Kvalitet i videregående opplæring - En bedre skole for elevene våre

Like dokumenter
FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 017/09 Eldrerådet /09 Fylkestinget

FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 018/09 Fylkesrådet

Tilstandsrapport som bakgrunn for utviklingsarbeid. Fylkesråd Aasa Gjestvang 23.oktober 2015

MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier

Derfor tillater jeg meg å stille følgende spørsmål til fylkesråden for utdanning:

Kvalitet i skolen. Stortingsmelding nr. 31 ( )

En bedre skole for elevene våre

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT?

Vest-Agder fylkeskommune

Dato. Sigdal kommune. Den gode skole. Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal. Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal

Samlet saksfremstilling Arkivsak 1678/15 HØRING - NOU Å HØRE TIL - VIRKEMIDLER FOR ET TRYGT PSYKOSOSIALT SKOLEMILJØ

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN

Skolebasert kompetanseutvikling utvikling av det profesjonelle læringsfellesskapet. Desentralisert kompetanseutvikling (DeKom)

Høring - Mer å hente - Bedre læring for elever med stort læringspotensial

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordseter skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ellingsrud skole (U22)

Utdanningssektoren Virksomhetsplan 2018

Utarbeidelse av overordnet kompetanseutviklingsplan for videregående opplæring

Ny desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen

Møteinnkalling. Fagkomite 2: Oppvekst Kommunestyresalen, Rådhuset, Hokksund

Saksframlegg. UTTALELSE OM STATENS KOMPETANSESTRATEGI FOR GRUNNSKOLEN Arkivsaksnr.: 08/40830

Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen Versjon 1.

Tilstandsrapport for grunnskolen Heidi Holmen

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

Endelig tilsynsrapport

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner

Endelig tilsynsrapport

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Saknr. 10/ Ark.nr. A40 &01 Saksbehandler: Eirik Løkke/ Eli Ruud Olsen NY GIV STATUS OG MÅLSETTINGER I HEDMARK

Endelig tilsynsrapport

Endelig tilsynsrapport

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1

Skolebasert vurdering og elevenes utbytte.

- Strategi for ungdomstrinnet

Et helhetlig kvalitetsvurderingssystem i fag- og yrkesopplæringen

Tilpasset opplæring og spesialundervisning

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Høyenhall skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Høyenhall skole

Saksfremlegg. 2. Forslag om å lovfeste plikt til forsterket opplæring i norsk/samisk og matematikk på årstrinn

Kompetanseplan for Voksenopplæringen

Kompetanse og kapasitet i tjenestene for utsatte barn og unge hvordan ivareta dette i kommunene? Hege Nilssen, direktør Utdanningsdirektoratet

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 045/11 Fylkestinget

Resultatene fra Elevundersøkelsen 2010 kom for noen måneder siden. Undersøkelsen viser blant annet at:

Skolens strategiske plan

Kvalitetsplan Styring og kvalitet i Tvedestrandskolen

FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 030/11 Fylkestinget Høring - Kriterier for fordeling av midler til regionale filmsentre

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Fagerborg skole

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Strategisk plan Sektorplan for Kultur, utdanning og oppvekst (KUO-plan)

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 006/17 Komite for omsorg, oppvekst og kultur /17 Bystyret

SYSTEM FOR KVALITETSUTVIKLING AV SKOLENE SIGDAL KOMMUNE

Li skoles strategiske plan 2012/ /16

Veiledning av nyutdannede nytilsatte lærere i barnehage og skole. Kunnskapsdepartementet

Utdanning: Verdiskaping bygd på kunnskap

Mål for samlingen. Felles fokus på. som utgangspunkt for videre lokalt arbeid. Synliggjøre helhet og sammenheng

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Prosjektet En bedre skole for elevene våre s. 1 Foto: Crestock.com

Utviklingsplan for Storsteigen videregående skole. Skoleåret

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?

Ståstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen

Saksframlegg. Høring - Forslag til endringer i opplæringsloven og privatskoleloven Arkivsaksnr.: 08/ Forslag til vedtak:

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Skjønnhaug skole

SAMSPILL FOR LÆRING STRATEGIPLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I TROMS

FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 081/12 Fylkestinget

15. april Skoleutvikling i praksis

Utviklingsplan for Storsteigen videregående skole. Skoleåret

KVALITETSARBEID SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING INGER LISE BRATTETEIG

Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport Grunnskolen i Levanger 2010

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Oppfølging av forvaltningsrevisjonsrapporten "Gjennomføring og frafall i videregående skoler i Hedmark"

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 16/914

KVALITETSMELDING 2015

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ila skole

29/08 Fagkomite 2: Innbyggernes livsløp Kommunestyret

BØ KOMMUNE PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING

Oslo kommunes satsing på daglig fysisk aktivitet. Nasjonalt nettverksmøte

Verdal kommune Sakspapir

FORSVARLIG SYSTEM FOR UTDANNINGSSEKTOREN I HENHOLD TIL OPPLÆRINGSLOVEN 13-10

Skolebasert vurdering i Lierneskolen

Strategisk notat punkt 5 - Muligheter og utfordringer på Agder

FORVENTNINGER I SANDEFJORDSKOLEN ELEVER, FORESATTE, SKOLE OG SAMFUNN

KRISTIANSUND KOMMUNE UTVIKLINGSSEKSJONEN

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet

President Fra representanten Trine Skei Grande. Stortingets president

TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Etnedal kommune Etnedal skule

. Sak 10/2006 YON. Strategi for kvalitet i fag- og yrkesopplæringen. Bakgrunn for saken

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013

Grane kommune. Møtebok. Side 1 av 6. Møtested: Formannskapssalen. Møte i Komité for oppvekst og kultur. Møtetid: 18:00. Møtedato:

Leka kommune 7994 Leka TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Leka kommune Leka barne- og ungdomsskole

Nasjonal satsing Alle elever skal oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

Transkript:

Journalpost.: 08/14215 Fylkesrådet FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 029/08 Arbeidsmiljø- og administrasjonsutvalget 17.11.2008 030/08 Eldrerådet 18.11.2008 109/08 Fylkestinget 01.12.2008 Kvalitet i videregående opplæring - En bedre skole for elevene våre Bakgrunn Stortingsmelding 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen, ble lagt frem i juni 2008. Hovedføringene i meldingen er at elevene skal lære mer ( Regjeringen vil ha en opplæring som gir alle elever grunnleggende ferdigheter ), at elevene ikke faller fra ( at elever og lærlinger fullfører videregående opplæring ), og at elevene trives og mestrer ( opplever mestring og inkludering i skolehverdagen og at alle får utnyttet sine evner ). Stortingsmeldingen skal behandles av Stortinget våren 2009. Fylkesrådet er av den formening at innholdet i meldingen er såpass viktig for skolens utvikling, at det er naturlig å igangsette arbeidet med Stortingsmeldingen i Nordland fylkeskommune i forkant av Stortingets behandling. Fylkesrådet vil med dette legge frem en egen fylkestingsmelding til fylkestinget for å sette fokus på innholdet i stortingsmeldingen, angi retning for hvordan vi ønsker å møte de utfordringer stortingsmeldingen skisserer, samt gi fylkestinget anledning til å gi viktige innspill til saken. Nordland fylkeskommune ønsker å igangsette et treårig utviklingsprosjekt med mål å øke kvaliteten i skolen, og derigjennom sikre våre elever en god skolehverdag og et godt grunnlag for arbeidslivet og videre utdanning. Prosjektet skal ikke pålegge skolene våre en rekke nye oppgaver, men bidra til adferdsendring slik at vi gjør de tingene vi gjør på en enda bedre måte. Endringer skal favne både hvordan undervisning legges opp, og hvordan systemene rundt elevene våre fungerer. Stortingsmelding 31 gir følgende beskrivelse av hva som kjennetegner vellykkede endringsprosjekt i skolen: For å skape gode resultater kreves systematisk arbeid over tid og forankring i skolens ledelse og planer. Forskning tyder på at kvaliteten på arbeidet med å gjennomføre et tiltak i den enkelte skole og i det enkelte klasserom er langt mer avgjørende for resultatet enn den pedagogiske ideen. Evaluering av tidligere reformer og satsinger i norsk utdanning gir klare indikasjonerpå at det må arbeides mer systematisk med implementering av endringer for å forbedre læringsresultatene i skolen. Det er blant annet på denne bakgrunn Nordland fylkeskommune ønsker å igangsette et kvalitetsprosjektet. Fylkesrådet ønsker å legge et grunnlag for de endringer som kommer fra sentralt hold, og samtidig sikre at vi har egne tiltak som forsterker det nasjonale fokuset på kvalitet i skolen. Prosjektet skal også sikre at skolene utvikler ytterligere kompetanse i å gjennomføre utviklingsprosjekter og helhetlig skoleutvikling. 1

