lyspunktet 3_2012 bedriftsblad for trønderenergi Organisasjonsendringer side 4 Storstilt målerbytte side 14 Ren energi av lakseavfall side 18 Løpsglede i St. Olavsloppet side 22 eid av trøndere
2 INNHOLD s. 3 Konsernsjefens spalte s. 4 Organisasjonsendringer s. 6 Malvik Everk s. 9 Overtakelse Malvik Everk s. 10 Status Lerkendal s. 12 Ytre Vikna s. 14 Storstilt målerbytte s. 16 Ny Byåsen sesong s. 18 Ren energi av lakseavfall s. 20 EUs maskindirektiv s. 21 Innkikk over kjølen s. 22 St. Olavsloppet s. 24 KVO s. 26 Ny kraftlinje sikrer sikker forsyning s. 28 Økonomitur s. 30 Glimt fra... s. 30 Glimt fra 3/2012 September 2012/25. årgang Organ for TrønderEnergi Postadresse Postboks 9480 Sluppen, 7496 Trondheim Tlf. 07273 Nett: 07250 Loqal: 07246 Redaksjonsmedlemmer Tore Wuttudal (redaktør) Cathrine Berger Steen Steve Halsetrønning Charlotte Wulff Hanne Afseth Heidi Torp Kjell Dahle Eli Flakne Bladet sendes til ansatte, eiere, pensjonister, styremedlemmer, media, sørtrønderske stortingsrepresentanter, selskapets forbindelser samt øvrige interesserte. Grafisk formgiving HK Reklamebyrå Trykk TrykkPartner Grytting Artikler signert av andre enn redaksjonens medlemmer står for artikkelforfatterens regning, og samsvarer ikke nødvendigvis med redaksjonens eller utgiverens syn. Forsiden: Overløp på Storfossdammen. Dammen er inntaksdam for Brattset kraftverk, et av kraftverkene i KVO (Kraftverkene i Orkla). Foto: Håvard Haugseth Jensen, Adresseavisen.
konsernsjefens spalte 3 Kraftbransjen spisses for ny vekst i kjernevirksomheten - Første gangen jeg fikk oppdraget om å skrive lederen til Lyspunktet, ble jeg advart om at tiden gikk veldig raskt til neste deadline nærmet seg. Dette var sagt av en person nær redaksjonen i Lyspunktet, og det var nok basert på solid erfaring. Det har skjedd mye i organisasjonen på denne korte tiden - og for en enkelt person er det ikke lett å se alle de endringene som gradvis endrer selskapet. Dette gjelder også meg - jeg opplever ikke at alt er så mye annerledes enn for to, tre måneder siden. Og det er noe positivt i dette - vår viktigste samfunns-oppgave fungerer heldigvis akkurat som den skal - hver dag. TrønderEnergi sin viktigste oppgave er å produsere strøm og sørge for at denne finner veien til kjøleskapet, varmeovnen eller lyspæra tjuefire timer i døgnet alle dagene i året. I tillegg må vi sørge for at de kundene vi har er fornøyd med oss. For å utføre denne oppgaven kreves det kompetanse og erfaring og dedikerte medarbeidere som er stolt over å bidra til at vi leverer som samfunnet forventer av oss. Det er viktig å minne oss på dette når det kan virke som om fokus er alle andre steder enn på våre kjerneoppgaver. Min opplevelse av TrønderEnergi er at selskapet består av stolte ansatte som vet hva som er organisasjonens hovedformål. Samtidig har vi fortsatt igjen et godt stykke arbeid før vi har gjort ferdig integrasjonsjobben etter fusjonen med Trondheim Energiverk. Vi har en meget krevende implementering av det nye MAFIsystemet rett foran oss, og vi har organisasjonsendringer både i morselskapet og i andre deler av organisasjonen som tar fokus fra de daglige oppgavene. På toppen av dette holder vi på å spisse virksomheten inn mot kjerneoppgavene, og vi avvikler aktiviteter vi på lengre sikt ikke ser som en del av vår kjernevirksomhet. Årsaken til dette er at vi må tilpasse oss for de kommende oppgavene innfor både nettvirksomheten og innenfor vindkraftproduksjon, og det i et prisregime med fallende priser som igjen setter press på vår evne til å levere resultat i tråd med eiernes forventninger. Samlet sett er dette en stor omstillingsutfordring for selskapet - og det er ikke noen stor hjelp at det gjelder for hele bransjen. Hva betyr dette for TrønderEnergi og den enkelte ansatte? For TrønderEnergi betyr dette antagelig at vi i en periode må godta følelsen av manglende kontroll. De neste par årene vil sannsynligvis være en ekstra utfordrende periode med utrygghet hvor det trengs ekstra innsats fra mange, før vi igjen kommer inn i mer smult farvann. Når vi står foran en slik periode er det spesielt to forhold jeg tror er viktige suksessfaktorer. Den ene er at hver enkelt av oss har fokus på det en selv kan påvirke og gjøre noe med - og ikke lar hverdagen forstyrres for mye av at omverdenen er i endring. Det andre at vi er åpen og ærlig i kommunikasjonen - alle veier. Informasjonssamfunnet endrer mange av våre arbeidsprosesser - men tryggheten og tilliten skapes fortsatt i den gode dialogen mellom menneskene. Det gjelder spesielt når man har ulikt syn på hva som er den beste løsningen på en sak... Avslutningsvis vil jeg bare minne både meg selv og alle på at det vil nå som oftest gå bra. Iallfall hvis en vet hva man holder på med - og det vet iallfall de som sørger for at TrønderEnergi produserer og leverer strøm og data, og fornøyde kunder, hvert sekund hele året gjennom.
