Reguleringsplan for industriområde i Tyssedal, Odda kommune Planprogram for konsekvensutredning Versjon 1 2012-08-23 Oppdragsnr.: 5121823
Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet JNOLS Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 1199, NO-5811 Bergen Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen 2012-08-23 Side 2 av 46
Forord <inn tekst> Planarbeidet er organisert med Tizir som tiltakshaver. Kontaktperson for tiltakshaver er: Navn: Arne Oppegård Tlf:53 65 25 31 Mob: 90 50 73 05 E-post: arne.oppegard@ttinorway.com Plankonsulent er Norconsult AS. Kontaktperson/oppdragsansvarlig er: Navn: Ivar Kalkvik Mob: 99 29 88 07 Epost: Ivar Kalkvik@norconsult.com Tyssedal August 2012 2012-08-23 Side 3 av 46
2012-08-23 Side 4 av 46
Innhold 1 Innledning 9 1.1 Tiltakshaver 9 1.2 prosjektet 9 1.3 Plan og bygningsloven 9 1.4 Forurensningsloven 10 1.5 Vannressursloven 10 1.6 Energiloven 10 1.6.1 Varmekraftverk 10 1.6.2 Elektrisk anlegg 11 1.7 Krav om konsekvensutredning 11 1.7.1 Utløsende krav 11 1.7.2 Vurdering av ansvarlig myndighet 11 2 Beskrivelse av tiltaket 12 2.1 Dagens produksjon 12 2.2 To konsepter for utbygging: 12 2.2.1 Konsept 1 14 2.2.2 Konsept 2 15 2.2.3 Varmekraftverk 15 3 Dagens situasjon 16 3.1 Beliggenhet og planavgrensing 16 3.2 Om planområdet 16 3.3 Tilliggende områder 16 4 Retningslinjer og planer 20 4.1 Rikspolitiske retningslinjer 20 4.2 Fylkesplan for Hordaland 20 4.3 Vanndirektivet 20 4.4 Kommuneplanens samfunnsdel 20 4.5 Kommuneplanens arealdel 2007-2019 21 4.6 Kommunale temaplaner 21 4.6.1 Klima og energiplan 21 4.6.2 Strategisk næringsplan 2012-2016 med tilhørende handlingsprogram. 22 4.7 reguleringsplaner 22 5 Metodisk tilnærming 24 5.1 Veileder for konsekvensanalyser - håndbok 140 24 5.2 Fremgangsmåte 24 5.3 Forurensning 24 5.4 Lokal og regional utvikling 25 5.5 Risiko og sårbarhet 25 5.6 Samlet vurdering 25 2012-08-23 Side 5 av 46
5.7 Anbefaling og Avbøtende tiltak 25 6 Utredningsprogram 26 6.1 UTSLIPP TIL JORD, LUFT OG VANN 30 6.2 UTSLIPP TIL SJØ 32 6.3 Støy 33 6.4 Transportbehov, energibruk og energiløsninger 34 6.5 KULTURMINNER OG KULTURMILJØ 35 6.6 Marine kulturminner 36 6.7 Naturmiljø 37 6.8 Landskapsbilde 38 6.9 Naturressurser 39 6.10 Nærmiljø og friluftsliv 40 6.11 RisIko og sårbarhet 41 6.12 Lokal og regional utvikling 42 7 Organisering, medvirkning og informasjon 43 7.1 Medvirkning 43 7.2 Videre Informasjon 44 7.3 Organisering 44 8 Fremdriftsplan 45 9 Sluttproduktet oversikt over problemstillinger og utredningstema 46 2012-08-23 Side 6 av 46
Sammendrag Brødtekst 2012-08-23 Side 7 av 46
2012-08-23 Side 8 av 46
1 Innledning 1.1 TILTAKSHAVER Industrianlegget i Tyssedal, Odda kommune, ble anlagt i 1914. Fra 1916 til 1981 ble det produsert aluminium ved verket. I 1986 startet produksjonen av titanrik slagg (TiO2-slagg) og høyrent råjern ved smelting av ilmenitt - råvaren. Det nybygde verket hadde en designkapasitet på 200 000 tonn slagg og 106 000 tonn jern. I 1986 var Den Norske stat majoritetseier gjennom det da statlig eide DNN aluminium. I 1988 ble staten sin andel i verket solgt til Tinfos som forble majoritetseier frem til 2008. I 2008 ble verket solgt til ERAMET. Fra 2011 er verket eid av Tizir Titanium and Iron (TTI). TTI er en Joint Venture mellom det franske selskapet ERAMET og australske Mineral Deposits Limited (MDL). I tillegg til verket i Tyssedal utvikler TTI blant annet en ilmenitt og zirkongruve i Senegal med planlagt oppstart i 2013/14. 1.2 PROSJEKTET Produksjonen ved Tizir Titanium and Irion i Tyssedal består, som nevnt over, i omdanning av ilmennittholdig malm til titandioksydslagg og jern ved smelting. Tizir ønsker nå å utvide produksjonskapasiteten ved anlegget, få økt fleksibilitet i forhold til råvarer og ferdigprodukter samt foreta energieffektiviserende tiltak. Prosjektet, også kalt ekspansjonsprosjektet, har vært igjennom et omfattende forstudium for optimalisering av løsninger. Investeringskostnaden på ekspansjonsprosjektet er anslått til 2-5 milliarder kroner. Prosjektet innebærer vesentlig endring av gjeldende reguleringsplan og faller innenfor KUforskriften. I tillegg berøres flere andre lovverk. Hvordan prosjektet forholder seg til ulike lovverk gjennomgås videre i dette kapittelet. 