ÅPENT MØTE, DRIFTSTILPASNING SKOLE Begnadalen 5.februar 2015
MØTETS INNHOLD: 1.EO: ønsker velkommen (5 min) 2.IRIK: om selve prosessen (20 min) 3.JHB: kort om selve rapporten (15 min) 4.Svar på innkomne spørsmål i forkant av møtet (adm svarer, før det åpnes for spørsmål fra salen. 20 min) IRIK 5. Ca.kl.19.00-19.30: kaffe 6.Synspunkt og spørsmål fra salen 7. EO: avslutning Erland Odden: møteleder og ordstyrer. Svein Granli: skriver notat
ÅPENT MØTE 05.02.2015 Rapporten som er sendt ut på høring er en bestilling fra kommunestyret. Rapporten er et saksorientert og administrativt dokument. Det vil si at rapporten ikke har vært oppe til politisk behandling, og det er ikke trukket slutninger i rapporten; det foreligger ingen «Forslag til vedtak». Rapporten er utarbeidet som et grunnlagsdokument for kommunestyret. Arbeidsgruppa har forsøkt å sammenstille opplysninger slik at politikerne har et så godt som mulig beslutningsgrunnlag. Rapporten er i tillegg sendt ut på høring slik at høringsinstansene i Sør- Aurdal kommune kan komme med sine innspill til kommunestyret. Rapporten og høringsinnspill vil være en viktig del av grunnlaget for «Rådmannens forslag til vedtak». Politisk beslutning: Hva er den beste langsiktige løsningen for elevene fra Sør- Aurdal? Hva ønsker dere??
BAKGRUNN FOR DRIFTSTILPASNINGSPROSESSEN Synkende elevtall -> reduserte statlige overføringer og reduserte skatteinntekter 14.01.2014: «Analyse av ressursbruken i SAK», KS konsulent. Utvidet formannskap og adm. Kostnadsdrivere: Antall elever i gruppene, lærertetthet pr. elev Skolestruktur/antall skoler/gjennomsnittlig skolestørrelse
Netto driftsutgifter til gr.skolesektoren pr. innbygger 6-15 år (2013): Vang: 170 000, SAK: 130 000, ØSK: 129 000, NAK: 86 000 (2 privatskoler får overført i NAK) Antall elever i gruppene: Kommune 1.-4.kl 5.-7.kl 8.-10.kl Vang 4,2 6,8 9,7 SAK 9,4 8,6 9,5 ØSK 9,7 10,3 13,1 NAK 13,3 12,7 16,6 Høye kostnader pr. elev, reduserte statlige overføringer på grunn av nedgang i elevtallet.
BAKGRUNN FORTS. Kommunestyret fattet følgende vedtak 19.juni 2014: 5. Skolestruktur. a) Det tas sikte på en sentralskolemodell der alternativene ved eksisterende skoleanlegg ved Begnadalen og Bagn vurderes opp mot en sentralskole midt i kommunen. b) Prosessen skal inneholde vurderinger av aktuelle samarbeidsmodeller med Ringerike kommune. Avklaring med Ringerike er avgjørende for hvordan vi på kort sikt gjør mindre endringer innenfor dagens struktur. c) Endelig vedtak i mars 2015 d) Eksisterende bygg avvikles så snart ny skole er på plass.
ET LITE HISTORISK TILBAKEBLIKK Kommunestyret 24.10.91: «Endra skolestruktur i Sør- Aurdal» Bakgrunn: Talet på elevar i grunnskulen er redusert, og oversyn over fødselstal syner at det kan bli ytterlegare reduksjon dei næraste åra. Notat fra drøftingsmøte i kretsene: Oppsummeringa syner at dei fleste frammøtte i kretsane i hovudsak ikkje ønskjer endringar i eksisterande skolemønster.
HISTORIKK FORTS. Kommunestyret 24.09.2009: 6 alternativ utredet->vedtak: Elever fra Reinli skule overføres til Bagn skule fra høsten 2010. Ungdomstrinnet 8-10 overføres SAUS fra høsten 2010. Endelig vedtak med de nødvendige planer og dokumentasjoner legges ut på høring til berørte parter.
HISTORIKK FORTS. Kommunestyret 18.02.2010: Elever fra Reinli skule overføres til Bagn, ellers ingen endringer.
