Smittevernutfordringer i Norge i lys av asylsøkersituasjonen

Transkript

1 Smittevernutfordringer i Norge i lys av asylsøkersituasjonen Hans Blystad Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonal konferanse antibiotikaresistens og infeksjoner i helsetjenesten november 2015.

2 Vest-Afrika 2014 Finnmark 2015 Foto: Tore Meek / NTB scanpix

3 Registrerte asylsøknader uke 43-45/2015 Norge etter fem største statsborgerskap UKE Afghanistan Syria Irak Iran Statsløs Andre land Totalt Kilde: Utlendingsdirektoratet

4 Globale helsetrusler Sykdommer med utbruddspotensiale f.eks. Hiv/AIDS, influensa, SARS, MERS, Ebola, Marburg Matbårne infeksjoner Zoonoser Spredning myggoverførte infeksjoner Antibiotikaresistens Menneskeforflyttninger Bioterrorisme

5 Global respons smittsomme sykdommer EU-nettverk for epidemiologisk overvåking 1998 Europeiske smittevernsenteret (ECDC) opprettet 2001 Internasjonal helsereglement vedtatt 2005 implementert 2007 Varslingsrutiner IHR EUs helse- og sikkerhetskomite Early Warning and Response System (EWRS) Risikovurderinger fra ECDC Epidemietteretning Sykdomsbyrdeanalyser Godt fungerende helsesystem for å takle smittevernutfordringer

6 Helsetapsjusterte leveår (DALY), alle aldre begge kjønn Globalt 2013 Kilde: GBD 2010-prosjektet (Institute for Health Metrics and Evaluation (IHME), University of Washington i Seattle)

7 Helsetapsjusterte leveår (DALY), alle aldre begge kjønn Norge 2013 Kilde: GBD 2010-prosjektet (Institute for Health Metrics and Evaluation (IHME), University of Washington i Seattle)

8 Helsetapsjusterte leveår (DALY), alle aldre begge kjønn Afghanistan 2013 Kilde: GBD 2010-prosjektet (Institute for Health Metrics and Evaluation, University of Washington i Seattle)

9 Helsetapsjusterte leveår (DALY), alle aldre, begge kjønn 2 Eritrea 2013 Kilde: GBD 2010-prosjektet (Institute for Health Metrics and Evaluation,University of Washington i Seattle)

10 Helsetapsjusterte leveår (DALY), alle aldre begge kjønn Irak 2013 Kilde: GBD 2013-prosjektet (Institute for Health Metrics and Evaluation, University of Washington i Seattle)

11 Helsetapsjusterte leveår (DALY), alle aldre, begge kjønn 2 Iran 2013 Kilde: GBD 2010-prosjektet (Institute for Health Metrics and Evaluation,University of Washington i Seattle)

12 Helsetapsjusterte leveår (DALY), alle aldre begge kjønn Syria Kilde: GBD 2010-prosjektet (Institute for Health Metrics and Evaluation, University of Washington i Seattle)

13 Viktigste globale hendelser siste årene og betydning for Norge Hendelse År Antall per okt 15 Tilfeller diagnostisert i Norge SARS Influensapandemi (H1N1) meldt MSIS Fugleinfluensa (H5N1) MERS Ebola

14 Noen utbrudd i utlandet og betydning for Norge Utbrudd År Tilfeller diagnostisert i Norge Dengue Maderia Dengue Thailand Variant CJS Hiv Baltikum og Russland (hvorav 11 smittet etter utreise fra Norge) Difteri Baltikum og Russland Tuberkulose Baltikum og Russland (hvorav 4 smittet etter utreise fra Norge) Chikungunya stillehavsområde Hepatitt A Kolera Cuba Marburg Uganda Anthrax misbrukere Europa

15 Sykdomstilfeller meldt MSIS 2013 hos innvandrere smittet før ankomst Norge Kilde : MSIS, Folkehelseinstituttet n= 1852

