Klage på Elverum formannskaps vedtak i sak 137/14, , om innvilget dispensasjon til utskifting av vinduer i Sagåvegen 6 gnr/bnr 28/

Saknr. 13/9766-22 Saksbehandler: Kari Lintoft Klage på Elverum formannskaps vedtak i sak 137/14, 19.11.2014, om innvilget dispensasjon til utskifting av vinduer i Sagåvegen 6 gnr/bnr 28/ Innstilling til vedtak: Fylkesrådet påklager Elverum formannskaps vedtak i sak 137/14, om dispensasjon fra 6.2. om bevaring av boliger i Reguleringsplan for Øverleiret 4/96, vedtatt 19.11.2014, med følgende begrunnelse: Fylkesrådet mener at det ikke er forenelig med bevaringshensynene å tillate utskifting av vinduer fra en stiltype til en annen på en bygning, og i et område, som er regulert til bevaring. Fylkesrådet mener at dispensasjonsvedtaket i vesentlig grad tilsidesetter hensynene bak bestemmelsen om bevaring av boliger i reguleringsplanen. Vedtaket bryter med statlige og regionale føringer og rammer og med Plan- og bygningslovens 19-2. Vedtaket kan få negative konsekvenser for områder som allerede er regulert til bevaring og skape uheldig presedens for senere planer. Det bes om at klagen gis oppsettende virkning. Vedlegg: - Elverum formannskaps vedtak og saksfremlegg, datert 12.02.2014 - Hedmark fylkeskommnes klage, datert 10.03.2014 - Fylkesmannens behandling av klagen, datert 28.05.2014

- Oversendelsesbrev fra Elverum kommune med kopi av eiers dispensasjonssøknad, datert 18.09.2014 - Hedmark fylkeskommunes uttalelse til dispensasjonssøknad, datert 28.10.2014 - Elverum formannskaps vedtak og saksfremlegg, datert 24.11.2014 Hamar, 08.12.2014 Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

Saksutredning Vedr. Elverum formannskaps vedtak i sak 137/14, 19.11. 2014 om utskifting av vinduer i Sagåvegen 6 gnr/bnr 28/119 Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Det vises til tidligere dokumenter i saken, spesielt til Elverum formannskaps vedtak, datert 12.02.2014, Hedmark fylkeskommunes klage på vedtaket, datert 10.03.2014, Fylkesmannens behandling av klagen, datert 28.05.2014, Hedmark fylkeskommunes uttalelse til dispensasjonssøknad datert 28. 10. 2014, til administrativ saksbehandling i Elverum kommune og til Elverum formannskaps vedtak 19.11.2014, journalført i fylkeskommunen 26.11.2014, som alle er vedlagt notatet. Sammendrag Fylkesrådet påklaget Elverum formannskaps vedtak i sak 137/14, datert 19.11. 2014. Saken gjelder utskifting av vinduer i en bygning som er regulert til bevaring. Vinduene er ikke av riktig stiltype og bryter derfor med bestemmelsene i gjeldende reguleringsplan for Øverleiret, Plan 4/96 6.2. Eiendommen er regulert til bevaring som et eksempel på funkisarkitektur i et bevaringsregulert område med stor tidsdybde og variasjon i arkitektonisk uttrykk. Hensikten med planen er å bevare nettopp denne variasjonen og det den formidler om skiftende leveforhold og stilidealer i Øverleiret. Formannskapets vedtak er begrunnet, for det første, med at dispensasjon i dette tilfellet ikke vil sette til side hensynene bak planbestemmelsene fordi endring av vindustype i begrenset grad vil endre bygningens utseende. For det andre begrunnes vedtaket med at dispensasjon i dette tilfellet er i tråd med allmenn oppfatning av hva som bør være tillatt når en eier fast eiendom og med at en dispensasjon vil styrke privat eiendomsrett generelt noe formannskapet mener er positivt. Hedmark fylkeskommune mener at vedtaket og begrunnelsen tilsidesetter hensynet bak den gjeldende reguleringsplanen og at hensynet bak bestemmelsen i 6.2 er vesentlig tilsidesatt i formannskapets vedtak. Årsaken til dette er at bygningen er regulert til bevaring som et eksempel på funkisarkitektur, mens eierne ønsker å skifte ut de tids- og stiltyperiktige vinduene med vinduer av sveitserstiltype. Det kan ikke tillates på en bygning som er regulert til bevaring. Fylkeskommunen mener videre at Formannskapets avveining mellom private interesser og fellesinteressene i saken ikke er i samsvar med intensjonene i loven. Fylkeskommunen legger også vekt på at formannskapet ikke har vurdert hensynet til nasjonale- og regionale føringer i vedtak og begrunnelse. Hedmark fylkeskommune ser at formannskapet ikke har tatt hensyn til fylkeskommunens faglig begrunnede vurdering av hvorfor de omsøkte vinduene ikke kan tillates. Det gir grunnlag for å påklage vedtaket. Endelig mener Hedmark fylkeskommune at ledd to i begrunnelsen har generell karakter og at den kan få vidtrekkende negative følger for hvordan regulering med hensynssone skal forvaltes.

