KYSTVERKETS KLIMA- OG MILJØSTRATEGI

Transkript

1 KYSTVERKETS KLIMA- OG MILJØSTRATEGI Foto for- og bakside: Karin Reime

2 EFFEKTIV, TRYGG OG REN KYST STRATEGIENS FORMÅL De globale klima- og miljøutfordringene krever omstilling til et samfunn hvor vekst og utvikling skjer innen naturens tålegrenser. Kystverket har et ansvar for klima og miljø innen egen sektor, i forvaltning av havner og sjøtransport og for sjøsikkerhet og beredskap. Sjøtransporten skal være en effektiv, trygg og miljøvennlig transportform. også ivareta hensynet til klima og miljø i egen virksomhet og bidra til oppfyllelse av de nasjonale miljømålene. Kystverkets klima- og miljøstrategi er et overordnet, langsiktig rammeverk og styringsverktøy. Den skal sette kursen for Kystverkets klima- og miljøarbeid og være en drivkraft for vårt miljøengasjement både når det gjelder vårt sektoransvar og i egen virksomhet. Strategien inneholder Kystverkets miljømål, miljøpolitikk, ambisjonsnivå og de viktigste tiltakene for å oppnå målene. Kystverkets klima- og miljøstrategi skal revideres etter behov og alltid i takt med Nasjonal transportplan (NTP). KYSTVERKETS VISJON Kystverkets visjon er å utvikle kysten og havområdene til verdens sikreste og reneste. MILJØPOLITIKK Kystverkets miljøpolitikk skal sikre at vi ivaretar hensynet til ytre miljø både når vi utfører våre samfunnsoppgaver og i egen virksomhet. Miljøpolitikken skal bidra til en kontinuerlig forbedring av vår egen miljøprestasjon. utøve sitt samfunnsansvar på en bærekraftig og miljøvennlig måte etterleve lover, forskrifter og andre føringer for klima og miljø ha et klima- og miljøperspektiv i alle aktiviteter og vektlegge og integrere miljøhensyn i alle beslutninger ha et tydelig og kommunisert miljøledelsessystem, med tilstrekkelig ressurser og definerte roller og ansvar arbeide kontinuerlig for å forbedre egen miljøprestasjon og aktivt informere om egen miljøinnsats og utviklingen i sektoren bruke og fremme utviklingen av miljøvennlige løsninger arbeide for å redusere miljøpåvirkningen fra sjøtransport og havner, samt synliggjøre og styrke sjøtransportens samfunnsnytte og miljøfortrinn ha en miljørisikobasert beredskap som minimaliserer miljøskadene på kort og lang sikt MILJØPÅVIRKNING Sjøtransport påvirker miljøet på ulike måter, blant annet i form av akutte utslipp, luftforurensning og klimagassutslipp. Overføring av gods fra vei til sjø vil gi en klimagevinst for transportsektoren. Men sjøtransporten må redusere luftforurensning og klimagassutslipp for å beholde sin konkurranseevne og sitt miljøfortrinn. Maritim infrastruktur påvirker naturmangfold og vannkvalitet der det gjøres fysiske inngrep. Sammenlignet med andre transportformer er den imidlertid arealeffektiv med hensyn til naturinngrep. Kystverket driver en utstrakt operativ virksomhet med anlegg, drift og vedlikehold av havner, farleder og navigasjonsinnretninger. Tiltakene kan påvirke miljøet gjennom alle faser; fra nyetablering, gjennom driftsfasen og til slutt utfasing av det aktuelle objektet. Kystverket ivaretar statens ansvar for beredskap mot akutt forurensning, både fra sjøtransport og andre kilder i havet og på land. Når en uønsket hendelse med store mengder forurensning har oppstått, skal vår beredskap hindre og minimere skadene på miljø og biologisk mangfold både på kort og lang sikt. Gjennom vår myndighetsutøvelse har vi et ansvar for ivaretakelse av miljø, særlig i tilknytning til naturmangfoldloven og vannforskriften. Kystverkets virksomhet i form av drift og forvaltning av eiendommer, innkjøp og reisevirksomhet vil påvirke flere av de nasjonale miljømålene. Blant annet mål knyttet til avfall, klima, energiforbruk og miljøgifter.

