd. Hattfjelldal skal fortsette å utvikle seg som økomuseum. Det skal i framtida også fremstå som et integrert museum. Profilen skal være Fjellfolkets rike Lensmannsgården skal fortsatt være Museets ansvarsområde. De økte driftsutgiftene må innarbeides i budsjett for 2015. 03.02.2014 Hovedutvalg for oppvekst og kultur Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. HOK-005/14 Vedtak: Hovedutvalget for oppvekst og kultur vedtar: Helgeland museum avd. Hattfjelldal skal fortsette å utvikle seg som økomuseum. Det skal i framtida også fremstå som et integrert museum. Profilen skal være Fjellfolkets rike Lensmannsgården skal fortsatt være Museets ansvarsområde. De økte driftsutgiftene må innarbeides i budsjett for 2015. Rett utskrift bekreftes Hattfjelldal kommune, 04.02.2014 Marit Hatten sekretær
Side 14 av 22 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel 22.01.2014 74959 REFERAT Møte om nytt bygg 13.12. 2012.doc 22.01.2014 74958 Helgeland Museum. Nytt driftskonsept. Brev 18.06.2013.doc Oppsummering av saken: I utviklingen av Helgeland museum, er det en del problemstillinger som det bør tas hensyn til i det videre arbeidet. Museet ønsker politisk forankring for denne utviklingen. For kommunen vil også et nytt driftsopplegg bety økonomiske utgifter. Slik oppsettet ser ut pr. i dag kan kommunens økte utgifter til drift være mellom 91.000 opp til 182.000 pr år. Saksopplysninger: I saken er det gjort to vedtak ang. etablering av service-/næringsbygg. Sak 97/10 vedtatt å starte forprosjekt for å utrede et service-/forretningsbygg KS 078/12 Etablering av eiendomsselskap for service-/forretningsbygg I begge disse vedtakene er Helgeland Museum en viktig part. I brev datert 18.06.13 og 18/6 13 fra Helgeland Museum Utvikling av Helgeland Museum Hattfjelldal i forbindelse med nytt bygg. Museumsprofil, innhold og driftsform. er det et sterkt ønske fra Museet om å få avklaring på følgende: Et integrert museum Økomuseum Profil Lensmannsgården beholdes som museumsformål Nytt driftsopplegg nye utfordringer. Herunder de økonomiske konsekvenser Et integrert museum. Det vil si at samlingen fins der det fra før er andre aktiviteter. Samlokalisert med annen bedrift eller virksomhet. Økomuseum Man går bort fra konstruerte tun på friluftsmuseer, og ønsker å bevare verneverdige anlegg i sin opprinnelige kontekst. Et økomuseum er ikke nødvendigvis et museum tilknyttet en bestemt bygning eller utstilling. Det kan for eksempel dreie seg om naturog kulturformidling gjennom vandringer eller lokalhistorie formidlet gjennom oppslagstavler. Profil. Hvilke grunnlag skal den videre utviklingen bygges på? Når det gjelder andre kommuner som har utvidet driften, har disse ikke tatt den økonomiske diskusjonen på forhånd. Hattfjelldal kommune prioriterer å se på mulige økte driftsutgifter i forkant av en evt. utvidelse. Disse punktene er ekstra utdypet i vedlegg Referat møte om nytt bygg 13.12.13 Vurdering: Det har ikke vært noen museums/kulturvernplan for Hattfjelldal. Det er derfor forståelig at Helgeland museum ønsker å ha utviklingen i Helgeland Museum Hattfjelldal forankeret i et politisk vedtak. Det som er i ferd med å skje, vil få betydning både for museumsdelen og økonomien. Utviklingen de siste 10 årene har hatt helt klare trekk og det har på mange måter fått festet seg at det er dette vi ønsker for Hattfjelldal. Det som har befestet seg de siste årene er at Hattfjelldal skal ha et integrert museum. Vedtakene i saken om service-/næringsbygg underbygger dette. I praksis ser vi at museet i stadig større grad opptrer som økomuseum. De er ute i kommunen og bidrar med vandringer for å underbygge kulturen vår, eller de bidrar med foredrag i