Innledning og bakgrunn Elin Østli og Andre Karset Støa søkte Elverum kommune 05.06.2013 om oppføring av tilbygg ved inngangspartiet og utskifting av vinduer i bolighuset i Sagåvegen 6. Bygningen, som er et godt eksempel på funkisarkitektur, er regulert bevaring i reguleringsplanen Øverleiret 4/96 6.2. Hovedformålet med planen er å: legge til rette for at det mangfoldige og særpregede bygningsmiljøet i Øverleiret blir tatt hensyn til ved fremtidig utvikling av området. Sagåvegen 6 er en av de eiendommene som er vurdert som så viktige for miljøet og den stedshistoriske sammenhengen at de omfattes av bevaringsbestemmelsene i reguleringsplanen. I reguleringsbestemmelsenes 6. 2. Pkt. 2 a Bevaring bygninger heter det: Eksisterende bygninger tillates modernisert eller omarbeidet under forutsetning av at vesentlige trekk i bestående eksteriør holdes uendret eller at tiltaket fører til et mer opprinnelig utseende. Videre heter det: Nybygg, tilbygg eller påbygg skal være tilpasset eksisterende bygningers utforming og plassering. Tiltaket må underordne seg eksisterende bygninger og få en utforming tilpasset det bevaringsregulerte miljøet. Hedmark fylkeskommunes vurdering av opprinnelig søknad Saken ble oversendt Hedmark fylkeskommune til uttalelse. Det ble foretatt befaring 26.06.2013. Rapport etter befaringen ble oversendt Elverum kommune 25.07.2013. Rapporten konkluderer med at det planlagte tilbygget kan tillates fordi reguleringsbestemmelsene åpner for dette, og fordi tilbyggets størrelse og takvinkel er akseptable i forhold til bestemmelsene. Ved vurderingen ble det også lagt vekt på at bygningen ikke har vindfang og har svært lite innvendig gangareal. De omsøkte vinduene, som i følge dokumentene i saken, var av jugendtype, kunne i midlertid ikke tillates fordi de tilhører en eldre stilepoke enn funkisstilen. Eier har senere justert søknaden til vinduer av en forenklet type, inndelt i tre fag, men med en tverrgående sprosse som deler de tre fagene i seks ruter. Denne typen tilhører sveitserstilen som også en tidligere stilretning. De omsøkte vinduene vil derfor ikke føre til at bygningen får et mer opprinnelig utseende. Følgelig åpner ikke reguleringsbestemmelsene for at de kan benyttes. Eier fremholdt under befaringen at tofags vinduer med høy U-verdi ikke kunne skaffes fordi glasset ville bli for tungt. Hedmark fylkeskommune oppfordret eier til å vurdere istandsetting og oppgradering av de gamle vinduene fremfor å skifte dem ut. Alternativt ble det foreslått å undersøke om det fantes andre produsenter enn de de hadde fått anbefalt som kunne levere vinduer av riktig type, evnt. å vurdere tofags vinduer med noe lavere U-verdi. Dersom dette ikke lot seg gjøre ble det, fra fylkeskommunens side, åpnet for å skifte til trefags vinduer, uten tverrgående sprosser. Det er kulturminnefaglig forsvarlig å åpne for tre-fags vinduer fordi vinduer med både to og tre fag, uten sprosseinndeling, er karakteristiske stiltrekk i funkisbygninger. På den måten bevarer en stiluttrykket som ligger til grunn for at bygningen ble regulert til bevaring i utgangspunktet. At eier hadde bestilt vinduer med sprosseinndeling før søknad om endring var levert Elverum kommune ble ikke nevnt under befaringen. Det ville ikke ha endret fylkeskommunens vurdering av saken, men eierne ville ha fått et klart råd om å avbestille dem.

