Handlingsprogram for Kystverket

Handlingsprogram for Kystverket 2010 2019

Intet er så foranderlig som norskekysten. Snart glir den stille og umerkelig over i havet, slik som på Jæren. Svakt, ganske svakt, uendelig svakt heller landet inntil det forsvinner i sjøen, men langt, langt til havs er det enda ikke dypere enn at man kan se bunnen. Andre steder faller kysten stupbratt i sjøen, som på Stad, Nordkapp, Nordkynn og de andre næringene der nord. Andre steder igjen begynner den nesten midt inne i landet med fjorder, omgitt av høye, ville fjell, som etter hvert spakner etter som vi følge fjorden utover mot havet. De mister sin villhet, rolig og jevnt skrånende forsvinner de i fjordens grønne brevann, så komme alle øyene og holmene og ytterst ute alle skjærene. Men langt til havs, kan det enda ligge en ensom utpost, som Utsira, Myken eller andre, ofte med de merkeligste former og gjerne med et høyt fyrtårn på øyas høyeste punkt. Utenfor er det bare hav. Ikke bare naturen er foranderlig. Med menneskene er det på samme måten. Og været kan snart forandre det skjønneste kystlandskap til en heksegryte når storstormen tar fatt. Ja, kysten er foranderlig. Kilde: Dette er norskekysten, Paul Alm, 1944 Arne Gimnes Forlag 2

Innhold 1 Forord 4 2 Innledning 5 2.1 Kystverket 5 2.2 Handlingsprogram 2010 2019 7 2.3 Kystverkets rolle som samferdselsetat 7 2.4 Kystverkets mål 7 2.5 Kystverkets fagområder 7 2.6 Sjøtransport 8 2.6.1 Sjøtransportens betydning i Norge 8 2.6.2 Farledsystemet 8 2.7 Cruisetrafikk og fritidsbåtbruk 9 2.8 Kystverkets ansvar for å sikre et godt ytre miljø 9 2.8.1 Kystverkets miljøhandlingsplan 10 2.8.2 Forurensende bunnsedimenter 10 2.8.3 Landstrøm i havner 10 3 Status, måloppnåelse HP 2006 2009 11 4 Overordnede politiske mål og prioriteringer 2010 2019 13 4.1 Nasjonale tverrsektorielle prioriteringer 13 Departementenes retningslinjer 13 4.2 Målstruktur og rapportering på indikatorer 13 5 Forskning og Utvikling (FOU) 15 5.1 Bakgrunn 15 5.2 Utfordringer 15 5.3 Målsetting 15 5.4 Tema for FOU i Kystverket 15 5.5 Prioriterte satsingsområder 15 6 Økonomiske planrammer 2010 2019 17 7 Prioriteringer i planperioden 2010 2019 19 7.1 Spesielt om Nordområdene 19 7.1.1 Generelt 19 7.1.2 Kunnskap og kompetanse 19 7.1.3 Samarbeid 19 7.1.4 Næringsutvikling fastlandet 20 7.1.5 Svalbard 20 7.1.6 Sjøsikkerhet i Nordområdene 20 7.1.7 Oljevernberedskap 20 7.2 Maritim infrastruktur 21 7.2.1 Fiskerihavner 21 7.2.2 Farleder 23 7.2.3 Navigasjonsinnretninger 25 7.2.4 Rederi 26 7.2.5 Eiendoms- og kulturminneforvaltning 27 7.3 Maritime tjenester 29 7.3.1 Los 29 7.3.2 Trafikksentraler (VTS) 29 7.3.3 Elektroniske navigasjonshjelpemidler og meldingstj. 30 7.4 Transportplanlegging og kystforvaltning 31 7.4.1 Transportplanlegging 31 7.4.2 Regional transportplanlegging 31 7.4.3 Havnesikkerhet 32 7.4.4 Kystforvaltning 32 7.5 Beredskap mot akutt forurensning 32 7.5.1 Forvaltning og tilsyn mht akutt forurensning 32 7.5.2 Forebyggende beredskap 32 7.5.3 Skadebegrensende tiltak 33 7.5.4 Store prosjekter, status og framdrift 33 8 Tiltaksoversikt 35 8.1 Korridor 1. Oslo Svinesund/Kornsjø 36 8.2 Korridor 3. Oslo Grenland Kristiansand Stavanger 36 8.3 Korridor 4. Stavanger Bergen Ålesund Trondheim 38 8.4 Korridor 7. Trondheim Bodø 43 8.5 Korridor 8. Bodø Kirkenes 45 8.6 Prioriterte fiskerihavner 2010 2013 47 8.7 Prioriterte farledstiltak 2010 2013 57

Forord Kystverkets handlingsprogram bygger opp om Stortingsmelding nr.16 (2008 2009) Nasjonal transportplan for 2010 2019 (NTP). Det viser hvordan Kystverket vil arbeide for å oppnå de ambisiøse målene som er satt der. De andre transportetatene har laget tilsvarende handlingsprogram for sin virksomhet. Nytt i St.meld. nr.16 var at utbygging av fiskerihavnene ble tatt med. Regjeringen har presisert i stortingsmeldingen at fiskerihavnetiltak er en del av Kystverkets handlings program. Et utkast til Handlingsprogrammet ble sendt på høring 13. mai og høringsuttalelsene er fulgt opp så langt Kystverket har funnet grunnlag for det. Kystverket takker for mange konstruktive bidrag i høringsprosessen. Kystverket vil understreke at selv om et tiltak er oppført i Handlings programmet for Kystverket for perioden 2010 2019, så er gjennom føringen av tiltakene avhengig av de årlige budsjettene som Stortinget vedtar. Tiltakene i den første delen av Handlingsprogrammet, perioden 2010 2013, er mer grundig utredet enn tiltakene i den siste delen av planperioden. Flere av tiltakene som er satt opp i den siste perioden er ikke ferdig planlagt og vurdert økonomisk. Disse vil bli utredet nærmere for neste handlingsprogramperiode som blir 2014 2023. Ålesund, 1. oktober 2009 Kirsti L. Slotsvik kystdirektør 4

Innledning 2.1 Kystverket Kystverket er en nasjonal fagetat for kystforvaltning og arbeider aktivt for en effektiv og sikker sjøtransport gjennom å ivareta transportnæringens behov for framkommelighet og effektive havner langs norskekysten. Kystverket har ansvaret for den nasjonale beredskapen mot akutt forurensning og medvirker til en bærekraftig utvikling av kystsonen. Kystverket er underlagt Fiskeri- og kystdepartementet. 5