16 Lokal respons smittsomme sykdommer Oppdatering Smittevernplan, inkl. varsling etter MSIS-forskriften og IHR-forskriften Risiko- og sårbarhetsanalyser Ta i bruk DSB-CIM Delta smittevernkonferanser i fylket Øvelser Opprettholde vaksinasjonsdekning Rådgiving og vaksinasjon ved utenlandsreiser Oppgradering personlig beskyttelsesutstyr legekontorer Åndedrettsvern av klasse FFP3, eventuelt kirurgisk munnbind om åndedrettsvern ikke er tilgjengelig. Hårbeskyttelse (hette for å samle håret). Øyebeskyttelse (vernebriller eller visir for å dekke utsatte områder i ansiktet). Innerhansker (lateks- eller nitrilhansker). Engangs væsketett smittefrakk med lange ermer og mansjett. Ytterhansker med lang mansjett som tas utenpå frakkemansjetten (lateks- eller nitrilhansker).

17 Hvorfor er mottak viktig i en smittevernberedskap? Mest sannsynlige innfallsport for sjeldne, alvorlige sykdommer som har betydning for smittevernet i kommunen Smittevernberedskap fordrer planlegging for ekstraordinære situasjoner Mange ansatte uten helsefaglige bakgrunn Ønske om mer vaksinasjon i mottak

18 Kommuner med asylmottak Etablere god kontakt mellom mottaket og smittevernpersonell i kommunen Ansatte ved mottak bør kjenne til kommunenes smittevernplan Import av sjeldne, alvorlige sykdommer hos personer i mottak bør omtales i smittevernplanen basert på en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS analyse) Varslingsrutiner etter IHR-forskriften bør inngå i smittevernplanen Plan for alle innvandrere som kommer direkte til kommunen uten opphold i asylmottak bør inngå i smittevernplanen

19 Aktuelle typer asylmottak høsten 2015 (UDI) Ankomstsenter Midlertidig overnatting (akuttplasser) Enslige mindreårige asylsøkere under 15 år Transittmottak Ordinære mottak Tilrettelagte avdelinger Ankomsttransittmottak

20 Ankomstsenteret Østfold - Råde Foto: VG

21 Ankomstsenter Finnmark Fjellhallen Kirkenes Høybuktmoen ankomstsenter

22 Smittevernproblemer og asylsanter i den aktuelle situasjonen Har med seg kroniske infeksjoner som tuberkulose, hiv, hepatitt Infeksjoner og infestasjoner pådradd seg under flukten Utbrudd i ankomstsentre og andre mottak (for eksempel diare, meslinger, skabb)

23 Oppdatert informasjon om asylsøkere og helseforhold

24 Helsevurdering transittfasen Lovpålagt tuberkuloseundersøkelse Fange opp umiddelbart behandlingstrengende sykdommer / tilstander Vurdere om helsemessige forhold tilsier spesielle hensyn ved plassering i ordinært mottak P.g.a. det sterke presset vil den lovpålagte tuberkulosekontrollen i transittmottakene vanligvis kun bestå av utførelse av lungerøntgen. Vertskommunene som har ordinære mottak må derfor sørge for at IGRAtester ved ordinært mottak. I tillegg bør alle barn under 16 år, hvor det ikke kan dokumenteres at de er tidligere er vaksinert, allerede i transittfasen tilbys vaksinasjon med kombinert vaksine mot meslinger, kusma og røde hunder (MMR-vaksine).

25 Helsevurdering ordinært mottak Oppfølging av resultatet fra lovpålagt tuberkuloseundersøkelse Tilbud om ytterligere helseundersøkelser for somatiske og psykiske lidelser, relevant smittevern (inkludert undersøkelser på smittsomme sykdommer) og vaksinasjon Tilbud om samtale og eventuell frivillig underlivsundersøkelse for kvinner og jenter fra land der kjønnslemlestelse praktiseres

26 Tuberkuloseundersøkelse asylanter Alle asylsøkere og flyktninger har etter forskrift om tuberkulosekontroll plikt til å gjennomføre tuberkuloseundersøkelse innen 14 dager etter ankomst til Norge Består normalt av røntgenundersøkelse av lungene for alle over 15 år, og IGRA for alle under 35 år. Mantoux er alternativ til IGRA I den aktuelle situasjonen med økt asylankomster: : For asylanter over 15 år kun lungerøntgen i transittfasen. For barn under 15 undersøkes ved ankomst med enten IGRA, Mantoux med bekreftende IGRA eller lungerøntgen. Vertskommunene med ordinære mottak må sørge for at IGRA-tester av voksneved ordinært mottak : Asylanter som kommer fra et land uten høy forekomst av tuberkulose, som Syria og Iran, behøver ikke å ta IGRA i tillegg til lungerøntgen.