Elverum formannskaps behandling og vedtak av opprinnelig søknad Elverum kommune fulgte fylkeskommunens råd i saken. Det omsøkte tilbygget ble godkjent, mens søknaden om å sette inn vinduer av sveitsertype ble avslått 05.12. 2013. Eier påklaget vedtaket om vinduene 23. 12. 2013. Klagen ble behandlet i formannskapet 12. 02. 2014. Det ble fattet følgende vedtak: Formannskapet ønsker en liberal holdning i slike spørsmål, og vil gi tiltakshaver og eiere størst mulig frihet innenfor lovverkets grenser. På bakgrunn av dette mener formannskapet at tiltakshaver må få anledning til å benytte vinduer med sprosser. På bakgrunn av dette innvilger formannskapet tiltakshavers søknad datert 05.07. 2013. Fylkesrådets påklaging av vedtaket Hedmark fylkeskommune påklaget vedtaket 12. 03. 2014. Fylkeskommunen konkluderte med at: Saken er behandlet som byggesak med administrativt vedtak i kommunen. Den burde vært behandlet som dispensasjonssak. Formannskapet i Elverum kommune har fattet vedtak som er i strid med gjeldende reguleringsplan for Øverleiret 4/96 6.2 om bevaring av boliger. Vedtaket er i strid med gjeldende reguleringsbestemmelser for området. Fylkesrådet mener at Elverum kommunes vedtak i vesentlig grad tilsidesetter hensynene bak bestemmelser i reguleringsplanen for området. Vedtaket kan få store negative konsekvenser for områder som allerede er regulert til bevaring og skape uheldig presedens for senere saker. Det påligger fylkeskommunen som fagmyndighet å påklage vedtaket. På bakgrunn av dette fattet fylkesrådet følgende vedtak: Fylkesrådet påklager formannskapet i Elverums vedtak i sak 018/14, Behandling av klage på vedtak av 05. 12. 2013 om utskifting av vinduer i Sagåvegen 6, vedtatt 12. 02. 2014. Fylkesrådet mener at Elverum kommunes vedtak i vesentlig grad tilsidesetter hensynene bak bestemmelser i gjeldende reguleringsplan for området. Fylkesmannens behandling av klagesaken Formannskapet i Elverum behandlet klagen fra Hedmark fylkeskommune 30. 04. 2014, men fant ikke grunn til å ta den til følge. Saken ble så sendt over til Fylkesmannen, som klageinstans. Fylkesmannens vedtak i saken ble oversendt Elverum kommune, med kopi til de øvrige partene i saken, i brev datert 28. 05. 2014. Både det nye inngangspartiet og utskifting av vinduer er vurdert. Her heter det: Fylkeskommunen har også vurdert nytt inngangsparti til å være akseptabelt i forhold til reguleringsbestemmelsene. Fylkesmannen kan ikke se at de allerede godkjente endringene medfører at bygningen taper sitt funksjonalistiske uttrykk. Videre heter det: Fylkesmannen finner at omsøkte utskifting av vinduer er i strid med 6.2 i reguleringsplanen fordi vinduene vil gi bygningen et helt annet preg. Kommunen har overskredet sin kompetanse ved å gi tillatelse til utskifting av vinduer uten dispensasjonsbehandling. Kommunens vedtak er ugyldig på grunn av kompetansemangel/innholdsmangel. Det følger av Eckhoff, Smith Forvaltningsrett 9. utg 2010 s. 484 at slike feil nesten alltid fører til ugyldighet. Kommunens vedtak av 12. 02. 2014 oppheves. Hedmark fylkeskommune er gitt medhold i klagen. Fylkesmannen fattet slikt vedtak:

