Lønnsdannelse og konkurranseevne Steinar Holden Akademikerne 28. August 2013 1
2 Utvalg om lønnsdannelsen
Hvorfor nytt utvalg om lønnsdannelsen? Noen utfordringer kostnadsnivå, petroleumssektor, arbeidsinnvandring Ulike synspunkter om frontfagsmodellen: Hvilke grupper bør frontfaget bestå av? Er deler av frontfaget oljedopet? Utdanningsgrupper i off. sektor henger etter Frontfagsmodellen løser ikke likelønnsproblem Krav om produktivitetsvekst i off. sektor Skal rammen i frontfaget være tak eller gulv? Er det lønnsveksten til arbeiderne, funksjonærene, eller hele industrien som teller? Usikkerhet om rammen skaper problemer Hvordan skal etterslep håndteres? Lønnsoppgjøret i 2012 3
Sammensetning av utvalget Professor Steinar Holden (utvalgsleder), Sjeføkonom Stein Reegård, LO Sjeføkonom Erik Orskaug, Unio Sjeføkonom Helle Stensbak, YS Assisterende forhandlingssjef Greta Torbergsen, Akademikerne Avdelingsdirektør Torill Lødemel, NHO Sjeføkonom Per Richard Johansen, KS Direktør Lars Haartveit, Virke Administrerende direktør Lars Haukaas, Spekter Ass. departementsråd Målfrid Bjærum, Arbeidsdep. Avdelingsdirektør Arent Skjæveland, Finansdep. Forsker Brita Bye, Statistisk sentralbyrå 4
Mandatet Frontfagsmodellen [ ] innebærer at konkurranseutsatte næringer forhandler først, slik at det gis en rettesnor for oppgjørene i de delene av norsk økonomi som ikke er i konkurranse med utlandet Utvalget skal ha som utgangspunkt at frontfagsmodellen skal videreføres vurdere erfaringene med lønnsdannelsen gjennom de 12 årene som er gått siden handlingsregelen og inflasjonsmålet for pengepolitikken ble innført drøfte makroøkonomiske utviklingstrekk som kan skape utfordringer for norsk økonomi og lønnsdannelsen framover, herunder: 5
Mandatet (forts.) Lønnsveksten har vært langt høyere enn hos handelspartnerne. Et høyt kostnadsnivå gjør norske bedrifter sårbare for et fall i bytteforholdet, svakere produktivitetsutvikling enn hos konkurrentene og en sterkere kronekurs. Petroleumsnæringens virkning på norsk økonomi har vært voksende. Sektor med høy lønnsevne, som har bidratt til å øke lønningene også ellers i økonomien, bl.a. ved at frontfaget omfatter leverandører til petroleumsvirksomheten. Endret arbeidsmarked og betydelig økt tilgang på arbeidskraft utenfra etter EU-utvidelsen i 2004. Veksten i produktiviteten har falt de senere årene. Dette påvirker rommet for vekst i reallønningene. Levere sin innstilling innen 15. desember 2013 6
Frontfagsmodellen Konkurranseutsatt sektor - frontfaget - forhandler først Retningslinje for samlet ramme for andre grupper Gjerne Fellesforbundet/større industriområder Skal sikre hensynet til konkurranseevnen 7
Parallell lønnsvekst i ulike sektorer Vekst i lønn per timeverk ulike sektorer. Kilde: Statistisk sentralbyrå 8
Gjennomsnittlig årslønnsvekst 2002-2011 Kilde: TBU 9
Høyere kostnadsnivå enn handelspartnerne Lønnskostnader per timeverk i industrien i felles valuta i 2011 Indeks handelspartnerne i figuren = 100 Kilder: Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene. 10
Kostnadsnivået har steget kraftig de siste årene Realvalutakurser. Avvik fra gjennomsnittet i perioden. Prosent Bytteforhold. Indeks 1990 = 100 Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank 11