Fylkesrådet ønsker også tilbakemelding fra fylkestinget om bruk av fylkestingsmeldinger er en hensiktsmessig måte å inkludere fylkestinget i det arbeidet fylkesrådet igangsetter. Denne meldingen må i sin helhet anses som fylkesrådets vurdering. Stortingsmeldingens innhold sett i videregående skoles perspektiv Stortingsmelding 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen har fokus på hele grunnutdanningen i Norge. I det følgende gis en kort redegjørelse for de tiltak som angår den videregående skole, samt noen av våre innledende føringer for hvilke tiltak som bør iverksettes. Det vises for øvrig til vedlegg 1 og 2, som er utdrag fra stortingsmeldingen. Mål for kvalitet i skolen Et hovedmål for Kvalitet i skolen er at flere barn og unge skal fullføre grunnopplæringen samtidig som læringsutbyttet og det faglige nivået øker. Hovedfokus i meldingen er på grunnskolen. Ved å iverksette tiltak i grunnskolen skal en oppnå effekter som i neste omgang gjør at flere elever er i stand til å gjennomføre videregående opplæring. Men systematisk oppfølging av elevene er et felles mål for både grunnskolen og den videregående skolen. Innsatsområdene i meldingen er knytta til 1) tidlig innsats, 2) kompetanseutvikling, 3) tette hull i Kunnskapsløftet, 4) støtte til bedre praksis, og 5) tettere oppfølging. For ordens skyld nevnes det at punkt 3 dreier seg om tiltak en søker løst på nasjonalt nivå. Stortingsmeldingen har tre hovedmål: 1. Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv 2. Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansebevis som anerkjennes for videre studier eller i arbeidslivet 3. Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring De indikatorene som fra nasjonalt hold vil bli benyttet for å vurdere grad av måloppnåelse og utviklingstrekk, er følgende: a. Andelen elever som trives godt b. Andelen elever som mobbes c. Andelen elever som får nok utfordringer i skolen d. Andelen elever som oppgir at opplæringen er tilpasset deres nivå e. Andelen elever som får faglige tilbakemeldinger Regjeringen oppfordrer skoleeiere og skoler til å sette konkrete mål for hva de skal oppnå innenfor de tre målene i stortingsmeldingen. Dette er allerede gjort i FT-sak 8/2007 - utviklingsmål for videregående opplæring, der hovedmålet er økt gjennomføring og bedring av det faglige nivå. En viktig forutsetning er blant annet tilpasset opplæring. Utviklingsmålene som fylkestinget vedtok i 2007, går hånd i hanske med St.meld.nr.31. Det er viktig at skolene i Nordland arbeider systematisk innenfor de indikatorene regjeringen sier de vil vurdere grad av måloppnåelse og trendutvikling for. Ikke for at vi alene ønsker høy score på nasjonale målinger, men fordi systematisk utviklingsarbeid innen disse indikatorene vil bedre skolehverdagen vesentlig for elevene våre. Arbeid innen disse feltene må derfor inkluderes i det utviklingsprosjektet som nå igangsettes. Gjennom det årlige arbeidet med utviklingsplaner og årsmeldinger får skolene og skoleeier innsyn i den kvalitative tilstanden i de videregående skolene, jf FT-sak 15/07 System for kvalitetsvurdering i videregående skole. For å oppnå bedre oversikt og effekt skal en samlet Utviklingsplan for videregående opplæring legges fram for fylkesrådet hver vår og fylkestinget vil før det behandle 2