1.3 PLAN OG BYGNINGSLOVEN Gjeldende reguleringsplan for industritomten i Tyssedal er <navn, planid>. I planen er det avsatt areal til industri og grøntbelte. Ekspansjonsprosjektet krever at gjeldende plan revideres og utvides, og det er startet opp arbeid med ny reguleringsplan <navn, gnr bnr, saksnr.>. Reguleringsplanarbeidet skal blant annet legge til rette for: Utbygging av produksjonslokaler og installasjoner nødvendig for prosjektet. Utvidelse av kai med tilhørende funksjoner. Etablering av ny driftssentral med parkering og sørvest i området. Juridisk befestet havneområde til virksomheten etter Plan og bygningsloven. 2012-08-23 Side 9 av 46
1.4 FORURENSNINGSLOVEN Produksjonen ved dagens anlegg er begrenset til 250 000 tonn TiO2-slagg og 135 000 tonn jern gjennom «Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven». Gjeldene tillatelse er fra 31.3.2003 med endringer 21.1.2005, 27.1.2010 og 6.6.2011. I henhold til Klif (e-post datert xx.xx.xxxx) vil hele tillatelsen bli revidert i forbindelse med søknaden om tillatelse til økt produksjon. Det forutsettes benyttet beste tilgjengelige teknikker (BAT) for å oppnå akseptable utslippsmengder til luft og sjø. I planarbeidet vil forventet utslipp bli nærmere avklart og hvilke utslippsreduserende tiltak som legges til grunn. Tiltakshaver er vurdert meldepliktig ihht Forurensningsloven kapittel 3 13. 1.5 VANNRESSURSLOVEN Bedriften har gjennom en privat avtale rett til uttak av vann til produksjonen fra Tyssefaldene. Bedriften har eget inntaksbasseng og inntak nedstrøms det kommunale inntaket. På grunn av økt produksjon vil det være behov for å øke kapasiteten for vanntilførselen til verket med ny vannledning og modifikasjon av inntaksbassenget. For å sikre nok vann til kjøling av produksjonsutstyret ved bortfall av strøm, må volumet i dagens inntaksbasseng økes, eventuelt må det bygges et nødvannsbasseng. Dette vurderes bygget i området vest for gamle Oddavei. Tiltakshaver har vurdert at tiltakene i vassdrag ikke påvirker allmenne interesser. Det tas derfor sikte på melding til NVE jf. Vannressursloven 18 første ledd. Vurderinger i henhold til 4 vil foreligge ved søknaden til NVE. 1.6 ENERGILOVEN 1.6.1 Varmekraftverk Den metallurgiske prosessen ved TTI genererer overskuddsenergi i form av: Varme avgasser fra forreduksjonen Brennbar gass fra smelteovnen Kjølevann I dag utnyttes i størrelsesorden 15 % av overskuddsenergien. Internt utnyttes den til forvarming av materialer i egen prosess og eget fjernvarmeanlegg. Eksternt utnyttes den til fjernvarme for Norsk Vasskraft og Industristadmuseum (NVIM) sine lokaler, Tyssefaldene AS sine kontorlokaler, Tyssedal hotell og Festiviteten. I tillegg forsyner bedriften Fjellfisk AS med varme for fiskeoppdrett. De eksterne oppvarmingsmulighetene i rimelig nærhet av TTI vurderes som utnyttet. I forbindelse med ekspansjon av produksjonen vil det bli sett på mulighetene for å øke utnyttelsen av overskuddsenergi. Aktuelle tiltak er utnyttelse i prosessanleggene og/eller elektrisk kraft i et varmekraftverk. Et varmekraftverk vil bestå av dampkjeler som produserer høytrykks vanndamp. Høytrykksdampen driver en dampturbin som igjen driver en elektrisk generator. Dampen ut av turbinen kondenseres 2012-08-23 Side 10 av 46