6

2.2 Handlingsprogram 2010 2019 I Nasjonal transportplan er mål og strategier for transportpolitikken trukket opp. Hver av de fire transportetatene skal fremme sektorvise, men samordnende, handlingsprogram for perioden 2010 2019 basert på St.meld nr. 16 (2008 2009) Nasjonal transportplan 2010 2019. Kystverkets handlingsprogram danner grunnlaget for etatens årlige budsjettforslag. Som ledd i de årlige budsjettprosesser vil programmet bli tilpasset de faktiske budsjettrammene og evt. endringer i de politiske prioriteringene i løpet av planperioden. Kystverkets handlingsprogram inngår i Kystverkets mål- og styringssystem. 2.3 Kystverkets rolle som samferdselsetat Etaten har ansvar for: Fiskerihavner Farleder Navigasjonsinnretninger Lostjenesten Trafikksentraler (VTS) Elektroniske navigasjonshjelpemidler og meldingstjenester Transportplanlegging og kystforvaltning Nasjonal havnemyndighet havnesikkerhet Statens beredskap mot akutt forurensing 2.4 Kystverkets mål Kystverket tar ansvar for sjøveien gjennom å arbeide for: Sikker seilas Rent miljø Transport fra vei til sjø Livskraftige kystsamfunn Kvalitet i alle ledd Alltid å være til stede 2.5 Kystverkets fagområder Fiskerihavner, farleder, navigasjonsinnretninger Kystverket foretar vedlikehold, utbedringer og utbygging av statlige fiskerihavner, og gir tilskudd til infrastruktur i kommunale fiskerihavner. Nye og større fiskefartøy og næringsutviklingen i fiskeindustrien skaper et stort behov for å tilpasse maritim infrastruktur til næringens behov. Kystverket arbeider kontinuerlig for at farledene og innseilinger til havnene skal ha tilstrekkelig bredde, dybde og høyde for å tilpasses skipsutviklingen. I tillegg pågår det en løpende oppgradering, kvalitets- og effektivitetsforbedring av navigasjonsinnretningene. Rederi Kystverket Rederi fungerer som en intern entreprenør som består av arbeidslag og fartøy. Disse lagene brukes til nybygging, vedlikehold og drift av fyrstasjoner, lykter, lanterner og faste og flytende merker langs kysten. Fire av rederiets båter inngår også i den statlige beredskapen mot akutt forurensning. Lostjenesten Hovedmålet med lostjenesten er å bidra til høy sikkerhet og god framkommelighet i norske farvann, ved å tilføre nødvendig farvannskunnskap. Tjenesten er tilgjengelig 24 timer i døgnet hele året. Trafikksentraler (VTS) Kystverket overvåker skipstrafikken i norske hav- og kystområder med spesiell fokus på fartøyer som fører farlig eller forurensende last. Tjenesten skal kontrollere fastsatte reguleringer etablert i områder med særlig høy risiko og iverksette tiltak ved avvik eller hendelser. Elektroniske navigasjonshjelpemidler og meldingstjenester DGPS-tjenesten (Differensiell GPS) tilbyr brukerne integritet og bedre posisjonsnøyaktighet. Bølge- og strømvarsel på utsatte steder langs kysten gir økt sikkerhet, spesielt for hurtiggående fartøy. Kystverket har etablert et landbasert AIS-nettverk (Automatic Identification System). Slike system er opprinnelig anti-kollisjonssystem mellom fartøy, men det landbaserte systemet benyttes av både Kystverkets trafikksentraler og flere brukergrupper. I systemet lagres informasjon om skip og dets seilas, som brukes av Kystverket og andre brukere ved planlegging av sikkerhetstiltak. I tilegg er Kystverket ansvarlig i Norge for operasjon av SafeSeaNet, et elektronisk rapporterings- og meldingssystem for skipstrafikken utviklet av EU. Transportplanlegging og kystforvaltning Transportplanlegging har i hovedsak et planmessig og strategisk fokus, og ansvarsområdet representerer Kystverkets arbeid med Nasjonal transportplan og en helhetlig kystsoneforvaltning. Ansvarsområdet dekker planlegging og utredning knyttet til havnestruktur, transportkorridorer, farledsystem, geodataforvaltning, statistikk, internasjonalt arbeid, maritim logistikk og klima- /miljøspørsmål. Innen kystsoneforvaltning er Kystverket en sentral bidragsyter i planprosesser og myndighetsutøvelse, herunder myndighetsutøvelse etter havne- og farvannsloven. Etaten er selv prosessansvarlig for konsekvensutredninger ved utbygging i utvalgte trafikkhavner og ved utdyping i farleder. Beredskap mot akutt forurensning Kystverket ivaretar statens ansvar for beredskap mot akutt forurensning. Etaten har ansvar for at kommunal, privat og statlig beredskap er samordnet i en nasjonal beredskap mot akutt forurensning. Det er etablert en døgnkontinuerlig vakttjeneste for å registrere, veilede, føre tilsyn med og eventuelt gi pålegg til forurenser dersom håndtering av akutt forurensning som berøres av forurensningsloven er uakseptabel. Ved større tilfeller av akutt forurensning, som ikke er dekket av privat eller kommunal beredskap, aksjonerer Kystverket for staten på vegne av forurenser. Store tilfeller av akutt forurensning dreier seg i hovedsak om oljeutslipp fra skip og skipsvrak eller ukjente kilder. Dimensjoneringen av statens beredskap er basert på miljørisiko- og beredskapsanalyser. Kystverket disponerer overvåkingskilder, depoter med oljevernutstyr langs kysten, og har utplassert utstyr om bord i en rekke fartøy, både egne fartøy og Kystvaktfartøyer. Slepeberedskap i Nord-Norge er inkludert i beredskapen mot akutt forurensning. I 2009 ble slepeberedskap for Sør-Norge etablert, i første omgang utenfor Sørlandet. Nasjonal havnemyndighet Havnesikkerhet Kystverket skal ivareta havnenes rolle som viktige knutepunkt i et nasjonalt og internasjonalt transportsystem. Havnene trenger god tilknytning til trygge og fremkommelige farleder, samt vei- og banenett. FNs sjøfartsorganisasjon IMO (International Maritime Organization) og EU har begge vedtatt regler for havnesikkerhet. Kystverket er ansvarlig for at bestemmelsene iverksettes og overholdes i alle norske havneterminaler som er berørt av internasjonal skipsfart. 7