4 ORGANISASJONSENDRINGER Store organisasjonsendringer: Ledergruppa krympes og stabsfunksjoner blir desentralisert Tekst: Sture Lian Olsen TrønderEnergis strategi om effektivisering og fullt fokus på kjernevirksomheten vannkraft, vindkraft og nettdistribusjon genererer omfattende organisasjonsendringer. Noen er allerede gjennomført, andre er rett rundt hjørnet: Fem forretningsområder reduseres til fire. Konsernledelsen krympes fra ni til syv medlemmer. Mens morselskapet tidligere har levert omfattende støttefunksjoner til datterselskapene, vil man nå legge en rekke av disse stabsfunksjonene under datterselskapenes egen ledelse. Det kan bli aktuelt å opprette et eget eiendomsselskap innenfor konsernet. TrønderEnergi Invest omstruktureres Forretningsområdet Investering og vekst (TEI) fryses, i den forstand at man stanser alle nyinvesteringer; dette ventureselskapet betraktes som fullinvestert, men vil fortsatt følge opp sitt aktive eierskap i selskaper hvor man allerede er inne med eierandeler. Man vil også kunne gjøre oppfølgingsinvesteringer med mål om lønnsom realisering. Men TEI vil stoppe jakten på nye prosjekter. Selskapet blir nedbemannet og reorganisert, ved at forretningsområdet Investering og vekst legges ned. Aktiviteten legges i en avdeling under CFO i morselskapet. Konsernets ventureaktivitet startet i 2006, som en avdeling i morselskapet, og ble i 2007 lagt til forretningsområdet TEI som eget selskap. TrønderEnergi Invest har vært forvaltet på en god måte, og selskapet har bidratt til å gi TrønderEnergi et bredere regionalt nedslagsfelt. Men ventureaktiviteten skal like fullt tones ned, og TEIs seks ansatte får nå nye roller andre steder i konsernet. Håkon Welde er konstituert som ny daglig leder i TEI. Han overtar for Tommy O. Olsen. Ut av konsernledelsen Som en følge av omorganiseringen går investeringsdirektøren (Tommy O. Olsen) og økonomisjefen (Bjørn Erik Paasche) ut av konsernets ledergruppe. Det blir også et lederskifte i Trønder- Energi Kraft. Energidirektøren, Leidulv Gagnat en av TrønderEnergis nestorer finner det naturlig med et lederskifte i forbindelse med den nye organisasjonsplanen som skal iverksettes fra 1. november. Stillingen som daglig leder i TEK er nå utlyst. Gagnat vil fortsette i TrønderEnergi, og går over i en rådgiverrolle. Tre konsernstaber Fra 1. september er stabsorganiseringen i morselskapet endret. Heretter får morselskapet tre konsernstaber; én for marked og kommunikasjon (med Cathrine Tronstad som leder), én for HR og organisasjon (Jens P. Nupen) og én for økonomi og finans (Olav Sem Austmo). I tillegg til dette vil morselskapet ha et administrasjons- og dokumentsenter som ikke inngår i stab. Tidligere har konsernstaben langt på vei håndtert de fleste støttefunksjoner for dattersselskapene. Mye av dette legges nå inn under de enkelte datterselskapene, noe som innebærer en god del omorganisering og personalrokkeringer.
ORGANISASJONSENDRINGER 5 Cathrine Tronstad blir nå markeds- og kommunikasjonsdirektør med fokus på stabsfunksjonene. Konsernsjef Om ett års tid, i oktober 2013, går avtroppende stortingsrepresentant Tord Lien inn i en nyopprettet stilling som TrønderEnergis direktør for samfunnskontakt og informasjon. Eiendomsselskap? Ved HR og organisasjonsstaben jobber to medarbeidere med forvaltning av TrønderEnergis eiendommer. 1. oktober skal det leveres en utredningsrapport om den framtidige organiseringen av eiendommene: Hvordan kan de ivaretas og utvikles på en best mulig måte? Skal forvaltningen settes bort? Eller bør det etableres et eget eiendomsselskap innenfor konsernet? Den sistnevnte løsningen er høyaktuell dersom TrønderEnergi bestemmer seg for å kjøpe det nye Lerkendalbygget. Men det finnes en rekke til dels svært attraktive tomter og bygninger innenfor de ulike datterselskapene. Deriblant den store trafo-bygningen på nedre Elvehavn, som ligger på den beste tomta i byen, vis a vis Royal Garden. FO Energi Produksjon Handel Kraft Sekretariat og dokumentsenter HR og organisasjon FO Nett Regionalnett Distribusjonsnett TrønderEnergis nye organisasjonskart. Nytt installasjonsselskap TrønderEnergi Nett har etablert et nytt datterselskap. TrønderElektro AS, som skal videreføre den eksterne satsingen. Dette innbefatter installasjonsvirksomheten i boliger og næringsbygg, gatelys og ekstern energimontasje. Selskapet, som ledes Marked- og kommunikasjon FO Marked Strøm Kunde Energiprodukter Økonomi og finans FO IKT Bredbånd IT-leveranser for tiden av Hilmar Cato Fredriksen (konstituert), blir blant annet bemannet med folk fra Malvik Everks installasjonsvirksomhet, tidligere innleide/midlertidige ansatte og TrønderEnergi Nett sitt installasjonsmiljø på Melhus. Lokalisering avklares i løpet av høsten. TEI Oppsummering av FEM års drift Konsernets ventureaktivitet startet i 2006 som en avdeling i morselskapet, og ble i 2007 lagt til TEI som eget selskap. Mandatet har vært å forvalte 340 mill kr til investering i industri knyttet til fornybar energi, energiøkonomisering eller nettdistribusjon. TEI har over disse årene det har virket som eget selskap utredet og vurdert rundt 300 bedrifter innen Clean-tech sektoren. Dette har resultert i investeringer i syv selskaper, alle lokalisert i Norge. Som eget selskap så har TEI investert i selskap som Norwind, Owec Tower, Hydroenergi, Biokraft, Loqal, Getek og Dynaveq. Samlet for disse syv investeringene så er det brutto investert 204 millioner, solgt selskaper for 165 millioner og det er netto realisert gevinster på 45 millioner kroner (fratrukket nedskrivinger). Det antas at det ligger et betydelig verdipotensiale i eksisterende portefølje, da særlig i Biokraft. Ved opprettelsen av TEI overtok selskapet en del gamle engasjementer ifra konsernet hvor de vesentlige postene var Metallkraft, Vigor, og Det Norske Oljeselskap. Det er samlet investert 100 millioner og realisert netto tap på 43 millioner kroner på disse investeringene. Da særlig Metallkraft har blitt rammet av dårlig makroforhold knyttet til solsektoren. Konsernsjefen uttrykker tilfredshet både med den historiske forvaltningen og den gjennomførte omleggingen av driften og sier at TrønderEnergi Invest har bidratt til at TrønderEnergi har fått et bredere regionalt nedslagsfelt.