3 OVERORDNEDE MILJØMÅL Gjennom det årlige tildelingsbrevet og NTP fastsettes målene for Kystverkets samfunnsoppdrag. Det overordnede målet for transportpolitikken er å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og fremmer regional utvikling. Det overordnede målet for beredskap mot akutt forurensning er å hindre eller begrense miljøskade som følge av akutt forurensning i norske havområder eller på norsk territorium. Regjeringens miljøpolitikk er delt inn i resultatområder, og for hvert område er det fastsatt nasjonale miljømål. Alle offentlige etater skal bidra til at de nasjonale miljømålene nås. Oversikt over de nasjonale miljømålene finnes på KYSTVERKETS MILJØMÅL Kystverket har formulert egne miljømål innen prioriterte miljøtema fra nasjonale miljømål og fra det statlige prosjektet grønt kontor, samt egen miljøpolitikk. Disse kommer i tillegg til virksomhetsmålene gjennom NTP og tildelingsbrev. Miljøkrav i alle anskaffelser Kunnskapsleverandør om miljøpåvirkning fra sjøtransport og havn 50 prosent reduksjon i klimagassutslipp fra egen virksomhet innen prosent redusert energiforbruk innen 2030 Årlig reduksjon i energiforbruk til eiendommer Forberede og tilpasse vår virksomhet til klimaendringene Ingen alvorlig forurensning ved egne utdypingsprosjekt Redusere påvirkning på vannkvalitet fra egne inngrep og konstruksjoner Årlig reduksjon i avfallsmengde VIKTIGSTE PRIORITERINGER Med utgangspunkt i miljømålene og miljøpolitikken har vi definert fire prioriterte satsningsområder: Jobbe målrettet med miljø i egen virksomhet Gjennom å innføre miljøledelse, sikre tilstrekkelig kompetanse og å stille miljøkrav i alle anskaffelser skal Kystverket sikre forutsetninger som må ligge til grunn for etatens miljøarbeid. Fremme sjøtransportens samfunnsnytte og miljøfortrinn arbeide for å redusere klima- og miljøpåvirkningen fra sjøtransport og havner, samt styrke og synliggjøre sjøtransportens samfunnsnytte og miljøfortrinn. Ha en dynamisk beredskap mot akutt forurensning Kystverkets sektoransvar omfatter ikke bare akutt forurensning fra skip, men også fra petroleums- og landbasert virksomhet. I et miljørisikobilde der ytre faktorer endrer seg raskere enn noen gang, skal vi ha en dynamisk beredskap mot akutt forurensning som kontinuerlig tilpasser seg. Ta ansvar for egen miljøpåvirkning utøve sitt samfunnsansvar på en bærekraftig måte og arbeide kontinuerlig for å forbedre egen miljøprestasjon. Alle ansatte i ta ansvar for egen miljøpåvirkning gjennom bevisste valg når det gjelder energibesparelser, forbruk og avfall. MILJØMÅL I NTP Hovedmål: Begrense klimagassutslipp, redusere miljøskadelige virkninger av transport, samt bidra til å oppfylle nasjonale mål og Norges internasjonale forpliktelser på helse- og miljøområdet Etappemål: Bidra til å redusere klimagassutslippene i tråd med Norges klimamål Bidra til å oppfylle nasjonale mål for ren luft og støy Bidra til å redusere tapet av naturmangfold I tillegg har Kystverket følgende virksomhetsmål: Hindre eller begrense miljøskade som følge av akutt forurensning i norske havområder eller på norsk territorium Delmål: Den statlige beredskapen skal være dimensjonert og lokalisert på grunnlag av kunnskap om miljørisiko i norske farvann KYSTVERKETS SEKTORANSVAR FOR MILJØ OMFATTER Å: ha oversikt over hvordan aktiviteten i sektoren påvirker miljøet gjennomføre de tiltakene innenfor eget ansvarsområde som er nødvendige for at målene i miljøvernpolitikken skal nås samarbeide og medvirke aktivt til gjennomføring av tiltak, der virkemidlene er begrensede, og ansvaret er delt på flere sektorer rapportere om miljøutviklingen i sektoren, effekter og kostnader av virkemiddelbruk og gjennomførte miljøtiltak være en aktiv pådriver for forskning og utvikling og tilrettelegging innenfor transportetatenes prioriterte miljøområder