gjennomsnittlig 409 km, mens stykkgods 827 km. Det ble transportert 22,6 millioner tonn gods mellom norske havner i 2007 hvorav tørrbulk utgjorde 52 prosent, våt bulk 35 prosent, stykkgods 11 prosent og gods i containere bare 1 prosent. Fiskeri- og havbruksnæringen er en av Norges viktigste eksportnæringer, og er av stor betydning for mange lokalsamfunn langs kysten, med en førstehåndsverdi (fangstverdi) på om lag 40 milliarder kroner i 2007. En stor del av transportarbeidet foregår med skip, i første rekke av fiskeflåten selv mellom fiskefelt/havbruksanlegg og fiskemottak, men også i foredlings- og distribusjonskjeden, men da med større skip, ofte ved bruk av standardiserte lastebærere (termocontainer/ termotrailer). 8,7 millioner passasjerer reiste med båt (hurtigbåter, skyssbåter og andre mindre passasjerbåter) i 2007. Båttransport utgjør en liten andel av innenriks passasjertransport om lag 1 prosent, og har ligget stabilt de siste årene. Nærsjø- og utenrikstransport Sjøtransport er helt dominerende ved innførsel og utførsel av varer. I 2007 ble henholdsvis 88 og 68 prosent av all eksport og import (eksklusiv eksport av olje fra kontinentalsokkelen) fraktet på skip. Andelen gods på skip har økt svakt mer enn samlet eksport og import av varer de siste 20 år (eksklusiv eksport av olje direkte fra kontinentalsokkelen). I 2007 ble 68,7 millioner tonn fraktet på skip inn og ut av Norge (eksklusiv olje) mot 40,8 millioner tonn for 20 år siden. Oljeeksporten fra kontinentalsokkelen har gått ned fra 137,9 millioner tonn i 2001 til 96,1 millioner tonn i 2007. Som følge av mindre oljeproduksjon i tiden framover og økt transport av olje i rør, forventes fortsatt redusert nedgang i oljeutskipning direkte fra kontinentalsokkelen. Persontransport til/fra utlandet med båt er primært passasjerer på ferjer fra/ til havner i Sør-Norge. 6,1 millioner passasjerer reiste med båt til/fra utlandet i 2008. De siste årene har det vært både nyetablering og nedlegging av enkelte ferjeforbindelser. 2.6.2 Farledsystemet 2.6 Sjøtransport 2.6.1 Sjøtransportens betydning i Norge Norge som kyststat skal ha en velfungerende sjøverts infrastruktur som gir sjøtransporten god konkurransekraft, og som samtidig forebygger ulykker og forurensing. Innenriks sjøtransport Det har vært stabil økning i den innenlandske godstransporten med skip de siste årene. Både godsmengde og transportarbeidet (målt i tonnkilometer) har økt siden 2001. Transportarbeidet har økt noe mer enn den samlede verdiskapingen på fastlandet (målt etter bruttonasjonalprodukt). Likevel har andelen av innenriks godstransport på skip gått svakt ned sammenlignet med jernbane og veg. Godstransport på sjø og veg er nå jevnstore med 46,5 prosent av samlet innenriks godstransport. Godstransport til sjøs kjennetegnes blant annet med tunge transporter over lengre distanser. Tidligere undersøkelser viser at gods på skip transporteres gjennomsnittlig 7 ganger lenger enn en gjennomsnittlig forsendelse på lastebil. Gjennomsnittlig transportlengde på skip er 495 km. Tørrbulk transporteres Kystverket har ansvar for et statlig farledsystem bestående av hovedleder og bileder langs kysten. Gjennom endringer av havne- og farvannsloven vil kommunene få et utvidet ansvar for øvrige leder i kommunens sjøareal. Farledsnettet er tilpasset dagens transportstrømmer, med definerte bruksområder for sjøtransportnæringen. Kystverket arbeider med en kontinuerlig tilpasning av farledsystemet, der både farledens fremkommelighet i dybde og bredde blir vedlikeholdt og utvidet ved behov. Et omfattende navigasjonssystem blir vedlikeholdt i både hovedleder og bileder, men også i lokale leder. Ledsystemet er koblet opp mot landkorridorer og utenlands transportkorridorer. Hovedledsystemet følger det foreslåtte stamnettssystemet på sjø, med de endringer som er kommet gjennom regjeringens fremleggelse av Nasjonal transportplan. Farledene langs kysten og inn til havnene må tilfredsstille både eksisterende og fremtidige kapasitetskrav til skipstrafikk. For hver farledskategori er det ulike krav til dimensjonering, navigasjonshjelpemidler, servicenivå og seilingsbestemmelser for skipstrafikken. Disse veiledende dimensjoneringskriterier danner grunnlag for Kystverkets prosjektering av tiltak, og tilfredsstiller krav til sikker og effektiv transportavvikling. Kystverket tar sikte på å fremme en farledsnormal hvor de ulike dimensjoneringsog kvalitetskravene til farledene er nærmere beskrevet. Dette arbeidet vil forankres i nye forskrifter til havne- og farvannsloven som er under forberedelse. Separasjonssoner utenfor territorialfarvannet Kystverket fikk i 2007 etablert IMO godkjente separasjonssoner på strekningen Vardø Røst. Dette innebærer at skipstrafikk som kan medføre en forurensningsfare, flyttes lenger ut fra kysten for å styrke sjøsikkerheten og sikre norske 8

myndigheter bedre responstid ved fare for akutt forurensning. Trafikken overvåkes fra trafikksentralen i Vardø. Kystverket arbeider nå med å få utarbeidet og godkjent lignende og komplementære rutetiltak for skipstrafikken på strekningen fra Røst til Oslofjorden. 2.7 Cruisetrafikk og fritidsbåtbruk Kystverket som transportetat har tradisjonelt innrettet sine tjenester og virksomhet etter nyttetrafikken. Vi har i første rekke fokusert på passasjer og godstrafikk langs norskekysten og utenrikstrafikken. Samtidig har det vært viktig å tilrettelegge for fiskeflåten og for offshorenæringen som har en omfattende aktivitet innenfor norsk territorium. I de senere år har en opplevd en betydelig vekst innen reiselivsnæringen og de såkalte opplevelsesbaserte næringene. Dette inkluderer også blant annet sjøbasert turisme og fritidsreiser. Økningen i sjøbasert turisme sammen med en økning i skipsstørrelse for cruiseskip innebærer at det stilles nye krav til de tjenester Kystverket leverer, og de krav som stilles til sikker seilas i norske farvann. De sikkerhetsmessige aspekt for deler av virksomheten inne maritim turisme og rekreasjoner godt ivaretatt i dag, som for eksempel cruise og hurtigrutevirksomheten, mens når det gjelder den tradisjonelle fritidsbåtflåten er bildet mer nyansert. Hurtigruten Det viktigste nasjonale tilbudet for maritim relatert turisme er Hurtigruten. Hurtigruten blir ofte kalt verdens vakreste sjøreise, men den er mer enn bare vakker. Hurtigruten er også livsnerven for mange lokalsamfunn langs Norges langstrakte kyst. Skipene er innom de fleste tettsteder og byer langs kysten, og er en viktig transportvei for passasjerer, gods og biler. Hurtigruten har også utvidet sitt tilbud med spesielt tilrettelagte turer til blant annet Antarktis, Grønland og Svalbard. Dette stiller også nye krav til de tjenester som Kystverket leverer. Mer informasjon om Kystverkets satsing i Svalbard finnes i kapittel 7.1. Cruise Cruisenæringen har de to siste tiårene vært den av reiselivsnæringene som har hatt størst økning. Antall skipsanløp har økt og skipene er blitt større. Det var totalt 1 633 cruiseanløp til norske havner i 2008. Med en lang kyst og over 30 aktive cruisehavner er Norge et av de større land i verden målt etter antall anløp. 12 havner hadde mer enn 50 cruiseanløp i 2008 og fem hadde mer enn 100 anløp. Bergen, Oslo, og Honningsvåg (Nordkapp) er nøkkelhavner i Norge. Det vil si at avvisning av et skip på grunn av manglende kapasitet eller tilgjengelighet (høyde/dybde) i disse stedene kan bety at hele cruiset sløyfes, og det får konsekvenser også for andre havner. Alle tre stedene har kapasitetsutfordringer i dag. De to største fjordhavnene, Geiranger og Aurland/Flåm nærmer seg også kapasitetsgrensen. De fleste cruiserederiene arbeider svært systematisk i planleggingen av cruisetilbudet. Havnenes infrastruktur er viktig, og visse minimumskrav en forutsetning for anløp. Trafikkmønsteret i flere av de viktigste fjordhavnene har i de senere år utviklet seg med flere og større passasjerfartøy og økende fritidsbåttrafikk. Det stiller strengere krav til planlegging og logistikk for at sikkerheten til alle aktører skal kunne ivaretas på en forsvarlig måte. Dette stiller også krav til Kystverket med hensyn til å utvikle nødvendig standard på farled, godkjente ankringsområder og trafikkregulering. Dette er gjort gjennom forskrift, men Kystverket har i den senere tid måtte innskjerpe regelverket på dette området. Videre kan utvikling av nye anløpssteder for cruiseskipene gi sikkerhetsmessige utfordringer og skape interessekonflikter hvor lokale og regionale kystsoneforvaltningshensyn kommer i konflikt med næringens behov for å bygge ut og tilrettelegge for denne formen for turisme. Endret trafikkmønster i farleden kan også bidra til nye utfordringer for losing og trafikksentraltjenester. Det er imidlertid noen skyer på cruisehimmelen. For Norge gjelder dette spesielt miljøsiden. Miljøforhold rundt de enkelte anløp blitt en utfordring ved at det oppstår høy konsentrasjon av avgasser fra skipene der de ligger oppankret. For å holde risikoen for uhell på et akseptabelt nivå er det nødvendig å regulere ferdselen strengere i særlig sårbare områder. Dette gjelder spesielt i områdene rundt Svalbard. Cruiseutvikling krever samarbeid mellom den kommunale havnen og kommune. Havnen som egen økonomisk resultatenhet bærer i stor grad kostnader til investering og drift, mens inntektene i stor grad kommer til næringsaktører i kommunen. Det kan derfor være aktuelt med statlig bidrag til bygging av kaianlegg i kommuner der cruiseanløp selv ikke kan oppebære slike store investeringer. Fritidsbåtflåten Det tredje segmentet innen maritim basert turisme er fritidsbåtflåten. Hver sommer tar tusenvis av nordmenn og utenlandske turister den norske skjærgården i bruk. Denne gruppen turister som ferdes i mindre fritidsbåter har i mindre grad vært målgruppe for Kystverkets tjenester og tiltak. Noe av årsaken til dette skyldes at ansvarsavklaringen mellom ulike hel- og halvoffentlige aktører har vært uklar, samtidig som fritidsbåtbrukerne er en lite homogen gruppe slik at det har vært vanskelig å målrette tiltak. Det finnes ingen eksakt oversikt over hvor mange fritidsbåter det er i Norge, for alle er ikke registrert. I Redningsselskapets register er det rundt 250 000 båter fordelt på 200 000 eiere. En av tre bor i en husholdning som eier eller disponerer en fritidsbåt. Det er på Vestlandet og i Nord-Norge man finner flest brukere, men det er egdene og rogalendingene som er de hyppigste brukerne av fritidsbåtene (Kilde TØI-rapport 861/2006). Den norske fritidsbåtflåten har en samlet forsikret verdi på mellom 50 og 60 milliarder kroner. Forsikringsverdien av fritidsbåtflåten har økt med 55 prosent gjennom de siste 5 årene. Antall millionbåter er firedoblet i samme periode. Det at fritidsflåten øker i omfang og størrelse representerer også nye utfordringer for Kystverket. Kystverket tilrettelegger tjenester og infrastruktur også for fritidsflåten. Det viktigste er merking av farleder langs kysten, og til rekreasjons- og opplevelsesområder i kystlinjen. Etaten tilrettelegger også egne leder for mindre båter der det kan bidra til trafikkseparasjon mellom denne brukergruppen og større eller hurtigere fartøy. Eksempel på dette er å unngå mindre fritidsbåter og seilbåter i trange partier av Drøbaksundet som ofte kan skape trafikkfarlige situasjoner med møte med store skip. Målet med vårt arbeid er å redusere ulykker med eller som følge av fritidsbåter i norske farvann, elver og innsjøer. Det er viktig å merke seg at som prinsipp merkes leder hvor det er trygt å seile. Kystverket merker normalt ikke utenfor fastsatte leder. Ved seilas utenfor leden må man derfor påregne grunner og andre hindringer i farvannet. Bruk av gjeldende sjøkart som navigasjonshjelpemiddel, er et minstekrav. 2.8 Kystverkets ansvar for å sikre et godt ytre miljø En stadig økende skipstrafikk og uttalte nasjonale målsettinger om å overføre en større del av godtransporten fra vei til sjø, understreker betydningen av et sterkt miljøfokus i Kystverket. Blant annet gjøres dette gjennom forebyggende tiltak som tar sikte på å redusere risiko for alvorlige hendelser, for eksempel skipsruting og farledstiltak, gjennom forsvarlig håndtering av forurensede bunnsedimenter ved mudringstiltak og gjennom å ha en dyktig og effektiv beredskapsorganisasjon som kan handle raskt og effektivt om uhellet skulle være ute. 9