til vann og resirkuleres tilbake til dampkjelen igjen. Typisk virkningsgrad for et varmekraftverk er 30 %. Forutsatt bruk av spillvarme krever denne delen av prosjektet en anleggskonsesjon fra NVE. Konsesjonssaken løses i egen særskilt prosess. 1.6.2 Elektrisk anlegg På grunn av økt produksjon vil det legges ny kraftforsyning fra Tyssefaldene til verket. Kablene vil bli lagt i grøft og tilhører Odda Energi AS. Tiltaket krever også nye trafoer inne på verket. Både dagens og planlagte trafoer inne på reguleringsområdet tilhører TTI. Variasjoner i belastning på smelteovnen medfører forstyrrelser ut på regionale strømforsyningsnettet. Ved en smelteovn nr 2 vil disse muligens bli så store at det må gjøres tiltak for å dempe de. Dette kan gjøres ved å bygge et SVC- anlegg. Anlegget vil i tilfelle plasseres nord for Råvaresiloene. Elektrisk anlegg som faller innenfor planområdet vil bli behandlet som en del av planarbeidet og vises som fareområde i plankartet. Elektrisk anlegg som faller utenfor reguleringsområdet faller ikke inn under kravet om ku. 1.7 KRAV OM KONSEKVENSUTREDNING 1.7.1 Utløsende krav Reguleringsplanen for TTI i Tyssedal omfattes av Forskrift om konsekvensutredninger 1 2 «Tiltak som alltid skal konsekvensutredes» pkt. f og g og vedlegg 1 1: Industrianlegg, næringsbygg, bygg for offentlig eller privat tjenesteyting og bygg til allmennyttige formål med en investeringskostnad på mer enn 500 mill kr eller et bruksareal på mer enn 15 000m². I tillegg er det krav om ku for metallurgiske anlegg. 1.7.2 Vurdering av ansvarlig myndighet I henhold til Forskrift om konsekvensutredninger vedlegg 1 punkt 1 og 7 er planmyndigheten ansvarlig myndighet, og behandlingen knyttes opp til Plan og bygningsloven. Forurensningsmyndigheten skal kun være ansvarlig myndighet der det ikke utarbeides plan etter plan og bygningsloven og tiltaket krever tillatelse etter forurensningsloven. Behandling etter planog bygningsloven vurderes derfor som tilstrekkelig for den aktuelle saken. I henhold til forskriftens 32 skal nyetablering av farleder, havner og havneanlegg, der skip på over 1350 tonn kan seile og anløpe konsekvensutredes. Tiltaket vurderes ikke å innebærer en nyetablering. Endringen som vil finne sted vil innebærer økning av tonnasje i eksiterende farled. Kommunen vurderes å være ansvarlig myndighet. 1 FOR 2009-0726 nr 855 2012-08-23 Side 11 av 46
2 Beskrivelse av tiltaket 2.1 DAGENS PRODUKSJON Smelteverket har et forbehandlingsanlegg, en smelteovn og et etterbehandlingsanlegg. Dagens forbehandlingsanlegg er basert på en teknologi som bruker kull som energibærer/reduksjonsmiddel. Smelteovnen produserer flytende TiO2-slagg og flytende høyrent jern. Etterbehandlingsanlegget for TiO2-slagg består av slaggstøping/kjøling og knuseri. Etterbehandlingsanlegget for jern består av et jernbehandlingsanlegg for raffinering, legering og utstøping. Raffineringsslagg mellomlagres før den brukes som fyllmasser eller deponeres. Både råvarer (ilmenitt og kull) og ferdigvarer (TiO2-slagg og jern) transporteres i hovedsak (> 90 %) til/fra verket med skip. Sjøarealet utenfor fabrikken er i dag benyttet til båtanløp for lossing av råmaterial for produksjonen og lasting og utskipning av ferdigprodukter. Råvarer lagres i siloer (ilmenitt) eller lagerbygg (kull). Ferdigvarer lagres i siloer (TiO2-slagg), i lagerbygg (TiO2-slagg) og i lagerbinger (høyrent jern i form av barrer). Som nevnt under punkt 1.2.3 er produksjonen ved dagens anlegg begrenset til 250 000 tonn TiO2- slagg og 135 000 tonn jern gjennom «Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven». Gjeldene tillatelse er fra 31.3.2003 med endringer 21.1.2005, 27.1.2010 og 6.6.2011. 2.2 TO KONSEPTER FOR UTBYGGING: Tiltakshaver vurderer to konsepter for utbygging innenfor det avsatte arealet. Investeringskostnaden og produksjonsløsning/funksjoner ved de to konseptene er ulik. Det tas sikte på å fremme en reguleringsplan som åpner for utbygging av begge konseptene. Konsept 2 kan imidlertid utgå i planleggingsfasen. Noen mulige funksjoner som inngår i prosjektet blir gjennomgått under. Figur 2.1. viser konsept 1 med planlagte bygg i gult. 2012-08-23 Side 12 av 46
