Mulighetsstudie: Ryfylke etter / med Ryfast Næringsforeningen i Stavanger regionen ved Ressursgruppe for Ryfylke Næringsforeningen i Stavanger-regionen,
Om prosjektet: Mulighetsstudie Ryfylke etter Ryfast På oppdrag fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen sin Ressursgruppe for Ryfylke, har Asplan Viak utarbeidet en studie for å belyse utviklingen i Ryfylke som en følge av etableringen av Ryfast. I studien er også andre aktuelle og mulige veiprosjekter primært langs Rv. 13 tatt med. En referansegruppe bestående av representanter fra Ressursgruppen for Ryfylke og Ryfylke IKS har fulgt opp prosjektet. Leder for referansegruppen har vært Jan Øyvind Jørgensen, som er leder for Ressursgruppen i Ryfylke. Kontakt i Næringsforeningen har vært Anne Woie.
Om prosjektet: Mulighetsstudie Ryfylke etter Ryfast Næringsforeningen har hatt følgende samarbeidspartnere som har gjort denne studien mulig: Ryfylke IKS, Hjelmeland Sparebank, Enkel Bygg & Butikk AS, Forsand Sandkompani AS, Sparebank 1 SR-bank, Norstone, Taumarka 2 AS, Marine Harvest, Kruse Smith, Sparebanken Vest og Br. Nordbø AS. Arbeidet har foregått fra sommeren 2013 til vinteren 2014. Dr. ing. Even Lind er oppdragsleder for Asplan Viak. Landskapsarkitekt Paal Grini har hatt ansvar for omlandsstudiene og kartarbeid. Siviløkonom Sven Haugberg har bidratt med befolkningsprognoser. Siv. ark Lasse Bjerved har utført tettstedstudiene.
Målet med prosjektet er å belyse: Hvorledes øker pendlingsomlandet? Hva er forventet befolkningsvekst? Hvilke arealmessig utfordringer vil kommunene møte fram mot 2050 og hvor mye er satt av i kommuneplanene? Hvilke utfordringer og muligheter står de ulike stedene foran? Hvilke mulige strategier en kan følge i tråd med målene i kommuneplanene?
Næringsutvikling i Ryfylke God logistikk og transport er ett av flere forhold som er viktige for næringsutvikling. Andre faktorer er: - Utnyttelse av naturgitte fortrinn, - Tilgang på kompetanse, teknologi, på markeder - Etterspørsel etter produkt, - Tilgang på kapital. Denne mulighetsstudien tar for seg Ryfylke etter Ryfast. Primært er det forbedring av tilgjengelighet ved å gjennomføre vegprosjekter med nye tunneler, broer og vegstandard.
Tre modeller for utvikling av Ryfylke: Utvikling av regionen er vurdert ut fra tre ulike framtidsmodeller 1. Ryfylke som vesentlig del av regionforstørrelsen for Stavangerregionen. Ryfylkes vekst vil i all hovedsak skje ved at sentrale deler av Ryfylke inngår i boligmarkedet til Stavangerregionen. 2. Forsterket senterdannelse i Strand for å demme opp for handelslekkasje og pendling til Nord Jæren. 3. Spredt vekst med utvikling i alle tettsteder.
Ryfast ferdig 2018 / 2019
Vedtatte og mulige vegprosjekter i Ryfylke frem mot 2050 (som inngår i analysen)
Vedtatte og mulige vegprosjekter i Ryfylke frem mot 2050 (som inngår i analysen)
Reisetider og forbedringer fra Stavanger i 2050 Strand på 20 minutter (forbedring 30 min.) Årdal på 40 minutter (forbedring 33 min.) Hjelmeland 50 minutter (forbedring 35 min.) Sand 1 time og 20 minutter (forbedring 1 time.) Sauda 2 timer (forbedring 1 time og 10 min)
Omlandsstudier Bo- og arbeidsmarkedsregionen vil si innenfor den regionen hvor folk har sitt bosted og sin arbeidsplass som de reiser til daglig. Nye vegforbedringer gjør at man kan reise lengre uten at tidsforbruket øker og det skapes derfor en større bo- og arbeidsmarkedsregion geografisk. Om det ligger boliger og arbeidsplasser innenfor de nye områdene, øker den funksjonelle BA-regionen. Handels- og serviceregionen er innen det området hvor folk kjøper varer og tjenester. Ved utvidelse av handels- og serviceregioner forventer en at konkurranseforholdene i servicestrukturen vil endres som følge av infrastrukturforbedringene. Kortere reisetid forventes å gi økning i konkurranseflaten mellom ulike sentra i regionen. Spørsmålet er hvilke utfordringer dette vil gi for senterstrukturen i Ryfylke.