2.8.1 Kystverkets miljøhandlingsplan Som et ledd i en overordnet målsetning om at Kystverket skal ha et miljøperspektiv i alle sine aktiviteter rettes det nå et internt fokus på miljøkonsekvensene av Kystverkets daglige drift og virke. Gjennom å etablere en miljøhandlingsplan ønsker Kystverket å redusere sin negative påvirkning på det ytre miljø ved å arbeide bevisst med egen adferd på fire hovedområder, nemlig innkjøp, avfall, transport og energi. Miljøhandlingsplanarbeidet og de miljømålene som etableres handler mye om bevisstgjøring og holdningsskapende arbeid men kan også være mer omfattende konkrete tiltak. Eksempler på slike kan være målsettinger om å redusere energiforbruk i alle kontorbygg, redusere utslipp fra losbåter og andre operative deler av Kystverkets aktiviteter. Det kan videre dreie seg om i større grad å gjøre livsløpsvurderinger ved nyanskaffelser og dermed ha en innkjøpspolitikk som fokuserer på, og ivaretar, miljøhensyn gjennom å stille eksplisitte krav til leverandører av varer og tjenester. 2.8.2 Forurensende bunnsedimenter I forbindelse med Kystverkets utdypningsarbeid blir det i mange områder foretatt miljømudring med fjerning av forurensede masser. Dette har bidratt til at miljøtilstanden i disse havnene og farledene blir vesentlig forbedret. 2.8.3 Landstrøm i havner I forbindelse med tiltaks- og virkemiddelanalysen i prosjektet Klimakur, gjennomførte Veritas en analyse av potensialet for utslippsreduksjon av klimagasser som følge av å forsyne skip som ligger til kai i norske havner med energi fra det landbaserte elektrisitetsnettet. Luftforurensning fra skip som ligger i havn er en av flere utslippskilder som reduserer både lokal og global luftkvalitet. Ved kailigge brukes hjelpemotorer om bord blant annet til å produsere strøm til varme, kjøling, losseanlegg, belysning, mv. Flere tiltak kan være aktuelle for å redusere miljøbelastningen fra skip i havn. Et av disse er å forsyne skipene med strøm fra det landbaserte elektrisitetsnettet (landstrøm). Skipsfarten står overfor en innskjerping av EU-regelverket som gjelder luftforurensning (forsuring og lokal luftkvalitet), og i 2010 må alle skip i EUs havner enten bruke drivstoff med maksimum 0,1 prosent svovelinnhold eller koble seg til landstrøm. EU oppfordrer sterkt til å legge til rette for bruk av landstrøm fordi dette også bidrar til å redusere klimagassutslippene. Studiet av tiltaket ser både på hva som er potensialet for reduksjon av utslipp samt hva som kreves av investeringer både om bord skipene og ved havnene for å oppnå dette. På bakgrunn av denne analysen er det gjort en kost/nytte vurdering av tiltaket. Basert på vurderinger og antakelser samt tilgjengelig data er det klare indikasjoner på at dette tiltaket vil gi en betydelig effekt både i forhold til å bedre det lokale havnemiljøet samt å bidra til å nå målene knyttet til våre internasjonale klimaforpliktelser. Kystverket og Statens forurensningstilsyn (SFT) samarbeider om miljøopprydding i havner og fjordområder der det er hensiktsmessig å samordne prosjektgjennomføring. 10

