NOTAT Behovskartlegging innenfor DLM

Like dokumenter
Tilsyn med nettbaserte tekniske fagskoleutdanninger. Møte med NUTF 21. juni 2017 v/ seniorrådgiver Ine M. Andersen, NOKUT

LMS i endring. UiA, 3/ Claus Wang

Digital tilstand i høyere utdanning 2011

Digitalt læringsmiljø

Status arbeid med IKTstrategi. Universitetsdirektør Seunn Smith-Tønnessen

E-læring hvordan? Botnane Bedriftsutvikling AS

LMS-administrator i går, i dag og i morgen. UiA / SUHS-Trondheim 5/ Claus Wang

Vurdering av læringsplattformer

Ut med Fronter Inn med Canvas- Hva, hvorfor og hvordan?

FlexDLM. USITs ledelse 13. desember 2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

IKT og læring 1 - Digital dannelse

Innkalling til møte i Utdanningsutvalget Møte

Digital mappevurdering Et sammenfattende utdrag fra heftet Digital mappevurdering, (Uninettabc);

Læring i et gjennom digitalisert samfunn

Plab rom for læring. Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim oktober geir maribu

Studiested Nettbasert Søknadsfrist

NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013

Digitale ferdigheter. Hva er digitale ferdigheter? Ferdighetsområder i digitale ferdigheter ARTIKKEL SIST ENDRET:

HMS-opplæringen ved MN-fakultetet

IKT og læring 1. Studieplan. Beskrivelse av studiet. Studiets oppbygging. Side 1 av 11

«Hjelp vi skal anskaffe noe vi ikke har nok kunnskap om» Marthe Alnes Aarøe, rådgiver Konserninnkjøp

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1; Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2014/2015

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

Utvikling av en helhetlig tilnærming til aktiv læring

Nettpedagogikk i fleksible studier

Digital tilstand i høyere utdanning På vei mot digitalisering for utdanningskvalitet? Trine Kofoed, Janne Wilhelmsen, Hilde Ørnes

Spørsmålsbank for emneevaluering

Digitaliseringsstrategi for UiT Norges arktiske universitet

Videreutdanning RFK Våren 2010

DigitalCa. DigitalCampus en komplett skoleplattform. Nettstudier, skolenett og administrasjon i ett

Kunnskapsdepartementets tjenesteorgan

Morgendagens digitale muligheter: programmet ecampus

Mål og målgrupper for ny UiO-web

Innhold. Mine roller innen LMS? Kreativ bruk av LMS Fra fagforum i Nettverksuniversitetet til prosjekt i Norgesuniversitetet.

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå

Innhold Forord Kapittel 1 Digitale læringsformer i høyere utdanning Kapittel 2 Digital teknologi i ulike utdanningsmodeller

Universitetet i Oslo Avdeling for studieadministrasjon

Introduksjon 3: Teknologi som støtte for læring

NKI Fjernundervisning Fleksible muligheter og metoder

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2

#fremmedspråksenteret

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Din guide til en ledende digital læringsplattform

NVU-seminar 2002: Workshop A: Nybegynner. Hvordan komme i gang med e-læring? Line Kolås, HiNT Hvorfor e-læring, ikke e-undervisning?

Universitetet i Oslo Digitalt Læringsmiljø

Studieplan for Smart læring for praksisfellesskap (SKOLE6921) Studieåret 2015/2016

Universitetet i Oslo Prosjektmandat UiO digitalt læringsmiljø

Nettet som læringsarena - muligheter og begrensninger

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

Refleksjonsnotat. Felleskurs i IKT-støttet læring NN XX

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi

Bruk og egnethet av fire LMS-systemer

BLENDED LEARNING Handelshøyskolen BI Executive

Refleksjonsnotat: Deltakelse i nettbaserte diskusjoner. Felleskurs IKT-støttet læring.

Ta opp, spill av; eller spill opp, ta av? Svalbardkonferansen, Longyearbyen, Ingrid Melve, Teknisk direktør, tjenester, UNINETT

Fremtidsrettet samhandling i skolen CIO Forum Samhandling november. IT-sjef Anders Aagaard Sørby Rådgiver og prosjektleder Anders Langfeldt

Videreutdanning RFK Våren 2011

Blogg som lærings- og vurderingsredskap. BIO 298, Institutt for biologi ved Universitetet i Bergen.