Elverum formannskaps vedtak av 12.02.2014, sak nr. 018/14, oppheves. Vedtaket er fattet i medhold av pbl 1 9 og gjeldende delegasjon. Vedtaket er endelig og kan ikke påklages. Om videre saksgang heter det: Kommunen må behandle søknaden om utskifting på nytt fordi formannskapets tillatelse er opphevet. Da det omsøkte tiltaket er avhengig av dispensasjon fra 6.2 pkt a i reguleringsplan Øverleiret nr 4/96 må tiltakshaver søke særskilt om dette, jf pbl 19-1. Tiltakshavers dispensasjonssøknad Eier søkte om dispensasjon fra reguleringsplanen, i brev datert 18.09.2014. Elverum kommune oversendte den fylkeskommunen til uttalelse i brev, datert 24.09. 2014. I søknaden argumenteres det blant annet for at de endringene Elverum kommune og Hedmark fylkeskommune har godkjent (tilbygg og endring fra to- til trefags vinduer) innebærer en så stor endring av eksteriøret at det bør åpne for at det gis dispensasjon til å sette inn de innkjøpte vinduene også. Eier henviser her til at det kan gis dispensasjon dersom forholdene har endret seg, eller det har dukket opp momenter som det ikke er tatt hensyn til ved planbehandlingen. Videre argumenteres det med at det vil være til stor ulempe for eier om de innkjøpte vinduene ikke kan benyttes. Innkjøpet ble gjort i god tro fordi ingen hadde fortalt dem at bygningen hadde funkiskarakter da de kjøpte den. Hedmark fylkeskommunes vurdering av dispensasjonssøknaden Med henvisning til Plan- og bygningslovens 19-2 om dispensasjon, nasjonale føringer, slik de kommer til uttrykk i Stortingsmelding 16/2005, Leve med kulturminner, kap. 10, og regionale føringer, slik de kommer til uttrykk i Hedmarks fylkesdelplan for vern og bruk av kulturminner, Kulturminner for Hedmarks framtid (vedtatt 2005) frarådet Hedmark fylkeskommune Elverum kommune å imøtekomme dispensasjonssøknaden. Det er Hedmark fylkeskommunes oppfatning at de endringene det er åpnet for (oppføring av tilbygg og bruk av trefags vinduer) er akseptable i forhold til reguleringsbestemmelsene. De er også akseptable i forhold til kulturhistoriske verdiene de skal beskytte. Fylkeskommunen ikke kan se at endringene er av en slik art at de gir grunnlag for gi dispensasjon for å sette inn vinduer av sveitserstiltype i bygningen. I dispensasjonssaker må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene. Dersom Elverum kommune gir dispensasjon til bytte av vinduer vil dette frata bygningen et av de viktigste stiltrekkene den har. Det vil redusere den kultur- og bygningshistoriske verdien som er knyttet både til huset i seg selv og resten av det viktige bygningsmiljøet det er en del av. Det er tvilsomt om bygningen ville blitt regulert til bevaring dersom vinduene var endret til omsøkt type da planen ble laget. En dispensasjon nå vil undergrave hensikten med regulering til bevaring og føre til uheldig presedens i andre områder med tilsvarende reguleringsstatus. Tap av kulturhistorisk innhold kan ikke erstattes. Endring av vindustype i Sagåvegen 6 vil etter Hedmark fylkeskommunes vurdering derfor bety en vesentlig ulempe når det gjelder å bevare Elverums bygningsarv.