Figur 2.1: Foreløpig skisse av konsept 1. Nye bygg/installasjoner vises med gult. 2012-08-23 Side 13 av 46
2.2.1 Konsept 1 Konsept 1 innebærer bygging av en ny smelteovn med tilhørende funksjoner og andre følgemessige utvidelser. Ny Smelteovn: Den nye smelteovnen skal produsere flytende TiO2-slagg og flytende høyrent jern. Den nye smelteovnen skal ha et nytt forbehandlingsanlegg (eksisterende forbehandlingsanlegg beholdes i tillegg). Den nye smelteovnen vil i hovedsak benytte eksisterende etterbehandlingsanlegg men også delvis nye/utvidede. Forbehandlingsanlegget: For den nye ovnen er det i utgangspunktet kun tenkt å bygge et anlegg for tørking av Ilmenitt. I forbindelse med dette vil det også bli bygget en mindre silo. Anlegget er tenkt plassert bak dagens forreduksjonsanlegg. Etterbehandlingsanlegget: Etterbehandlingsanlegget for TiO2-slagg fra den nye smelteovnen består av ny slaggutstøpning/ kjøling og bruk av eksisterende knuseri. Ny Slaggstøping/kjøling vil enten være konvensjonell utstøpning i kaker som for dagens ovn eller vanngranulering. Etterbehandling av jern fra den nye smelteovnen vil i hovedsak benytte eksisterende jernbehandlingsanlegg. Ved økt produksjon vil en øke produksjonen av raffineringsslagg og behovet for mellomlagring/deponi av denne vil øke tilsvarende. Det vurderes å utvide raffineringsanlegget noe. Transport til og fra TTI: Både råvarer til og ferdigvarer fra den nye ovnen skal, som i dag, i hovedsak (> 90 %) transporteres til/fra verket med skip. Eksisterende kaianlegg må øke kapasiteten og utvides noe i området utenfor dagens ovnshus. Råvarelager: Råvarer for den nye ovnen lagres i siloer (ilmenitt) og lagerbygg/silo (kull). Eksisterende kullager sin kapasitet må utvides noe. Det vil bli vurdert å tørke deler av kullet i en kulltørke. Ferdigvarelager: Ferdigvarer lagres i silo (TiO2-slagg), i lagerbygg(tio2-slagg) og i lagerbinger (høyrent jern i form av barrer). Eksisterende slagglager må øke kapasiteten og utvides med en ny silo. Produksjonskapasitet: Produksjonskapasiteten med ny smelteovn vil bli økt opp mot 500 000 tonn TiO2-slagg. 2012-08-23 Side 14 av 46
Driftssentral: For effektivt å integrere den nye produksjonen i eksisterende vil det bli sett på en ny driftssentral med adkomst fra Gamle Oddaveg. Noen aktuelle funksjoner i bygget er felles kontrollrom for alle produksjonsenhetene, kontorer, garderobeanlegg, lab, verksted. Vanntilførsel: Som nevnt i kapittel 1.5 vil det være behov for økt kapasitet på vanntilførselen til verket. Ny vannledning er derfor påkrevd. For å sikre nok vann til kjøling av produksjonsutstyret ved bortfall av strøm, må også volumet i dagens inntaksbasseng økes, eventuelt må det bygges et nødvannsbasseng. Sistnevnte vurderes bygget i området vest for gamle Oddavei. Må avklare med kommunen om rørtrasé og basseng skal med i reguleringsområdet. Kraftforsyning: Som nevnt i kapittel 1.6 vil det legges ny kraftforsyning fra Tyssefaldene til verket. Kablene vil bli lagt i grøft. Det vil også bli nye trafoer inne på verket. Kraftforsyningen er Odda Energi AS sitt anlegg. Variasjoner i belastning på smelteovnen medfører forstyrrelser ut på regionale strøforsyningsnettet. Ved en smelteovn nr 2 vil disse muligens bli så store at det må gjøres tiltak for å dempe de. Dette kan gjøres ved å bygge et SVC- anlegg. Anlegget vil i tilfelle plasseres nord for Råvaresiloene. 2.2.2 Konsept 2 Konsept 2 innebærer utbygging av et alternativt forbehandlingsanlegg. Anlegget vil kreve en større total bygningsmasse og ekstra lagerkapasitet med eksplosjonsfare. Kapasiteten ved konsept 2 vil bli økt ytterligere 100 000 tonn Tio2-slagg. Total produksjon blir da opp mot 600 000 tonn TiO2-slagg. Konsept 2 er forventet å gi et annet konsekvensbilde enn konsept 1. 2.2.3 Varmekraftverk Som nevnt i kapittel 1.6 kan energigjenvinning ved et eget varmekraftverk være et aktuelt tiltak. Varmekraftverket skal utnytte kjemisk energi i den CO-rike rensede avgassen fra smelteovnene og termisk energi i avgassen fra forbehandlingsanlegget. Tilgangen på energi vil avgjøre størrelsen på varmekraftverket. Energitilgangen vil blant annet avhenge av valget av forbehandlingsanlegg. Aktuell plassering av varmekraftverket er vest for forbehandlingsanlegget, delvis på dagens kaiareal. Hovedanlegget vil bestå av av dampkjeler, dampturbin og generatorer. 2012-08-23 Side 15 av 46