Status, måloppnåelse HP 2006 2009 Gjennomføring av handlingsprogrammets ulike tiltak bør prinsipielt måles som eksempelvis reduksjon av ulykkesrisiko, redusert transporttid, forbedret regularitet, reduksjon av transportkostnader, effekter på natur- og kulturmiljø, friluftsliv og andre effekter. Grad av måloppnåelse måles i siste instans av verdiskapingen i næringslivet og i distriktene, samt utviklingen av samfunnsnytten generelt (eksempelvis natur- og friluftsliv). Det er mange eksterne faktorer, ulike interessenter og uforutsette hendelser som også vil påvirke prioritering, gjennomføring og effekt av de ulike tiltakene. Effekter av tiltak og måloppnåelse bør også vurdere i et bredere samfunnsperspektiv i tillegg til enkeltanalyser og måleindikatorer. Handlingsprogrammet 2006 2009 er så langt som mulig lagt opp og gjennomført i henhold til prioriteringene. En rekke forhold har imidlertid medført at gjennomføringen av tiltak i avviker noe fra handlingsprogrammet. Status og grad av måloppnåelse beskrives i det følgende. Maritim infrastruktur Farleder, fiskerihavner og tilskudd til kommunale fiskerihavnetiltak Samlet bevilgning for farleder, fiskerihavner og tilskudd til kommunale fiskerihavnetiltak i planperioden 2006 2009 er på 1 120,28 millioner kroner. Dette er en økning på 121,08 millioner kroner i forhold til planrammen i Handlingsprogram 2006 2009. Budsjettene har bidratt til å oppfylle investeringsmålene i handlingsprogrammet. Med unntak av Torgværleia, hvor det har skjedd en planendring med betydelig kostnadsøkning, er alle beskrevne tiltak for fiskerihavner og farleder enten ferdige eller påbegynt i perioden. I tillegg er fiskerihavnetiltak i Gryllefjord og Stamsund startet opp. For innseilingen til Borg havn og prosjektet Stad skipstunnel er det igangsatt en rekke plantiltak, med blant annet reguleringsplan, konseptvalgutredning (KVU) for Stad og samfunnsøkonomisk analyser. Navigasjonsinnretninger Planlagte tiltak er i hovedsak gjennomført i samsvar med planprogrammet. I tillegg er noen faste innretninger erstattet med flytende merker, noe som har bidratt til en effektiviseringsgevinst for drift og vedlikehold. Fjernovervåkningssystemet er for enkelte fyrlykter, lanterner og lysbøyer nå i drift (webscada). Alternative løsinger for drifting av anlegg uten strømnett tilkobling er utarbeidet basert på solenergi, vindenergi og små aggregat. Utover dette har det vært fokus på utvikling og oppstart av FDV systemet (Forvaltning, drift og vedlikehold). Eiendom og kultur Etatsmuseum for Kystverket ble etablert i 2008. Etatsmuseet består av et nettverk av fire museum, Lindesnes Fyrmuseum, Jærmuseet, Sunnmøre Museum og Museum Nord. Nettverket til sammen skal bidra til dokumentasjon, bevaring, forskning og formidling av fyr- og merketjenesten, havn og farled, lostjenesten, moderne trafikkovervåking og miljø- og sikkerhetsberedskap forøvrig. I 2009 ble landsverneplanen for maritim infrastruktur ferdigstilt. Formålet med planen er å verne et utvalg kulturminner som dokumenterer virksomheten og historien til Kystverket. Maritime tjeneste Lostjenesten Tilgjengelighet og servicegrad i lostjenesten har blitt opprettholdt i en periode med stor økning i oppdragsmengden. Nytt losformidlingssystem (Njord) ble tatt i bruk i 2008. Losene har blitt utstyrt med bærbar PC med elektroniske sjøkart. Kompetanseutvikling og håndhevelse av losloven har hatt høy prioritet. Innen utgangen av 2009 er det bygget 5 nye losfartøy. Trafikksentraler Vardø VTS ble satt i operativ drift 1. januar 2007 og Kystverket har nå fem trafikk sentraler. Et program for nødvendig fornying av de fire trafikksen tralene i Sør-Norge ble igangsatt i 2009 gjennom oppstartsbevilgning i tiltakspakken. AIS (Automatic Identification System) Dekningsområdet for AIS-systemet er utvidet. I tillegg er det satt opp noen nye basestasjoner på Bjørnøya, og et prøveprosjekt er igangsatt med installasjon av en AIS-mottaker ved Sveagruva, Svalbard. Anvendelsen av dataene er utvidet betydelig, både internt i Kystverket og eksternt. Det er også etablert et godt samarbeid om utveksling av AIS-informasjon med flere land. Bølgevarsel Det er etablert flere bølgevarsel enn planlagt i perioden på grunn av nye løsninger og lavere enhetskostnader. Alle varslene er gjort tilgjengelig på internett. Arbeidet er gjennomført i tett samarbeid med Meteorologisk Institutt. SafeSeaNet Kystverket har videreutviklet det norske rapporterings- og meldingssystemet som genererer automatiske meldinger til det sentrale SafeSeaNet som er utviklet av EU. Ved elektronisk rapportering i SafeSeaNet gir skipene samtidig pliktig melding om gebyrpliktig seilas i Norge og kan bestille los. Long Range Identification and Tracking Etableringen av Long Range Identification and Tracking (LRIT) av skip i henhold til vedtak i IMO er gjennomført. Ulike myndigheter som Toll, Politi, Forsvaret, Sjøfartsdirektoratet, Fiskeridirektoratet og Hovedredningssentralene har fått tilgang til systemet. Transportplanlegging og kystforvaltning Nasjonal transportplan Kystverket har bidratt til ferdigstillelse av det tverretatlige planforslaget for Nasjonal transportplan (NTP) 2010 2019. Som grunnlag for planforslaget har Kyst verket deltatt i tverretatlige arbeidsgrupper, og gjennomført egne faglige utredninger som danner grunnlaget for planforslaget. En omfattende sjøverts stamnettutredning ble gjennomført i 2006. 11

