Asylsøkere og smittsomme sykdommer Hans Blystad Overlege Smittevernkonferanse Sogn og Fjordane 23 november 2016
Sykdomsbyrde YLL (years of life lost) = tapte leveår pga. død før 86 års alder YLD (years lived with disability) = leveår med nedsatt helse eller uførhet Sykdomsbyrde kan beskrives i form av tapte leveår, helsetap og summen av disse, kalt DALY (disability adjusted life years)
Helsetapsjusterte leveår (DALY), alle aldre begge kjønn Globalt 2015 Kilde: GBD 2010-prosjektet (Institute for Health Metrics and Evaluation (IHME), University of Washington i Seattle)
Helsetapsjusterte leveår (DALY), alle aldre begge kjønn Norge 2015 Kilde: GBD 2010-prosjektet (Institute for Health Metrics and Evaluation (IHME), University of Washington i Seattle)
Helsetapsjusterte leveår (DALY), alle aldre begge kjønn 2 Eritrea 2015 Kilde: GBD 2010-prosjektet (Institute for Health Metrics and Evaluation,University of Washington i Seattle)
Helsetapsjusterte leveår (DALY), alle aldre begge kjønn Afghanistan 2015 Kilde: GBD 2010-prosjektet (Institute for Health Metrics and Evaluation, University of Washington i Seattle)
Helsetapsjusterte leveår (DALY), alle aldre begge kjønn Irak 2013 Kilde: GBD 2013-prosjektet (Institute for Health Metrics and Evaluation, University of Washington i Seattle)
Helsetapsjusterte leveår (DALY), alle aldre begge kjønn Syria 2010 2015 Kilde: GBD 2010-prosjektet (Institute for Health Metrics and Evaluation, University of Washington i Seattle)
Globale helsetrusler Sykdommer med utbruddspotensiale f.eks. Hiv/AIDS, influensa, SARS, MERS, Ebola, Marburg, Zika Matbårne infeksjoner Zoonoser Spredning myggoverførte infeksjoner Antibiotikaresistens Menneskeforflyttninger Bioterrorisme
Global respons smittsomme sykdommer EU-nettverk for epidemiologisk overvåking 1998 Europeiske smittevernsenteret (ECDC) opprettet 2001 Internasjonal helsereglement vedtatt 2005 implementert 2007 Varslingsrutiner IHR EUs helse- og sikkerhetskomite Early Warning and Response System (EWRS) Risikovurderinger fra ECDC Epidemietteretning Sykdomsbyrdeanalyser Godt fungerende helsesystem for å takle smittevernutfordringer
Nasjonal respons globale smittsomme sykdommer Deltagelse internasjonale kommunikasjonsplattformer som IHR, EWRS Faglige råd via internett og Smittevernboka, publikumsinformasjon CBRNe senteret, Oslo universitetssykehus Regelmessige smittevernkonferanser i fylkene Øvelser Mattilsynet deltar i EUs varslingssystem om funn om helsefarlige. matvarer og andre produkter Utrykningsteam og epidemiologiske feltgrupper Dekontamineringsteam Nasjonale planer Pandemiplan Kopperplan Ebolaplan Plan alvorlige sykdommer
Lokal respons smittsomme sykdommer Oppdatering Smittevernplan, inkl. varsling etter MSIS-forskriften og IHR-forskriften Risiko- og sårbarhetsanalyser Ta i bruk DSB-CIM Delta smittevernkonferanser i fylket Øvelser Opprettholde vaksinasjonsdekning Rådgiving og vaksinasjon ved utenlandsreiser Oppgradering personlig beskyttelsesutstyr legekontorer Åndedrettsvern av klasse FFP3, eventuelt kirurgisk munnbind om åndedrettsvern ikke er tilgjengelig. Hårbeskyttelse (hette for å samle håret). Øyebeskyttelse (vernebriller eller visir for å dekke utsatte områder i ansiktet). Innerhansker (lateks- eller nitrilhansker). Engangs væsketett smittefrakk med lange ermer og mansjett. Ytterhansker med lang mansjett som tas utenpå frakkemansjetten (lateks- eller nitrilhansker).