3 Dagens situasjon 3.1 BELIGGENHET OG PLANAVGRENSING Tyssedal ligger på østsiden av Sørfjorden, rett nord for Odda (figur 3.1). Tyssedal har skrånende terreng og bygden har en tydelig funksjonsdeling mellom boligområder i øst og industriområde langs fjorden i vest (figur 3.2). Riksveg 13 som går gjennom bygden understreker denne delingen. Tizir er lokalisert i industriområdet ved fjorden. Terreng og utbyggingsvolum gjør at boligområdene blir utsiktsmessig lite berørt av industriområdet. 3.2 OM PLANOMRÅDET Planområdet (figur 3.3) er gitt en avgrensing ca. 100 meter ut i sjø. I nord er Naustbakken inkludert i området, samt avkjørselen til dagens parkeringsplass. Avgrensing opp mot riksvegen diskuteres med Svv i planforum. Den nøyaktige avgrensingen av planen vil bli avklart i planarbeidet. Dette gjelder eksempelvis i skråningen mellom boligområdet Tveitahaugen og dagens industriområde, og løsning mellom Tyssedal hotell og samfunnshuset. 3.3 TILLIGGENDE OMRÅDER I nord ligger Tyssedal kraftanlegg som ble fredet av riksantikvaren i 2000 som det første komplette kraftverket i Norge (industrimuseum.no). Sør for planområdet ligger boligområdet Tveitahaugen. Tveitahaugen ble bygget som arbeiderboliger og er regulert til bevaringsområde vern. Boligområde øst for riksvegen: reguleringsstatus? Riksveg 13 gjennom Tyssedal kommune er under opprusting og det er utarbeidet Byggeplan for prosjektet (status?) 2012-08-23 Side 16 av 46
Tyssedal Figur 3.1: Tyssedal ligger i Sørfjorden i Odda kommune (Kart hentet fra www.fonnakart.no). 2012-08-23 Side 17 av 46
Figur 3.2: Situasjonskart Tyssedal i odda kommune. Industriområdet med Tizir er lokalisert nedenfor riksveg 13. Boligområder er plassert på høyere terrengnivå (Kart tilrettelagt av Norconsult). 2012-08-23 Side 18 av 46
Figur 3.3: Planavgrensing område hvor det meldes oppstart planarbeid. 2012-08-23 Side 19 av 46
4 Retningslinjer og planer 4.1 RIKSPOLITISKE RETNINGSLINJER Rikspolitiske retningslinjer vil bli hensyntatt i planarbeidet i den grad de er relevante. 4.2 FYLKESPLAN FOR HORDALAND Fylkesplan for Hordaland gir visjon, mål og strategier for utviklingen i fylket. Noen av målsettingene under temaet «Næring» vurderes som relevant for dette planarbeidet: Hordaland skal ha best mulig rammevilkår for framvekst av næringsliv, som kompetanse, kapital og infrastruktur. Potensialet for verdiskapning skal utløses i næringer der vi har særlige forutsetninger Lokalsamfunn skal ha livskraftig næringsliv, basert på egne forutsetninger og særtrekk, og som grunnlag for gode arbeidsplasser. 4.3 VANNDIREKTIVET Hovedmålet med EUs rammedirektiv for vann er å sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av vannmiljøet, og om nødvendig iverksette forebyggende eller forbedrende miljøtiltak for å sikre miljøtilstanden i ferskvann, grunnvann og kystvann. Et generelt mål ved direktivet er at vannforekomster skal minst opprettholde eller oppnå «god tilstand» i tråd med nærmere angitte kriterier (www.vannportalen.no). Vanndirektivet er relevant for planarbeidet da det har samanheng med utslippstilatelser. 4.4 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Kommuneplanens samfunnsdel er under rullering og planprogram ble lagt ut til høring 1. januar 2012. <inn evnt. relevant stoff> få tilsendt av kommunen 2012-08-23 Side 20 av 46
