Ungdomstrinnsmeldinga - uttalelse fra Utdanningsforbundet Oslo

Ungdomstrinnsmeldinga - uttalelse fra Utdanningsforbundet Oslo I denne uttalelsen om ungdomstrinnsmeldinga vil komme inn på de områdene vi er bedt om å uttale oss om. Men vi behandler spørsmålet om hva som skal til for å nå målet om praktisk tilnærming i alle fag sammen med hvilke rammefaktorer som skal til. Disse områdene griper inn i hverandre. Vi har til slutt et punkt annet der vi tar for oss forholdet til språklige minoriteter og skolebibliotek. HVA SKAL TIL FOR Å NÅ MÅLET OM PRAKTISK TILNÆRMING TIL ALLE FAG Ungdomstrinnsmeldinga peker på behovet for mer praktisk tilnærming i alle fag. Slik tilnærming kan være elevforsøk, rollespill, ekskursjoner og leirskoler. Vi vil peke på flere tiltak som vil fremme dette. 1. Forenkle læreplanen 2. Endre vurderingsforskriften 3. Få ned gruppestørrelsen for undervisning 4. Øke skolebudsjettene 5. Øke rekrutteringen til læreryrket, kompetansehevende tiltak i utdanningen og etterutdanning 6. Styrke lærerrollen, flere yrkesgrupper inn i skolen 1. Forenkle læreplanen Få ned antallet kompetansemål Endre kompetansemålene Kompetansemål i alle fag må revurderes Kunnskapsløftet er en ambisiøs læreplan. Antallet kompetansemål er for høyt og nivået på mange av målene er for høye. Når lista ligger for høyt i forhold alder og modenhet til elevene, kan motivasjonen svekkes. Elevene kan lære mer med en læreplan som ligger nærmere elevenes modenhetsnivå. Vi viser til s.2 i Innspel om ungdomssteget fra Utdanningsforbundet sentralt ved Mimi Bjerkestrand og Per Arne Sæter. Elevene har i løpet av ungdomsskolen svært mange mål de skal oppnå kompetanse i. Bare norskplanen har 32 mål fordelt på fire hovedområder. Naturfag har 39 mål fordelt på seks hovedområder. Samfunnsfag har 37 mål fordelt på 3 hovedområder. Mange av målene i Kunnskapsløftet er svært avanserte og teoretiske, dette gjelder også i praktisk-estetiske fag. Til muntlig eksamen kan elevene bli stilt spørsmål fra alle kompetansemålene. Et bredt utvalg skal vurderes ved setting av standpunktkarakter. Elevaktive arbeidsmåter som rollespill og ekskursjoner er noe mange elever liker godt, men de er mer tidkrevende enn lærerforedrag og individuelt eller parvis arbeid med oppgaver. Mange lærere ser seg nødt til å droppe praktiske arbeidsformer pga tidsbruken. 1

Stortingsmeldinga annonserer innføringen av et nytt valgfag. Hvis valgfaget skal ta timer fra de andre fagene i ungdomsskolen, uten at det blir gjort noe med læreplanen i fagene, vil undervisningen bli enda mer teoretisk enn den er i dag. 2. Endre vurderingsforskriften Få ned vurderingspresset Vurdere forholdet mellom underveis - og sluttvurdering Ungdomstrinnsmeldinga legger vekt på god vurdering og tilbakemelding. Det er allment akseptert at dette øker elevenes prestasjoner. Denne kunnskapen er nedfelt i vurderingsforskrift som stiller høye krav til lærernes vurdering av elevenes prestasjoner. Men overdrives kravene til vurdering og kartlegging av elevene kan skoledagen bli tung for elever og lærere. Vurderingsforskriften er streng og virker begrensende på undervisningen. Læreren kan fort legge opp til en undervisning som først og fremst tilfredsstiller vurderingsforskriften i stedet for best mulig å ivareta elevenes læring. Vurderingsforskriften er alt for styrende og griper inn i lærerens profesjonalitet, slik vi tolker fylkesmannen i Oslo. Se: Fylkesmannens veiledning til faglærere som skal begrunne standpunktkarakter. Vi mener Fylkesmannen forsterker regelverket og dermed byråkratiserer lærerrollen. Et tydelig, nasjonalt regelverk er ønskelig. Et vesentlig ankepunkt for Utdanningsforbundet Oslo er kravene til kartlegging og vurdering av hver enkelt elev. Dette begrenser lærerens handlefrihet i valg av undervisningsmetoder. Ikke alle undervisningsformer egner seg for vurdering av enkeltindivider. Elevenes motivasjon for læring er i følge ungdomstrinnsmeldinga på bunn i 10 trinn. Vi må være oppmerksomme på at det er på 10. trinn elevene utsettes for et massivt vurderingspress fra lærere som skal skaffe dokumentasjon for standpunktkarakterene. Elevene skal sluttvurderes etter nivået de er i forhold til et bredt utvalg av målene i læreplanen for faget. Det skal brukes flere ulike typer vurderingssituasjoner. Derfor blir mange elever og lærere slitne og stresset. Ungdomstrinnsmeldinga behandler forholdet mellom underveis - og sluttvurdering (s.63). Det er mulig at prøvepresset kunne avhjelpes om det ble et mindre skarpt skille mellom underveisvurdering og sluttvurdering. 3. Få ned gruppestørrelsen for undervisning Færre elever i undervisningsgruppene Flere rom, større areal I teorifagene blir svært mange elever i ungdomsskolen undervist i grupper på ca. 30 elever. Arealnormen ligger på 2 kvm per elev. I en slik situasjon er praktisk undervisning vanskelig. Støy blir fort et problem. Skolene trenger flere rom og mer areal per elev. Lærer som underviser i store grupper, har store problemer med å få oversikt over elevenes kompetanse uten å bruke mange formelle vurderingssituasjoner. Mange ungdomsskolelærere har 90 ulike elever å følge opp i ulike fag. Dermed øker vurderings- og teoripresset på elevene. 2