Prinsippskisse for omlandet til et stort og mindre senter. Til det «store» senteret er det større reisevillighet enn til et «mindre» senter
Akkumulert reisetid for handel og arbeidsreiser i regionen. Kilde: RVU 2012 Stavangerregionen
Rogalands integrering av arbeidsmarkeder som følge av veiutbygginger innen 2050
Arbeidsplasser i pendlingsavstand
Arbeidsplasser og tilgjengelighet I Pendlingsomlandet internt i Ryfylke påvirkes i svært liten grad av de fremtidige vegprosjekter i forhold til dagens arbeidsplasser. Spesielt Ryfast vil gi en sterk integrasjon av arbeidsmarkedet nordøstover i Strand og Hjelmeland. Foruten Forsand vil Strand og Hjelmeland kunne få tilgang til mange arbeidsplasser ved pendling.
Til tross for relativt små senterstørrelser, har imidlertid ryfylkekommunene en relativt god dekningsgrad. Forklaringen ligger sannsynligvis ikke i attraktivitet i sentrene, men mer sannsynlig skjerming fra konkurranse som følge av lange reisetider til konkurrerende sentra
Dekningsgrad målt som omsetning pr innbygger i % av tilsvarende omsetning på fylkesnivå
Service og handel - utfordringer Fordeling av handleturer kan endre seg som følge av endringer i infrastruktur. Det er mange variable som vil endre dette bildet i praksis, men det gir et bilde på hvilke sentra som vil være klart følsomme for de endringene som skjer ved sterkt forbedret infrastruktur
Effekten for ferie og fritidsreiser
Utgangspunkt: SSB 4M (juni 2012) Befolkningsprognoser 4M-I: Med utgangspunkt i SSB 4M med noe vekst som følge av infrastrukturtiltak Ryfylke 2,1%, Strand 3% 3% årlig vekst i Strand, noe høyere vekst i i de øvrige enn i 4M-I
Befolkningsutvikling Ryfylke mot 2050 60000 Befolkningsutvikling Ryfylke Alternative framskrivninger 50000 2,1% Ryfylke, 3% Strand 40000 4M-I 30000 SSB 4M 20000 10000 0 2011 2016 2021 2026 2031 2036 2041 2046 Årlig %- vekst Ryfylke Befolkning 2050 Årlig %- vekst Strand Befolkning 2050 Alternativ 4M 0,6 % 29 500 0,8 % 15 600 4M-I 0,7 % 31 700 1,1 % 17 700 R=2,1%, Str=3% 2,1 % 55 000 3,0 % 36 800
PROGNOSER befolkning 2012, 2025 og 2050 2 alternativer 60000 Folketallsutvikling Alternative prognoser 50000 40000 30000 20000 Region Sauda Suldal Hjelmeland Strand Forsand 10000 0 4 M infrastruktur Tre prosent vekst i Strand 4 M infrastruktur Tre prosent vekst i Strand 4 M infrastruktur Tre prosent vekst i Strand 4 M infrastruktur Tre prosent vekst i Strand Summer av 2001 Summer av 2012 Summer av 2025 Summer av 2050
Konsekvenser av befolkningsprognosene Alternativ 4M-I Sum Ryfylke Ryfylke 2012 2025 2050 Vekst 2012 til 2025 Vekst 2012 til 2050 4 M infrastruktur 24689 27703 31695 3014 7006 Småbarn 2007 2137 2217 130 210 Grunnskolebarn 3397 3598 3750 201 353 Ungdom vidr g skole 1351 1434 1492 83 141 Yrkesaktive 14477 15888 17620 1411 3143 Yngste pensjonister 2237 3299 4090 1062 1853 Eldre pensjonister 979 1114 2011 135 1032 De allereldste 241 233 516-8 275
Konsekvenser av befolkningsprognosene Alternativ 2,1%; 3% Sum Ryfylke Vekst 2012 til 2025 Vekst 2012 til 2050 Ryfylke 2012 2025 2050 Tre prosent vekst i Strand (2,1% regionsvekst) 24689 32149 55085 7460 30396 Småbarn 2007 2739 4728 732 2721 Grunnskolebarn 3397 4248 7228 851 3831 Ungdom vidr g skole 1351 1747 2989 396 1638 Yrkesaktive 14477 18671 32142 4194 17665 Yngste pensjonister 2237 3395 5199 1158 2962 Eldre pensjonister 979 1116 2254 137 1275 De allereldste 241 233 545-8 304
Konsekvenser av befolkningsprognosene Alternativ 4M-I Sum Strand Strand 2012 2025 2050 Vekst 2012 til 2025 Vekst 2012 til 2050 4 M infrastruktur 11975 14269 17701 2294 5725 Småbarn 1077 1187 1307 110 230 Grunnskolebarn 1738 1926 2137 188 399 Ungdom vidr g skole 704 778 861 75 157 Yrkesaktive 7029 8284 9986 1255 2957 Yngste pensjonister 976 1488 2167 512 1191 Eldre pensjonister 369 513 990 144 621 De allereldste 83 93 253 10 170