6 MALVIK EVERK Energimontør Arnstein Millerjord jubler høyt til værs. Foto: Malvik Everk
MALVIK EVERK 7 I forrige nummer av Lyspunktet kunne du lese historien om Malvik E-verk fra den første kraftstasjonen ble bygd i Hommelvik i 1885. Her kommer siste del som oppsummerer noen milepæler frem til 2012. TEKST: Anne-Lise Aakervik I Foto: MALVIK Everk Malvik Everk 70-tallet og helt frem til midten av 90- tallet var ekspansive år for Malvik Everk. Da skjedde de største endringene til nå i e-verkets historie. Store boligutbygginger samt tilrettelegging for etablering av næringsvirksomhet fikk både innbyggertallet og kraftforbruket til å gå i været. Utover 70-tallet viste det seg at produksjonen ved Selbu Energiverk ikke ga nok dekning til Malviks nye behov, og kraftforsyningen måtte sikres på annen måte. Rolf Hilstad, administrerende direktør fram til oppkjøpet og tidligere e-verksmedarbeider Torgeir Sneisen har historien klar. Sneisen hadde en fartstid på 44 år i verket da han gikk av med pensjon. I 1974 ble vi medlem av Sør-Trøndelag Kraftselskap (STK) og til forsyningen i Malvik ble det bygd en trafostasjon ved Hønstad med uttak fra Statens 132 kilovolts linje. STK leverte også kraft over Eidum trafostasjon i Stjørdal og med medlemskapet i STK var eneleveransen fra Selbu slutt. Da hadde Selbu vært eneleverandør av kraft i 50 år. Fortsatt utfordringer Utover 70- og 80-tallet fortsatt kraftbehovet å øke. Og det ble behov for nok en utbygging for å dekke behovet. I 1986 sto Buås trafo (i Mostadmark) klar, med matelinje ned til Hommelvik koblingsstasjon. Stasjonen ble bygd av STK og satt i drift 18. november 1986. Kraftleveringen fra Selbu opphørte året før, slik at fra 1986 stod STK for all levering til Malvik. Energiloven fra 1991 ga også nye utfordringer og muligheter for et e-verk som ikke produserer strøm selv. Nå ble det mulig å opprette kraftkontrakter med produsenter over hele landet både for e-verket og enkeltbrukere. Etter orkanen i 1991 ble det besluttet at hovedlinja gjennom Malvik skulle være Hønstad Buås. Den dag i dag er dette motorveien for strømforsyning i kommunen. Energiloven ga også andre utfordringer for e-verket. Leveringskvaliteten hadde i de siste 25 årene vært under enhver kritikk. Og med utbygging av nye linjer og sterkere forsyningslinjer eksploderte forbruket og utfordringer rundt avregningene økte. Dette hadde vært e-verkets største ankepunkt. Folk var først og fremst fornøyde på grunn av den økende leveringssikkerheten. Fra verst til best Energiloven sa også at abonnentene skulle få reelle måletall på strømforbruket sitt. Vi var dårligst i klassen på avregning, innrømmer Sneisen. Men det skulle snart endre seg. Mens telefonen knapt sto etter at årsoppgjøret var ferdig tidligere gjorde det nye systemet at abonnentene fikk vite nøyaktig strømforbruk måned for måned og betalte deretter. Vi var en pionerbedrift på å ta i bruk toveiskommunikasjon, sier Hilstad. En av fordelene med å være kunde hos Malvik Everk er at vi leser av målerne automatisk hver mandag og ved hvert månedsskifte, i tillegg fakturerer vi hver måned. På denne måten blir våre kunder avregnet etterskuddsvis etter faktisk forbruk. Malvik Everk var et av de første nettselskap som hadde fullt utbygd toveiskommunikasjon med smarte målere. Vi startet i 1999 og var ferdig med utbyggingen i 2003. Gjennom et forskningsprosjekt med SINTEF har vi levert mye informasjon om innføring av toveis kommunikasjonssystem. Et av prosjektene gikk ut på å innføre høy og lav nettariff på bestemte tider på døgnet der vi testet ut utkobling av varmtvannsberedere hos husholdningskunder i perioder med høy belastning og høy spotpris. Dette uten at kunden merket komfortendringer. Etter at folk fikk regning hver måned ble det også færre og færre avstegninger, sier Sneisen. En veldig lite hyggelig