Oljevernutstyr I planperioden er det investert i oljevernutstyr til nye Kystvaktfartøyer. Den betydelige økningen i investeringsmidler har gitt anledning til å redusere gapet mellom utstyrsbehov og tilgjengelig utstyr i den statlige beredskapen. Utstyr for å nødlosse olje fra havarerte fartøyer og fartøyer i vanskeligheter er anskaffet. Nødhavner Prosjektet med å etablere nødhavner langs hele kysten er godt i gang. I Vestlandsfylkene er nødhavner etablert, for de andre regionene er arbeidet på forskjellige stadier av gjennomføring. Prosjektet er planlagt avsluttet tidlig i denne planperioden. Slepeberedskap Siden 2003 har det vært etablert en slepeberedskap på strekningen Finnmark Lofoten. Kystverket dekker fra 2009 en større del av kostnadene og har fått økte tildelinger til dette. Fra 2009 er slepeberedskap utenfor Sørlandet inkludert. Felles beredskapsplan Det er etablert en felles beredskapsplan som skal sikre at hele etaten kan aktiveres for å gjennomføre aksjoner ved akutt forurensning fra skip. I 2008 mottok Kystverkets vaktorganisasjon 1304 meldinger om hendelser som angikk beredskapen i Kystverket. 439 meldinger gjaldt hendelser hvor det var forurensende utslipp, av disse var 229 meldinger (52 prosent) om akutt forurensning på land. Databasen for sjøtrafikktall Databasen for sjøtrafikktall ble etablert i 2008. Formålet med databasen er å kunne lagre og bearbeide Kystverkets egne data som grunnlag for etatens utrednings- og planleggingsarbeid. Databasen er under videreutvikling, og vil etter hvert kunne legges ut for eksterne brukere. Samfunnsøkonomiske analyser Etaten har tilpasset en metodikk for gjennomføring av samfunnsøkonomiske analyser til bruk på Kystverkets ansvarsområder. Den nye metodikken har blant annet blitt brukt for å analysere prosjektet Stad Skipstunnel. EU-prosjekt Safety at Sea Kystverket tok initiativ til og ledet et viktig EU-prosjekt, Safety at Sea. Formålet til Safety at Sea var å redusere sannsynligheten og konsekvensen av hendelser og ulykker i Nordsjøen. Prosjektet har dannet grunnlag for nye prosjekter i Norge og EU som for eksempel EfficienSea. Større nasjonale prosjekter I tilegg til internasjonale prosjekter har etaten gjennomført flere større nasjonale prosjekter. Her kan nevnes prosjektet Effektive terminaler som hadde sterk fokus på logistikkløsninger og bedre samhandling i terminalleddene og mellom sentrale aktører i varekjedene. Prosjektet er videreført med sikte på å operasjonalisere potensialet for å overføre mer gods fra vei til sjø. Prosjektet Hvordan lykkes med sjøtransport i et utvidet perspektiv? gjennomføres i nært samarbeid med Norsk havneforening, Norske Havner, deltakende havner, rederier og andre interesseorganisasjoner. Forvaltningsplanarbeid Det er utarbeidet forvaltningsplan for Barentshavet og for Norskehavet. Kystverket har sammen med andre statlige etater startet opp et tilsvarende arbeid for Nordsjøen. Planmedvirkning Kystverket har en viktig rolle i forhold til planmedvirkning i lokale planprosesser. Gjennom vår deltagelse har vi sørget for gode rammebetingelser for havnevirksomhet og sjøtransport. Dette har medført til deltagelse i aktuelle planprosesser innen kystsoneforvaltning, medregnet fylkesplaner, kommuneplaner og reguleringsplaner, konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven og verneplaner etter naturvernloven. Beredskap mot akutt forurensning Det var i planperiode 2006 2009 en betydelig økning i bevilgningene til dette virksomhetsområdet i forhold til planrammen. Dispergeringsberedskap Det er ikke etablert en statlig dispergeringsberedskap i denne planperioden. Årsaken var nedprioritering på grunn av annen aktivitet og derfor manglende kapasitet til å gjennomføre nødvendig planlegging. Skipsvrak Arbeidet med skipsvrak langs kysten har blitt intensivert i denne planperioden. Det er gitt ekstrabevilgning for aksjoner for tømming av prioriterte skipsvrak. Det er gjennomført en studie for å finne vrak med potensial for forurensning fra andre stoffer enn olje. Tiltakspakke 2009 I forbindelse med Regjeringens tiltakspakke, jf. St.prp. nr. 37 (2008 2009) Om endringer i statsbudsjettet 2009 med tiltak for arbeid, vedtok Stortinget 13. februar 2009 å øke bevilgningen til Kystverket. Den økte bevilgningen er knyttet til investeringer i utbygging av havner og farleder, økt vedlikehold av fyrstasjoner og utskifting av teknisk utstyr på Fedje trafikksentral. For fiskerihavner og farledstiltak ble følgende prosjekter prioritert: Båtsfjord, Finnmark, molo: 27 millioner kroner Honningsvåg, Finnmark, mudring indre havn: 20 millioner kroner Torsvåg (Karlsøy), Troms, mudring: 3 millioner kroner Nordmela, Nordland, mudring: 15 millioner kroner Stø, Nordland, molo: 4 millioner kroner Stamsund, Nordland øke aktiviteten på igangsatt anlegg: 11 millioner kroner Den økte bevilgningen til fiskerihavner og farleder skal sikre økt aktivitet i entreprenørmarkedet, hvor arbeidsoppgavene ivaretas gjennom anleggsarbeid. For fyrstasjoner ble 10 millioner kroner tildelt til vedlikeholdsarbeid på følgende fyrstasjoner: o Slettnes fyr, Finnmark o Kjølnes fyr, Finnmark o Makkaur fyr, Finnmark o Vardø fyr, Finnmark o Skomvær fyr, Nordland totalrenovering o Feistein fyr, Rogaland o Jomfruland fyr, Telemark Den økte bevilgningen skal bidra til å øke den økonomiske aktiviteten gjennom å prioritere vedlikehold som er arbeidsintensivt, og prosjektene som er prioritert forventes å gi positiv lokal sysselsettingsvirkning. I tilegg skal det brukes 40 millioner kroner til utskifting av teknisk utstyr på Fedje trafikksentral. 12

Overordnede politiske mål og prioriteringer 2010 2019 4.1 Nasjonale tverrsektorielle prioriteringer I St.meld. nr. 16 (2008 2009) Nasjonal transportplan 2010 2019 er mål og strategier for transportpolitikken trukket opp. Regjeringens overordende mål for transportpolitikken er: Å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og fremmer regional utvikling. Forbedring av transportinfrastrukturen er et sentralt virkemiddel i regjeringens arbeid for å ta hele landet i bruk og styrke den langsiktige verdiskapingen. Samtidig vil regjeringen øke trafikksikkerheten, begrense miljøskadene og bedre befolkningens tilgjengelighet til transportsystemet. Departementenes retningslinjer Fiskeri- og kystdepartementet har utarbeidet retningslinjer for Kystverkets arbeid med handlingsprogrammet med følgende hovedpunkter: Arbeidet skal ta utgangspunkt i de økonomiske rammene i St. meld. nr. 16 om NTP 2010 2019. Utforming av handlingsprogrammet må ta hensyn til at det også skal fungere som et effektivt styringsredskap ved avvik mellom budsjett og plan. Bevilgningene det enkelte år blir først vedtatt i forbindelse med budsjettene. Det må i handlingsprogrammet tas forbehold om oppstarttidspunkt for de enkelte prosjektene. Hensynet til en effektiv ressursutnyttelse gjør at det er svært viktig å sørge for r asjonell anleggsdrift, både av igangsatte og nye prosjekter som forutsettes startet opp i planperioden, samt at utbygging av lengre strekninger ses under ett. Marginalvurderinger vil bli gjort som del av de årlige budsjettprosessene og eventuelt de årlige rulleringene av handlingsprogrammet. Kystverket bes omtale farleds- og fiskerihavnprosjekter, fornyelse av utstyr på trafikksentralene og fornyelse av fartøyflåten. I tillegg bør større merkeprosjekter synliggjøres. 4.2 Målstruktur og rapportering på indikatorer Regjeringen vil legge økt vekt på mål- og resultatstyring i den nasjonale transportpolitikken. Utviklingen av målstrukturen for Nasjonal transportplan 2010 2019 er et ledd i dette arbeidet, jf. kapittel 5 i stortingsmeldingen om nasjonal transportplan. Hovedmålene er gruppert i ulike underordnede etappemål hvor det er tilordnet et variabelt antall indikatorer til hvert av etappemålene. Kystverket skal foreløpig rapportere på følgende etappemål: Etappemål M1: Etappemål knyttet til å redusere klimagassutslipp utarbeides på bakgrunn av stortingsmeldingen om sektorvise klimahandlingsplaner Indikator M1.1: Utslipp av klimagasser målt i CO2-ekvivalenter. Etappemål M2: Redusere NOx-utslippene i sektoren Indikator M2.1: Utslipp av nitrogenoksider/forsurende utslipp fra transportsektoren. Etappemål M4: Unngå inngrep i viktige naturområder og ivareta viktige økologiske funksjoner Indikator M4.1: Antall daa inngrep i eller nærføring til nasjonalparker og landskapsvernområder. Indikator M4.2: Antall daa inngrep i eller nærføring til naturreservater. Indikator M4.3: Prosjekter med meget stor negativ konsekvens for naturmiljø. Etappemål M5: Begrense inngrep i viktige kulturminner, kulturmiljø, kulturlandskap og dyrka jord Indikator M5.1: Kulturminner som går tapt eller får redusert kvalitet på grunn av nyanlegg. Indikator M5.2: Antall daa kulturmiljøer som går tapt eller får redusert kvalitet som følge av nyanlegg. Indikator M5.3: Antall daa dyrka mark til transportformål. Indikator M5.4: Spesielt viktige kulturlandskap som får redusert sin verdi vesentlig som følge av nyanlegg. Etappemål M6: Unngå utslipp av petroleumsprodukter eller andre miljøfarlige stoffer som følge av uønskede hendelser til sjøs Indikator M6.1: Utslipp av petroleumsprodukter og andre kjemikalier som følge av uønskede hendelser til sjøs. Målstrukturen skal være førende for handlingsprogrammet. Oppfølgingen i budsjettene skal skje ved å følge utviklingen i utvalgte indikatorer sammenliknet med status ved inngangen til planperioden og vil være et ledd i styringen av den overordnede transportpolitikken. Samferdselsdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet vil i samarbeid med etatene utarbeide et opplegg for hvordan rapporteringen skal legges opp i budsjettene. 13