årsmelding for videregående opplæring. Utviklingsplanen vil synliggjøre innsatsen på de ulike områdene knytta til kvalitet. Tidlig innsats Tidlig innsats er i stortingsmeldingen i hovedsak knyttet til regjeringens satsing på nødvendig læring de første årene i skolen, med økt ressursinnsats på 1.-4. trinn. Dette tiltaket er fulgt opp i statsbudsjettet for 2009. Meldingen understreker at tidlig innsats ikke bare er forsterket innsats de første årene, men at det også betyr å ta raskt fatt i problemer uansett når de oppstår. Et hovedanliggende for Kvalitet i skolen er å sikre at grunnopplæringen ses som et sammenhengende 13-årig løp. Dette betyr at de videregående skolene må sette seg inn i de erfaringene grunnskolen gjør med iverksetting av St.meld.nr. 31. Grunnskolen må på sin side ta inn over seg innholdet og kravene videregående skole stiller til elevene. For å få dette til må oppfølging av Kvalitet i skolen legge til rette for samhandling mellom grunnskolen og videregående skole om elevenes faglige og sosiale utvikling. Tiltak må igangsettes som gjør det mulig å få best mulig kunnskap om den enkelte elev. Dette fordrer blant annet styrking av arenaer for erfaringsutveksling mellom lærere, rådgivere og ledere. I tillegg må den formelle informasjonsflyten mellom grunnskolen og videregående opplæring bedres og styrkes. I videregående skole handler tidlig innsats om å bruke den kunnskap vi har om elevene, for eksempel når det avdekkes lærevansker gjennom kartleggingsprøver, til å sette inn tiltak så tidlig som mulig. Fra høsten 2009 vil fravær fra grunnskolen føres på vitnemålet, og derigjennom være informasjon som tilfaller de videregående skolene. Høyt fravær i ungdomsskolen er en av hovedårsakene til frafall i den videregående skolen. Vi må utvikle et system for hvordan vi skal følge opp de av elevene våre vi vet har et høyt fravær i ungdomsskolen. Arbeid med å få økt antall elever som gjennomfører videregående opplæring har vært knytta til en hel rekke enkelttiltak. Disse skal i fortsettelsen ses i sammenheng og knyttes opp mot dette prosjektet der det er mulig. Arbeidet med å øke gjennomføringen i Nordland skal videreføres og intensiveres. Som et ledd i dette skal det settes fokus på elevenes motivasjon, hva som må til for å øke denne og systematisk arbeid med motivasjon over tid. Kompetanseutvikling Lærernes kompetanse er den aller viktigste enkeltfaktoren for elevenes læring når en ser bort fra elevenes bakgrunn. Stortingsmeldingen representerer en kursendring når det gjelder kompetanseutvikling. På bakgrunn av de erfaringer en har gjort med kortkurs i oppfølgingen av Kunnskapsløftet, konkluderes det med at effekten blir større når kunnskapsdanning er praksisnær og foregår over tid. Et annet viktig moment er at forskningsbasert kunnskap om skolen skal tas i bruk for å bedre kvaliteten. Det er viktig å merke seg at det settes strammere krav til hva slags kompetanseutvikling de statlige bevilgningene skal kunne benyttes til, men ansvaret for kompetanseutvikling påhviler fremdeles skoleeier. Det vil derfor være overmåte viktig at det er sammenheng mellom de pedagogiske utviklingsoppgavene skolene og skoleeier prioriterer og den videreutdanninga statlige myndigheter setter i gang. For å oppnå bedre sammenheng i grunnopplæringa forutsetter Kvalitet i skolen at det etableres et varig system for videreutdanning for rektorer og lærere. Det skal utvikles en egen skolelederutdanning for nytilsatte rektorer og andre rektorer som mangler slik utdanning. Departementet legger vekt på at den enkelte lærers videreutdanning må inngå som en del av skolens totale kompetanse og utvikling. Langsiktig utvikling i hele skolen, ikke bare i klassene til de lærerne som har deltatt, forutsetter at videreutdanningen er koblet til skolens samlede faglige arbeid og øvrige utviklingsprosesser. Disse tiltakene er fulgt opp i statsbudsjettet for 2009. 3