8 MALVIK EVERK jobb å gjøre. En månedlig regning er noe de fleste klarere å håndtere, selv med en stram økonomi, istedenfor en årlig avregning. Med denne satsingen var Malvik Everk langt foran de andre verkene, og styret gjorde et sprekt vedtak da de valgte å satse på dette. Det kom ingen tilskudd knyttet til dette og det var dyrt for oss. Fortsatt er vi ett av få selskap som har denne teknologien til alle kunder, men nå starter en storstilt utbygging som gjelder for hele Norge (såkalt smart strøm eller AMS). Og som vil være fullført innen 2017. Noe vi også selvsagt skal være med på. Industrilinje Den siste linjeutbyggingen som gjør Malvik Everk komplett i alle fall for en lang stund er industrilinjen til Sveberg. Den sikrer forsyninger til etablerte og kommende industrietableringer. Everket flyttet selv opp til dette området i 1993 etter 32 år i Strømheim nede ved Hommelvik. Dette var det første anlegget som var bygd til formålet og her var det plass til å samle all virksomhet etter mange år med spredt lokalisering. E-verket var en av de første til å etablere seg på Sveberg og førte an i den utbyggingen som fulgte. Den siste store etableringen er Nortura Slakteri. E-verket har hele tiden hatt en trofast stab av ansatte. Dette tyder jo på at folk trivdes, mener Torgeir Sneisen. Bedriften var også tidlig ute med hjemme PC-ordning til alle ansatte. Dette hadde vi tro på, og sendte alle på Word og Excelkurs på Malvik videregående skole. Bedriften vant frem da ligningskontoret ville sette ned foten for ordningen, og gjorde det mulig for alle å innføre hjemme PC. Det var smart å lære de ansatte datakunnskap, uansett hvor de jobbet på den tiden. I dag er det noe de aller fleste må forholde seg til i jobben sin, sier Hilstad. Torgeir Sneisen mener at dette var den største revolusjonen for hans del, sammen med innføring av toveiskommunikasjon. Det gamle avregningssystemet engasjerte en hel masse folk, nå er det nesten bare å trykke på knappen så sendes faktura ut. Snart slutt Snart er 90 år med e-verkshistorie over. Det er nok den veien det går for de aller fleste små selskap, tror Hilstad. Spesielt når du er en aktør som selv ikke produserer strøm. Å henge med på befolkningsveksten og næringsetablering som fører til ny nettutbygging og leveransesikkerhet er store oppgaver. Sist gang TrønderEnergi ble forespurt, i 2006, ble det et tvert nei. Når eierne av Malvik Everk vedtok å selge denne gangen har det foregått i full åpenhet med god informasjon og med en ryddig prosess. Den største endringen blir nok å gå fra et lite selskap hvor man kjenner alle og er med på å styre prosessen i større eller mindre grad, til å bli en del av et større konsern hvor man ikke kan påvirke på samme måte som før. Vi liker å si at e-verket har vært til for kundene, med høy servicegrad. Det har ikke vært så mye å ta ut for eierne. Men det er en tid for alt, konkluderer Hilstad og Sneisen. Energimontører Arnstein Millerjord og Stig Oddbjørn Aas, gruppeleder nett, i avslappet positur høyt til værs over Trondheimsfjorden.
MALVIK OVERTAKELSE 9 Det er mye bygningsmasse på Sveberg. TEKST: Kjell Dahle I FOTO: TROND NØSTBERG Overtok Malvik Everk MALVIK: TrønderEnergi overtok Malvik Everk mandag 3. september ved en enkelt tilstelning i Malvik Everks lokaler på Sveberg. Nå er forhandlingene innledet også med Tydal kommune om overtakelse der. Formelt var overtakelsen 1. september. Ny daglig leder Målfrid Rustad overtar som ny konstituert daglig leder i Malvik Everk etter Rolf Hilstad. Som hun selv sa så blir hennes oppgave å avvikle sin egen jobb. Dette skjer når Malvik Everk blir innfusjonert i TrønderEnergi Nett AS (TEN). Tidligst skjer dette ved førstkommende årsskifte, men det kan gå lengre tid. Under overtakelsen ønsket konsernsjef Ståle Gjersvold og nettdirektør Knut Ivar Nyhaug, Malvik Everk inn i TrønderEnergifamilien. Sistnevnte går inn som ny styreleder i Malvik Everk etter Tormod Larsen som ledet everkstyret inntil samme månedsskifte. Etter dette gikk personalsjef Per Stensen gjennom praktiske ting med orienteringer rundt intranettet, og hvilke ting og muligheter som finnes hvor i systemene som våre nye medarbeidere nå må kunne orientere seg i. 40 millioner Malvik kommunestyre vedtok salget enstemmig i begynnelsen av juni. Salgssummen ble 40 millioner kroner der 32 millioner kroner ble oppgjort i aksjer. Malvik kommune økte dermed sin eierandel fra 2,71 til 3,28 prosent. Samtidig er forhandlingene med Tydal kommet godt i gang, og forhåpentligvis er de de siste beslutningen tatt i begynnelsen av oktober. De ansatte ved Malvik Everk rundt bordet i kantina på overtakelsesdagen. TrønderEnergi overtar Malvik Everk, her fv: nettdirektør Knut Ivar Nyhaug, som også er styreleder i Malvik Everk, ny daglig leder Målfrid Rustad, avtroppende daglig leder Rolf Hilstad og konsernsjef Ståle Gjersvold.
