ForsikringsNytt Nyhetsblad for bedrifter i offentlig sektor nr. 1 2012 Ny og enklere Museumsforsikring Kundeside med totaloversikt side 3 Sykefraværet ned med 21 prosent side 6
Leder ForsikringsNytt nr. 1-2012 Kundeside med totaloversikt Foto: Johnny Syversen Alexander Vistnes, salgssjef Sykefravær er et begrep som alle har hørt om, leser om i media og snakker om på jobben. Vi har en kunde som aktivt har gjort mer enn bare å snakke om det. Sagenehjemmet har iverksatt konkrete tiltak for å redusere sykefraværet. I denne utgaven av ForsikringsNytt får du lese om hva de har gjort. Museer er en viktig kundegruppe i KLP, og erfaring med forsikring av dette segmentet har vi hatt i mange år. Derfor var det naturlig å ta kontakt med Museumsforbundet. I samarbeid med dem har vi utviklet et spennende produkt på museumsforsikring for deres medlemmer. Har du vært inne på Kundeside? Som kunde i KLP får du nå en god oversikt på alt du har på én plass; Kundeside. Klikk deg inn på www.klp.no og logg deg inn med brukertilgangen du har i dag, eller kontakt oss på servicesalg@klp.no. Innhold: 03 Kundeside med totaloversikt 04 Ny og enklere museumsforsikring 05 Forståelse for museenes situasjon 06 Sagenehjemmet: 21 prosent nedgang i sykefraværet 08 Spør KLP: Er maskinene våre godt nok dekket? KLP har i vår lansert Kundeside for kommuner og bedrifter i offentlig sektor. Målet med den nye tjenesten er en enklere hverdag og økt mulighet for selvbetjening for KLPs kunder. Som kunde i dette segmentet kan du nå logge deg inn på KLPs nye Kundeside og få totaloversikt over bedriftens engasjement hos KLP. Nettpensjon, Autostart og Forsikring Arbeidsgiver fases ut og erstattes av Kundeside. Dette vil gjøre det enklere for deg som kunde fordi du får: Én felles innlogging til alle tjenester Forsikringsoversikt/avtaleoversikt Nøkkeltallsside for hver tjeneste Dokumentarkiv med kopi av faktura og reiseforsikringsbevis Inne på Kundeside vil du kunne lese både nyheter fra våre åpne websider og nyheter som bare innloggede kunder får tilgang til. Papirløst Bedriften kan dessuten velge å bli Miljøkunde i KLP Skadeforsikring ved å fylle ut en fullmakt. Bedriften aksepterer da å få tilgang til all informasjon, meldinger og forsikringsdokumentasjon kun via innlogget område på web, altså Kundeside. Interessert? Fullmaktsskjemaet finner du på www.klp.no/forsikringer - og på baksiden av dette kundebladet. Dette er så bra at flere av kundene våre nå har valgt bort papirforsendelsen fra KLP, og kun ønsker å gå inn og finne sin oversikt på Kundeside. På siste side i dette bladet finner du et fullmaktsskjema. Fyll inn og send det til oss, så slipper du papir, og er med på å påvirke miljøet i positiv retning. God lesning! På forsiden: Idyll på Gamle Bergen Museum Foto: Gunnar Strøm Nye forsikringsobjekter? Husk at det er kunden som er ansvarlig for å melde inn nye objekter skriftlig til servicesalg@klp.no! Nå går alt elektronisk! Alexander Vistnes, salgssjef, KLP Skadeforsikring AS Er din bedrift rammet av flom, vannskader eller ras? Kontakt vår skadeoppgjørsavdeling på 22 03 20 00 eller meld skade via klpskade@klp.no. På www.klp.no/forsikringer finner du gode råd om hvordan du kan unngå eller begrense en vanninntrengningsskade. Send e-postadressen din til servicesalg@klp.no Hver vår sender KLP Skadeforsikring ut en kundeundersøkelse på e-post. For å få vite hva du er fornøyd og/eller misfornøyd med av det vi gjør, trenger vi dine svar og din e-postadresse. På forhånd takk! En av de første Miljøkundene: Reno-Vest tar ett steg opp og blir Miljøkunde hos KLP! Fra venstre: Arild Reierth, Berit Pettersen, Lillian Holm og Atle Endresen Reno-Vest Bedrift AS støtter opp om miljøtiltaket til KLP, og har som en av de første Miljøkundene valgt å administrere forsikringsavtalen sin på KLPs Kundeside på web. Reno-Vest Bedrift AS er et datterselskap i Reno-Vest-konsernet. Reno-Vest Bedrift AS tar årlig hånd om næringsavfall fra flere hundre virksomheter i bedriftsmarkedet, og er totalleverandør av avfallstjenester mot næringslivet. 2 For dagene som kommer 3