Mindre grupper er en forutsetning for god læring og nødvendig for sikkerheten i en mengde praktiske aktiviteter. Forsøk i naturfag og sløydundervisning er et opplagt eksempel på at antall elever spiller en rolle i forhold til sikkerhet. 4. Økte skolebudsjetter er en forutsetning Flere lærere koster Ekskursjoner og materiell koster Faglig etterutdanning koster Staten må inn med statlige midler og pålegg Kommunene må få økt budsjettene til skole betraktelig. Praktisk undervisning med mindre grupper koster mer enn teori. Skolene må kjøpe inn utstyr og forbruksmateriell. Ekskursjoner koster penger i form av reise og evt. inngangsbilletter til museer. Vi har pekt på nødvendigheten av undervisning i mindre grupper. Regjeringen har annonsert økte bevilgninger for å finansiere valgfag. Det holder ikke. Regjeringen må også finansiere mindre grupper i de andre fagene og økte utstyrskrav. Vi har påpekt nødvendige endringer i bygningsmasse. Regjeringen gir midler til etterutdanning. Ordningen må utvides betraktelig. Vi minner om at lærere søker om stipendmidler og får avslag. Dermed går skolen glipp av økt kompetanse. 5. Øke rekrutteringen til læreryrket, kompetansehevende tiltak i utdanningen og etterutdanning Flere flinke elever må ønske å bli lærere Lærerutdanningen må endres, krav til faglig fordypning Obligatorisk veiledning av nyutdannede Lærere må få etterutdanning Lærerrollen må styrkes Andre yrkesgrupper inn i skolen Lærere som er trygge faglig, evner å praksisrette undervisningen om forholdene ligger til rette ellers. Derfor må flere flinke elever som går ut av videregående, ønske å bli lærere. Dette kan gjøres ved å øke lærerlønnen og bedre arbeidsforholdene for dem som er i skolen. En mer praktisk undervisning i ungdomsskolen forutsetter at lærerutdanningen forbereder studentene på dette. Vi støtter kravet til 60 studiepoeng i basisfagene, og 30 studiepoeng i øvrige fag. Lærere som er i skolen, trenger etterutdanning i hvordan gjennomføre praktisk undervisning. Det pekes i ungdomstrinnsmeldinga på at lærere må styrkes som klasseledere for å kunne drive praktisk undervisning. Dette sier vi oss enig i. Lærere må få mulighet til å sanksjonere i forhold til brudd på ordensreglement, fordi det i praktiske undervisningssituasjoner kan få alvorlige følger om dersom ikke elevene følger lærerens instruksjoner til punkt og prikke. Lærerens rolle i forhold til å gripe inn i farlige situasjoner må avklares juridisk, fordi dette vil bli mer aktuelt. En grundig og obligatorisk veiledning av nyutdannede er helt nødvendig. 3