14 Foto: NASA

Forskning og Utvikling (FOU) 5.1 Bakgrunn Kystverkets FOU-strategi er forankret i etatens visjon, mål og strategier, samt andre styrende dokumenter, og skal bidra til at Kystverket når sine mål. Stortingsmelding om Nasjonal transportplan (NTP) og øvrige relevante stortingsmeldinger samt Kystverkets handlingsprogram (HP) gir føringer for valg av fokusområder og temaer innen FOU. 5.2 Utfordringer Utviklingen innen nasjonal og internasjonal sjøtransport i farvannene rundt Norge betyr at Kystverket i samråd med Fiskeri- og Kystdepartementet må være en aktiv pådriver i utvikling av regelverk, standarder, prosedyrer, samarbeidsavtaler og tekniske løsninger som bidrar til å øke sjøsikkerheten, må legge til rette for en mer konkurransedyktig og miljøvennlig sjøtransport, og må sikre en god beredskap mot akutt forurensning. For å sikre økt utvikling, økt kunnskap og best mulig beslutningsgrunnlag innen Kystverkets sektoransvar, er styrket og koordinert satsing på forskning og utvikling viktig. Kystverket må gjennom FOU prosjekter skape gode arenaer for samarbeid og nettverksbygging både nasjonalt og internasjonalt. Dette gir også mulighet for utprøving av nye løsninger før beslutninger tas. Klimaendringer og fortetting av trafikken fører til at Kystverket nøye må følge risikoutviklingen i sårbare områder og i områder med nye trafikkmønster inklusiv nordområdene, kartlegge utviklingsbehov og koordinere ny forskning på feltet i samarbeid med forskningsinstitusjoner, myndigheter, oljeselskaper, produsenter og internasjonale samarbeidspartnere. 5.3 Målsetting FOU skal bidra til å sikre at: det innen Kystverkets sektoransvar for sjøtransport og havner, sjøsikkerhet og beredskap skjer en innovativ utvikling for å møte sektorens utfordringer Kystverket har gode beslutningsunderlag for tiltak i sektoren Kystverket har den spisskompetanse, det faglige nettverk og den evne til omstilling og fornying som kreves som FKD sitt fagorgan Kystverket gjennom nasjonalt og internasjonalt prosjektsamarbeid tilføres ny kunnskap, prøver ut nye løsninger, gir anbefalinger og er med og påvirker utviklingen innen sektoren i tråd med nasjonale mål og satsinger FOU miljøer ved universiteter, høgskoler, forskningsinstitusjoner og i næringslivet stimuleres 5.4 Tema for FOU i Kystverket For å sikre utviklingen innen Kystverkets sektoransvar prioriteres FOU på følgende områder: Ny kunnskap om nye muligheter og utfordringer i nordområdene samfunnsnytte av transport effekten av forskjellige virkemidler for å nå samfunnspolitiske mål innen sjøtransport, som å flytte gods fra vei til sjø juridiske rammebetingelser, organisatoriske forhold og effektivisering knyttet til havner og annen infrastruktur for sjøtransport intelligente farleder og oppmerking av disse effektivisering av los- og losbåttjenester konsekvenser av nye energianlegg til sjøs håndtering av HNS ulykker og olje i is dispergering, nødlossing og slepeberedskap miljøperspektiv ved sjøtransport kystkultur Nye verktøy og metoder for: samfunnsøkonomiske nyttekostnadsanalyser og risikobaserte prioriteringsmodeller for investeringer i farleder, havner, infrastruktur, beredskapsutstyr samt tjenester metoder for risiko-, sårbarhets-, pålitelighets-, miljø- og konsekvensanalyser verktøy for risikoanalyser innen sjøsikkerhet og beredskap transportmodeller for analyser av tiltak i transportkorridorer Nye løsninger for: multimodale løsninger viktig for NTP-samarbeidet og for bedre rammebetingelser for sjøtransporten maritime ITS-løsninger (Intelligente Transport Systemer) som bidrar til sikker, effektiv og miljøvennlig sjøtransport reiseplanlegger for gods ITS-løsninger som fremmer multimodale transporter og styrker sjøtransporten nye løsninger for navigasjonsinstallasjoner som betyr mindre vedlikehold nye sensorer og varslingssystemer for overvåking av skipstrafikk og forurensning, som: utvidet bruk av Long Range Identification and Tracking LRIT utvidet bruk av AIS og satellitt, særlig i nordområdene nye løsninger for trafikksentraler, VTMIS og e Navigation konseptet løsninger for utvidet nytte av SafeSeaNet i Norge single window løsninger for elektronisk utveksling av meldinger og data til myndigheter og havner, og for mer effektiv logistikk kommunikasjonsløsninger som vil gi bredbånd langs kysten og til havs, særlig i nordområdene nytt og bedre oljevernutstyr, særlig for bruk under dårlige værforhold, mørke og i isfylte farvann løsninger for økt samhandling mellom aktører i beredskapssammenheng og under aksjoner nye konsepter for slepeberedskap 5.5 Prioriterte satsingsområder Kystverket prioriterer de neste fire årene disse satsingsområdene innen FOU: Utfordringer i nordområdene og andre områder som med bakgrunn i økt risiko krever styrket sjøsikkerhet og beredskap Krevende miljøvennlig operasjoner i kaldt klima og avansert logistikk og transport (satsinger i regjeringens maritime strategi) Internasjonale løsninger som fremmer sikker, effektiv og miljøvennlig sjøtransport 15