Konsekvenser av befolkningsprognosene Alternativ 2,1%; 3% Sum Strand Strand 2012 2025 2050 Vekst 2012 til 2025 Vekst 2012 til 2050 Tre prosent vekst i Strand (2,1% regionsvekst) 11975 18259 36803 6283 24828 Småbarn 1077 1731 3401 654 2324 Grunnskolebarn 1738 2511 4970 773 3232 Ungdom vidr g skole 704 1061 2093 357 1389 Yrkesaktive 7029 10774 21808 3746 14780 Yngste pensjonister 976 1575 3062 599 2086 Eldre pensjonister 369 514 1191 145 822 De allereldste 83 93 278 10 195
Erfaringer fra andre kommuner Rennesøy med betydelige vegforbedringer, Gjesdal uten Rennesøy Gjesdal 5000 Befolkningsutvikling Rennesøy 8% 12000 Befolkningsutvikling Gjesdal 7% 4500 4000 4,1% per år 7% 6% 10000 6% 3500 2,1% per år 5% 8000 5% 3000 2500 0,8% per år 4% 3% 6000 4% 2000 2% 3% 1500 1% 4000 2% 1000 0% 2000 1% 500-1% 0-2% 0 0%
Pendling utviklet seg ulikt i de to kommunene. Gjesdal fått arbeidsplasser og «stabilisert» netto utpendling 500 Pendling til og fra Rennesøy 2000 Pendling til og fra Gjesdal 0 1000 0-500 -1000 Innpendling Utpendling Nettopendling -1000-2000 Innpendling Utpendling Nettopendling -3000-1500 -4000-2000 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012-5000 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Befolkningsvekst og behovet for arbeidsplasser hva vil være behovet for etablering av nye arbeidsplasser? behovet for nye arbeidsplasser knyttet til veksten i antall innbyggere i de yrkesaktive aldersgruppene fra 20 til 69 år. Sterk sammenheng husholdsrettede arbeidsplasser - og antall innbyggere. Offentlig forvaltning og tjenesteyting og privat personlig tjenesteyting: Varehandel og hotell- og restaurantdrift: sterk sammenheng delvis sammenheng Eksporterende arbeidsplassene retter produktet ut av området Utgangspunkt i dagens folketall og sysselsetting og beregne framtidig behov for arbeidsplasser utover husholdsrettede arbeidsplasser
Behov for nye arbeidsplasser Ryfylke Tre prosent vekst i Strand Alternativ Alt 4 M m/infrastr (2,1% regionsvekst) Sysselsetting Sysselsetting År -> 2025 2050 2025 2050 Vekst i sysselsetting i husholdsmarkedet 649 1509 1607 6546 Behov for arbeidsplaser utover husholdsmarkedet 579 1225 2042 8822
Behov for nye arbeidsplasser Strand kommune Tre prosent vekst i Strand Alternativ Alt 4 M m/infrastr (2,1% regionsvekst) Sysselsetting Sysselsetting År -> 2025 2050 2025 2050 Vekst i sysselsetting i husholdsmarkedet 456 1138 1249 4934 Behov for arbeidsplaser utover husholdsmarkedet 611 1376 1935 7628
Boligbehov Ryfylke
Forsand mot 2050 Får liten effekt av utbyggingsprosjektene Befolkningsvekst: 300 500 personer Boligbehov: 150 200 flere boliger Arealbehov for boligområder: 150 250 daa Tilstrekkelig boligareal i kommuneplan
Strand mot 2050 Får vesentlig økt pendlingsomland Befolkningsvekst: 5700 25000 personer Boligbehov: 2600 9500 flere boliger Arealbehov for boligområder: 2400 12000 daa Ikke tilstrekkelig boligareal i kommuneplan Krever økt tetthet i eksisterende og nye boområder
Hjelmeland mot 2050 Får relativt stor økning i geografisk omland av utbyggingsprosjektene Befolkningsvekst: 500 1300 personer Boligbehov: 250 580 flere boliger Arealbehov for boligområder: 250 600 daa Tilstrekkelig boligareal bør kunne dekkes
Suldal og Sauda Regionale arbeidsmarkedet: Liten eller ingen påvirkning av vegprosjektene Regionale fritidsboligmarkedet: Muligheter for betydelig økninger
Vurdering av modellene Ryfylke blir en vesentlig del av regionforstørrelsen for Stavangerregionen. Forsterket senterdannelse i Strand Spredt vekst med utvikling i alle tettsteder
Takk for oppmerksomheten