4 Foto: Kystverket

5 JOBBE MÅLRETTET MED MILJØ I EGEN VIRKSOMHET MILJØLEDELSE Etablere et miljøledelsessystem Ved å etablere miljøledelse blir miljøhensyn integrert i eksisterende styringssystemer, i ledelse og i organisasjon. sikre tilgang til nødvendige ressurser for å etablere, iverksette, vedlikeholde og forbedre miljøstyringssystemet utarbeide handlingsplan som revideres årlig gjennom årlig miljørapport presentere status for arbeidet i etaten og sektorens miljøpåvirkning KOMPETANSE Tilstrekkelig miljøfaglig kompetanse Kystverkets perspektivanalyse peker på at de viktigste strategiske grepene for å møte framtiden handler om kompetanse, teknologi og samhandling. Kystverket må identifisere behov og drive fram rett kompetanse og kapasitet. For å oppfylle klima- og miljømålene må kompetansen i Kystverket styrkes, både hos hver enkelt medarbeider innenfor ulike fagområder og i form av spesialkompetanse innenfor enkelte miljøtema. benytte miljøfaglig kompetanse ved utvikling av fagområder og for rådgivning i saksbehandling, aktiviteter og beslutninger der dette er relevant øke egen kompetanse på klima og miljø og sørge for bedre utnyttelse av eksisterende miljøkompetanse INNKJØP OG ANSKAFFELSER Miljøkrav i alle anskaffelser Kystverket har som mål å stille miljøkrav i alle anskaffelser. I 2014 handlet Kystverket for om lag 1,5 milliarder kroner dette utgjør halvparten av Kystverkets budsjett. Gjennom å stille miljøkrav ved alle innkjøp og anskaffelser bidrar vi til oppnåelse av nasjonale miljømål, internasjonale forpliktelser og grønn vekst samtidig som fokus på livssykluskostnader kan redusere driftsutgifter. Anskaffelser med sterk miljøprofil vil også styrke medarbeidernes miljøbevissthet. vektlegge miljøhensyn tidlig i planlegging, gjennomføring og oppfølging av kontrakt og ta hensyn til livssykluskostnader prioritere produkter med sterk miljøprofil, som miljømerkede produkter uten helse og miljøskadelige stoffer og leverandører med miljøstyringssystemer fastsette faste miljøkrav for produkter og tjenester som gjelder for alle vesentlige anskaffelser VIKTIGE KOMPETANSE- OMRÅDER FOR KYSTVERKET naturmangfold og vannkvalitet miljørisiko hydromorfologiske endringer forurensede sedimenter akutt forurensning tiltak mot luftforurensning og klimagassutslipp klimaendringer og tilpasning til disse

6 HA EN DYNAMISK BEREDSKAP MOT AKUTT FORURENSNING AKUTT FORURENSNING Hindre eller begrense miljøskade som følge av akutt forurensning i norske havområder eller på norsk territorium Kystverket har som virksomhetsmål å hindre eller begrense miljøskade som følge av akutt forurensning i norske havområder eller på norsk territorium. Kystverket forebygger akutt forurensning ved å redusere sannsynligheten for ulykker til sjøs gjennom sjøsikkerhetstiltak. Ved sjøsikkerhets- og utbyggingstiltak skal hensynet til miljørisiko ivaretas. Konsekvensene for miljø skal vurderes ved tiltak eller beslutninger som kan endre trafikkmønster og risiko for ulykker fra sjøtransport. Kystverket er statlig myndighet når det gjelder akutt forurensning. Kystverket hindrer og begrenser skadeeffektene ved akutt forurensning fra land- og sjøbaserte kilder gjennom beredskap mot akutt