Side 15 av 22 forskjellige sammenhenger for eksempel under Hattfjelldalsdagan, Go veko, Røssvasseminaret, 150 års jubileet, Børgefjell nasjonalpark jubileum og mange andre. For at Helgeland museum avd. Hattfjelldal skal oppfylle kriteriene som er nevnt ovenfor, er det bare integrert museum som står igjen. Her er det få kommuner som har prøvd seg på denne modellen og diskusjonen hos oss blir hvordan felleslokalene skal brukes og utgiftsfordeling av leie. Små kommuner som vår, må prøve alternative modeller for museumsdrift. I dag ser en stadig integrerte løsninger, for eksempel post og pol i butikk. Integrert museum er den løsningen vi har muligheter til å få til å fungere. Det krever romslighet og samarbeidsevne fra alle parter. Profilen. Det har vært flere diskusjoner i kommunestyret og blant folk flest om hvordan Hattfjelldal skal oppfattes utad. I 2006 fikk Hattfjelldal kommune utarbeidet en rapport Hattfjelldal-fjellfolkets rike eller trollpark?. Norsk turistutvikling AS har utarbeidet rapporten. De fleste signaler som går på profil i kommunen peker mot Fjellfolkets rike. Det er naturlig at profilen for Helgeland museums arbeid også er Fjellfolkets rike slik at det blir en sammenheng mellom museets arbeid og det som kommunen for øvrig legger opp til grunn. Lensmannsgården beholdes som museumsformål. I dag er store deler av gjenstandssamlingen oppbevart på Lensmannsgården. Et nytt lokale i næringsbygget, vil ikke kunne erstatte Lensmannsgården som lager. Det blir derfor meget vanskelig å avvikle Lensmannsgården. Siden det ikke er planer om annen plass å oppbevare gjenstandene, ligger det i kortene at Lensmannsgården må bestå som i dag. Nytt driftsopplegg. I dag har museet kontorplass på Rådhuset, det er gjenstandssamling på Lensmannsgården. Ellers har museet en del samlinger og hus rundt om i kommunen. Dersom en skal leve opp til integrert museum, mangler det en plass i sentralt plassert lokaler der det ferdes en god del folk også av annen grunn enn museumsbesøk. Et nytt driftsopplegg vil også påvirke kommunens økonomiske bidra til Helgeland museum. Dersom en tar utgangspunkt i at antall ansatte som følge av nytt driftsopplegg ikke skal økes, er det driftsutgifter til nytt bygg som vil øke kostnadene. I 2012 betalte kommunen en kontingent på 337.244 pr år. Dette beløpet dekker knapt en ansatt og midler til drift kommer fra stat, fylke og eksterne midler museet får tak i. Siden Helgeland museum får tilskudd både fra stat og fylkeskommune, får kommunen flere tjenester fra museet enn det vi betaler for. Økonomi: Nybygget er i utgangspunktet planlagt bygd av entreprenør og at museet/kommunen skal leie lokaler. Leieprisene pr i dag er beregnet til 1050 + strøm. pris inkl. strøm beregnes til 1250. Det er snakk om 175 m2 for museets egne lokale og ca 230 på deling med andre aktører. I saken har en lagt seg på 50/50 fordeling på fellesarealer. Leieutgifter utgjør da ca 363.000 pr år. Museet opplyser at i dag er fordelingen mellom stat/fylke/kommune 50%/25%/25%. Dersom dette ligger til grunn, skal kommunen bidra med 25%, ca 91.000 ekstra pr. år. Dette beløpet er på ingen måte sikkert. Noen i systemet sier vi bør beregne at våre utgifter vil utgjøre 50% av økte driftsutgifter. Da vil kommunens utgifter øke med ca. 182.000. Det er usikkerhet om fordelingsnøkkelen og usikkerhet om husleieutgifter. Eierforholdene til bygget kan også ha innvirkning på leien, men det foreligge ingen avgjørelse på dette pr. dags dato. I dag bruker kommunen 140.000 på turistinformasjon. Dersom kommunen fortsatt skal bruke penger på turistinformasjonen, vil det være en mulighet for at driverne i det integrerte anlegget kan dele disse midlene. Administrative og økonomiske konsekvenser: Slik planen for forretningsbygget ligger i dag, vil kommunens andel til drift av museet øke med ca 91.000 kr (25 %)og totalt bli ca. 428.300 pr.år. Eller øke med 182.000 (50%) til ca 519.300 Konklusjon/anbefaling: Helgeland museum avd. Hattfjelldal skal fortsette å utvikle seg som økomuseum. Det skal i framtida også fremstå som et integrert museum.