Politisk dokument FOU-basert utdanning

IKT og læring 2. Studieplan. Beskrivelse av studiet. Studiets oppbygging. Side 1 av 11

Studieplan 2019/2020

IKT-STRATEGI FOR HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

Fagutvalgsmøte Administrasjon, ledelse og kontorstøtte. Møte Lillestrøm

Digitalisering og moderne kommunikasjonsteknologi endrer verktøyene og påvirker metodene.

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

Nei, Canvas er ikke det samme som Fronter. Erfaringer med å bruke Canvas læringsutbytte og studentaktivitet Ylva Sørlie og Kirsti L.

Videreutdanning RFK Høsten 2010

IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune Addendum til styringsdokument 01/2013

Norge blir til. - IKT i naturfag

Velkommen v/tina Lingjærde

Norsk jernbaneskole Side 3 av 21 Studiebarometeret for fagskolestudenter 2019

Forslag til 1.-5 studieår GLU 1-7 per

Bruk av Web 2.0 i undervisning

Fremtidens administrasjon Universitetsdirektør Kjell Bernstrøm Digitaliseringsstyret 28/8/19

Tips og triks i it s learning

Læringsmål i digitale ferdigheter

Digitale læringsressurser for skriving og lesing. Mikkel Rustad og Tonje H. Giæver

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN

Oslo kommune. Utdanningsetaten. itslearning i Osloskolen - veiledning for lærere. Aktiviteter. August 2015

MOOC-utvalget: Digitalisering av høyere utdanning

Hva vet vi om unges tilgang til og bruk av digitale medier?

Oppstartsmøte Canvas IBV 29/

Studieplan 2019/2020

Emneplan for digital kompetanse for lærere

En innføring i bruk. Skype for Business Online. Viste du at: Skype for Business Online kan kommunisere med eksterne brukere?

MatematikkMOOC Holmenseminaret

PfDK Profesjonsfaglig digital kompetanse. Inger Lise Valstad Maja Henriette Jensvoll

Bachelor of Management

Bedre med enkel bruk av elektroniske. læringsplattformer enn ingen bruk?

Avdeling for næring, samfunn og natur. Søknadsfrist

Digital markedsføring

Leseopplæring, første 30 studiepoeng høst 2009 og vår 2010

Overordnet tilfredshet. I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: Skala: 1-5 (1 = ikke enig og 5 = helt enig)

Om ulike typer videoressurser i undervisningen

Digitaliseringsstrategi for UiT Norges arktiske universitet

Nettbasert læring - ei kulturell utfordring!

Transkript:

NOTAT Behovskartlegging innenfor DLM Til: Fra: Forfatter: Dato: 01.04.2016 Alle deltakende virksomheter Prosjekt Anskaffelse av LMS Jørgen Berg Lauvsnes, prosjektleder, UNINETT Dokumentet beskriver bakgrunnen for og prosessen med å kartlegge behov hos virksomhetene deltar i anskaffelsen. Vi ønsker innspill fra undervisere, studieadministrative og studenter på deres behov innenfor det digitale læringsmiljøet. Introduksjon og bakgrunn Prosjektet vil tilby universiteter og høgskoler i Norge et fleksibelt, brukervennlig, brukersentrert og moderne digitalt læringsmiljø for studenter og ansatte. Dette vil skje gjennom å anskaffe systemer som kan erstatte dagens løsninger innenfor området læringsplattform (LMS), der behovet for fornyelse er stort innenfor sektoren. Prosjektet sikter mot stor grad av fleksibilitet både når det gjelder oppsett av systemene og enkle integrasjoner mellom læringsplattformer og de verktøyene som det er behov for i et åpent og fremtidsrettet digitalt læringsmiljø. I tillegg er det stor vekt på å kunne eksportere data fra systemet for å drive læringsanalyse. For å kartlegge og beskrive behovene til sektoren helhetlig, spesielt behovene til undervisere og studenter, inviteres alle deltakende virksomheter til å komme med beskrivelser av sine behov. Arbeidsgruppen for prosjektet har som et grunnlag utarbeidet en kategorisering og beskrivelse av ulike typer behov. Vi ønsker at virksomhetene skal beskrive hvilke behov som ønskes støttet av verktøy i det digitale læringsmiljøet. Vi prøver ikke å beskrive all tenkelig funksjonalitet, men heller behovene som funksjonaliteten skal støtte. Leverandørene vil bli utfordret til å beskrive og sannsynliggjøre hvordan deres verktøy kan dekke disse behovene på gode og brukervennlige måter. Prosess og eksempler Beskrivelser av behov sendes til lms-arbeidsgruppe@uninett.no innen 1. mai 2016. Det er ønskelig at hver virksomhet samler sine beskrivelser i ett dokument, og beskriver kort hvordan dokumentet er innsamlet og produsert (en kort prosessbeskrivelse). Dersom det er flere kontaktpersoner hos virksomheten må dette nevnes i innsendelsen, slik at det går an for arbeidsgruppen å ta kontakt. Ved spørsmål underveis ta kontakt med prosjektleder Jørgen Berg Lauvsnes på epost jorgen.lauvsnes@uninett.no eller telefon 930 11 748. Prosjektet vil samle og bearbeide behovsbeskrivelsene, som vil bli brukt i dokumentasjon til leverandører i anskaffelsesprosessen, i brukertester og i forhandlinger med leverandørene. For å uttrykke behovene på en enkel og forståelig måte, er det viktig å tydeliggjøre hvem sine behov det er snakk om. Her følger noen eksempler på hvordan dette kan gjøres: Som student ønsker jeg å kunne booke veiledningstime med en underviser for strukturere studiehverdagen min. Som underviser ønsker jeg å holde forelesninger som videokonferanse og invitere gjesteforskere fra andre institusjoner. 1

Kategoribeskrivelser Arbeidsgruppen har delt inn behovene i overordnede kategorier, og beskrevet noen av behovene under hver kategori. Kategoriene er: 1. Læringsressurser 2. Læringsaktiviteter 3. Vurdering av læring 4. Samhandling 5. Kommunikasjon 6. Brukeropplevelse Det vil finnes andre typer behov knyttet til det digitale læringsmiljøet, for eksempel sikkerhet, integrasjoner og drift. Beskrivelse av denne typen behov etterspørres ikke i denne sammenhengen, men vil dekkes av andre kartlegginger. Ta utgangspunkt i rollen du har: - Fagperson/Lærer/Underviser - Studieadministrativ ansatt - Student Prøv å beskrive dine nåværende og framtidige behov innenfor de seks kategoriene med tanke på rollen og situasjonen din. Tenk behov og resultat, ikke funksjonalitet og løsning. 1. LÆRINGSRESSURSER Med læringsressurser forstås (ikke uttømmende): presentasjoner, avis-, forsknings- og fagartikler, andre tekster, e-bøker, video / film, bilder, lydopptak, nettsider- og ressurser etc. Disse kan være egenproduserte eller fra andre. Vanligvis produserer undervisere læringsressurser og studenter konsumerer. De vil som regel ha ulike behov knyttet til læringsressurser. Men det kan også tenkes at studenter produserer slike ressurser for egen læring eller deling med andre. Eksempler på behov (underviser og student) har mot læringsressurser: Som underviser ønsker jeg å kunne gjenbruke egne og andres læringsressurser. Som student ønsker jeg å kunne søke opp alle relevante læringsressurser. Som underviser ønsker jeg å kunne hente læringsressurser fra alle typer kilder. Som underviser ønsker jeg at læringsressurser kan settes sammen i en fornuftig helhet. Som student ønsker jeg at læringsressurser skal være enkelt og intuitivt tilgjengelig Som student ønsker jeg at læringsressurser i et emne / studieprogram er relatert til læringsutbyttebeskrivelser 2. LÆRINGSAKTIVITETER Det nye læringsmiljøet skal legge til rette for aktiviteter som bidrar til læring hos studentene, - også ut over den vanlige delingen av presentasjoner og dokumenter. Hvilke læringsaktiviteter kan vi nå og i fremtiden tenke oss skal kunne gjøres i læringsplattformen? Tilgjengelighet til fagstoff og læringsressurser På hvilken måte kan vi tenke oss at de ulike læringsressursene kan gjøres tilgjengelig i en læringsplattform? Hva slags læringsressurser har vi, og stiller typen læringsressurs krav til plattformen? Multimedialt og interaktivt Video og lyd er stadig mer brukt som læringsressurs. Hva ønsker vi å oppnå ved å bruke dette? Kan vi bruke video/lyd til å stimulere til læringsaktiviteter (ut over «konsum»)? Oppgaver 2