16

Økonomiske planrammer 2010 2019 Den samlede rammen for Kystverket i programperioden 2010 2019 er 11 108 millioner kroner. For første del av planperioden betyr dette en gjennomsnittlig økonomisk ramme på 1 031 millioner kroner per år. For andre delen av planperioden er den gjennomsnittlige rammen på 1159 millioner kroner per år. Det er disse gjennomsnittstallene for hver planperiode som legges til grunn for handlingsprogrammet. Gjennomsnittlig statlig ramme per år for Kystverket fordelt på fagområder for hele planperioden og sammenholdt med statlig ramme for inneværende handlingsprogram/ntp 2006 2019 er vist i tabell 1. Alle tall er i 2010-kroner. Brukerfinansierte tjenester (lostjenester og drift av trafikksentraler) og beredskap mot akutt forurensing omfattes ikke av denne planrammen. I 2009 ble det budsjettert med gebyrinntekter på 655 millioner kroner. Av dette utgjør drift og investering i lostjenesten 496 millioner kroner og drift av trafikksentralene i Sør-Norge 57 millioner kroner. Tabell 1 Gjennomsnittlig statlig ramme per år for Kystverket fordelt på perioden 2010 2013 og 2014 2019 etter fagområder. Millioner 2010-kroner Fagområde NTP 2006 2015 Saldert budsjett 2009 NTP 2010 2013 NTP 2014 2019 NTP 2010 2019 Fiskerihavner 147 227 135 162 151 Tilskudd fiskerihavner 1) 29 32 49 58 54 Farleder 116 132 281 302 294 Navigasjons-innretninger 2) 203 192 304 375 347 Fartøy 0 0 55 55 55 Nav. og meldings tjeneste 5 5 8 8 8 VTS 3) 21 20 47 47 47 Transportplanlegging. 4) 105 108 152 152 152 Sum 626 716 1 031 1 159 1 108 1) Tilskudd til kommunale fiskerihavnetiltak fordeles etter søknad fra kommunene, og prioriteres i de årlige budsjettene. 2) Tallene viser kun den statlige finansieringen til navigasjonsinnretninger. 3) VTS omfatter kun driften av Vardø trafikksentral (som ble etablert i 2007) og investering ved alle fem trafikksentralene. Driftskostnadene for de fire trafikksentralene i Sør-Norge er brukerfinansiert. 4) Transportplanlegging inkluderer også kystforvaltning og havnesikkerhet. 17

18

Prioriteringer i planperioden 2010 2019 For Kystverket er tiltak som bedrer sikkerhet og fremkommelighet langs kysten prioritert. I tillegg vil innsatsen rettet mot drift og vedlikehold bli styrket, slik at eksisterende infrastruktur ikke forringes. Virkemidlene rettes inn mot fiskerihavnetiltak, farledsutbedringer, navigasjonsinnretninger, fornying av maritime trafikksentraler og utskiftning av Kystverkets fartøy. Kystverket planlegger å bruke rundt 3 milliarder kroner til farleder og 2 milliarder kroner til fiskerihavner langs hele kysten de neste 10 årene. Dette gjør det mulig for Kystverket å realisere større farledsprosjekter som utbedring av innseilingen til Borg havn i Fredrikstad/Sarpsborg, stamleden på innsiden av Senja til Tromsø og Lepsøyrevet nord for Ålesund. I tillegg vil det gjennomføres en rekke mindre prosjekter som vil bidra til bedre fremkommelighet og sikkerhet for skipstrafikken langs kysten. Kystverket vil for å opprettholde god overvåking langs kysten investere 26 millioner kroner årlig i nytt utstyr ved trafikksentralene. I de siste årene har Kystverket satset spesielt på navigasjonsinnretninger for å imøtekomme hurtigbåtenes behov for effektiv navigasjonsveiledning. Denne satsingen videreføres i første del av planperioden. En økning av planrammen for navigasjonsinnretninger i siste del av planperioden vil bidra til reduksjon av vedlikeholdsetterslepet. Et annet viktig satsingsområde er fornying av Kystverkets fartøyer. En slik fornying vil bidra til å bedre og effektivisere Kystverkets Rederi sine tjenester. Selv om farleden generelt sett må sies å være godt utbygget i Norge, gjenstår fremdeles å løse en rekke oppgaver. Den overordnede oppgave er å få til en samordnet utvikling av de ulike ansvarsområdene i Kystverket, slik at farleden som helhet bidrar til å styrke den langsiktige verdiskapningen i landet. Tiltak som skal gjennomføres for de første fire år av planperioden (2010 2013) presenteres i prioritert rekkefølge. For siste del av planperioden har Kystverket valgt å presentere den samlede prosjektporteføljen uten innbyrdes prioritering. Tiltak som skal gjennomføres i første del av planperioden er detaljprosjektert slik at de foreliggende beskrivelsene av tiltakene har et høyt kvalitetsnivå og danner et godt grunnlag for å gjøre de nødvendige prioriteringer. Tiltak som skal gjennomføres i de siste seks årene vil være gjenstand for prioritering i forbindelsen med neste rullering av handlingsprogrammet. Kystverket vil fortsatt utrede ytterligere, og utvider tiltaksporteføljen i samarbeid med brukerne og andre viktige samarbeidspartnere. 7.1 Spesielt om Nordområdene 7.1.1 Generelt Regjeringen slo i Soria Moria I fast at den ser nordområdene som Norges viktigste strategiske satsingsområde i årene som kommer. Stikkord for regjeringens satsing på samferdsel i nordområdene er sikkerhet, fremkommelighet, miljø og effektivitet. Viktige satsingsområder for Kystverket er styrking av overvåking, beredskap og sjøsikkerhet i de nordlige havområder. 7.1.2 Kunnskap og kompetanse Økt maritim aktivitet i nord som følge av mindre is i Arktis og økt petroleumsaktivitet vil gi Kystverket betydelige nye utfordringer i forhold til over våking, beredskap og sjøsikkerhet. De nye utfordringer vil kreve ny kunnskap og kompetanse. Kystverket skal tilegne seg kunnskap og kompetanse om eksisterende og ny aktivitet innenfor forebyggende sjøsikkerhet og oljevernberedskap. Kystverket vil utvikle trafikksentralen i Vardø til et nasjonalt senter for maritim havovervåkning, og vurdere på hvilken måte denne trafikksentralen kan ivareta oppgaver i oljevernberedskapen som for eksempel fly og satelitt overvåking ved oljeforurensning og slepeberedskap. 7.1.3 Samarbeid Norge og Russland har utviklet et nært og godt samarbeid om sjøsikkerhet og oljevern. I mars 2006 underskrev våre to land en intensjonsavtale om å styrke sjøsikkerhetssamarbeidet i Barentshavet. Avtalen legger grunnlaget for etablering av et felles norsk-russisk meldings- og informasjonssystem (Barents VTMIS). Dette vil gi både Norge og Russland bedre oversikt over hvilke fartøy og hvilken type last som trafikkerer området. Trafikksentralene i Vardø og Murmansk vil være sentrale aktører i samarbeidet om informasjonsutvekslingen og fungere som viktige informasjonsknutepunkt. Kystverket vil videreutvikle og styrke samarbeidsrelasjonene med Russland og andre, både gjennom arbeidet i Arktisk råd og andre samarbeidsfora og arbeidsgrupper. Eksisterende samarbeidsavtale med Island om utveksling av trafikkinformasjon må videreføres og utvikles. Det er også viktig at Norge kan tilby havner og havnetjenester i Finnmark som både dekker beredskapsbehov og behovet for servicehavner for eventuelt økt maritim aktivitet. Kystverket vil koordinere et samarbeid mellom havner i nord. Samarbeidet skal se på felles utfordringer og mulige løsninger. 19