Eier påberoper seg på sin side en betydelig ulempe dersom vinduene som er kjøpt inn ikke kan brukes. Hedmark fylkeskommune fikk ikke vite at vinduene var bestilt før søknad om endringer forelå. Det ble meddelt først da avslaget ble påklaget. Dersom dette var kjent tidligere ville eier blitt oppfordret til å avbestille dem. Hedmark fylkeskommune ser at innkjøpet er blitt til økonomisk ulempe for eier. På den annen side har eier utvist betydelig dristighet ved å bestille vinduene før det var gitt tillatelse. Fylkeskommunen oppfatter derfor ulempen som selvpåført og kan ikke se at den er av en slik art at det er rimelig å gi dispensasjon. Hedmark fylkeskommune mener at det etter en samlet vurdering ikke er grunnlag for å gi dispensasjon til skifte av vindustype i Sagåvegen 6. Den samfunnsmessige ulempen ved å tillate dette vurderes som klart større enn den økonomiske ulempen eier er påført. Hedmark fylkeskommune vil derfor fraråde Elverum kommune å innvilge dispensasjonssøknaden. Saksopplysninger fakta Dispensasjonssøknaden ble behandlet i Elverum formannskap, 19.11.2014, med følgende vedtak med begrunnelse: Formannskapet gir dispensasjon etter plan- og bygningslovens 19-2 for utskifting til omsøkte vinduer. I den påfølgende begrunnelsen heter det: Formannskapet mener at en dispensasjon i dette tilfellet ikke vil sette til side hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra. Dette fordi en dispensasjon kun i begrenset grad vil endre bygningens utseende og kulturmiljøet den er en del av. Det omsøkte tiltaket vil totalt sett være positivt for bygningen og området rundt. Formannskapet mener også at fordelene ved å gi dispensasjon er i tråd med den allmenne oppfatningen av hva som bør være tillatt når man eier fast eiendom. En dispensasjon vil også styrke eiendomsretten generelt noe formannskapet mener er positivt. I dette konkrete tilfellet vil en dispensasjon råderetten over fast eiendom og fremme økt ansvarsfølelse og incitament for å ta den aktuelle bygningen. Formannskapet vil for øvrig beklage at det har tatt så vidt lang tid å få en løsning på denne saken, men vil samtidig poengtere at det hele tiden har vært formannskapets mening at det omsøkte tiltaket bør tillates. Vurderinger Formannskapet i Elverum kommune har gitt eier av Sagåvegen 6 dispensasjon til utskifting av vinduer. Vinduene er ikke av riktig stiltype og bryter derfor med bestemmelsene i gjeldende reguleringsplan for Øverleiret, Plan 4/96 6.2. Eiendommen er regulert til bevaring som et eksempel på funkisarkitektur i et bevaringsregulert område med stor tidsdybde og variasjon i arkitektonisk uttrykk. Hensikten med planen er å bevare nettopp denne variasjonen og det den formidler om skiftende leveforhold og stilidealer i Øverleiret. Om fylkeskommunens rolle i saken

Hedmark fylkeskommune har, som faginstans med ansvar for regionale kulturminner, frarådet at det blir gitt dispensasjon. Fylkeskommunens ansvar er forankret i Plan og bygningslovens Fellesbestemmelser 1-4 der det blant annet heter: Plan og bygningsmyndighetene skal samarbeide med andre offentlige myndigheter i spørsmål som hører under vedkommende myndighets saksområde. Om første ledd i Elverum formannskaps begrunnelse Formannskapets begrunnelse av vedtaket er todelt. I første del hevdes det at dispensasjonen ikke vil sette til side hensynet bak bestemmelsene det dispenseres fra. Dette fordi den: Formannskapet mener at en dispensasjon i dette tilfellet ikke vil sette til side hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra. Dette fordi en dispensasjon kun i begrenset grad vil endre