Ny og enklere Museumsforsikring Forståelse for museenes situasjon Tekst og foto: Bente Bang Ødegård Museer har flere spesielle utfordringer når det gjelder forsikring av historiske bygninger og gjenstander. I verste fall kan hele eksistensgrunnlaget opphøre. Hva gjør de hvis de skulle bli utsatt for tyveri, brann eller hærverk? Vi har laget et nytt forsikringsvilkår for medlemmene til Museumsforbundet. Den nye Museumsforsikringen skal først og fremst forenkle prosessen med å kjøpe forsikring for museene, sier Alexander Vistnes, leder for Bedriftsavdelingen i KLP Skadeforsikring. Museumsforsikringen er utarbeidet i samarbeid med leder i Norges Museumsforbund, Tron Wigeland Nilsen, og seniorrådgiver Tryggve Fett ved Bymuseet i Bergen. Den omfatter blant annet eiendom, inventar og løsøre, gjenstander i klimarom, parkanlegg, transport og ansvarsforsikring. Blant museenes helt spesielle forsikringsutfordringer er at de må forsikre antikvariske verdier som ikke nødvendigvis kan erstattes dersom de skulle bli utsatt for brann, tyveri eller hærverk. Ved større skader kan hele museets eksistensgrunnlag opphøre. - Her kommer best mulig sikring av bygg og gjenstander inn som et vesentlig moment. Risikovurdering og skadeforebygging er et område KLP Skadeforsikring gjerne bidrar med sin kompetanse på, sier Vistnes. «Museumsdag» i KLP-Huset For å lansere den nye forsikringen og åpne for en dialog mellom to «verdener», inviterte skadeselskapet museumsansatte til KLP-Huset i mars. I tillegg til en presentasjon av KLPs nye Museumsforsikring fikk deltakerne på Museumsdagen høre om sikring av antikvariske verdier ved både Riksantikvaren og Kulturrådet. Tryggve Fett ved Stiftelsen Bymuseet i Bergen snakket om museenes forsikringsbehov. Roy Høibo fra Ryfylkemuseet fortalte om hvordan det er å oppleve storbrann i et museum. - Museumsdagen har vært starten på en god dialog, sier fra venstre seniorrådgiver ved Bymuseet i Bergen og ildsjel Tryggve Fett, leder i Norges Museumsforbund Tron Wigeland Nilsen og leder for Bedriftsavdelingen i KLP Skadeforsikring, Alexander Vistnes. 2 PÅ Museumsdagen 1. Hva synes du om Museumsdagen? Lærer du noe nytt? 2. Hva er den største utfordringen når ditt museum skal tegne forsikring? Marion Olsen Mjøsmuseet AS 1. Kjempebra! Vi lærer om hva som er forsikringsbehovet for et vanlig museum. 2. Vi har store utfordringer, og mange forskjellige behov. Noen bygg er ikke mulige å erstatte hvis det skulle skje noe, som Gjøvik gård og amtmannsgården på Stenberg. Thorbjørn Løberg, Telemark museum 1. Ja, det vil jeg si jeg gjør, med mange forskjellige, dyktige foredragsholdere. Jeg er spent på å se vilkårene på det nye forsikringsproduktet, og ikke minst hva prisen blir! Det er spennende å tenke forsikring på en ny måte. 2. Jeg mener vi er forholdsvis greit oppe og går. KLP har vært hos oss og hatt noen gjennomganger. Et lite og et stort hus på Gamle Bergen Museum som danner utgangspunkt for Fetts verdiberegning. Foto: Bymuseet i Bergen Museumsdagen i KLP-Huset har vært en brobygger, en god start på en dialog. KLPs nye Museumsforsikring gir signal om forståelse for museenes situasjon, og vi ser veldig frem til at dialogen skal fortsette, sier Tryggve Fett ved Bymuseet i Bergen. - Vi trenger en museumsforståelse fra forsikringsselskapene, og en forsikringsforståelse fra museene. Museer sitter på en del verdier av immateriell art, som likevel er nødt til å transformeres til kroner og øre for å kunne forsikres. Begge parter må gå i seg selv og gjøre en jobb for å bygge bro over denne uvitenhetskløften, sier han. Tryggve Fett, seniorrådgiver ved Bymuseet i Bergen Fett har løsningsforslag for forsikring av museumsbygg og -gjenstander. Selskapene følger i dag det samme regelverket for gjenreising og utbedring av en skadet museumsbygning som for en moderne bygning. Det vil si at om en gammel, unik bygning som er fullverdiforsikret, brenner ned, vil museet bare få erstatning tilsvarende den summen det koster å gjenreise et moderne hus i samme størrelse. Antikvariske tillegg en