HISTORIKK FORTS. Kommunestyret 19.06.2014: 7 alternativ utredet-> Det tas sikte på en sentralskolemodell der alternativene ved eksisterende skoleanlegg ved Begnadalen og Bagn vurderes opp mot en sentralskole midt i kommunen. Kommunestyret 19.03.2015:?
BYGG Dispensasjoner skolebygg: Nei. Byggenes egnethet pedagogisk: God. Tomas Nordahl: ryddig/rent og reparasjon. Satsingen på åpne skoler, feilslått. Ett bygg, større fleksibilitet (Garthus/Bagn): lettere å utnytte fleksibiliteten dersom skolene samles. Lokalisert i 3 bygg på Bagn- mer fleksibelt enn dagens struktur. Samle ansatte->mer fleksibelt Byggenes tilstand: investeringsbehovet/vedlikeholdsbehovet er synliggjort i utredningen. Det vil alltid være en viss usikkerhet knyttet opp i mot gammel bygningsmasse. Ulik forventet levetid for bygningsmassen: det er lagt inn tall for universell utforming, vedlikehold, brannforebyggende tiltak osv. Ress til vedlikehold?
BYGG FORTS. Pris pr.kvm Bagn dyrere kontra Garthus: dette er av mindre betydning i forhold til andre usikkerhetsmomenter i kalkylen eksempelvis anbudsprosessen, tomteforhold osv. Prissetting sentralskole Begnadalen: dette vurderes i etterkant av høringsprosessen. Tomtevalg Begnadalen: jordbruksareal, kirken og SAE. Flom Fossvangområdet: tatt hensyn til1000-årsflom. Har dere vurdert hvordan sentralskole+kulturhus og rivning/kondemnering av eksisterende bygg vil påvirke hverdagen til det enkelte barnet og familien: nei.
SKOLESKYSS Hva er akseptabel reiseveg? Telefonsamtale fylkeskommunen: 1t og 20 min fra grensa til Ringerike (Storrustemoen) og over til Bagn. 50 min fra HEBU til Bagn. Stavedalen til Begnadalen: 50 min. Begnadalen skole: 50 min i dag. Ved praktiseringen av grunnskoleloven hadde Kirke- og undervisningsdepartementet anbefalt følgende når det gjelder akseptabel tid underveis (reisetid + gangtid + ventetid én vei): For 1.-3. klasse: inntil 45 minutter For 4.-6. klasse: inntil 60 minutter For 7.-9. klasse: inntil 75 minutter Definere øvre grense: politisk vurdering Det er ikke satt opp et konkret forslag til organisering (fylkeskommunal oppgave). Vedtak->organisering
SKOLESKYSS FORTS. Tiltak for å forebygge bråk og uro: forskrift om ordensreglement for skolene, godt samarbeid med busselskapet. Ikke tiltak utover det som er pr. i dag. Forsvarlig å sende de minste barna fra HEBU til Garthus/Bagn alene: De minste barna klarer seg alene Stavedalen/Bagn. Til Bagn: lang kjøretid for de minste. Kjøretid tas som en del av saken. Barn med spesielle behov: dersom et barn har et dokumentert behov for tilsyn, er dette kommunens økonomiske ansvar.
KVALITETEN I SKOLEN Utgangspunkt for gjennomgangen av skolestrukturen er nedgang i elevtallet og strammere økonomiske rammer. Vi mener at kvaliteten kan heves ved å samle kompetansen som finnes i kommunen. En større enhet er mer robust. Det er kostnadskrevende, og vanskelig, å drive skoleutvikling med 4 ulike enheter. Sårbart med få ansatte. Har skolene i SAK dokumenterte faglig dårlige prestasjoner? Forskjeller i resultat mellom skolene. Kan ikke legges frem på grunn av lave elevtall. Har skolene i SAK et kartlagt negativt psykososialt miljø? Forskjeller i resultat mellom skolene. Ingen skole der miljøet kan karakteriseres som dårlig. Kan ikke legges frem på grunn av lave elevtall. Vil fordelene ved en sentralskole veie opp for ulempene ved lang reisevei? Problemstilling som vil bli vurdert i selve saken som skal opp i kommunestyret. Flytte ungdomstrinnet fra HEBU->mindre robust skole: ja, snevrere fagmiljø i Hedalen og et større fagmiljø ved SAUS.