bygningens utseende og kulturmiljøet den er en del av. Det omsøkte tiltaket vil totalt sett være positivt for bygningen og området rundt. Om dispensasjon etter Plan- og bygningslovens 19 I Plan- og bygningslovens 19-2, om dispensasjonsvedtak heter det blant annet: Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra, eller hensynene til lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjonen være klart større enn ulempene ved en samlet vurdering. Videre heter det: Ved vurdering av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-9 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt til saken. I Plan og bygningslovens del I, innledende bestemmelser heter det blant annet: Planleggingen skal fremme helhet ved at sektorer, oppgaver og interesser i et område ses i sammenheng I kapittel tre om Oppgaver og hensyn i planleggingen 3-1: Innenfor rammen av 1-1 er vern av verdifulle landskap og kulturmiljø ett av de områdene som loven skal ivareta hensynet til. Videre om dispensasjonsbehandling Kommunen har etter 19-2 anledning til å dispensere fra bestemmelser i loven jf 19-2, men denne skjønnsutøvelsen er underlagt omfattende begrensninger som følge av annet ledd. Vilkåret «særlige grunner» er tatt ut av 7 i gammel lov og erstattet med en mer detaljert angivelse som klargjør og strammer inn dispensasjonsadgangen. Det kreves at hensynene bak den bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må det foretas en interesseavveining, der fordelene ved tiltaket må settes opp mot ulempene. Det må foreligge en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon. Ordvalget innebærer at det normalt ikke vil være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsen det søkes om dispensasjon fra fortsatt gjør seg gjeldende med styrke. (jf. Lovkommentar 2008 06-27-71-19-2.)

Følgende kriterier er relevante for saken og må vurderes før det kan gis dispensasjon. I denne sammenhengen er det strekpunkt 1, 2, 4 og 5 som har særskilt relevans: - om hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i formålsbestemmelsen blir vesentlig tilsidesatt, - om fordelene ved å gi dispensasjon vil være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering - om det legges (tilstrekkelig) vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø sikkerhet og tilgjengelighet - om det legges forutsatt vekt på foreliggende nasjonale eller regionale rammer og mål - om negativ uttalelse fra statlig eller regional fagmyndighet tillegges tilstrekkelig vekt. - om det dispenseres fra saksbehandlingsregler Hvis vurderingen etter første, andre og siste strekpunkt konkluderer med at lovens vilkår ikke er oppfylt vil dispensasjon ikke kunne gis. Tredje og fjerde strekpunkt vil først og fremst være aktuelle skjønnsmomenter i vurderingen av første og andre strekpunkt. Det gjelder for så vidt også femte strekpunkt, men dette punktet vil være en ramme og en påminnelse overfor kommunene, og et grunnlag for vedkommende myndighet og klageorganet dersom kommunen likevel fatter vedtak i strid med uttalelse fra klageorganet. (jf. Klima- og Miljødepartementets lovkommentar til 19 i plandelen av Plan- og bygningsloven). Fylkeskommunens vurdering av Elverum formannskaps vedtak i lys av dispensasjonsreglene Vedr. strekpunkt 1 Saksfremlegget til kommunestyrets behandling av reguleringsplanen viser at hovedformålet er å: legge til rette for at det mangfoldige og særpregede bygningsmiljøet i Øverleiret blir tatt hensyn til ved fremtidig utvikling av området. Sagåvegen 6 er en av de eiendommene som er vurdert som så viktige for miljøet og den stedshistoriske sammenhengen