Men lønnsandelen er relativt stabil Brutto lønnskostnadsandel for hele økonomien. Kilder: Statistisk sentralbyrå, Eurostat, OECD og Finansdepartementet 12
To motsatte syn på et lands konkurranseevne Generell likevekt Valutakurs/lønnsnivå tilpasser seg til realøkonomiske realiteter Høyt lønnsnivå skyldes et høyt produktivitetsnivå Eventuelle kostnadsproblemer er kortvarige Ulikevekt er mulig Kostnadsnivået kan bli for høyt over lengre tid, slik at bedrifter og arbeidsplasser forsvinner
Lønnsmoderasjon viktig uansett! Uansett syn: Lønnsmoderasjon gir lavere likevektsledighet Lav lønnsvekst: => Lav prisvekst => Lav rente => Økt etterspørsel => Økt sysselsetting/redusert ledighet
Nye områder utsettes for utenlandsk konkurranse Veiutbygginger > 100 millioner kroner 2009: 26 konkurranser over 100 mill. Utenlandske firma deltok i 2, vant 1. 2010: 12 konkurranser over 100 mill. Utenlandske firma deltok i 7, vant 2. 2011: 26 konkurranser over 100 mill. Utenlandske firma deltok i 13, vant 6. 2012: 21 konkurranser. Utenlandske firma deltok i 14, vant 12. Kilde: Statens vegvesen (http://e24.no/makro-ogpolitikk/reiste-3-200-kilometer-for-aa-bygge-norskbro/20312115) 15
Sterke vekstimpulser fra oljenæringen Etterspørsel fra oljevirksomhet Prosent av BNP for Fastlands-Norge 1 Strukturelt oljekorrigert underskudd Prosent av BNP for Fastlands-Norge 16
Omsetning i leverandørnæringer Total omsetning fra norske leverandører Mrd.kroner Kilde: Rystad Energy 17
Arbeidsinnvandring Inn- og utvandring til og fra EU-land i Øst-Europa. 1000 personer Akkumulert vekst i sysselsettingen Fra 4. kvartal 2004. 1000 personer. Utgangen av det enkelte år Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet 18
1750 1760 1780 1800 1820 1840 1860 1880 1900 1920 1940 1960 1980 2000 2020 2040 2060 2080 2100 Utvalg om lønnsdannelsen Folketallet i Norge (fra SSBs befolk. Fremskrivning) Folketall. Millioner 14 13 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1822 1 10-12 000 år? 0 68 år 1890 52 år 1942 1975 33 år 2023 2029 2012 37 år Høy nasjonal vekst Middels nasjonal vekst Lav nasjonal vekst 19
Lavere produktivitetsvekst Produktivitetsutvikling. Indeks 2000=100 Kilder: OECD og Statistisk sentralbyrå 20
Utfordringer i gjennomføringen 21
Forventet og faktisk årslønnsvekst NHO-bedrifter i industrien. Ramme som anslått av Norsk Industri etter oppgjørene, med unntak av 2010 Ramme fra oppgjørene industriarbeidere Kilde: TBU og Arbeidsdepartementet 22
Lønnsoppgjøret 2012 Forbundsvise oppgjør Fellesforbundet Norsk industri, avtale 15. april Enighet i lavlønnsfagene Streik i staten 24. mai (LO, YS, Unio, ikke Akademikerne) arbeidsgiver tilbød 3,96%, mot krav på 4,25% (?) Streik i kommunal sektor (LO, YS, Unio) Enighet i staten 2. juni (LO og YS), ramme 4,1% (Unio fortsatte; fikk senere frivillig lønnsnemnd) Enighet i KS-omr. 5. juni, ramme 4,1% Vekterstreik, streik i Nordsjøen og private sykehjem om pensjoner tvungen lønnsnemnd i alle 23
Oppsummering Frontfagsmodellen har tjent oss vel Høyt BNP og høy sysselsetting God reallønnsutvikling & jevnt mellom sektorer Betydelige utfordringer knyttet til store forskjeller Innad i Norge (olje vs. tradisjonell virksomhet) Mellom Norge og andre land med svakere utvikl. Utfordringer i gjennomføringen Fleksibilitet uten å øke lønnspresset Nye utfordring: Økt petroleumsvirksomhet og arbeidsinnvandring 24