1 0 STATUS LERKENDAL Tekst og foto: tore wuttudal Energisk i Energibygget Tiden flyr, og vi nærmer oss med stormskritt flytting til Lerkendal. Utvendig er TrønderEnergis nye hovedkontor så å si ferdig. Som bildet over viser, er også solcellepanelene kommet på plass. Innvendig er bygget ferdiggjort, det gjenstår kun noe flikking. I henhold til kontrakt, overtar vi bygget 1. oktober. Deretter vil vi bruke rundt en måned på montasje og klargjøring av møbler, AV-utstyr og andre tilpasninger. Utstyr fra Vestre Rosten, Sluppen og Melhus flyttes helga 26. - 28. oktober. Da blir innflyttingsdato mandag 29. oktober. Det jobbes nå med møbleringsplan og detaljert plassering av de ansatte. Slik det ser ut nå, kan det bli ledig plass for utleie. I disse dager gjøres en rekke avtaler, som rengjøring, kaffemaskiner, gardiner, foliering og utvendig skilting. Det er også bestilt seks nye poolbiler, to scootere og to el-sykler. Kunstprosjektene er også i rute, og kunstnerne er i gang med sine verk. Disse vil nok ikke være ferdig montert før innflytting, men vil komme etter hvert. 1. oktober vil dugnadsarbeidet med trimrommet starte, og det er bedriftsidrettslaget som vil stå for dette. Vi avventer fortsatt svar fra kommunen når det gjelder reguleringsplan for parkering. Oppgjennom trappeavsatsene. Her vil mye lys, glass og stål dominere.
STATUS LERKENDAL 11 Stillerom på rekke og rad i gilde farger. Slike rom er på plass i de fleste etasjer. Kantina er ferdig til å ta i mot de første gjestene. Den skal driftes av firmaet 3-stuer, som også driver kantina på Vestre Rosten. Dette rommet vil bli det nye auditoriet. Montasje av kunst blir påbegynt i løpet av oktober. Sosial sone i 3. etg. Foreløpig er det tomt her, men alt er klart for montering av møbler. Mye glass er brukt i utformingen av rommene. Det slipper mye lys innover i rommene, og skjermer for støy. Innholdsrikt minikjøkken, levert av HTH. Her vil det være både mikrobølgeovn, kaffemaskin og kjøleskap.
12 YTRE VIKNA
YTRE VIKNA 13 YTRE VIKNA: Olje- og energiminister Ola Borten Moe vil forestå den offisielle åpningen av Ytre Vikna vindkraftverk. Dette skjer mandag 15. oktober. Sarepta Energi AS, hvor TrønderEnergi og NTE eier halvparten hver, står som kjent bak prosjektet. TEKST: Kjell Dahle I Foto: Erik Dahl Ola Borten Moe åpner Ytre Vikna Dette er første byggetrinn av Ytre Vikna. Byggetrinnet omfatter 17 vindtrubiner og en samlet installert effekt på 39 MW. Flott åpning Mandag 15. oktober reiser en delegasjon fra TrønderEnergi til Ytre Vikna for å delta i den forhåpentligvis flotte åpningen. Det er lagt opp til scene med storskjerm ved turbin 4, der flere hundre skolebarn også er invitert. Etterpå er det samling i kystmuseet Norveg i Rørvik. Klaus Joacim Sonstad er dagens konferansier, mens det er humorkongen Lornts Mørkved fra Høylandet som har regien på dagen. Roan som vil bli det største vindkraftanlegget i Norge med 300 MW levert fra cirka 100 vindturbiner. I nabokommunen Åfjord er Harbaksfjellet klart med rettskraftig konsesjon, men her mangler som kjent overføringskapasitet. Sørmarksfjellet mellom Flatanger og Osen er planlagt til 150 MW med 65 vindturbiner. I tillegg kommer Frøyaprosjektet. Det er mektige dimensjoner i parken. Vi håper at så mange som mulig kommer til åpningsarrangementet, sier daglig leder Inger Marie Malvik. Befolkningen i området rundt Austafjord hvor parken ligger, har vært svært positive til prosjektet. Blant annet har de laget en egen skrytevegg på den lokale butikken. Første av flere I tillegg til Ytre Vikna-anleggene, er det følgende andre som så langt ligger inne i Sarepta: Fra lossingen i Rørvik.
14 AMS TrønderEnergi Nett skal skifte ut gamle elmålere hos alle sine kunder. Den nye generasjonen med smarte målere åpner nye muligheter for både kunder og nettselskap. Storparten av jobben (80%) må være gjort innen utgangen av 2015. Det blir en formidabel utfordring. TEKST: Sture Lian Olsen I Foto: TORE WUTTUDAL Smart Strøm (AMS): Storstilt målerbytte i emning Vi jobber med å detaljere kravspesifikasjonen for løsningen, og tar sikte på å sende ut anbudsforespørsler til system- og målerleverandører rundt juletider, og å signere kontrakt til sommeren. Deretter skal det gjennomføres pilotprosjekter i noen utvalgte områder, forteller Olav Krokstad, AMSansvarlig i TEN. Da får vi testet hele verdikjeden, og sikret at systemene virkelig leverer det vi ønsker, før vi ruller ut i fullskala. Hvem skal gjøre selve installasjonsjobben? Nettselskapet har ikke nok kapasitet, så det blir i stor grad eksterne entreprenører. Utrullingsprosjektet blir intenst, og vil foregå parallelt over hele landet. Utfordringer rundt geografi og kundetetthet står sentralt i utrullingen. God logistikk og ikke minst kontakten med kundene blir helt avgjørende for en vellykket gjennomføring. I Europa er det vanlig å montere måleren utendørs, mens vi i Norge er avhengige av at kunden gir tilgang til måleren inne i sikringsskapet. Holdningsendring AMS-utrullingen handler ikke bare om IKT-teknologi. Det kreves også en holdningsendring i samfunnet og blant strømkundene for å få ut potensialet av AMS. Folk må bli mer bevisst sitt eget forbruk, og aktivt gå inn for å endre det. På sikt