Side 16 av 22 Profilen skal fortsatt være Fjellfolkets rike. Lensmannsgården skal fortsatt være Museets ansvarsområde. De økte driftsutgiftene må innarbeides i budsjett for 2015. Hilde Dalen konsulent
Side 17 av 22 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FA-A20, TI-&00 13/938 13/5740 Bjørn Erik Davidsen 23.01.2014 Klasseturer i Hattfjelldal kommune Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for oppvekst og kultur 11.11.2013 009/13 Hovedutvalg for oppvekst og kultur 03.02.2014 006/14 Rådmannens innstilling Hattfjelldal kommunestyre vedtar at følgende kriterier skal gjelde for klasseturer: 1. Klassetur defineres som en tur der hele klassen gis et turtilbud som et ledd i opplæringstilbudet innenfor det tidsrommet som er vedtatt som skoleåret i skoleruta. 2. Alle klasseturer skal være i skolens regi og ikke medføre utgifter for deltakerne eller foresatte. Dette forhindrer ikke at turer kan delfinansieres ved frivillige gaver, dugnadsinnsats eller støtte fra eksterne instanser. 3. Det er ikke anledning til å frita en hel klasse for undervisningsplikt ved å permittere elevene enkeltvis. 4. Bestemmelsene om permisjon i pkt. 3 iverksettes f.o.m. skoleåret 2014/15. 5. De klassene som allerede har satt i gang med «klassesparing» kan disponere disse pengene som delfinansiering av eventuelle klasseturer også etter skoleåret 2014/15. 11.11.2013 Hovedutvalg for oppvekst og kultur Møtebehandling: HOK ber om at saken blir utsatt. Utvalget ønsker utdyping av følgende punkter: Få med flere eksempler på skoleturer fra andre kommuner. Utdyp konsekvenser hvis kommunen skulle dekke kostnadene Uttalelse fra FAU - fra alle skoler i Hattfjelldal HOK-009/13 Innstilling: Saken utsettes. 03.02.2014 Hovedutvalg for oppvekst og kultur Møtebehandling: Forslag i møte om at punkt 3 og 4 tas ut av innstillingen. Rådmannens innstilling med forslag i møte, enstemmig vedtatt. HOK-006/14 Vedtak: Hattfjelldal kommunestyre vedtar at følgende kriterier skal gjelde for klasseturer: 1. Klassetur defineres som en tur der hele klassen gis et turtilbud som et ledd i opplæringstilbudet innenfor det tidsrommet som er vedtatt som skoleåret i skoleruta.