forurensning. Kystverket har myndighet til å pålegge tiltak, eller iverksette tiltak i egen regi, overfor skip eller andre kilder som utgjør en fare for akutt forurensning. Den statlige beredskapen mot akutt forurensning skal være dimensjonert og lokalisert på grunnlag av kunnskap om miljørisiko i norske farvann. Kystverket har ansvar for å kartlegge risiko for miljøskade som følge av forurensning fra skipsvrak, overvåke og eventuelt iverksette tiltak dersom utslipp oppstår. samordne kommunal, privat og statlig beredskap i et nasjonalt beredskapssystem som også dekker større tilfeller av akutt forurensning. Rett kompetanse, ansvar på riktig nivå, raske og riktige tiltak vil minske miljøskadene etter utslipp på kort og lang sikt. til enhver tid ha en riktig dimensjonert og strategisk riktig plassert beredskap i forhold til den miljørisiko akutt forurensning utgjør kontinuerlig utvikle sjøsikkerhets- og beredskapstiltak sikre god kvalitet og jevnlig oppdatering av analyser av miljø- og ulykkesrisiko forbundet med sjøtransport i norske farvann ha oversikt over trafikkmønster, teknologiutvikling og godstyper for farlig og forurensende last sikre samordning av privat, kommunal og statlig beredskap mot akutt forurensing være en viktig bidragsyter til det nasjonale samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet legge forholdene til rette for og bidra til å bygge kompetanse for alle aktører innen beredskap mot akutt forurensning overvåke og vurdere tiltak mot akutt forurensing fra skipsvrak være en aktiv pådriver internasjonalt for å styrke samarbeid og utvikling ha økt kompetanse om effekter av akutt forurensning for å sikre riktige miljøprioriteringer ved aksjoner KLIMA OG REN LUFT Bidra til å redusere klimagassutslippene i tråd med Norges klimamål Bidra til å oppfylle nasjonale mål for ren luft og støy Skipsfart genererer blant annet utslipp av svoveloksider (SOx), nitrogenoksider (NOx) og karbondioksid (CO2). Innenriks skipsfart står for om lag 6 prosent av Norges totale utslipp av CO2. Norge har et mål om å bli karbonnøytralt innen 2050, og en betinget forpliktelse om minst 40 prosent utslippsreduksjon i Transportsektoren forventes å ta en stor del av kuttene. Overføring av gods fra vei til sjø vil bidra til klimagassreduksjoner, men sjøtransporten må redusere utslippene for å beholde sitt miljøfortrinn. Bruk av miljøvennlig drivstoff og energieffektivisering er nøkkelen til grønnere skipsfart. være en aktiv pådriver for utvikling av teknologi og for etablering av landstrøm, energieffektivisering og overgang til miljøvennlig drivstoff integrere klimahensyn i egne tiltak, analyser og beslutninger og bidra til utslippsreduksjoner gjennom egne virkemidler ha kompetanse til å vurdere klimagasseffekt av tiltak i sektoren, samt av tiltak i andre sektorer som påvirker skipsfarten være orientert om og bidra inn i internasjonalt arbeid

7 FREMME SJØTRANSPORTENS SAMFUNNSNYTTE OG MILJØFORTRINN KUNNSKAP Kunnskapsleverandør om miljøpåvirkning fra sjøtransport og havn Kystverket har som mål å være en kunnskapsleverandør om miljøpåvirkning fra sjøtransport og havn. Økt kunnskap om sektorens klima- og miljøfotavtrykk vil være avgjørende for fremtidig måloppnåelse. Kystverket overvåker havområdene og skipstrafikken, og kan bidra til å styrke kunnskapsgrunnlaget i samarbeid med andre etater og virksomheter. Denne overvåkningen, sammen med systemer som Safe Sea Net, gir Kystverket verktøy for videre kartlegging og analyse. styrke kunnskapsgrunnlaget om miljøpåvirkning