vil nok flere investere i automatiske styringssystemer, sier Hilde Stangeland, prosjektleder AMS i TrønderEnergi Nett. Hun har representert TrønderEnergi i Energi Norges AMS-utredning (sluttrapporten kom i juni, og finnes på Energi Norges hjemmesider), og ledet arbeidsgruppen som tok for seg ROS-aspektet (Risiko og sårbarhet): Kraftselskapene er på banen, og mye har kommet på plass, selv om det ennå finnes noen løse tråder. Det er veldig viktig med fleksibilitet i systemene, slik at man favner framtidige endringer og unngår feilinvesteringer. Hele nett-norge jobber nå med AMSutfordringene. Det kjøres et tøft løp. TrønderEnergi Nett har flere andre store prosjekter på gang, og vi er presset i forhold til kapasitet og ressurser. Mye skjer i høst Samtidig gjennomføres det sentrale utredninger rundt planene om en felles nasjonal datahub for samling og distribusjon av målerverdier. Man ser dessuten på løsninger for et mer effektivt sluttbrukermarked også på nordisk nivå med anbefalinger rundt felles IKT-løsninger, organisering, og omfordeling av oppgaver og ansvar. Mye vil nok komme på plass i løpet av høsten 2012. Vi er inne i en svært viktig periode. AMS-utrullingen vil koste det norske samfunnet flere milliarder kroner. Det er strømkundene som skal betale? Kostnadene blir en del av nettleien, og fordeles over flere år. Men at utrullingen medfører en betydelig kostnad, det er ikke noe å legge skjul på. Derfor er det viktig å få mest mulig ut av løsningen vi velger. Smarte strømmålere blir enklere for kundene, og de åpner nye muligheter for systematisk strømsparing. Dessuten er dette et storstilt IKT-prosjekt som gir nettselskapene et betydelig datagrunnlag og informasjon fra lavspentnettet. Ved å utnytte
AMS 15 Fra venstre: Olav Krokstad, AMS-ansvarlig i avdeling nettforvalter, og Hilde Stangeland, prosjektleder for AMS-prosjektet. Vi skal skifte omtrent 150 000 målere innen 2016. disse dataene kan vi i fremtiden gjøre bedre beslutninger for utvikling og drift av nettet. Søker merverdi Olav Krokstad: TrønderEnergi setter fokus på å finne merverdien for selskapet. Vi blir pålagt å investere i AMS, og vi ønsker å kartlegge og utnytte de mulighetene som gir merverdi for oss. Ambisjonen er jo å gjøre TrønderEnergi til Norges mest effektive nettselskap. Å lykkes med AMS-satsingen er viktig for å nå denne ambisjonen. Det går unektelig litt fort i svingene? Tiden er knapp. Men det er mange som setter pris på at en noe traust bransje som oss innfører ny teknologi så raskt. Det er imidlertid noen forhold som krever nytenking; kraftsektoren har tradisjoner for å planlegge og investere veldig langsiktig, gjerne med femti års perspektiv eller enda mer. IKT-teknologien har en mye kjappere utskiftingstakt. Vi ser nok litt andre tidshorisonter her enn i våre mer tradisjonelle prosjekter. FAKTA AMS (Avanserte Måle- og Styringssystem) eller Smart Strøm innebærer at alle husstander får en såkalt smart måler. Den registrerer strømforbruket på timebasis og sender informasjonen automatisk til nettselskapet. Strømkundene slipper å rapportere inn måleverdier, og man får en raskere og riktigere avregning som fanger opp svingningene i forbruk og strømpriser. Strømkundene kan i større grad følge med og påvirke sitt eget strømforbruk og størrelsen på strømregningen. Nye IKT-løsninger vil også bidra til å optimalisere utnyttelsen av strømnettet, bl.a. ved at man kan flate ut perioder med toppbelastning. NVE har, i en forskrift fra juli 2011, pålagt alle Norges nettselskaper å innføre AMS/Smart Strøm. 80 % av kundene skal ha fått installert AMS allerede innen 1.1.2016, altså om drøye tre år. Resten skal ha AMS innen 1.1.2017. Totalkostnaden for innføring av AMS i Norge er anslått til ca. ti milliarder kroner. For TrønderEnergi Nett ligger investeringen på nærmere 400 millioner kroner. I Europa for øvrig blir det krevd innføring av AMS innen 2020.
16 BYÅSEN SPONSOR Tekst: KJELL DAHLE I Foto: ANNE BERIT MYKLEBOST ERSNES, GT NERGAARD og privat Klart for ny Byåsen-sesong TRONDHEIM: Vi er i Trondheim Spektrum en onsdagskveld i september. Det er like før det braker løs for Byåsen Håndball Elite, hvor Trønder- Energi er en av hovedsponsorene. Stemningen er veldig god da den ene etter den andre Byåsen-spilleren entrer den røde løperen. Aller sist av de 17 i stallen kommer nær sagt selvfølgelig Camilla Herrem. Tre av de 17 ble jo olympiske mestere for bare vel en måned siden! Camilla Herrem, Ida Alstad og Tonje Nøstvold er de tre gulljentene. Etterpå fikk hver av de mange sponsorene si litt om sitt eget selskap, og om forventningene videre. Toppsatsing TrønderEnergi har økt satsingen på toppidretten betydelig i løpet av året. I tillegg til Byåsen, er Trondheims-Ørn, Ranheims 1. divisjonslag i fotball, Rosenborg Ishockey, Norges Håndballforbund Region Midt-Norge og Team Trøndelag blant de største engasjementene. I tillegg kommer selvsagt sponsoratene til Marit Bjørgen og Niklas Dyrhaug. Dette betyr ikke at de mindre er glemt. Barnas Energiandel er svært positivt mottatt, og det går midler til idrettslag alle kommuner. Åfjord Turn og Krogstadøras unge lag er et par eksempler. NYE DRAKTER: Årets drakter ser slik ut, her presentert ved Camilla Herrem.
