Vår dato: 23.09.2016 Vår referanse: 16/23887-4 Deres dato: Deres referanse: Endelig vedtak - sak om omdisponering etter 9 i jordloven - gnr. bnr. i kommune Sammendrag: Saken gjelder søknad om omdisponering av dyrka jord for oppføring av kårbolig, jf. jordloven 9. Landbruksdirektoratet mener det er klart at kårbolig ikke er nødvendig av hensyn til driften av eiendommen. Klagen tas ikke til følge. Søknaden Den 9.3.2015 søkte dere om tillatelse til å omdisponere inntil 1 daa dyrket jord til tomt for kårbolig på gården ", gnr. bnr. i kommune. Dere ønsker å oppføre boligen på et høydedrag ca. 100 m. vest/nordvest for gårdens driftssenter, med adkomst over dyrka jord frem til tomta. Driften på gården i dag er kornproduksjon og skogbruk. Landbruksdirektoratet viser til søknaden. Gnr. bnr. er ifølge Gårdskart på internett på totalt 845,3 daa, hvorav ca. 170 daa er fulldyrka jord og ca. 640 daa er produktiv skog. Eiendommen er bebygd med driftsbygning og våningshus. Kommunens behandling av søknaden Kommunen avslo søknaden ved administrativt vedtak av 8.6.2015. I vedtaket står det at: "Vedtaket begrunnes med at bruket ikke ansees å ha behov for generasjonsbolig for å ivareta drifta av eiendommen". Dere påklaget vedtaket ved brev av 30.6.2015. Landbruksdirektoratet viser til klagen. samkommune vedtok i møte den 4.2.2016 som sak 4/16 å tillate omdisponeringen som omsøkt. I vedtaket står det at "klagen tas til følge med den begrunnelse som ligger i søknaden". Vedtaket var i strid med administrasjonens innstilling. Melding om vedtaket er fra samkommune opplyst å være gitt i skriv dat. 12.2.2016. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag sin behandling av saken Ved brev av 23.2.2016 varslet Fylkesmannen om at han ville vurdere å overprøve vedtaket, jf. forvaltningsloven (fvl.) 35, tredje ledd. Landbruksdirektoratet Org.nr: NO 981 544 315 MVA www.landbruksdirektoratet.no postmottak@landbruksdirektoratet.no alta.post@landbruksdirektoratet.no Oslo Postboks 8140 Dep NO-0033 Oslo, Norway Telefon: +47 24 13 10 00 Telefaks: +47 24 13 10 05 Besøksadresse: Stortingsgt. 28 Alta Postboks 1104 NO-9504 Alta, Norway Telefon: +47 78 45 70 20 Telefaks: +47 78 45 70 49 Besøksadresse: Løkkeveien 111-0301
Landbruksdirektoratet Side: 2 av 5 Ved brev av 11.3.2016 opphevet Fylkesmannen i Nord- Trøndelag samkommune sitt vedtak. Fylkesmannen legger til grunn at det ikke er behov for kårbolig ut fra driften av eiendommen. Fylkesmannen skriver at: Etter fylkesmannens vurdering representerer dagens drift og produksjonsform på eiendommen ca. 0,2 årsverk... Fylkesmannen er derfor av den oppfatning at det ikke vurderes som klart at det er behov for kårbolig, ut fra hensynet til driften av eiendommen... Det vurderes også som klart at godkjent plassering kårbolig, midt ute i et åkerlandskap vil dreie forvaltningspraksis en helt klar uheldig retning, med hensynet til jordvernet, arronderings, driftsmessige og kulturlandskapet, dersom vedtaket blir stående uendret. En slik løsning vil åpne for en praksis som klart vil være i strid med de hensyn som skal ivaretas gjennom praktisering av jordl. 9 jfr. 1 Fylkesmannen ga tre ukers klagefrist på vedtaket. Fylkesmannen forlenget senere klagefristen til 11.04.2016. Klage på Fylkesmannens omgjøringsvedtak Dere påklaget vedtaket ved brev av 9.4.2016. I klagen skriver dere at dere mener at det hører inn under samkommune sitt frie skjønn å avgjøre saken, og at skjønnet kommunen har utøvd er forsvarlig. Dere presiserer at dere har søkt om omdisponering av inntil 1 daa. At det nydyrkes mye på landsbasis tilsier etter deres mening at inntil 1 daa må kunne omdisponeres. Dere anfører at dere har hatt uflaks ved at Fylkesmannen har valgt å se på akkurat deres sak. Dere anfører at samkommune sin innvilgelse av søknad om omdisponering for oppføring av kårbolig i en annen sak tilsier at også deres søknad må innvilges. Dere anfører at det uansett må ha betydning for deres sak at kommunen har innvilget andre søknader om omdisponering for oppføring av kårbolig. Dere skriver at