2. Bestemmelsene om permisjon i pkt. 3 iverksettes f.o.m. skoleåret 2014/15. 3. De klassene som allerede har satt i gang med «klassesparing» kan disponere disse pengene som delfinansiering av eventuelle klasseturer også etter skoleåret 2014/15. Side 18 av 22 Rett utskrift bekreftes Hattfjelldal kommune, 04.02.2014 Marit Hatten sekretær
Side 19 av 22 Habilitet i forvaltningen: Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel 23.08.2013 69801 Skoleturer og gratisprinsippet i grunnskolen.docx 23.08.2013 69803 ledsagerutgifter klassetur.pdf 13.10.2013 71549 Refrat fra møte i samarbeidsutvalget tirsdag 08.10.13 18.10.2013 71797 FAU Susendal.pdf 12.12.2013 73807 Referat fra møte i FAU 11.12.13 23.01.2014 75058 Skoleturer 29.11.2013 73422 Referat Foreldremøte 29.11. Oppsummering av saken: Dagens praksis i forbindelse med klasseturer er i strid med ordlyd og fortolkninger av to sentrale paragrafer i opplæringsloven. Dette gjelder retten til permisjon og «gratisprinsippet». Denne praksisen må dermed opphøre, og en må evt. finne andre måter å organisere slik turer på. Saksopplysninger: Skoleturer eller klasseturer berøres av, i hovedsak to paragrafer i opplæringsloven. 2-11. Permisjon frå den pliktige opplæringa Når det er forsvarleg, kan kommunen etter søknad gi den enkelte eleven permisjon i inntil to veker. Elevar som høyrer til eit trussamfunn utanfor Den norske kyrkja, har etter søknad rett til å vere borte frå skolen dei dagane trussamfunnet deira har helgedag. Det er eit vilkår for retten at foreldra sørgjer for nødvendig undervisning i permisjonstida, slik at eleven kan følgje med i den allmenne undervisninga etter at permisjonstida er ute. 2-15. Rett til gratis offentleg grunnskoleopplæring Elevane har rett til gratis offentleg grunnskoleopplæring. Kommunen kan ikkje krevje at elevane eller foreldra dekkjer utgifter i samband med grunnskoleopplæringa, til dømes utgifter til undervisningsmateriell, transport i skoletida, leirskoleopphald, ekskursjonar eller andre turar som er ein del av grunnskoleopplæringa. 2-11, første ledd slår fast at skolen må vurdere om det er forsvarlig å gi eleven permisjon. Dette legger opp til at hver søknad skal behandles individuelt, og ses i sammenheng med hvordan elevens læringsutbytte kan ta evt. skade av et fravær. Andre ledd presiserer at permisjonen ikke bare gjelder oppmøte på skolen, men også undervisningsplikten. Det er altså foreldrene som overtar ansvaret for at eleven kan gjenoppta undervisningen sammen med de andre etter permisjonen. Permisjonstida blir dermed å forstå som en type hjemmeundervisning. 2-15 omhandler «gratisprinsippet», noe som regnes blant de viktigste prinsippene i norsk grunnskole. Her nevnes ekskursjoner og turer spesielt. Det er allikevel åpnet for at slike aktiviteter kan delfinansieres via frivillige gaver, dugnad eller støtte fra eksterne instanser. Det er viktig å merke seg at det ikke regnes som frivillig hvis de som ikke ønsker å bidra slipper å være med på turen.
Side 20 av 22 Det er lang tradisjon i Hattfjelldal for at årets avgangsklasse reiser til Polen og Tyskland. Det er flere firma som arrangerer slike turer. I starten var dette skoleturer der innholdet var en del av «pensum» og lærere deltok med full lønn og andre godtgjøringer som en slik arbeidsbelastning medfører. I takt med reduserte budsjetter og skjerpede tariffbestemmelser, ble det tatt en del beslutninger om at turene skulle fortsette, men skulle ikke være en del av skolens virksomhet. Denne utviklingen var nok ikke Hattfjelldal kommune alene om. Det viser bl.a. at både Utdanningsdirektoratet (Udir) og flere Fylkesmenn har engasjert seg for å svare på spørsmål om grenseoppganger i beslektede saker. En utredning fra Udir og et svar på en konkret sak fra Fylkesmannen i Nordland ligger ved denne saken. Oppfølging av forrige behandling av saken Det er gjort henvendelse til en del nabokommuner om deres praksis på dette området. Jeg har hittil fått