Utfordringene i læreryrket er store og behovet for spesialpedagogisk kompetanse er større enn det de fleste lærerne besitter. Derfor er det et stort behov for å få inn flere spesialpedagoger i skolen. I tillegg trenger skolen annen fagkompetanse som kan fungere som en støttefunksjon til læringsarbeidet som det pedagogiske personalet er ansvarlig for. Som eksempler på tiltak kan vi nevne å styrke skolehelsetjenesten og å få inn sosionomer/vernepleiere i skolen. OM VALGFAG Generelt Utdanningsforbundet Oslo er generelt positiv til å gjeninnføre valgfag på ungdomstrinnet, men valgfag må ikke innføres på bekostning av de eksisterende fag. Vi synes ungdomstrinnsmeldinga er uklar på vurdering innenfor valgfagene. At departementet bevilger midler til flere lærere, er en selvfølge. Men vi vil minne om at praktisk undervisning i mindre grupper også fører til økt arealbehov på skolene, flere rom, flere spesialutstyrte rom og diverse utstyr. Timer til faget Utdanningsforbundet Oslo mener det er svært uheldig at det ser ut til at timene til valgfag tas fra andre fag. Allerede er,naturfag og engelsk på ungdomstrinnet svekket, sett i timetall, i forhold til L97. En ytterligere svekkelse av disse fagene er svært uheldig. Skal hele ungdomsskolen bli mer praktisk, trengs tid. Dersom 2/3 av valgfagtimene tas fra eksisterende fag vil dette føre til mindre læring for elevene i andre fag. Dessuten vil en hardt arbeidende lærerstand med allerede for liten tid til sine oppgaver få enda mer å gjøre. For å illustrere hva vi mener tar vi et forenklet eksempel: Hvis en lærer har tre klasser i engelsk, og engelsk mister en time i uka, kan denne læreren få en klasse til å undervise. Dermed har læreren fått flere elever å forholde seg til, og tid til dokumentasjon øker dramatisk. Fjerne elevråd som fag Å fjerne elevrådsarbeid som eget fag er uheldig. Norske elever scorer bra på demokratiforståelse i internasjonale undersøkelser. Dette ønsker Utdanningsforbundet Oslo skal vedvare. Det å fjerne elevrådsarbeid som fag kan svekke norske elevers demokratiforståelse og antimobbearbeidet som foregår i skolen. Det å inkorporere dette feltet i andre fag kan fort føre til at det blir nedprioritert, fordi lærerne prioriterer undervisning opp mot kompetansemålene og en fremtidig eksamen. HOVEDFOKUS FOR UTDANNINGSFORBUNDETS DELTAGELSE I ARBEIDET Hvordan undervisningen blir, er avhengig av både ressurser, læreplaner og forskrifter. 4

Utdanningsforbundet må være pådriver for at lærerne får mer tid til å forberede undervisningen og minske fokuset på testing og dokumentasjon. Utdanningsforbundet må sørge for at timetallet ikke senkes i noen av de tradisjonelle fagene. Valgfag må ikke innføres på bekostning av de eksisterende fag. Utdanningsforbundet må være en pådriver for at statlige myndigheter gjennom pålegg påser at skolen får sikret tilstrekkelige ressurser til å kunne sikre praktisk undervisning. Stikkord her er: Flere lærere, forskrifter for gruppestørrelse og arealnorm. Utdanningsforbundet må være med på justeringen av K06 for å sikre at læreplanen gir rom for praktisk undervisning. Utdanningsforbundet må sikre at vurderingsforskriften og vurderingsveiledninger til fag også gir rom for en praktisk tilnærming til fagene. Vurderingspresset må senkes. STYRING I NORSK SKOLE Her støtter vi Oppland. ANNET OM SPRÅKLIGE MINORITETER Utdanningsforbundet Oslo vil gjøre oppmerksom på at situasjonen for elever som kommer til Norge i løpet av ungdomsskolen er vanskelig både faglig og sosialt, særlig for de med lite skolebakgrunn fra hjemlandet. Disse elevene har mye skolefaglig å ta igjen. Samtidig kan integrering være vanskelig fordi samtalen er viktig for ungdom, mer enn lek. Når en ikke behersker språket, faller en lett utenfor sosialt. Dermed føler elevene seg ensomme, siden de er i en alder der de i frigjøringsprosessen fra hjemmet knytter seg til venner på bekostning av familie. I tillegg kan de lett falle faglig i gjennom. For å ta vare på disse elevene, bør samfunnet satse på et godt innføringstilbud. Ungdomstrinnsmeldinga annonserer at departementet vil legge fram et forslag til høring om at kommunene kan tilby opplæring i innføringsklasse. Dette kan må endres til skal. NOU 210,7 uttrykker, i følge ungdomastrinnsmeldinga, at det er nødvendig med tydeligere retningslinjer for hvordan opplæringen for nyankomne minoritetsspråklige barn, unge og voksne organiseres, og at utvalget anbefaler at det for dette formål gis visse føringer gjennom regelverket (s26 i i ungdomstrinnsmeldinga). Utdanningsforbundet Oslo sier seg fornøyd med at Departementet tar tak i situasjonen for nyankomne elever, og uttrykker håp om at sterkere nasjonale føringer vil gis når det gjelder innhold og organisering av særskilte innføringstilbud for gruppen. Behovet for dette er særlig sterkt for nyankomne ungdomsskoleelever med lite skolebakgrunn. Et godt innføringstilbud bør være en rettighet for gruppen. 5

SKOLEBIBLIOTEK Utdanningsforbundet Oslo støtter Opplands sitt syn. Skolebiblioteket må bli rustet opp og tilført varige ressurser. Personale på biblioteket må besitte både skole- og bibliotekfaglig kompetanse Med vennlig hilsen, Utdanningsforbundet Oslo 6