27 Anbefalte prøver av asylsøkere og andre innvandrere direkte bosatt i kommuner (i tillegg til tuberkulose) Sykdom Materiale Laboratorieanalyser Hivinfeksjon Blodprøve Hiv-kombitest Hepatitt B Blodprøve HBsAg, anti-hbs og anti-hbc Hepatitt C Blodprøve HCV antistofftest + evt HCV RNA Syfilis Blodprøve TPPA, TPHA, EIA IgG/IgM Syfilisprøve av barn anses vanligvis ikke nødvendig. Fra: Helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente (Helsedirektoratet revidert 2015)

28 Anbefalte tilleggsprøver av asylsøkere og andre innvandrere direkte bosatt i kommuner kun ved medisinske eller epidemiologiske indikasjoner Tilstand Materiale Laboratoriemetode Tarmparasitter Avføringsprøve / blod Mikroskopi / eosinfile leukocytter Tarmpatogener Avføringsprøve Dyrking evt. PCR Malaria Blodutstryk Mikroskopi MRSA Prøve nese/hals/perineum Dyrkning Urinveisinfeksjon Urinprøve Urinstix Schistosomiasis Urinprøve Urinstix (blod) Fra: Helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente (Helsedirektoratet revidert 2015)

29 Mulige smittevernsituasjoner ankomstsentre og andre mottak Veggedyr Skabb Polio Utbrudd norovirus og næringsmiddelbårne infeksjoner Utbrudd meslinger, vannkopper Sjeldne impoterte sykdommer f.eks tyfoidfeber, malaria, tilbakefallsfeber

30 Undersøkelse for resistente bakterier i asylmottak Generell screening av asylsøkere for resistente mikrober anbefales ikke Man bør vurdere mer proaktiv praksis og teste alle som innlegges fra ankomstsenter og mottak for MRSA/ VRE/ESBL-holdige bakterier ved innleggelse i helseinstitusjon Ved planlagte innleggelser er det en fordel om testing gjøres først når personen er dratt videre fra ankomstsenteret og kommet til en kommune der de forventes å bo over lengre tid. Som hovedprinsipp følges eksisterende anbefalinger om undersøkelse før poliklinisk time - med unntak av tuberkulosescreening

31 Undersøkelse resistente bakterier før poliklinisk time Som hovedprinsipp følges eksisterende anbefalinger om undersøkelse før poliklinisk time. Før den lovpålagte tuberkuloseundersøkelsen er det ikke nødvendig å teste rutinemessig for MRSA eller andre resistente mikrober. En slik praksis forutsetter at basale smittevernrutiner følges Ekstra smitteverntiltak vurderes overfor pasienter med spesielle risikofaktorer. Institusjonens smittevernlege bør vurdere om denne praksis er smittevernfaglig forsvarlig ut fra lokale forhold. Hvis pasientvolumet tilsier det bør man benytte egne venteområder, toalettfasiliteter og utvidet dekontaminering av utstyr og kontaktpunkter

32 Smittevernutfordringer - asylsøkersituasjonen 2015 Flere asylsøkere i eksiterende mottak i kommunen Opprettelse av nye mottak i kommuner Midlertidig overnatting (akuttplasser) i mange kommuner Kommunikasjon med ankomstsentre (transittfasen) Oppfølging av tuberkulosekontroll Oppfølging av vaksinasjonstilbud Håndtering av enkeltsykdommer og utbrudd i ankomstsentre og mottak Motvirke smittefrykt i befolkningen Større press på spesialisthelsetjenesten og helseforetak Det kan være andre ting som er like viktig som smittevern