skriftlig svar kun fra Vefsn og Grane. Disse svarene spriker i den forstand at Grane tillater at elevene permitteres enkeltvis, mens Vefsn med henvisning til opplæringsloven ikke tillater dette. Jeg har videre hatt telefonkontakt med Brønnøy og Hemnes. Brønnøy praktiserer ikke andre turer en dagsturer som tas igjen med arrangement og lignende på kveldstid. Hemnes har foreldrestyrte turer som legges til dager etter eksamen. Når det gjelder tilpasning av skoleruta slik at elevene får anledning til å bruke høstferien til en slik tur, blir dette belyst i egen sak. Oppsummert kan det sies at det er praktisk mulig, og vil påføre kommunen en ekstra utgift på ca. 12 000,- for ekstra skoleskyss. Det er ikke gjort noen nøyaktig beregning på hva skoletur med ledsagende lærer vil koste. Et bilde på kostnadene kan en allikevel få ved å sammenlikne med kostnadene for et leirskoleopphold med ledsagende lærer. Det er det samme avtaleverket, SGS 1010 som regulerer all virksomhet utenfor skolen der lærer er med som en del av det pedagogiske opplegget. Lærer har rett til et tillegg i lønn på 1430,- kr på hverdager og 1700,- kr. på lør- og helligdager. For en tur på 10 dager inkludert to søndager blir dette 15380,- kr. I tillegg vil vedkommende lærer ha krav på avspasering tilsvarende ca. 55 timer. Det er rimelig å anta at det meste av disse timene må dekkes opp av vikar. Med en gjennomsnittlig timepris på 450,- kr. gir dette en utgift til lønn på ca. 24 000,- kr. Vurdering: Det er ingen tvil om at disse klasseturene både gir faglig utbytte og at elevene får et minne for livet. Når norske sentrale skolemyndigheter uttaler seg såpass klart om at den organiseringa som disse turene har hos oss er i strid med regelverket, må det stilles spørsmålstegn ved om det er en forsvarlig praksis. Det er reist spørsmål om hva som er, og ikke er en del av skolens virksomhet. Brevet fra Udir til Fylkesmannen i Buskerud besvarer dette i punktet «Om turer». Svaret er ikke entydig, men gir en klar pekepinn om at turer slik de i praksis er organisert i Hattfjelldal må regnes som en del av skolens virksomhet, spesielt om en ser det i sammenheng med at det ikke gis anledning til å gi permisjon til en gruppe elever sjøl om disse behandles enkeltvis. Når det gjelder opplæringsloven 2-11, om retten til permisjon er den sterkt debattert i alle sammenhenger for tiden. Noen kommuner opplever at bestemmelsen om forsvarlighet er i ferd med å bli uthult, og vil stramme inn på retten til permisjon. Skoleåret er på 38 uker. Det vil si at elevene har fri til sammen 14 uker i løpet av et år. Forrige skoleår behandlet Hattfjelldal skole drøyt 50 permisjonssøknader. Alle ble innvilget. Det betyr at nesten 1/3 av elevene hadde fravær i skoleåret som ikke var relatert til sykdom. Flere av disse søknadene er velbegrunnet og skal innvilges. Det er for eksempel ikke alle som har en livs- eller arbeidssituasjon som gjør det mulig å ta ferie når skolen er stengt. En bredere debatt om permisjonspraksis hører ikke hjemme i denne saken. Uansett slår Udir fast i sitt brev til Utdanningsdirektøren i Buskerud at
Side 21 av 22 det å gi en hel klasse fri ved å permittere enkeltelever ikke er i tråd med Opplæringslovens 2-11. Når avgangsklassen har gjennomført muntlig eksamen er skoleløpet i praksis over sjøl om det kan være noen dager igjen i følge skoleruta. Det oppleves ikke som meningsfullt å ha obligatorisk oppmøte på skolen disse dagene, og praksis nå er at de som har fått seg sommerjobb blir permittert fra skolen. Hattfjelldal kommune må kunne stå inne for at dette tidsrommet kan brukes til turer utenfor skolens regi. Det er imidlertid tvilsomt om dette har praktisk betydning siden Udir de siste årene har lagt muntlig eksamen svært tett opp til skoleslutt. 