Viktigste globale hendelser siste årene og betydning for Norge Hendelse År Antall per okt 2016 Tilfeller diagnostisert i Norge SARS 2002 8096 0 Influensapandemi (H1N1) 2009-10 - 12500 meldt MSIS Fugleinfluensa (H5N1) 2013-14 784 0 MERS 2014-15 1806 0 Ebola 2014-15 28 454 1 Gulfeber Angola Kongo 2016 Ca 6000 0 Zikafeber 2015-16 71 land 9 +35
Noen utbrudd i utlandet og betydning for Norge Utbrudd År Tilfeller diagnostisert i Norge Dengue Maderia 2012 2 Dengue Thailand 2012-15 55(2014) Variant CJS 1995-0 Hiv Baltikum og Russland 1990-105 (hvorav 11 smittet etter utreise fra Norge) Difteri Baltikum og Russland 1990-98 5 Tuberkulose Baltikum og Russland 1990-78 (hvorav 4 smittet etter utreise fra Norge) Chikungunya stillehavsområde 2005-06 3 Hepatitt A 2013-14 33 Kolera Cuba 2013 0 Marburg Uganda 2012 0 Anthrax misbrukere Europa 2012 0 Kilde: MSIS, Folkehelseinstituttet
Meldte tilfeller MSIS 2015 utenlandssmitte etter utreise fra Norge Kilde: MSIS, Folkehelseinstituttet
Innvandring til Norge etter fraflyttningsområde 1990-2015 Kilde: Statistisk sentralbyrå. Nordiske statsborgere ikke inkludert.
Antall asylsøknader Norge 1986-2015 Kilde: UDI: Tall og fakta 2015
Antall asylsøkere til Norge 2015 per uke Kilde: UDI: Tall og fakta 2015
Antall asylsøker ankommet over Storskog 2015 etter nasjonalitet og måned Kilde: UDI: Tall og fakta 2015
Smittevernproblemer og asylanter Kan ha med seg kroniske infeksjoner som tuberkulose, hiv, hepatitt, bærerskap resistente bakterier Infeksjoner og infestasjoner pådradd seg under flukten f.eks. malaria, tilbakefallsfeber Utbrudd i ankomstsentre (for eksempel diare, meslinger, skabb, influensa)
Sykdomstilfeller meldt MSIS 2015 hos innvandrere smittet før ankomst Norge Giardia 50 Malaria 57 Andre 54 Hiv/aids 116 MRSA 284 Hepatitt C 177 Kronisk hepatitt B 765 Latent tuberkulose 525 Tuberkulose 282 Kilde : MSIS, Folkehelseinstituttet n= 2310
Tilfeller av enkelte kroniske sykdommer meldt MSIS 2015 etter fødeland Norskfødt Født andre land Europa (hovedsakelig arbeidsinnvandrere) Født land utenfor Europa (hovedsakelig asylsøkere, flyktninger, familiegjenforente) Totalt meldt tilfeller MSIS 2015 Hivinfeksjon 38 % 15 % 47 % 221 Tuberkulose 11 % 9 % 80 % 318 Hepatitt B (kronisk) 3 % 15 % 82 % 795 Hepatitt C (akutt og kronisk) 73 % 15 % 12 % 1186 Kilde: MSIS, Folkehelseistituttet
Oppdatert informasjon om asylsøkere og helseforhold
Anbefalte prøver av asylsøkere og andre innvandrere direkte bosatt i kommuner Sykdom Materiale Laboratorieanalyser Hivinfeksjon Blodprøve Hiv-kombitest Hepatitt B Blodprøve HBsAg, anti-hbs og anti-hbc Hepatitt C Blodprøve HCV antistofftest + evt HCV RNA Syfilis Blodprøve TPPA, TPHA, EIA IgG/IgM Syfilisprøve av barn anses vanligvis ikke nødvendig. Fra: Helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente (Helsedirektoratet revidert 2015)
Landliste over hvilke sykdommer som det bør testes for A Tuberkulose (Rtg thorax +IGRA) Tuberkulose (Rtg thorax) Hiv-infeksjon Hepatitt B Hepatitt C Syfilis Afghanistan X X X Algerie X X X X Argentina X Angola X X X X Armenia X X X Aserbajdsjan X X X B Bahamas X X Bahrain X X Bangladesh X X Barbados X X