KULTURBYGG Er det ment at all aktivitet som eksisterer i bygdene skal flyttes til kulturhuset: nei Tenker dere at oppfølging av aktiviteter og idrett på kveldstid vil kunne følges opp på en god måte til tross for den økte avstanden til kulturhuset? Ikke vurdert Er det vurdert om dette muligens kan føre til økte forskjeller blant barn, hvor noen kanskje ikke klarer å følge opp like bra som før, på grunn av den økte avstanden? Ikke vurdert Mener adm. at det på grunn av en eventuell kommunereform haster med å få vedtatt og igangsatt en del nye tiltak; f.eks. bygging av kommunal «storstue»? Nei Nedleggelse av skolen i Hedalen begrunnes med økonomiske hensyn. Skjer nedlegging fordi man håper å frigjøre midler til bygging og drift av et slikt anlegg? Nei. Men, kulturbygget skal ivareta funksjonene i C-blokka som er vedtatt revet
BOSETTING Hvordan slår en sentralskole ut for bosettingen i kommunen? Dette var ikke en del av kommunestyrets bestilling. Dette er ikke utredet. Vi skulle ønske at den desentraliserte skolestrukturen hadde medført en økning i elevtallet.
DE ANSATTE Hva er de ansattes oppfatning: vi kan ikke snakke på vegne av alle ansatte. Møtet med KS: de tillitsvalgte uttrykte et ønske om et større fagmiljø. Stor uenighet om hvor skolen bør ligge. Det skaper usikkerhet og det brukes mye energi blant de ansatte når skolestruktur utredes.
BARNAS STEMME Hvor er barnas stemme i denne høringen/prosessen? Alle elevråd har fått rapporten på høring Hva er talspersonens syn på de ulike alternativene i rapporten? Talsperson for barn, Berit Dokkebakke Navrud, har hatt anledning til å møte på samtlige møter og hatt tilgang til alt materiell. Hun vil i tillegg komme med en høringsuttalelse.
ANBEFALINGEN FRA KS-KONSULENT «Hva har kommunen gjort for å fremme alternativet som KS-konsulent anbefalte for kommunenes innbyggere?» Fremme alternativet: alternativene er utredet etter en bestilling fra kommunestyret. Det er tidligere utredet flere andre alternativ. Alternativene fremmes gjennom en politisk behandling. «KS Konsulent var tydelig på å anbefale én skole for Sør-Aurdal av faglige og økonomiske hensyn. Hva er skoleledelsen i Sør-Aurdal sine mening om dette rådet?» Faglig: samle kompetanse, skoleutvikling, robust, større sosialt miljø for elevene, samle materiell, fleksibel bruk av kompetanse Økonomisk: konsulenten tok kun med utgifter til personell
KS-KONSULENT Oppsummering av intervjuene Ønsket stormøte Èn skole med best mulig kvalitet Enkelte: 4 svært ulike skolekulturer, noe som gir forskjellige muligheter for elevene Flere: betydningen av hvordan man som voksen omtaler situasjonen Enkelte: ikke trygge på kommuneadministrasjonen Fleste: ønsket sentralskole- kall oss for Sør- Aurdøler! Flere grupper: ønske om endringer som er tilstrekkelig omfattende Erfaringer fra Reinli: skeptisk- men svært fornøyde i etterkant. Det var ikke selve skolen som holdt bygda sammen, men aktivitetene og samholdet lokalt.
KS FORTS. På tvers av intervjugruppene: «Hvor få elever skal det få bli på skolene våre før skolene skal legges ned?» Lite sosialt miljø, kompetanse i smale fag, utstyr, rammevilkår Noen: sentralskole: rustet til å møte en eventuell kommunesammenslåing og øke tilflyttingen Fritidsaktiviteter: ulike synspunkt: klarer ikke å rekruttere, barn/unge kvier seg der de ikke kjenner de andre barna. Vanskelig å få sammen hverdagen. Flere grupper: muligheten for å utnytte personalressursen og lærernes kompetanse best mulig. Mer robust og bedre fagmiljø. Fra skolene: problemer i perioder med høyt sykefravær, vanskelig å skaffe kvalifiserte vikarer Det ble sagt at man bør fokusere på hvor mye mer en faktisk kan få til ved å samle ressursene på en stor skole. På små skoler er det vanskeligere å lykkes med kollektiv profesjonsutvikling. Skolene: det kan være tungt å være alene i spesialpedagogikken. På små skoler blir det mere 1:1-undervisning enn på større skoler der en kan samkjøre ressursene bedre
POLITISK NIVÅ Det er i tillegg kommet inn en del spørsmål med politisk innhold. Disse vil bli videreformidlet som en del av høringen