Utviklingsprosjektet Nordland fylkeskommune nå igangsetter må se på sammenhengen mellom egne behov, statlige føringer og de pedagogiske utviklingsoppgavene skolene og skoleeier prioriterer. Når det gjelder lederutdanning må vi vurdere om vi i tillegg til det kompetanseløftet regjeringen sikrer, ønsker å ha mer fokus på lederutvikling av våre rektorer. Vi må samtidig vurdere hvordan vi videre skal utvikle lederteamene i de sammenslåtte enhetene våre. Støtte til bedre praksis Departementet mener at lærere, skoler og kommuner har fått for lite veiledning om hvordan de i praksis kan legge opp arbeidet med å oppnå best mulig resultater og mestring for elevene. Departementet vil derfor i sitt videre arbeid presisere hvordan tilpasset opplæring kan gis innenfor rammen av et fellesskap og foreslår en justering av loven som skal bidra til dette. Departementet vil også gi veiledning om hvordan skolene kan arbeide med å bedre læringsmiljøet generelt og motvirke mobbing spesielt. Videre vil det bli lagt frem tiltak for å bedre samarbeidet mellom hjem og skole. Nordland fylkeskommune ser positivt på at departementet vil gi nasjonale føringer innenfor disse områdene, og vil gjennom prosjektet finne best mulig måter å samordne nasjonale føringer med arbeidet fylkeskommunen allerede gjennomfører. Tettere oppfølging St.meld.nr.31 (2007 2008), Kvalitet i skolen vektlegger at skolene og skoleeier skal følge nøyere med på elevenes læring. Lærere skal sette klarere krav og forventninger til hva elevene skal lære, rektorene skal stille krav til læringsresultater, læringsmiljøet og vurdere sammenhengen mellom pedagogisk praksis og elevenes utbytte av opplæringen. I følge meldingen vil Regjeringen bidra til at flere skoler gir elevene et bedre læringsutbytte og de vil stille tydelige krav til skoleeierne. I tillegg må nasjonale myndigheter stille klarere forventninger, gi mer støtte og styrke tilsynet med opplæringen. Tettere oppfølging betyr også at skolen og skolens aktører har den informasjon og eier den kunnskap som må til for å utføre oppgavene så nært elevene som mulig. Aktiv brukav System for kvalitetsvurdering er derfor en forutsetning for å lykkes. Andre viktige føringer for arbeidet Det finnes en rekke andre dokumenter og strategier som er førende for det arbeidet som skal gjennomføres i forbindelse med å øke kvaliteten i Nordlandsskolen. Opplæring i bedrift er behandlet i NOU 2008:18, Fagopplæring for framtida, som ble presentert 13. oktober 2008. Det er varslet en ny stortingsmelding på grunnlag av utredningen. Utredningen dreier seg om utviklingstrekk i samfunnet og framtidige krav til fagopplæringen, og på dette grunnlag er det foreslått tiltak som blant annet omhandler raskere omstilling i utdanningssystemet, økt gjennomføring og kvalitetsutvikling i fag og yrkesopplæringa. Fylketinget vil få seg forelagt en høringssak om NOU 2008: 18. Det vil være naturlig at de føringer som legges i kommende stortingsmelding også inkluderes i arbeidet med kvalitet i skolen. St.meld.nr 30 (2003-2004) Kultur for læring, og St.meld.nr 16 (2006-2007) og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring danner grunnlag for de føringer som legges i stortingsmelding 31 (2007-2008), og danner et viktig grunnlag for de tiltak som regjeringen ønsker å iverksette, og må derfor være viktige føringer for det videre arbeidet med dette prosjektet. 4