fra sjøtransport og havn og fra akutt forurensning styrke kapasiteten innen analyse og formidle kunnskap om miljøpåvirkningen fra sjøtransport og havn videreutvikle systemer og virkemidler BARENTSWATCH BarentsWatch er et helhetlig overvåknings- og informasjonssystem for store deler av verdens nordlige havområder. Kystverket er vertsetat. KYSTINFO Kystverkets kartløsning på nett samler en rekke data og tjenester som gir et bedre beslutningsgrunnlag for blant annet miljøkonsekvenser av tiltak i kystsonen. MARITIM OVERVÅKNING Trafikkovervåkning gir tilgang til informasjon om skipstrafikken i norske havområder og Arktis. Kystverkets AIS-tjeneste består av data fra 50 landbaserte basestasjoner og to satellitter. Satellittene kan blant annet identifisere fartøy som er ansvarlige for oljeutslipp i havområdene, fiskerioppsyn, kartlegging av trafikk i Arktis og oppsyn med skipsaktivitet i farvann der Norge har interesser. HAVBASE Kystverkets tjeneste Havbase gir nye muligheter til å danne seg et bilde av utviklingstrekk innen skipstrafikken. Basert på internasjonale standarder kan det beregnes miljøbelastning for enkeltfartøy, fartøygrupper, geografiske områder og tidsperioder. Et bedre bilde av utslipp fra skip gjør at miljøtilstanden langs kysten kan overvåkes på en bedre måte. Det gjør også myndighetene i stand til å sette i verk målrettede tiltak for å redusere utslipp fra de som forurenser mest. SAFESEANET Gjennom meldingstjenesten SafeSeaNet (SSN) får Kystverket mye miljøinformasjon, blant annet om farlig og forurensende last. Vi har mulighet til å utarbeide oversikter og statistikker ut i fra den informasjonen vi får i SSN. Det er et viktig verktøy som kan gi miljøinformasjon til flere myndigheter. OVERVÅKNING AV AKUTT FORURENSNING Kystverket bidrar allerede i dag med kartlegging av havoverflaten med tanke på overvåkning av akutt forurensning. Gjennom fly- og satellittovervåkning kan Kystverket identifisere utslipp. Kystverket har også utviklet en egen kartløsning og app for å kartlegge utslipp og koordinere opprydding.

8 TA ANSVAR FOR EGEN MILJØPÅVIRKNING KLIMA 50 prosent reduksjon i klimagassutslipp fra egen virksomhet innen 2030 Kystverket har som langsiktig mål at virksomheten skal være karbonnøytral innen 2050, i tråd med det nasjonale miljømålet. Frem mot 2030 har vi som mål å kutte klimagassutslipp fra egen virksomhet med 50 prosent sammenlignet med Kystverkets portefølje av maritim infrastruktur, bestående av navigasjonsinnretninger, moloer og kaier, medfører klimagassutslipp i byggeog anleggsfasen, og ved drift og vedlikehold. I tillegg utgjør driften av egne og kontraktsfestede fartøy, og en omfattende reisevirksomhet i tjeneste, en stor del av Kystverkets klimaavtrykk. sikre energieffektivisering, landstrømstilkoblingsmulighet og bruk av miljøvennlig drivstoff for egne eller innleide fartøy redusere vedlikeholdsbehovet og redusere utslipp fra anlegg og drift av maritim infrastruktur ved nye løsninger til materialbruk, ny teknologi og økt standardisering redusere tjenestereiser og sikre at alle innkjøpte eller leide biler har lavest mulig klimaavtrykk velge sjøveien og sørge for frakt av eget gods på sjø når dette er den mest miljøvennlige løsningen ENERGIFORBRUK 20 prosent redusert energiforbruk innen 2030 Årlig reduksjon i energiforbruk til eiendommer Kystverket har som mål å redusere energiforbruket med 20 prosent innen 2030 sammenlignet med Når det gjelder drift av eiendom har vi som mål en årlig reduksjon av energiforbruket. Kystverket