løsning? For noen bygninger ville det derfor være hensiktsmessig å legge inn et antikvarisk tillegg i forsikringssummen. For det første et tillegg for visuell istandsettelse, som kunne dekke spesialproduksjon av for eksempel portaler, listverk og andre synlige dekorative detaljer som man har i gamle bygninger. For det andre kan man legge inn tillegg for en prosessuell istandsettelse, som omfatter synlige og usynlige «gammeldagse» konstruksjonsmåter som vanligvis må utføres av spesialhåndverkere, mener Fett. Fett har kalkulert hvor mye mer det vil koste å gjenreise eller istandsette verneverdige bygg med tillegg for henholdsvis synlige dekorative detaljer, og gammeldags konstruksjonsmåte. Konklusjonen ble da at tillegget for visuell istandsettelse ville gi 2,25 ganger mer i kostnad, mens tillegget for prosessuell istandsettelse ville gi opptil 6 ganger økt kostnad. «Museene må selv ta ansvar for å sette en prislapp på bygg og gjenstander.» Selskapene har ikke noe imot å få antikvariske verdier over i kroner og øre. For å få til dette bør museer velge førsterisikoforsikring for unike bygninger. Det vil si at museene selv må ta ansvar for å sette en prislapp på hvert eller grupper av bygg og gjenstander gjennom vårt eget faglige skjønn. Vi kan ikke forvente at forsikringsselskapene gjør dette for oss, sier en engasjert Tryggve Fett. 4 For dagene som kommer 5
21 prosent nedgang i SYKEFRAVÆRET Avdelingen hun leder har en snittalder på 48-49 år, med en god del nakke-, skulderog ryggproblematikk. Hun ser at kravene fra politikerne om alt de skal rekke over av aktivisering og så videre, stresser hjelpepleierne. «Jeg tror det er viktig at en leder hjelper til i det daglige arbeidet hvis det trengs. Hun må være i miljøet, slik at hun lettere oppdager det hvis en kollega sliter.» Derfor maser hun ikke om flere aktiviteter når hun ser at de har mange tunge pasienter. De gjør en bra jobb, og da vil hun unngå å si at de skal løpe og stresse enda mer. Aamodt og Østvold i «Erindringsrommet» på Sagenehjemmet, der det er samlet en mengde saker og ting som beboerne kjenner igjen fra tidligere tider - En leder må prioritere, sette grenser, støtte kollegene og rydde opp i konflikter. Tilbakemeldinger fra de ansatte i avdelingen min peker på at rettferdighet og det at de ansatte er trygge på hverandre er viktig i forhold til trivsel og nærværsprosent. I tillegg liker vel alle mennesker å kjenne seg sett og hørt, og at noe blir gjort for dem, mener Kjersti Aamodt. Arbeidsglede - Når lederen glir inn og blir en av gjengen, styrker det opplevelsen av samarbeid og at vi er like. Det er motiverende og gir en grunnleggende lyst til å være på jobb. Ledelsen oppleves som fleksibel og samholdet blant de ansatte som bra, legger kollega Cathrine F. Østvold til. Østvold er ledende vaktmester, brannvernleder og med i arbeidsmiljøgruppa på Sagenehjemmet. - Arbeidsmiljøgruppa er velkjent blant alle ansatte. Gjennom et prosjekt hvor den røde tråden er arbeidsglede, arrangerer vi jevnlig «triveligheter»: for eksempel lønningspils med quiz, bingo og fysiske konkurranser, jule- og påskelotteri eller bad taste party, forteller Østvold. Avdelingsleder Kjersti Aamodt tester ut en takheis mens ledende vaktmester Cathrine F. Østvold bistår. Takheisene fra NAV var med på å snu den negative sykefraværstrenden Fra 2008 til 2010 gikk sykefraværet ved en avdeling på Sagenehjemmet ned fra 24 prosent til 3,3 prosent. Hvordan er det mulig å lykkes i så stor grad? Tekst og foto: Bente Bang Ødegård - Det fysiske og det psykiske henger sammen. Er jobben slitsom fysisk, er det ikke så lett å ha overskudd til å takle alle de psykiske utfordringene, sier avdelingsleder Kjersti Aamodt ved Sagenehjemmet. Da hun startet i jobben i 2008 var sykefraværet i avdelingen høyt. Hjelpemidlene avdelingen rådde over var gamle, og noe av det første Aamodt gjorde som avdelingsleder var å søke om nye. Med hell: hun fikk ti nye takheiser fra NAV. Hun sørget for å alltid leie inn vikar og ekstravakter ved sykefravær, noe som var omstridt med det høye sykefraværet