Hva slags oppgaver kan underviserne gi studentene å arbeide med, som øvingsoppgaver (som ikke vurderes av lærer men av medstudenter) eller som for eksempel eksamenskrav? Stiller disse oppgavene krav til læringsplattformen? Skal læreren kunne se/delta i/overvåke aktiviteten for kunne veilede eller justere eget opplegg? Hva ønsker studentene seg? Diskusjon / FAQ/Wiki Er diskusjon som en læringsaktivitet aktuelt i sammenheng med læringsplattformen? Det samme gjelder å kunne opprette «leksikon» eller begrepslister for enten spørsmål/svar eller begrepsavklaringer. Blogg Blogg er publisering av tekst med kommentering og ev deling: er dette en aktivitet som er aktuell i en læringsplattform? Produsere - LAB praksis Ønsker studentene muligheten til å produsere egne læringsressurser og dele dem med medstudenter? Ønsker underviserne å legge opp til dette, og i så fall, på hvilken måte og med hvilken hensikt? Andre læringsobjekter Det fins utallige læringsobjekter/ressurser «der ute», gjerne fagspesifikke. Ønsker vi at de skal kunne presenteres via læringsplattformen? Og på hvilken måte? Nye undervisningsformer Hvilke behov finnes rundt nye undervisningsformer som for eksempel flipped classrom og blended learning? 3. VURDERING AV LÆRING I denne kategorien ligger all form for kommunikasjon, respons og tilbakemeldinger knyttet til studentens innleverte arbeider og læringsaktiviteter. Punktene under forsøker å ivareta behovene til underviser, student og studieadministrativt ansatt. En kort sammenstilling noen av de ulike rollenes behov: Underviser må kunne sette sette karakter og/eller bestått/ikke bestått på innleverte oppgaver Underviser må kunne gi skriftlig tilbakemelding knyttet til innlevert arbeid Det bør være mulighet for samskriving /veiledning i innlevert dokument som en del av kommunikasjon mellom underviser og student Bør være mulig å gi respons studenter imellom («peer review») på innleverte arbeider Det bør ligge til rette for både synkron og asynkron kommunikasjon studenter imellom og mellom student/lærer i forhold til innleverte arbeider På mange emner vil det være aktuelt registrering av fremmøte som en del av et arbeidskrav. Det bør være muligheter for mappevurdering og/eller visningsportefølje som metode og vurdering/respons knyttet til disse. 4. SAMHANDLING Samhandling i undervisningssammenheng handler for eksempel om informasjonsutveksling kommunikasjon, samarbeid, deling av kunnskap osv. Eksempler på hva slags type behov som kan klassifiseres under kategorien samhandling: - Samskriving: produksjon og lesing av tekst i sanntid - Er versjonskontroll viktig for samskrivingsverktøyet? Hvorfor? - Blogg og wiki: hvordan er behovet for bruk av slike verktøy i din undervisnings- og/eller læringssituasjon? - Deling av filer og ressurser 3