Anbefalte tilleggsprøver av asylsøkere og andre innvandrere direkte bosatt i kommuner kun ved medisinske eller epidemiologiske indikasjoner Tilstand Materiale Laboratoriemetode Tarmparasitter Avføringsprøve / blod Mikroskopi / eosinfile leukocytter Tarmpatogener Avføringsprøve Dyrking evt. PCR Malaria Blodutstryk Mikroskopi MRSA Prøve nese/hals Dyrkning Urinveisinfeksjon Urinprøve Urinstix Schistosomiasis Urinprøve Urinstix (blod) Innvandrere som har oppholdt seg de siste 12 måneder utenfor landet og i den tiden har vært innlagt eller fått poliklinisk behandling ved en helseinstitusjon, oppholdt seg i barnehjem eller flyktningleir eller har kliniske symptomer på hud-/sårinfeksjon skal testes for MRSA dersom de skal henvises/innlegges i sykehus. Fra: Helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente (Helsedirektoratet revidert 2015)
Faglige råd FHI Undersøkelse for resistente bakterier i asylmottak Generell screening av asylsøkere for resistente mikrober anbefales ikke Man bør vurdere mer proaktiv praksis og teste alle som innlegges fra ankomstsenter og mottak for MRSA/ VRE/ESBL-holdige bakterier ved innleggelse i helseinstitusjon Ved planlagte innleggelser er det en fordel om testing gjøres først når personen er dratt videre fra ankomstsenteret og kommet til en kommune der de forventes å bo over lengre tid. Som hovedprinsipp følges eksisterende anbefalinger om undersøkelse før poliklinisk time - med unntak av tuberkulosescreening Personell som jobber i mottaks-/ankomstsentre bør testes før de tiltrer pasientrettet arbeid i helseinstitusjon.
Smittevernutfordringer i kommunene - asylsøkersituasjonen 2015 Flere asylsøkere i eksiterende mottak i kommunen Opprettelse av nye mottak i kommunene Midlertidig overnatting (akuttplasser) i kommunene i hoteller etc Kommunikasjon med ankomstsentre (transittfasen) Oppfølging av tuberkulosekontroll (IGRA test) Oppfølging av vaksinasjonstilbud Håndtering av utbrudd i mottak Motvirke smittefrykt i befolkningen Det kan være andre ting som er viktigere enn smittevern!
Erfaringer fra den økte asylantankomst 2015 Den kraftig økt asylant-tilstrømmingen førte ikke til store smittevernproblemer Det største helseproblemet blant flyktninger og asylsøkere antas å være psykiske plager og lidelser Mange logistiske problemer særlig med hensyn til informasjonsflyt av prøveresultater og journal ved flytting av asylsøkere Noen få utbrudd av skabb, influensa og brennkopper på ankomstsentre Noe økning i bærerskap av hepatitt B i 2015 Mange diagnostiserte tilfeller av MRSA, men også mye unødvendig prøvetaking Ingen registrerte økning av tilfeller av hivinfeksjon eller tuberkulose Tuberkulosescreening med lungerøntgen fungerer godt, mer problematisk å få gjennomført IGRA-undersøkelser Lite press på spesialisthelsetjenesten og helseforetak Bekymring i kommunene for gjennomføring av helseundersøkelse med bl.a hivtest og oppvaksinering innen 3 måneder