forbruker energi både til drift av kontorlokaler og navigasjonsinnretninger. Våre installasjoner, som fyr og lanterner, forbruker strøm og diesel gjennom dieselaggregat. Som oppvarming av våre kontorlokaler brukes primært elektrisitet, men også gass, sjøvannbasert varmepumpeoppvarming og fjernvarme. kjøpe energieffektive produkter og tjenester følge opp utleiekontrakter for iverksetting av ENØK- tiltak etterspørre grønne tilleggsavtaler og energiklassifisering i leide lokaler redusere energiforbruket til navigasjonsinnretninger og planlegge en overgang til solenergi og LED - teknologi KLIMATILPASNING Forberede og tilpasse vår virksomhet til klimaendringene Kystverket har som mål at vår virksomhet skal forberedes og tilpasses til klimaendringene. Klimaendringer kan gi flere ulykker til sjøs og endrede krav til maritim infrastruktur og fartøy. Det krever økt kunnskap om endringer av betydning for maritim infrastruktur, sjøsikkerhet og beredskap mot akutt forurensning. Kystverket forvalter om lag navigasjonsinnretninger og om lag 1300 kaianlegg og moloer i tilknytning til statlige fiskerihavner. Klimatilpasning krever risiko- og sårbarhetsanalyser, godt vedlikehold og nyetableringer for å sikre at objektene tåler klimaendringer. integrere klimatilpasning i nye infrastrukturprosjekt og i drifts- og vedlikeholdsbudsjett sikre at tjenestenivå opprettholdes gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) som grunnlag for klimatilpasning NATURMANGFOLD Bidra til å redusere tapet av naturmangfold Det er et etappemål i NTP at bidra til å redusere tap av naturmangfold. Økt skipstrafikk og økt utbygging av maritim infrastruktur vil kunne øke belastningen på naturmangfoldet. Kystverket gir anbefalinger eller bestemmelser om bruk av farvannet, noe som påvirker hvilke områder sjøtransporten anvender. Gjennom farledsprosjekt tilrettelegger vi areal i farvannet for større og flere fartøy. Dette kan medføre en endret miljørisiko og påvirkning på naturmangfoldet.

9 Foto: Magnar Lyngstad Anlegg, drift og vedlikehold av maritim infrastruktur kan medføre en direkte konsekvens for naturmangfoldet ved tap av habitat og påvirkning gjennom anleggs- og driftsfasen. Kystverket skal anvende naturmangfoldloven som myndighetsutøver etter havne- og farvannsloven for blant annet tiltak i sjø, forurensningsloven, svalbardmiljøloven og losloven. ta hensyn til naturmangfold og følge naturmangfoldlovens prinsipper i all planlegging, utredning, prosjektering og beslutninger hvor naturmangfold er berørt unngå så langt som mulig tiltak eller inngrep som forringer verneverdiene i verneområder eller i verdifulle naturområder sikre et høyt sjøsikkerhets- og beredskapsnivå og vurdere å iverksette ytterligere sjøsikkerhetstiltak for å skjerme særlig sårbare områder planlegge og gjennomføre nødvendige inngrep i sjø ved bruk av skånsomme metoder slik at naturinngrepet og andre påvirkninger på naturmangfoldet blir minst mulig gjennomføre systematiske før- og etterundersøkelser som en integrert del av prosjekter for å bidra til økt kunnskap om påvirkning fra anlegg og drift sikre tilstrekkelig kompetanse til å ivareta naturmangfoldlovens prinsipper i vår myndighetsutøvelse VANNKVALITET Redusere påvirkning på vannkvalitet fra egne inngrep og konstruksjoner Dette er ett av Kystverkets miljømål. Som en følge av EUs vanndirektiv er det i vannforskriften fastsatt en målsetning om at vanntilstanden skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god tilstand. Dette skal oppnås