2-15, «gratisprinsippet» har også vært under debatt de siste årene. En periode var det for eksempel slik at når en klasse var på leirskole, var det bare deler av oppholdet som var et skoletilbud. Enkelte måltider var regnet som elevenes fritid, og kunne dermed unntas fra gratisprinsippet. Dette skapte uholdbare situasjoner ved at kommuner oppfattet dem ulikt, og bestemmelsen ble nok også utnyttet av enkelte med vanskelig økonomi. Derfor ble paragrafen endret i 2002 slik at det nå ikke er tvil om at alle aktiviteter i skolens regi og/eller i skoletida skal være gratis. Det er kommunen, i praksis skolen som skal påse at dette prinsippet overholdes. Det er dermed ikke anledning til å snu ryggen til for eksempel innsamlingsaksjoner blant foreldrene hvis formålet er å finansiere aktiviteter som skal foregå i skoletida. Dette kan synes strengt, men bestemmelsen er der for å forhindre utilbørlig gruppepress blant foreldrene. Det er også verd å merke seg at gratisprinsippet omhandler alle elever, også de med spesielle behov. Dette aspektet berøres av brevet fra Fylkesmannen i Nordland. En må også ha en del eventualiteter i tankene når en tenker å sende en gjeng med ungdommer på en slik tur. Hattfjelldal kommune har heldigvis ikke praktisk erfaring med slike saker, men en kan ikke utelukke at ting kan oppstå. Jeg tenker først og fremst på regelbrudd som er så alvorlige at en eller flere deltakere må sendes hjem. Udir har uttalt seg om en slik situasjon i et brev til Fylkesmannen i Rogaland. Brevet legges ikke ved, men kan leses på denne linken: http://www.udir.no/upload/brev/regelverk/5/brev_skoletur_191208.pdf?epslanguage=no Det at alle aktiviteter knytta til skolens virksomhet skal være gratis betyr ikke at de nødvendigvis må være fullfinansiert over kommunebudsjettet. Det åpnes for at en kan delfinansiere aktivitet med frivillige gaver, dugnadsinnsats og tilskudd fra eksterne instanser. Siden aktiviteten da i utgangspunktet er å regne som en del av skolens virksomhet, er det skolen som har ansvaret for å administrere slike økonomiske bidrag. Alle slike bidrag skal føres som inntekt på skolens ansvarsområde, og utgiftsføres på arter som tilsvarer aktiviteten. Dette for å få fram et realistisk bilde i totalregnskapet av hva skolens aktiviteter medfører av utgifter. Saken har vært på høring i skolenes rådsorganer. Det er kommet svar fra Samarbeidsutvalget (SU) ved Hattfjelldal skole og Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU) ved Susendal skole. SU ved Hattfjelldal skole har ingen merknader til innstillingen i saken. FAU ved Susendal skole har en del kritiske merknader og stiller seg ikke positive til innstillingen. De henviser til to brev fra sentrale skolemyndigheter for å understøtte sine synspunkter. Begge sier noe om at skole/klasseturer ikke er forbudt i skolelovgivningen. Som nevnt tidligere i saken er det to vilkår som må oppfylles for at en slik tur skal være i tråd med loven: 1. Den må være gratis for alle elever 2. Den må foregå i skoletida siden det ikke er lov å permittere en klasse ved å permittere elevene enkeltvis. Det har ikke vært meningen å foreslå et vedtak som forbyr turer i skolens regi. Slike turer skjer hvert år som et ledd i skolens ordinære virksomhet. Nettopp derfor er innstillingen i saken formulert med tanke på å definere hva som er en klassetur innenfor lovens rammer, og ikke som et forbud mot slike turer. Etter min oppfatning er derfor ikke motforestillingene fra FAU i Susendal relevante.
Side 22 av 22 Administrative og økonomiske konsekvenser: Vedtaket vil ikke få umiddelbare økonomiske konsekvenser siden dagens praksis er finansiert utenfor Hattfjelldal kommune sitt budsjett. Vedtaket får heller ingen administrative konsekvenser. Kontering: Ikke aktuelt Konklusjon/anbefaling: Ved at skolene fratas muligheten for å permittere hele grupper av elever for å reise på klassetur faller grunnlaget for slike turer bort. Hattfjelldal kommune vil da ha en håndhevelse av gratisprinsippet og retten til permisjon som etter saksbehandlers oppfatning er i tråd med ordlyd og fortolkninger av opplæringsloven 2-11 og 2-15. Bjørn Erik Davidsen spesialkonsulent