SKJØNN FORENING: Sponsorer og A-stallen til Byåsen i skjønn forening under kick-off for sesongen 2012/2013. Målet er å bli verdens beste håndballag på kvinnesiden! Innstrand 4H har fått midler fra Barnas Energiandel. SPONSES: Krogstadøra er blant de mange som mottar midler fra TrønderEnergi. Niklas Dyrhaug og Marit Bjørgen er begge på TrønderEnergis lag.
18 BIO KRAFT Agdenes: Langs sjøkanten ved Selva står det fem mørkeblå tanker. Her lagres verdifullt råstoff. Etter at råstoffet har vært gjennom fabrikken er det omdannet til klimanøytral fyringsolje og biogass substrat. Tekst og foto: Anne-Lise Aakervik Ren energi av lakseavfall Råstoffet vi snakker om er syre-ensilert laks såkalt kategori 2 avfall. I all hovedsak er det laks som dør på oppdrettsanleggene. Denne fisken blir tatt opp fra merder, kvernet og tilsatt cirka 3 % maursyre. Maursyren gjør at den kvernede massen blir tyntflytende og uten bakteriologisk vekst. ph i ferdig ensilert masse er under 4,0. Normalt rundt 3,7. Det er denne massen som skipet MS Biotrans pumper fra båt til tank ved kaia i Selva. Skipet har vært på tokt langs kysten fra Hustadvika i sør til Nordland i nord og hentet kategori 2 lakseensilasje etter avtale med Biokraft Marin. I henhold til EU biproduktforordning og Mattilsynets regelverk kan ikke selvdød fisk brukes som fôr til kjøttproduserende dyr men energi går fint an! Tre gründere Biokraft Marin AS er et datterselskap av Biokraft AS, som ble grunnlagt av de tre gründerne Håvard Wollan, Håvard Grøntvedt og Marianne Langvik. Og det var disse tre som i 2009 var med å etablere et forprosjekt med tanke på utnyttelse av fiskebiomasse til brenselolje og biogass. Forprosjektet ble avsluttet våren 2010 og gjennom en rettet emisjon høsten 2010 kom TrønderEnergi inn som eier i Biokraft AS. Vi så at dette var en mulighet å løse en utfordring som oppdrettsnæringen slet med, sier Håkon Welde i Trønder- Energi som også sitter i styret til Biokraft AS. Det passer innenfor Trønder- Energis strategi av flere grunner. For det første har det et miljøperspektiv dette er forvaltning av en ressurs som ellers går til spille. For det andre er det noe det også går an å tjene penger på gjennom kommersialisering. Og for det tredje støtter vi regional næringsutvikling i Midt-Norge. Servicebedrift for oppdrettsnæringen Selve oppstarten av fabrikken Biokraft Marin skjedde i september 2011. Sommeren 2012 er fabrikken inne i sin første ordinære driftsperiode. Det har gått veldig bra, selv om vi har hatt noen oppstartssmerter, sier Roger Røstad som er fabrikksjef. Vi er en servicebedrift opp mot oppdrettsnæringa. Og har inngått avtaler med oppdrettsanlegg langs hele kysten fra Hustadvika til Finnmark om henting av lakseensilasje. I tillegg hender det at det oppstår situasjoner, hvor det dør mer fisk på oppdrettsanleggene enn lokalitetene kan håndtere. Vi kommer da inn med båter som suger opp død fisk, kverner og syrebehandler fisken om bord. Båtene brukes også til destruksjon av fisk. Vi skal kunne være på pass innen 24 timer om noe ekstraordinært skjer, sier Håvard Grøntvedt, som er daglig leder av Biokraft Marin AS. Høyteknologisk Fabrikken har et moderne system for henting av fisk. Vi har et elektronisk system for bestilling og henting av ensilasje som fungerer svært godt, sier Røstad. Vi legger inn ruta på PC med GPS-koordinater, så kan mannskapet på skipene hente den ut på iphone eller annen digital plattform, sier han. Likevel er kontakten med oppdretterne hyppig. På fabrikktomta helt nede ved sjøkanten ligger det to svære haller. I den ene står fabrikkanlegget som omgjør ensilasjen til olje og substrat. Dette er et høyteknologisk prosesseringsanlegg. Her foregår en døgnkontinuerlig og helautomatisk varmebehandlingsprosess under høyt trykk og temperatur, som gjør at man får ut to komponenter -olje og biogasssubstrat. Ingen andre anlegg i Norge gjør dette på samme helautomatiske måte som oss, sier Røstad. Fra avfall til råstoff Fra råvaretanken pumpes råstoffet inn i en koaguleringstank, videre går
BIO KRAFT 19 FAKTA Fra venstre: prosessoperatører Per Grønningen og Espen Utstrand og fabrikksjef Roger Røstad. det inn i en sentrifuge som skiller ut oljen og proteinene i hver sine tanker. Deretter følger varmebehandlingsprosesser før oljen blir lagret på egen tank i påvente av henting, og substratet går inn på egen tank. Selve anlegget har ingen utslipp da dampen som oppstår under prosessen renses i sjøvann. Det gir også svært lite luktproblematikk noe naboene til fabrikken er glade for. Vegg i vegg med anlegget ligger kontrollbua, for øyeblikket bemannet av Espen Utstrand. På skjermen kan han følge prosessen og gripe raskt inn om det skulle oppstå noe. Til sammen er vi seks stykker som jobber her, fire mann som går i 12 timer skift tre dager i uka, samt en som jobber normalt alle dager. I tillegg har