gjennom regionale vannforvaltningsplaner, hvor sektormyndighetene innenfor sine ansvarsområder har ansvar for å utrede forslag til typer tiltak, samt utrede premissene for fastsettelse av miljømål. I tillegg stilles det krav til sektorenes myndighetsutøvelse gjennom vannforskriften 12. Der stilles det vilkår for å tillate nye inngrep eller ny aktivitet selv om dette medfører at miljømålene i en vannforekomst ikke nås eller at tilstanden forringes. redusere påvirkning fra egne farleds- og fiskerihavneprosjekt i vannforekomstene forebygge forringelse av vannkvalitet gjennom forebygging av skipsulykker og tilstrekkelig beredskap ved akutt forurensning være en aktiv deltager i arbeidet med vannforvaltningsplaner og særlig bidra til kunnskap om påvirkning fra maritim infrastruktur INTERNASJONALE KLIMAKRAV IMO har innført de første internasjonale krav som fører til utslippskutt gjennom tekniske og operasjonelle krav til utslipp fra 1.januar 2013, gjennom energieffektivisering (Energy Efficiency Design Index og Ship Energy Efficiency Management Plan). Forurensning fra skip reguleres internasjonalt gjennom IMOs miljøkonvensjon MARPOL; «International Convention for the Prevention of Pollution From Ships». Lovlig grense for svovelinnhold i bunkers redusert til 3,5 prosent fra 1.januar Grensen vil ytterligere bli redusert til 0,5 prosent fra 1. januar 2020, eller senest I «Emission Control Areas», er utslippsgrensen for svovel 0,1 prosent fra 1.januar EU vedtok høsten 2012 å etablere et system for overvåkning, rapportering og verifisering av CO2-utslipp fra skipsfarten, et såkalt MRVsystem (Monitoring Reporting Verification). Eiere av større fartøy som anløper havner i EU skal rapportere utslipp fra 2018.

10 Foto: Leni Lisæter FORURENSET SJØBUNN MILJØGIFTER Ingen alvorlig forurensning ved egne utdypingsprosjekt Kystverket har som mål at det ikke skal forekomme alvorlig forurensning ved egne utdypingsprosjekt. Massene på sjøbunnen i mange norske havne- og fjordområder er sterkt forurenset av miljøgifter fra blant annet industri og avrenning fra land. For at ikke miljøgiftene skal spres videre og forurense omgivelsene, må forurensningen ryddes opp innenfor det området som skal utdypes. Mudring av forurensede sedimenter ved utdyping kan gi en positiv miljøgevinst, ved at forurensede masser fjernes fra sjøbunnen. Fjerning av forurensede masser vil kunne medføre bedre vilkår på sjøbunnen med påfølgende nyetablering av biologisk mangfold. Selve mudringsprosessen vil imidlertid kunne forårsake spredning av forurensede sedimenter. Massene må deponeres slik at miljørisikoene minimeres. ivareta hensynet til naturmiljø og omgivelser ved håndtering av forurensede sedimenter hindre spredning av partikler og forurensning under tiltaksgjennomføring styrke kompetanse og kunnskap om skånsomme metoder for gjennomføring av utdyping anvende best tilgjengelig kunnskap og teknologi prioritere grundige forundersøkelser være orientert om og bidra inn i internasjonalt arbeid Bidra til miljøopprydning i tilknytning til egne tiltak bidra til miljøopprydning i tilknytning til egne utdypingsprosjekt. Myndighetene har laget fylkesvise tiltaksplaner for kartlegging og opprydning av forurenset sjøbunn, med Miljødirektoratet som ansvarlig myndighet. Kystverkets tiltak i havner og farleder skjer ofte i tilknytning til slike områder. være en pådriver for økt samarbeid med andre aktører for en bedre samfunnsnytte for tiltakene. samkjøre egne prosjekt med Miljødirektoratets sjøbunnsprosjekter