4.5 KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2007-2019 Arealet hvor Tizir er lokalisert er avsatt til industri i kommuneplanens arealdel 2007-2019 (figur 4.1). Det går farled gjennom fjorden og inn til Odda. Sjøareal er antatt å ha status som LNF sjø. Arealet øst for industriområdet er markert som nåværende tettbebyggelse. Figur 4.1: Utsnitt fra kommuneplanens arealdel 2007-2019. Aktuelle bestemmelser i kommuneplanens arealdel: <inn evnt. aktuell tekst> Aktuelle retningslinjer i kommuneplanens arealdel: <inn evnt. aktuell tekst> 4.6 KOMMUNALE TEMAPLANER 4.6.1 Klima og energiplan Odda kommune har flere overordnede temaplaner. Planen som har mest relevans for planarbeidet er Energi og klimaplanen datert 17.3.2011. Med denne planen ønsker Odda kommune å legge til rette for mer effektiv energibruk og reduserte klimautslipp i egen organisasjon og i lokalsamfunnet for øvrig. Planens hovedmål er at Odda kommune skal bidra til å gjennomføre de nasjonale klimamålene ved å ta tak i sin andel av de sektorvise utslipp med en utslippsreduksjon på 20 prosent i forhold til dagens nivå innen 2020. Videre: Redusere klimagassutslipp og spesifikk energibruk i kommunen med 20 prosent innen 2020. Redusere spesifikk energibruk og klimagassutslipp fra all transport i, til og fra kommunen med 20 prosent innen 2020. Legge til rette for å produsere 280 GWh kraft basert på vannkraft og spillvarme fra industri. 2012-08-23 Side 21 av 46
Industrien i Odda blir pekt på som den viktigste utslippskilde i kommunen med mer enn 90 prosent av det totale klimagassutslippet. Prioriterte tiltak innen industriparkene er energigjenvinning, kraftproduksjon, fjernvarme og logistikk. De mest aktuelle tiltak i sammenheng med dette planarbeidet er: utbygging av nær- og fjernvarme for bruk av spillvarme, bioenergi og sjøvarme. Utnytting av lavtemperert spillvarme til prosessvarme og fjernvarme. Høytemperert spillvarme i røykgassene kan utnyttes til kraftproduksjon og prosessvarme. 4.6.2 Strategisk næringsplan 2012-2016 med tilhørende handlingsprogram. Visjonen i strategisk næringsplan for Odda kommune er at Odda skal være et kraftfullt regionsenter i Hordaland «Nummer èn i 2021». Av målsetning av mest relevans for dette planarbeidet er kommunens industriambisjoner: «Odda kommune vil arbeide hardt for å bidra til videreutvikling, teknologiutvikling, vekst og knoppskyting i små og mellomstore bedrifter, kraftforedlende industri og annen industri». Relevante strategiske grep innen satsingsområde 1: Odda næringsvennlig regionsenter er: Forsterket samarbeid mellom kommune og næringsliv i utviklingssaker og tjenester. Etablering av møteplasser for å sikre en god og målrettet dialog mellom kommune og næringsliv. Viktige temaer kan for eksempel være planarbeid. Interkommunalt samarbeid innen næringsutvikling og andre områder. Dette kan for eksempel være involvering i prosjekt og utredninger til nytte for regionen. Innen strategi og satsingsområde 3 Kompetanse og nyskapning skal Odda kommune: Aktivt og bevisst satse på rekruttering av arbeidskraft, spesielt unge voksne. Både de med høyere utdanning og de med yrkesfaglig bakgrunn. Det skal være tette samarbeid mellom kommune og næringsliv. Markedsføre næringsliv, by og region overfor studenter, tilby trainee-ordninger. Ha økt kontakt mellom næringsliv og studenter f. eks. ved prosjektsamarbeid/praksisplasser Utvikle byens vertskapsrolle overfor studenter, innflyttere og pendlere. Tiltaket vurderes å være i tråd med kommunens næringsstrategi. 4.7 REGULERINGSPLANER Gjeldende reguleringsplan er vist i figur 4.2. Reguleringsplanen viser område med formål industri. Det er også regulert et spesialområde parkbelte industri. TTI er egen byggingskommune. Reguleringsmyndighet er Odda kommune. Grunnkartet i figur 4.2 viser utbygd situasjon i dag. Det er gitt dispensasjon til tiltak i parkbeltet. For andre gjeldende planer i tilgrensende områder vises til kapittel 3.3 dagens situasjon i tilliggende områder. Det er ingen kjente igangsatte planarbeid ut over utbedringen av riksveg 13 gjennom Tyssedal. 2012-08-23 Side 22 av 46