Det finnes en rekke strategier og tiltak som er iverksatt gjennom tidligere fylkestings- og rådssaker, eksempelvis tiltaksplan for økt gjennomføring (FT-sak 36-2007). Disse må ses i sammenheng med det prosjektet som her igangsettes. Det er av vesentlig betydning at oppfølgingen av de tiltak som gjennomføres, knyttes til kvalitetssystemet som er under utvikling, og at de tiltak man ønsker forbedring innen, gjenspeiles i hvordan skolene følges opp. Elevorganisasjonen er opptatt av elevenes motivasjon for læring. Tiltak for å bedre motivasjonen vil være naturlig å inkludere i dette prosjektet. Organisering av arbeidet Arbeidet iverksettes som et 3-årig prosjekt, der hensikten er at de resultater som kommer fra prosjektet skal implementeres i hvordan skolene jobber etter endt prosjektperiode. For å komme fram til slagkraftige strategier og tiltak legges det opp til en bred prosess der skolene, organisasjonene, Elevorganisasjonen, Yrkesopplæringsnemnda og politiske partier inviteres til å bidra med innspill. Dette for å sikre at en kommer fram til tiltak som øker elevenes motivasjon, læringsutbytte og resulterer i økt gjennomføring. De tiltak som iverksettes må basere seg på forskningsbasert kunnskap, og i hovedsak knyttes til de strategier som er skissert i st.meld.nr 31 Kvalitet i skolen, samt i øvrige dokumenter som danner grunnlag for dette prosjektet. Det er av vesentlig betydning at prosjektet legger opp til utstrakt erfarings- og kompetanseutveksling mellom skolene. Dette gjelder særlig hvilke tiltak mot frafall som viser seg å fungere. Fylkesrådet vedtar detaljene i prosjektets organisering og innhold. Det rapporteres løpende til fylkestinget, første gang juni 2009. Økonomi Utdanningssektorens ramme økes 1 million kroner, for iverksetting av et 3-årig prosjekt omhandlende kvalitet i skolen. I tillegg disponeres fylkeskommunale utviklingsmidler og midler fra relevante poster på utdanningsbudsjettet til gjennomføring av tiltak som skal øke læringstrykket og bedre læringssituasjonen for elever i de videregående skolene, som en del av dette prosjektet. Forslag til vedtak 1. Fylkestinget er enig i at fylkesrådet igangsetter en bred prosess for å utvikle strategier og tiltak for å øke kvaliteten i den videregående skolen i Nordland, jfr denne meldingen. 2. Strategier og tiltak må basere seg på forskningsbasert kunnskap, og knyttes til strategiene skissert i St.meld.nr 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen, samt øvrige relevante dokumenter som er nevnt i denne meldingen. 5