de hadde da. - Slik ble en ond sirkel snudd, for arbeidsbelastningen blir stor på de andre ansatte når mange er syke, sier Aamodt. Lederens rolle - Jeg tror det er viktig at en leder hjelper til i det daglige arbeidet hvis det trengs. Hun må være i miljøet, slik at hun lettere oppdager det hvis en kollega sliter. Da kommer de og prater. Det gjør det mulig å være forebyggende når det gjelder helse, ta ting i forkant og stå på overfor NAV, sier Aamodt. Sagenehjemmet Et privat diakonalt sykehjem midt i Oslo Ca. 70 beboere Viktige årsaker til nedgangen i sykefraværet * Vi har gode hjelpemidler og er bevisst på bruken av dem Nok pleiere på jobb, leies inn vikarer ved fravær Lite tidspress, slik at stresset ikke blir for stort Følelsen av å være verdsatt og at man blir sett Godt arbeidsmiljø og trivsel Humor i hverdagen Tar opp problemer så fort som mulig Avdelingsleder har empati, og hører på oss Fleksibilitet, lett å få fri/ avspasering ved behov * ifølge undersøkelse blant de ansatte En god sirkel for sikkerhet Høy nærværsprosent er viktig fordi: Ved lav bemanning og tidsnød vil noen kunne velge å ikke bruke hjelpemidler, eller kan lettere gjøre feilvurderinger Vikarer har mangelfull opplæring og kjennskap til huset, beboere og rutiner. Det kan gå ut over både dem selv, kolleger og beboere for eksempel ved brann. Dette er oss! Bedriftsavdelingen i KLP Skadeforsikring, fra venstre: Espen Gramsett, Karoline Baltzersen, Alexander Vistnes og Peter Tornsberg Gruppa står også bak miljøskapende arrangementer for ansatte, beboere, pårørende og gjester, for eksempel bruktmarkeder som krimskramsmarked, bokmarked eller klesmarked. Hvert år på julebordet deler arbeidsmiljøgruppa ut «Froskeprisen» til en av de ansatte som har bemerket seg spesielt og bidratt til arbeidsmiljøet. - Sagenehjemmets ledelse er også gode på å oppmuntre de ansatte med sine «begeistringer», som for eksempel hyttetur med felles matlaging. Årlig deles «Engasjert, modig og raus-prisen» ut til en avdeling eller person som fyller disse kriteriene, og som har bidratt til at Sagenehjemmet forblir et annerledes sykehjem. Og ikke minst spanderer ledelsen gratis lunsj på alle ansatte iblant, for å markere nettopp nedgang i sykefraværet, sier Østvold. 6 For dagene som kommer 7
Spør KLP! Er maskinene våre godt nok dekket? Spørsmål: Vi er en bedrift som driver produksjon og har flere ulike maskiner. Er maskinene tilstrekkelig dekket mot skader ved den Næringsdriftforsikringen vi har? Svar: Næringsdriftforsikringen dekker inventar og løsøre, inkludert maskinene, mot de vanlige skadeårsakene; brann, vann, tyveri og naturskade. For å få dekket andre plutselige og uforutsette skader som kan ramme maskiner som brukes i bedriftens produksjon, kan man i tillegg tegne en maskinforsikring. Maskinforsikringen kan gjelde for de fleste typer maskiner og elektronisk utstyr. Det forutsettes at maskinene som skal forsikres er prøvet og fullt driftsklare. Skriv til tips@klp.no og spør oss om forsikring! Svein Lodvir seniorrådgiver Produktavdelingen Bli Miljøkunde i KLP! Send signert fullmaktsskjema inn til KLP Skadeforsikring, Pb. 400 Sentrum, 0103 Oslo. Fullmakt WEB-kunde Samtykke for å bli WEB-kunde i KLP Skadeforsikring AS Vi samtykker med dette å bli WEB-kunde i KLP Skadeforsikring AS. Vi aksepterer å få all informasjon, meldinger og forsikringsdokumentasjon kun tilgjengelig via brukertilgang på eget innlogget område på WEB. Vennligst bruk blokkbokstaver! KundEoPPLySningEr Kundenavn: Org.nr. (9 siffer) Sted/ dato - Underskrift av signaturberettiget: E-post adresse som dokumentasjonen skal sendes til: KLP Skadeforsikring vil ved mottak av signert fullmakt, sørge for at dere har tilgang til ovennevnte dokumentasjon via eget innlogget område på WEB. Utgiver: KLP Skadeforsikring AS Redaktør: Bente Bang Ødegård Grafisk utforming: Kari M. Olsen Trykk: RL-Trykk Hovedkontor Dronning Eufemias gate 10 0191 Oslo Tlf.: 22 03 20 00 Faks: 22 03 39 41 KLP Skadeforsikring AS Org.nr. 970 896 856 Pb. 400, Sentrum, 0103 Oslo E-post: klpskade@klp.no www.klp.no