Figur 4.2: Gjeldende reguleringsplan for området. Grunnkartet viser utbygd situasjon i dag. 2012-08-23 Side 23 av 46
5 Metodisk tilnærming 5.1 VEILEDER FOR KONSEKVENSANALYSER - HÅNDBOK 140 I den metodiske tilnærmingen til oppgaven vil det bli tatt utgangspunkt i Veileder for Konsekvensanalyser Håndbok 140. Metoden vil tilpasses det aktuelle planarbeidet. 5.2 FREMGANGSMÅTE Fremgangsmåten innebærer vurdering av influensområde, verdier, omfang og konsekvens knyttet til utredningstemaene som fremkommer av utredningsprogrammet. En verdivurdering tar stilling til hvor verdifullt et miljø eller område er. Omfangsvurdering innebærer en evaluering av hvor store endringer og inngrep som kan forventes som følge av tiltaket. Konsekvensvurdering er en samlet vurdering av forholdet mellom de temavise verdiene som er i planområdet og omfanget av inngrepet. Fagspesifikke metoder vil bli anvendt for de aktuelle tema. 5.3 FORURENSNING Prinsippene i Håndbok 140 vil også bli benyttet for forurensningstemaene støy, utslipp til luft, jord, vann og sjø. Utredningene vil gi indikatorer på indirekte virkninger under andre tema som nærmiljø og naturmiljø. Figur 4.1 Konsekvensvifte fra Statens vegvesens Fremgangsmåten tilfredsstiller kravene i Handbok 140, Konsekvensanalyser. forurensningsloven, forskrift om konsekvensutredning og i forurensningsforskriften. Kravene omfatter blant annet: Hvilke forurensninger virksomheten vil medføre ved vanlig drift og ved praktisk tenkelige former for uhell, samt sannsynligheten for slike uhell 2012-08-23 Side 24 av 46
Hvilke virkninger forurensningen kan få på kort og lang sikt. Om nødvendig skal det foretas undersøkelser av naturforholdene der forurensningen vil gjøre seg gjeldende. Det skal særskilt klarlegges hvordan forurensningen vil påvirke menneskenes bruk av miljøet og hvem som særlig får ulemper av forurensningen. Alternative lokaliseringer, produksjonsprosesser, rensetiltak og måter for å gjenvinne avfall på som har vært vurdert og nærmere begrunnelse for de løsninger søkeren har valgt. Hvordan virksomheten blir innpasset i oversiktsplan og reguleringsplan for området, eventuelt hvordan den vil binde fremtidig planlegging. 5.4 LOKAL OG REGIONAL UTVIKLING En utredning av lokal og regional utvikling er vurdert som aktuelt for tiltaket. Metodisk vil dette være avgrenset til en kvalitativ drøfting av tiltakets virkninger på lokalsamfunn og eventuelt regionen som følge av at det skapes nye arbeidsplasser. Lokal og regional utvikling settes så i sammenheng med de øvrige konsekvensene av tiltaket. 5.5 RISIKO OG SÅRBARHET I henhold til Plan- og bygningslovens 4-3 skal det også gjøres vurdering av beredskap og ulykkesrisiko, herunder risiko relatert til ekstremvær og havnivåstigning. Det gjøres først en innledende farekartlegging. Aktuelle farer vurderes videre med hensyn til sårbarhet. Ved forhøyet sårbarhet gjøres en mer detaljert risikovurdering. Fremgangsmåten sikrer at kun beslutningsrelevante tema blir vurdert. 5.6 SAMLET VURDERING Resultatene sammenstilles i den grad det er hensiktsmessig og det gis en samlet vurdering/drøfting. 5.7 ANBEFALING OG AVBØTENDE TILTAK Utredningen avsluttes med en anbefalt løsning og aktuelle avbøtende tiltak. 2012-08-23 Side 25 av 46
6 Utredningsprogram I henhold til forskrift om konsekvensvurderinger (FOR 2009 06-26-855) vedlegg III bokstav B, skal det med utgangspunkt i en beskrivelse av viktige miljø- og samfunnsforhold gis en beskrivelse og vurdering av virkningene som planen eller tiltaket kan få for miljø og samfunn. I tabell 6.1 gis en oversikt over tema som skal konsekvensutredes i følge forskriften. For Tizir sitt ekspansjonsprosjekt i Tyssedal er det tenkt benyttet en kategorisering som i størst mulig grad sammenfaller med metoden i håndbok 140. Tabell 6.1 viser hvordan temaene i forskriften blir ivaretatt i planprogrammet. Tabell 6.1: Utredningstema jf. Forskrift om konsekvensutredning og hvordan disse blir ivaretatt i planprogrammet. A. Utredningstema jf. FOR 2009-06- 26-855 1 Forurensning (klimagassutslipp, annet utslipp til luft, forurensing av jordbunn og vann). 