4. Nordland fylkeskommune vil drive en målrettet satsing på etter- og videreutdanning av 5. Fylkesrådet er styringsgruppe for prosjektet, og vedtar detaljene i prosjektets organisering og innhold. Det rapporteres løpende til fylkestinget, første gang i juni 2009. Bodø den 18.11.2008 Odd Eriksen fylkesrådsleder Trud Berg fylkesråd for utdanning 01.12.2008 Fylkestinget FT-109/08 Innstillinga fra komite for utdanning og kompetanse ble lagt fram av saksordfører Martin Skjefstad, DnA: 1. Fylkestinget ber fylkesrådet igangsette en bred prosess for å utvikle strategier og tiltak for å øke kvaliteten i den videregående skolen i Nordland, jfr denne meldingen. 2. Strategier og tiltak må basere seg på erfarings og forskningsbasert kunnskap, og knyttes til strategiene skissert i St.meld.nr 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen, samt øvrige relevante dokumenter som er nevnt i denne meldingen. 4. Nordland fylkeskommune vil drive en målrettet satsing på etter- og videreutdanning av 5. Fylkesrådet er styringsgruppe for prosjektet, og vedtar detaljene i prosjektets organisering og innhold. Det rapporteres løpende til fylkestinget, første gang i juni 2009. 6. Utvikling i forhold til frafallsprosent, gjennomstrømning og økning i gjennomsnittskarakterer, vil være viktige målbare indikatorer på prosjektets suksess. Votering: Komiteinnstillinga enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Fylkestinget ber fylkesrådet igangsette en bred prosess for å utvikle strategier og tiltak for å øke kvaliteten i den videregående skolen i Nordland, jfr denne meldingen. 6

2. Strategier og tiltak må basere seg på erfarings og forskningsbasert kunnskap, og knyttes til strategiene skissert i St.meld.nr 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen, samt øvrige relevante dokumenter som er nevnt i denne meldingen. 4. Nordland fylkeskommune vil drive en målrettet satsing på etter- og videreutdanning av 5. Fylkesrådet er styringsgruppe for prosjektet, og vedtar detaljene i prosjektets organisering og innhold. Det rapporteres løpende til fylkestinget, første gang i juni 2009. 6. Utvikling i forhold til frafallsprosent, gjennomstrømning og økning i gjennomsnittskarakterer, vil være viktige målbare indikatorer på prosjektets suksess. Vedlegg Kap 1 av Stmeld nr. 31 2007-2008 Felles innsats for bedre kvalitet - kortversjon av selve meldingen.doc Kap 4 av Stmeld nr. 31 2007-2008 Vurdering og tiltak - tilleggsinformasjon.doc DokID 27190 27191 18.11.2008 Eldrerådet ER-030/08 Utvalgets innstilling 1. Eldrerådet slutter seg til forslaget fra fylkesrådet om at det i Nordland igangsettes en prosess for å utvikle strategier og tiltak for å øke kvaliteten i den videregående skole. 2. Eldrerådet vil med interesse følge det videre arbeidet med denne saken. Innstillingen enstemmig vedtatt. 17.11.2008 Arbeidsmiljø- og administrasjonsutvalget AMA-029/08 Utvalgets behandling: Utdanningsforbundet la frem slikt endringsforslag: Tittel: 2. linje i tittelen endres. 4. Nordland fylkeskommune vil drive en målrettet satsing på etter- og videreutdanning av 7

Votering Utdanningsforbundets endringsforslag enstemmig vedtattt. Innstilling til vedtak: Sak 29/08: Kvalitet i videregående opplæring en bedre skole for elevene våre 1. Fylkestinget er enig i at fylkesrådet igangsetter en bred prosess for å utvikle strategier og tiltak for å øke kvaliteten i den videregående skolen i Nordland, jfr denne meldingen. 2. Strategier og tiltak må basere seg på forskningsbasert kunnskap, og knyttes til strategiene skissert i St.meld.nr 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen, samt øvrige relevante dokumenter som er nevnt i denne meldingen. 4. Nordland fylkeskommune vil drive en målrettet satsing på etter- og videreutdanning av 5. Fylkesrådet er styringsgruppe for prosjektet, og vedtar detaljene i prosjektets organisering og innhold. Det rapporteres løpende til fylkestinget, første gang i juni 2009. 8