at de omfattes av bevaringsbestemmelsene i reguleringsplanen. Fylkeskommunen mener dette hensynet er vesentlig tilsidesatt i formannskapets vedtak. I 6.2. pkt 2 heter det: Eksisterende bygninger tillates modernisert eller omarbeidet under forutsetning av at vesentlige trekk i bestående eksteriør holdes uendret eller at tiltaket fører til et mer opprinnelig utseende. Fylkeskommunen mener videre at hensynet bak denne bestemmelsen er vesentlig tilsidesatt i formannskapets vedtak fordi vedtaket innebærer en vesentlig endring av bygningens egenart og det kulturminnemiljøet den er en del av. Det vises også til Fylkesmannens vurdering av saksinnholdet i behandling av den første klagen. Fylkesmannen skriver her at det fremgår av fylkeskommunens notat at:

Enkelte vinduer i funkisbygninger kan være sprosseinndelte, som levinduet på terassen i Sagåvegen 6, men ikke vinduene i hele bygningen. Fylkesmannen finner etter dette at den tverrgående sprossen i vinduene innebærer at boligens eksteriør blir vesentlig endret. Vedr. strekpunkt 2 Fordelene ved å gi dispensasjon skal være klart større enn ulempene. Elverum formannskap har her lagt hele vekten på eieres råderett over egen eiendom. I vedtakets del to heter det: Formannskapet mener også at fordelene ved å gi dispensasjon er i tråd med den allmenne oppfatningen av hva som bør være tillatt når man eier fast eiendom. En dispensasjon vil også styrke eiendomsretten generelt noe formannskapet mener er positivt. I dette konkrete tilfellet vil en dispensasjon råderetten over fast eiendom og fremme økt ansvarsfølelse og incitament for å ta den aktuelle bygningen. Bygningsarven er en av samfunnets fellesverdier. Dette er nedfelt i Stortingsmeldingen som er sitert ovenfor. Planlegging består i en avveining mellom ulike interesser. Den skal bidra til å utvikle et samfunn som tar vare på viktige fellesverdier. Når Plan- og bygningsloven åpner for at kulturminnemiljø kan vernes med hensynssone bevaring understreker dette at bygningsarven er en viktig fellesverdi. Regulering til bevaring setter grenser for eiers handlingsrom fordi bygninger og bygningsmiljø ikke bare er privat eiendom, men også en del av fellesskapets verdier på samme måte som regulering til andre samfunnsgagnlige formål også setter grenser for eiers disposisjonsrett. Det vises her til rettskraftig Dom i Larvik Tingrett 2012, der saken gjaldt klage over gyldighet av fylkesmannens avgjørelse om dispensasjonsadgang. I dette tilfellet gjaldt saken uenighet og byggegrense, men rettens avveining mellom flere hensyn har også relevans for foreliggende sak. Her heter det blant annet i rettens vurdering: Det er videre slik adgangen til å dispensere fra rettslig bindende plan er ikke er ubegrenset, og at det i hovedsak er de samfunnsmessige hensynene av planfaglig og arealdisponeringsmessig karakter som har vekt ved vurdering av fordeler og ulemper. Det er også slik at fordelene må være klart større enn ulempene og det er ikke tale om alminnelig interesseovervekt. Dispensasjonsadgangen må ikke brukes til å undergrave behandlingsmåten ved planendringer, og en betingelse for å gi dispensasjon må gjøres i lys av planen selv og det må foretas en samlet vurdering av konsekvensene ved fravikelse. Hedmark fylkeskommune mener at Elverum kommunes tolkning av loven og avveining av interesser er feil. Den er ikke ifølge lovens intensjon og rettspraksis (jf. sitatet ovenfor). Vedr strekpunkt 4