- Tilgang til verktøy for webmøter, videopublisering, presentasjonsverktøy, chat, diskusjon, tavle, gruppearbeid/grupperom - Samhandling ved innleveringer og arbeidskrav, for eksempel peer review og midtveisvurdering. - Hvordan ser du behovet for bruk av ulike former for diskusjon i din undervisnings- og/eller læringssituasjon? For eksempel moderator-rolle, deling av innlegg, oppsummering av innleggene i en diskusjon, skrive innlegg ut i fra et forhåndsdefinert standpunkt, osv.? - Responssystemer: hvordan ser du behovet for slike systemer i din undervisnings- og/eller læringssituasjon? 5. KOMMUNIKASJON Hvilke kommunikasjonsbehov vil studenter, undervisere og studieadministrasjon ha? Læring er en sosial og aktiv prosess og læringsplattformen må derfor skape dialog og legge til rette for interaksjon, samhandling og nettverksbygging for undervisere og studenter. LMS er til nå mye brukt til å formidle informasjon og distribuere læringsressurser. Dette vil fremdeles være viktig i en læringsplattform. Men minst like viktig er det at det digitale læringsmiljøet skaper aktivitet og engasjement gjennom samhandling og i større grad gir studentene kontroll over egne læringsprosesser. Dette må blant annet skje gjennom kommunikasjon i ulike kanaler i det digitale læringsmiljøet. Brukerne av læringsplattformen vil ha ulike behov og formål med kommunikasjonen ut fra hva de ønsker å oppnå og hvilke oppgaver de skal løse. Det er også ulike brukertyper, for eksempel personer med nedsatt funksjonsevne. Student - Student o Hvilke kommunikasjonsbehov har en student i møte med andre studenter og studentgrupper? Underviser - Student o Hvilke kommunikasjonsbehov har en underviser i møte med enkeltstudenter og studentgrupper? Hvilke behov har studenten i møte med underviser eller veileder? Underviser - Underviser o Hvilke kommunikasjonsbehov har underviser i møte med andre undervisere? Student/underviser Studieadministrasjon o Hvilke kommunikasjonsbehov har underviser og student i møte med studieadministrasjonen? Hvilke behov har studieadministrasjonen i sin kommunikasjon med undervisere og studenter? Student - Læringsressurser o Hvordan skal studenten kommunisere med og gjennom de ulike læringsressursene? Vi kan se for oss ulike kanaler og typer kommunikasjon i et digitalt læringsmiljø, som vil dekke ulike behov. Det er derfor sentralt å få avdekket behov for organisering og samspill mellom disse kanalene og typene. Noen eksempler på kommunikasjonskanaler og verktøy; e-post, diskusjonsforum, direktemeldinger, chat, videokonferanse, bildedeling, mobilapplikasjoner, varslinger, kalender, sosiale medier, kommentarer, feed, profilsider, studentresponssystem, m.m. 6. BRUKEROPPLEVELSE Hva møter brukeren på læringsplattformen? Hva motiverer/trigger brukeren til å oppsøke systemet?* Brukervennlighet (Usable) Systemet må være enkelt og intuitivt å bruke og aller helst skal ikke brukeren tenke på at han/hun skal gå til institusjonens LMS, men til det stedet man lærer noe og tilegner seg kunnskap. 4

Tilgjengelighet (Accessible) Læringsmiljøet må med dette være plattformuavhengig og du skal som student kunne løse de aller fleste oppgaver fra en mobilenhet. Nyttig (useful) Plattformen er stedet man tilegner seg kunnskap i. Personifisering av det digitale læringsmiljøet. Studenter må få en enhetlig oversikt over program, emner, todos, kommunikasjon, kalender hele sitt digitale læringsliv. Undervisere må ha noe tilsvarende, men samlede og aggregerte oversikter over aktiviteter i emner det undervises i. Troverdig (Credible) Studentens aktiviteter/oppgaver/arbeid må samles og struktureres rundt studenten slik at studenten kan se porteføljen sin. Porteføljen er korrekt. Verdiful (Valuable) Aktivitetene som kan utføres i LMSet understøtter lærings- og undervisningsprosessen og øker produktiviteten. Lettfunnet (Findable) Læringsplattformen må være sentrert rundt den enkelte studenten. Studenten må kunne personliggjøre sine omgivelser og kunne samle og administrere egne grupper av medstudenter enten fra emnene de tar eller knytte kontakter på tvers av emner/program/fakultet osv. Tiltalende (Desirable) Plattformen bør ha en enkelt, brukervennlig grensesnitt. *Beskrivelsen under brukeropplevelse baserer seg på Peter Morville UserExperience Honeycomb, 2004 5