vi en som jobber på kontoret. Vi trives veldig godt, understreker Utstrand og kollega Per Grønningen som stikker hodet inn. Ren energi Oljen vi produserer er klimanøytral og inneholder svært lite aske sammenlignet med vanlig fyringsolje, sier Røstad. Derfor er den populær å bruke i fjernvarmeanlegg og fabrikker som har oljefyring, for eksempel. Oljen selges til et distribusjonsselskap. Når det gjelder bio-gassubstratet lagres det foreløpig i påvente av at biogassfabrikken skal komme i gang. Biokraft AS har i den sammenhengen planer om en biogassfabrikk. Til dette prosjektet har de fått Enovastøtte. De har inngått et samarbeid med Norske Skog om kjøp av slam fra papirproduksjonen som blandes med substratet. Denne blandingen blir hovedråstoff for biogassproduksjonen som ser ut til å bli bygd på Skogn. Biogassen oppgraderes til drivstoffgass og markedet er blant annet gassbussene i Trondheimsområdet. I mellomtiden finjusterer karene i Selva prosessene og gjør fabrikken bedre. Vi er dimensjonert til å ta oss av alt kategori 2 avfall fra norske oppdrettsanlegg, sier Røstad. Fremtiden virker lovende. Biokraft Marin AS Biokraft Marin startet høsten 2009 som et nasjonalt prosjekt og initiativ ledet av Biokraft AS, hvor målet var å utvikle nye og bedre nasjonale løsninger for beredskap og håndtering av marin kategori 2 biomasse fra norsk oppdrettsindustri. Dette omfatter fra oppsamling ved oppdrettslokaliteter, via transport og logistikk som eliminerer smittefare, til foredling av biomassen til ren bioenergi og mineralgjødsel. Biokraft Marin gir store miljøgevinster, samtidig som løsningen bidrar til å redusere smittefare og sykdomsspredning i oppdrettslokaliteter langs kysten. Selskapet Biokraft Marin AS ble stiftet våren 2010 og er et heleid datterselskap av Biokraft AS. Biokraft Marin AS har allerede etablert samarbeid med de største oppdrettskonsernene i Norge innen beredskap og håndtering av marin kategori 2 biomasse. Biokraft AS er et norsk bioenergi selskap Vi utvikler lønnsomme bioenergiprosjekter sammen med partnere innen norsk havbruk, landbruk og andre. Biokraft bidrar til å løse avfallsproblemer og produsere fornybar energi - til beste for samfunnet og for et bedre miljø. Biokraft AS samarbeider med andre kunnskaps- og teknologileverandører innen bioenergi, i Norge og internasjonalt, herunder NTNU i Trondheim. TrønderEnergi er største eier i Biokraft AS.
20 Maskindirektivet Generatorlager-inspeksjon ved Kilfors kraftverk i Sverige. Vi kan lære av svenskenes metodikk, mener Viggo Pedersen. Arbeidsgruppe Maskindirektivet Halvard Bjøndal (Norconsult) Jens Ragnvald Davidsen (Statkraft) Viggo Pedersen (TrønderEnergi) Pål Teppan/Jon Arne Grønli (Andritz Hydro) Bjarne Børresen (Energi Norge) TEKST: stur lian olsen I FOTO: børje olofsson, Vattenfall Norsk bransjeveileder: En felles forståelse av EUs maskindirektiv Det såkalte Maskindirektivet fikk endringer (EU direktiv 2006/42/EC) som trådte i kraft fra 29. desember 2009. Direktivet gjelder også i EØS-landet Norge, og forskriften stiller overordnede sikkerhetskrav til maskiner som konstrueres og bygges. Direktivet favner vidt og det er uklart hvordan forskriften skal tolkes og avgrenses for elektromekanisk utstyr som brukes i vannkraftverk; blant annet generatorer, turbiner, luker, hovedstengeventiler, nødstrømsforsyning etc. Ei arbeidsgruppe, nedsatt av Energi Norge, er nå i gang med å utarbeide en vannkraftens bransjeveileder for tolking av maskindirektivet. Denne veilederen er ment som et hjelpemiddel for de ulike aktørene; kraftverkseiere, leverandører og konsulenter, forteller Viggo Pedersen. Han er fagansvarlig mekanisk utstyr i Trønder- Energi Kraft, og er med i arbeidsgruppa: Vi hadde vårt første møte i slutten av august, og tar sikte på å presentere et utkast til veiledning før nyttår. Deretter skal vi fange opp kommentarer og innspill, før veilederen gjøres elektronisk tilgjengelig på Energi Norges hjemmeside i mars 2013. Dette bør bli en allment akseptert tilnærming til direktivet, et hjelpemiddel for alle parter, både kjøpere av utstyr og leverandører. Det er konkurransefremmende og kostnadsbesparende å ha et entydig regelverk, jobben gjøres enklere når det kan vises til etablerte almene fremgangsmåter, tolkninger og standarder. Kunnskapen blir tilgjengelig og ikke personavhengig, og forbedringsarbeidet forenkles når man kan ta utgangspunkt i et etablert, nedskrevet nivå. Så dette EU-direktivet inviterer ikke til ekstra byråkrati, og enda mer vann på papirmølla? Nei. Med bransjeveilederen oppnår vi det motsatte. Konkurransetilsynet er forespurt og deler den oppfatningen. Forskriftene skal gjøres enklere å forstå. Og bruke. Bransjen tar ansvar; man vil følge loven, og ser fordelene med økt sikkerhet gjennom gitte standarder for sikkerhet og risikoanalyser allerede på konstruksjons- og byggestadiet.