Hedmark fylkeskommune mener at vedtaket og første del av begrunnelsen er en tilsidesettelse av statlige og regionale føringer og rammer. Disse er i dette tilfellet nedfelt i Stortingsmelding nr. 16/2005, Leve med kulturminner der det blant annet heter i kap. 10: Å sikre kulturminner og kulturmiljøer er en viktig politisk utfordring på lokalt nivå. Som planleggings- og reguleringsmyndighet er kommunen uten sammenligning den største forvalteren av kulturhistoriske verdier. Plan og bygningsloven er det viktigste verktøyet for å ta vare på mangfoldet av kulturminner og kulturmiljøer. og i Hedmark fylkesdelplan for vern og bruk av kulturminner, Kulturminner for Hedmarks framtid (vedtatt 2005), der det heter: Et representativt utvalg av alle kulturminner av lokal, regional og nasjonal betydning kan og bør vernes gjennom Plan- og bygningsloven. Dette er etter strekpunkt fire et skjønnsmoment som kan tillegges vekt. Hedmark fylkeskommune mener at Elverum formannskap ikke har vurdert dette i vedtak og begrunnelse. Vedr. strekpunkt 5 Hedmark fylkeskommune har i denne saken gjentatte ganger gitt en faglig begrunnet vurdering av hvorfor de omsøkte vinduene ikke kan tillates. Det vises til tidligere dokumenter i saken, spesielt til fylkeskommunens uttalelse til dispensasjonssøknaden. Der fremgår det at skifte av vinduer fra en stilepoke til en annen (skifte av funkisvinduer til vinduer med sveitserstil) ikke kan godtas i en bygning som er regulert til bevaring. Det gir etter strekpunkt fem, ovenfor, grunnlag for å påklage vedtaket. Mer om del to i Elverum formannskaps begrunnelse I annen del av formannskapets begrunnelse heter det at: Formannskapet mener også at fordelene ved å gi dispensasjon er i tråd med den allmenne oppfatningen av hva som bør være tillatt når man eier fast eiendom. En dispensasjon vil også styrke eiendomsretten generelt noe formannskapet mener er positivt. I dette konkrete tilfellet vil en dispensasjon råderetten over fast eiendom og fremme økt ansvarsfølelse og incitament for å ta den aktuelle bygningen. I lovkommentar til Plandelen av Plan og bygningsloven, datert 01.06. 2009 heter det at vedtak i dispensasjonssaker er enkeltvedtak. I dette ligger det at vedtaket ikke skal gi presedens eller undergrave planer som informasjons og beslutningsgrunnlag. Årsaken er at det ut fra hensynet til offentlighet, samråd og medvirkning i planprosessen er viktig at endringer i planer av betydning ikke skjer ved dispensasjoner, men behandles etter reglene om kommuneplanlegging og reguleringsplaner. Hedmark fylkeskommune mener at annen del av formannskapets begrunnelse har generell karakter og vidtrekkende følger for hvordan regulering med hensynssone skal forvaltes. Vedtatte planer er et felles grunnlag for kommunal, regional, statlig og privat virksomhet i planområdet. Dersom en av partene, i dette tilfellet eiernes interesser, skal gis generell forrang, må både den aktuelle saken, og områder med tilsvarende reguleringsstatus løses ved endring av gjeldende reguleringsplan.

Konklusjon Hedmark fylkeskommune mener at det ikke er forenelig med bevaringshensynene å tillate utskifting av vinduer fra en stiltype til en annen på en bygning, og i et område, som er regulert til bevaring. Hedmark fylkeskommune mener at Formannskapet i Elverum har fattet et dispensasjonsvedtak som i vesentlig grad setter hensynene bak bestemmelsene i reguleringsplan Øverleiret 4/96 6.2 om bevaring av boliger, til side. Vedtaket bryter med statlige og regionale føringer og rammer og med Plan- og bygningslovens 19-2. og det kan få store negative konsekvenser for områder som allerede er regulert til bevaring og skape en uheldig presedens for senere planer. Det påligger fylkeskommunen som fagmyndighet å påklage vedtaket.