deres sønn, nå bosatt i, ønsker å flytte inn i kårboligen, at han har ambisjoner om utvikling av næringsgrunnlaget på eiendommen, og at dere er avhengige av hans innsats for å kunne videreutvikle eiendommen. Dere mener en lang, forutsigbar investeringshorisont er viktig for videreutvikling av eiendommen, og at deres sønn derfor ikke kan vente med å flytte til eiendommen til dere flytter fra den. Videre skriver dere at arealet hvor dere planlegger å føre opp kårboligen er forholdsvis tungdrevet, blant annet er det mye stein der. Dere mener derfor at nasjonale jordverninteresser ikke taler mot omdisponeringen. Dere mener hensynet til samfunnsgagnet taler for omdisponering. Dere anfører at det ikke er noe alternativ for deres sønn å flytte til et boligfelt om lag 3 km. fra gården. Dere viser til at kommunalteknikken på feltet ikke er opparbeidet ennå, at det ikke er solgt en eneste tomt, og at dette ikke vil ivareta hensynet til nærhet, kunnskapsoverføring og arbeidsdeling. Landbruksdirektoratet viser til klagen. Fylkesmannen befarte eiendommen den 21.4.2016. Dere deltok på befaringen. Fylkesmannen tok ikke klagen til følge, jf. brev fra Fylkesmannen av 28.4.2016. Fylkesmannen legger til grunn at det ikke finnes realistiske alternativer for oppføring av kårbolig utenom dyrka jord. Fylkesmannen skriver at det likevel ikke er hjemmel for å tillate omdisponering som omsøkt i saken. Fylkesmannen viser til at innvilgelse av søknaden vil kunne dreie forvaltningspraksis i en uheldig retning. Landbruksdirektoratet viser til brevet. Fylkesmannen oversendte saken til Landbruksdirektoratet for endelig klagebehandling ved brev av 29.4.2016. Deres sønn,, uttalte seg i saken ved e- post av 6.5.2016 til Fylkesmannen. Fylkesmannen oversendte e- posten til Landbruksdirektoratet den 9.5.2016. Han anfører
Landbruksdirektoratet Side: 3 av 5 at dere har hatt uflaks ved at Fylkesmannen har omgjort kommunen sitt vedtak i saken. Han anfører at saken må avgjøres ved utøvelse av skjønn. Han viser til at kommunen sin tillatelse til omdisponering for oppføring av kårbolig i en annen sak tilsier at også deres søknad må innvilges. Han anfører at forvaltningen må legge større vekt på at dere har nydyrket areal for å rettferdiggjøre oppføring av kårbolig. Han viser til at Fylkesmannen fraråder oppføring av bolig i driftssenteret på gårder. Han anfører at de fleste gårder allerede har et eller flere hus i tillegg til hovedhuset. Han mener innvilgelse av deres søknad derfor ikke vil skape noen betydelig presedens. Han anfører at det er et politisk ønske om bedre rekruttering til landbruket, og at det taler for at søknaden innvilges. Landbruksdirektoratet viser til uttalelsen. Landbruksdirektoratets bemerkninger Landbruksdirektoratet er klageinstans for Fylkesmannen sine vedtak som første instans etter 9 i jordloven. Klageinstansens kompetanse er regulert i fvl. 34 annet ledd. Der står det at klageinstansen kan " prøve alle sider av saken og herunder ta hensyn til nye omstendigheter. Den skal vurdere de synspunkter som klageren kommer med, og kan også ta opp forhold som ikke er berørt av ham. Der statlig organ er klageinstans for vedtak truffet av en kommune 5 eller fylkeskommune, skal klageinstansen legge vekt på hensynet til det kommunale selvstyre ved prøving av det frie skjønn". Jordloven 9 regulerer omdisponering av dyrka jord. Der står det i første og annet ledd: "Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida. Departementet kan i særlege høve gi dispensasjon dersom det etter ei samla vurdering av tilhøva finn at jordbruksinteressene bør vika. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til godkjende planar etter plan- og bygningslova, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi. Det skal òg takast omsyn til om arealet kan førast attende til jordbruksproduksjon. Det kan krevjast lagt fram alternative løysingar ". Det grunnleggende formålet med forbudet mot omdisponering er jordvern, det vil si å sikre matproduserende areal. Jordvern er et politisk hovedsatsingsområde i landbrukspolitikken. Forbudet mot omdisponering legger opp til et strengt jordvern, jf. rundskriv M-1/2013 pkt. 6.1. Oppføring av kårbolig krever samtykke til omdisponering, jf. rundskrivet pkt. 6.3. I pkt. 6.4.2 i rundskrivet står det at: Det vil være i samsvar med jordlovens formål å sikre en mest mulig kontinuerlig drift av jordbruksarealene. En har lang og fast praksis for at en tillater omdisponering til kårbolig for å hindre at driften blir svak eller lagt ned i forbindelse med generasjonsskifter. Behovet for kårbolig synes ikke lenger å være like stort som før. Det må foretas en nyansert vurdering av behovet for kårbolig. Samtykke til å oppføre kårbolig bør bare gis når det ikke er tvil om at kårbolig er nødvendig av hensyn til driften av eiendommen. Samtykke til omdisponering av dyrka jord for å oppføre kårbolig bør altså bare gis når "det ikke er tvil om at kårbolig er nødvendig av hensyn til driften av eiendommen". Landbruksdirektoratet legger til grunn at forvaltningen må ta utgangspunkt i driften på gården i dag. Landbruksdirektoratet legger videre til grunn at dagens drift og
Landbruksdirektoratet Side: 4 av 5 produksjonsform representerer 0,2 årsverk. Landbruksdirektoratet mener det da er klart at kårbolig ikke er "nødvendig av hensyn til driften av eiendommen". Det bør da ikke gis tillatelse til omdisponering, jf. avsnittet gjengitt fra rundskrivet. Kårboligen vil bli liggende med dyrka jord på alle kanter. Landbruksdirektoratet mener det vil gi en dårligere arrondering, og dermed en dårligere driftsmessig løsning, enn i dag. Landbruksdirektoratet mener etter dette at det er klart at det ikke foreligger "særlige høve" som tilsier dispensasjon fra forbudet mot omdisponering. Dette betyr at det etter 9 ikke er anledning å gi tillatelse til omdisponering for oppføring av kårbolig som omsøkt. Når det ikke er lov å tillate omdisponering i denne saken, har det ikke betydning om forvaltningen har gitt tillatelse til omdisponering i andre saker. Vurdering av omgjøringsadgangen etter forvaltningsloven 35 I henhold til fvl. 35 tredje ledd kan klageinstans eller overordnet organ omgjøre underordnet organs vedtak til skade for den som vedtaket retter seg mot eller direkte tilgodeser dersom hensynet til bl.a. offentlige interesser tilsier det. Det er i praksis lagt til grunn av dersom vedtaket er egnet til å dreie praksis i klart uheldig retning er det rettslig grunnlag for å omgjøre. Deres sønn har vist til at de fleste gårder allerede har et eller flere hus i tillegg til hovedhuset, slik at tillatelse til omdisponering i denne saken ikke vil skape noen betydelig presedens. Landbruksdirektoratet legger til grunn at flere gårdsbruk er uten kårbolig i Norge i dag. samkommune sitt vedtak i saken vil dermed kunne påberopes i tilsvarende saker og derfor være egnet til å dreie praksis i en klart uheldig retning. Fylkesmannen hadde derfor hjemmel til å omgjøre samkommune sitt vedtak i saken etter fvl. 35 tredje ledd. Fylkesmannen sitt vedtak om omgjøring er også innenfor fristene fastsatt samme sted. For øvrig slutter Landbruksdirektoratet seg til Fylkesmannen sine vurderinger i vedtaket i saken, og i Fylkesmannen sitt brev av 20.4.2016. Landbruksdirektoratet bemerker at samkommune sitt vedtak trolig er ugyldig som følge av feil rettsanvendelse, og derfor kunne vært omgjort også etter fvl. 35 første ledd bokstav c. Siden Fylkesmannen uansett kunne omgjøre vedtaket med hjemmel i 35 tredje ledd, går vi ikke nærmere inn på dette. Klagen tas ikke til følge. Landbruksdirektoratet stadfester Fylkesmannen i Nord- Trøndelag sitt vedtak av 11.3.2016. Dette vedtaket er endelig, og kan ikke påklages, jf. forvaltningsloven 28. Landbruksdirektoratet beklager den lange saksbehandlingstiden. Med hilsen for Landbruksdirektoratet Aud-Ingrid Krefting seksjonssjef Kjetil Linde Holo seniorrådgiver
Landbruksdirektoratet Side: 5 av 5 Dokumentet er elektronisk godkjent og trenger derfor ingen signatur. Mottakere: Kopi til: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Postboks 2600 7734 STEINKJER