2 Transportbehov, energiforbruk og energiløsninger B. Ivaretakelse i planprogrammet. Forurensning deles opp i utslipp til jord, luft, vann og sjø. Energiforbruk og energiløsninger er ikke omhandlet av håndbok 140. Temaet vil bli belyst ved beskrivelse av løsninger og kvalitativ vurdering opp mot kommunens klima- og energiplan. Endring i transportbehov som følge av tiltaket vil bli belyst for prosjektering av tilfredsstillende veg- og kailøsninger. Konsekvenser av endret transport blir vurdert under andre utredningstema som nærmiljø/friluftsliv og forurensning. 3 Kulturminner og kulturmiljø Temaet vurderes som egen kategori i samsvar med håndbok 140. 4 Naturens mangfold (dyre- og planteliv), Temaet behandles under kategorien «naturmiljø» i samsvar med håndbok 140 5 Landskap Temaet behandles som egen kategori «landskapsbilde» i samsvar med håndbok 140. 6 Sikring av jordressurser (jordvern) Jordressurser behandles under kategorien «naturressurser» i samsvar med håndbok 140. 2012-08-23 Side 26 av 46
7 Samisk natur- og kulturgrunnlag Ikke relevant her. 8 Befolkningens helse og helsens fordeling i befolkningen 9 Tilgjengelighet til uteområder og gang- og sykkelveinett Folkehelse er ikke et eget tema i håndbok 140. Det er flere faktorer som påvirker folkehelsen og Sosial- og helsedepartementet har utviklet en egen sjekkliste for vurdering av utredningsbehov. Sjekklisten gjennomgås i tabell 6.2 med hensyn til aktualitet og ivaretakelse i planprogrammet. Temaet vurderes i kategorien «nærmiljø og friluftsliv» i samsvar med håndbok 140. 10 Kriminalitetsforebygging Vurderes ikke som aktuelt ut over sikkerhetsmessige vurderinger i risiko og sårbarhetsanalysen. 11 Beredskap og ulykkesrisiko, jf. pbl. 4-3 Vurderes i risiko og sårbarhetsanalyse. 12 Risiko ved havstigning Vurderes i risiko og sårbarhetsanalyse. 13 Barn og unges oppvekstvilkår Vurderes i kategorien «nærmiljø og friluftsliv» i samsvar med håndbok 140. 14 Der relevant skal det gis en beskrivelse av arkitektonisk og estetisk utforming, uttrykk og kvalitet. 15 For planer som kan føre til vesentlig påvirkning av konkurranseforholdene skal konsekvensutredningen omfatte vurderinger av dette Blir behandlet i kategorien «landskapsbilde». Tiltaket er en investering for å øke bedriftens og lokalitetens konkurransekraft i internasjonal sammenheng. Folkehelse er et tema som skal utredes i henhold til forskriften (se tabell 6.2 punkt 8). Temaet er omfattende med flere risikofaktorer. I tabell 6.2 gjennomgås risikofaktorer for folkehelse for å vise hvordan disse er ivaretatt i planprogrammet. Konklusjonen er at de ulike deltemaene er tilfredsstillende behandlet i andre utredningskategorier. Tabell 6.2: Aktuelle problemstillinger for folkehelse og hvordan disse blir ivaretatt i utredningen jf. punkt 8 i tabell 6.1. Deltema/risikofaktor jf. Sosial og helsedirektoratets veileder for miljørettet helsevern. Befolkning og demografi generelt, grupper spesielt. Forurensning: Lokal og global luftforurensning; lukt Forurensning til vann og grunn Støy og vibrasjoner Mulige/aktuelle virkninger; problemstillinger Tiltaket kan medføre en viss tilflytting til Odda, og eventuelt tilgrensende kommuner. Omfanget vurderes ikke som vesentlig. Forurensning og støy blir vurdert som aktuelt. Vibrasjoner vurderes ikke som aktuelt. Ivaretakelse i planprogrammet. Endringer i befolkningssammensetning vurderes ikke videre. Forurensning blir ivaretatt under deltema Utslipp til luft, jord og vann, og utslipp til sjø. Det utarbeides støyrapport. Avfall, skadedyr, smittefare Tiltaket medfører ingen nye Vurderes ikke som aktuelt. 2012-08-23 Side 27 av 46