for størst mulig samfunnsnytte av prosjektene bidra til å utvikle gode metoder for nytte/kostnadsanalyse ha en aktiv rolle ovenfor kommuner, fylkesmenn og Miljødirektoratet og tilrettelegge for opprydding av et større område enn nødvendig for eget formål Hindre akutt forurensning fra egen virksomhet og sikre mot grunnforurensning sikre mot akutt forurensning fra egen virksomhet og sikre mot grunnforurensning. Kystverkets virksomhet kan ha medført grunnforurensning, med fare for spredning til grunn på land og i sjø. Det er derfor viktig å få kartlagt historiske lokaliteter hvor det har vært forurensende aktivitet. I Kystverkets egen drift er det primært de større navigasjonsinnretningene som har størst risiko for å forårsake akutt forurensning, gjennom blant annet dieseltanker og linselager basert på kvikksølv. Det er viktig å sørge for en teknologiutvikling som medfører at andre energikilder enn diesel kan benyttes. sikre at dagens virksomhet ikke medfører grunnforurensning utrede og gjennomføre tiltak hvor det er nødvendig på lokaliteter der Kystverkets virksomhet har medført grunnforurensning Redusere forbruk av miljøskadelige kjemikalier Kystverkets virksomhet medfører bruk av materialer som inneholder miljøgifter. ha et føre var -prinsipp, og vurdere miljøgifter som bør fases ut fra egen drift. Det vil si at produkter med lavest miljøbelastning skal velges der dette er mulig. identifisere aktuelle miljøgifter som benyttes og utfase bruken av disse innføre miljøregnskap for miljøgifter som skal benyttes i Kystverkets virksomhet

11 AVFALL Årlig reduksjon i avfallsmengde Kystverket har som mål å redusere avfall, og alt avfall skal håndteres forsvarlig. Kystverkets virksomhet innebærer avfall både fra administrativ drift og fra operativ virksomhet. Avfall som oppstår skal i størst mulig grad gå til gjenbruk eller gjenvinning. sikre gode rutiner for avfallshåndtering i hele organisasjonen stille krav om returordning ved anskaffelser KULTURMINNER Kystverkets kulturarv blir tatt i bruk og åpnet for allmennheten der dette er mulig Kystverkets fredete bygninger og anlegg skal være godt vedlikeholdt Det vi i dag kjenner som Kystverket, er en sammenslåing av det tidligere Fyrvesenet, Losvesenet og deler av Statens Havnevesen. Kystverket forvalter et stort antall kulturminner og kulturverdier som utgjør en viktig del av den nasjonale kulturarven, blant annet fyrstasjoner og andre navigasjonsinnretninger samt fiskerihavner. Landsverneplan for maritim infrastruktur (2009) gir en oversikt over de kulturhistoriske anleggene som etaten forvalter. Kystverkmusea ble etablert i 2008, og er organisert som et nettverkssamarbeid mellom Lindesnes Fyrmuseum, Jærmuseet, Sunnmøre Museum og Museum Nord. Kystverkmusea dokumenterer og formidler etatens historie. Det overordnede målet for kulturminnepolitikken er at kulturarven skal bevares som bruksressurs og kilde til kunnskap, opplevelse og verdiskapning. Mange av Kystverket kulturminner er helt eller delvis fortsatt i bruk, enten av Kystverket selv eller leietakere. : tilrettelegge for alternativ bruk av fyrstasjoner gjennom utleie til aktører som ivaretar allmennhetens tilgang til stasjonene arbeide for at etatens fredete eiendommer har ordinært vedlikeholdsnivå innen 2020 utarbeide forvaltningsplaner for etatens kulturhistoriske eiendommer samarbeide med Kystverkmusea, leietakere av fyrstasjoner og andre relevante aktører for å dokumentere, utvikle og formidle etatens historie

12 KYSTVERKET Telefon Postboks Ålesund