ASTMA/KOLSAVISEN. -lev godt med astma og kols! tema

2011 www.naaf.no ASTMA/KOLSAVISEN -lev godt med astma og kols! Følg Astma- og Allergiforbundet på Facebook. Her vil det komme informasjon om bl. a. AstmaKolsTuren Se også: www.naaf.no/astmakolstur Astma- og Allergiforbundet skal være den fremste pådriver for å øke livskvaliteten for alle som er berørt av bl.a. astma og kols. Et medlemskap i NAAF kan gi deg trygghet og informasjon. Se www.naaf.no eller ring 23 35 35 35 Pasientopplæringsmateriell på www.naaf.no/opplaring Oppdatert og lett tilgjengelig - gjør hverdagen enklere både for helsepersonell og pasienter. Materiellet er delt inn i to deler, en for helsepersonell og en for pasient/bruker. Under disse finner du materiell for voksne, barn og fremmedspråklige. tema Astma - ingen hindring: Simon er med på det meste til tross for sin astma. Hvorfor må forebyggende medisin tas hver dag? Aktiv pensjonist med kols: Sykdommen skal ikke få lov å stoppe meg! Aldri for sent! Kutt røyken, få medisinsk behandling og lær deg å mestre sykdommen.

astma birger lærum Overlege, Medisinsk avdeling Haukeland Universitetssykehus Hvorfor må forebyggende Astma -ingen hindring! Allerede som liten baby hadde Simon astma, og var ofte veldig dårlig. Det ble mange turer til og fra Ullevål sykehus, forteller mamma Marit, som kanskje var litt ekstra bekymret fordi hun selv har hatt astma hele livet. Det å kjenne at du ikke får puste er naturlig nok en svært ubehagelig opplevelse. Flyttet ut av Oslo Frem til han var 3-4 år gammel var Simon veldig plaget av astmaen. Til slutt ga legen oss et råd: Prøv å flytte ut av Oslo og se om det blir bedre, sier Marit. Familien fulgte rådet og flyttet fra et boligstrøk med mye trafikk og luftforurensning til enebolig og eplehage på Kolbotn. Resultatet var at Simon raskt ble bedre av astmaen. Nå er 12-åringen nesten bra, i hvert fall størstedelen av året. Jeg spiller fotball og står på ski. Det går greit det, forteller 12-åringen, som ikke synes astmaen er så veldig plagsom lenger. Han husker nesten ikke sist han hadde anfall. I tillegg til astma er Simon allergisk mot pollen, spesielt bjørkepollen, og pelsdyr. På grunn av kryssreaksjoner er det også en del matvarer han må holde seg unna i pollensesongen. Det er kjedelig. Det er akkurat da eplene smaker best, mener han. Noen ganger er også astmaen plagsom, spesielt hvis han er forkjølet og blir veldig tett. Da kan det bli tungt å puste, forteller han. Fotball og ski Stort sett er ikke astmaen verre enn at Simon kan spille fotball 4-5 ganger i uken, pluss at han står på ski hele vinteren. Familien har hytte i Trysil, der blir det mye skikjøring. I tillegg er Simon ofte i den lokale slalombakken i Ingierkollen etter skoletid. Han er med i noe som heter jibbe-gruppa, der han lærer å gjøre forskjellige triks med ski på beina. For eksempel 360 og backflip. Backflip har jeg ikke gjort ennå da, innrømmer han. Noen ganger på fotballbanen merker han at han blir litt fortere sliten enn de andre, men da pleier han å si fra at han vil byttes inn. Etter en kort pause, er han klar igjen. Laget han spiller på heter Kolbotn Brasse, og det er pappa som er trener. Kolbotn: Både 12-åringen Simon og mamma Marit Duggal har hatt astma hele livet. Men takket være god forebygging kan de leve et aktivt liv med både fotball og skikjøring. Tekst: BJØRNHILD FJELD foto: TORE FJELD Og Simon har flere talenter: For noen år siden var han en av programlederne i NRK-programmet Barnas Superjul, der han ble valgt ut etter å ha vært på audition med over 300 andre barn! Det var gøy, men veldig mye venting, forteller han. Forebygger anfall Selv om Simon for det meste er like frisk som andre barn, er både han og resten av familien nøye med å gjøre det de kan for å forebygge astmaanfall. Det å ta fast forebyggende astmamedisin hver dag er viktig. Når han blir syk, blir han mer syk enn andre barn. Derfor er det viktigste vi kan gjøre å unngå at han blir syk. Han må kle på seg godt, bruke ull og skifte sokker med en gang hvis han er blitt våt. I forkant av pollensesongen tar han forebyggende allergimedisin og også ekstra astmamedisin hvis det er nødvendig, forteller Marit. Mamma Marit har som nevnt hatt astma siden hun var liten. Men da hun fikk barn med astma selv, glemte hun sin egen astma. Det resulterte i noen episoder der hun ble veldig dårlig. Jeg kom til et punkt da jeg hadde veldig dårlig lungekapasitet, fordi jeg hadde glemt å ta forebyggende astmamedisiner, forteller hun. Men det er som kjent aldri for sent å snu, og nå har Marit alltid med seg astmamedisinen i veska når hun skal noe sted. Simons storesøster på 16 har også astma, men hun har mer eller mindre vokst av seg sykdommen. Jeg tror nok ikke Simon kommer til å vokse det helt av seg, han må nok leve med astma. Men han er blitt utrolig mye bedre enn han var, forteller moren, som mener det er viktig å leve et så normalt liv som mulig selv om man har astma.... AKTIV MED ASTMA Mange er usikre på hvor mye trening en person med astma tåler. Fysisk aktivitet bidrar til en bedre hverdag og økt livskvalitet også for personer med astma. Velg aktiviteter du trives med. Start forsiktig, sett deg realistiske mål. Hverdagstrim er en god start: Ta trappa i stedet for heisen, sykle eller gå til jobben, gå en tur i skogen. Nyttig informasjon se: http://www.naaf.no/aktivmedastma Kilde: NAAF. medisin tas hver dag? Den best dokumenterte og mest effektive behandlingen mot den kroniske astmabetennelsen er inhalasjonssteroider. Disse demper og kan fjerne grunnlaget for astmasymptomer. Men astmabetennelsen og den medfølgende overømfintligheten i luftveiene (bronkiene) blir ofte ikke komplett dempet før etter mange måneders, daglig behandling med inhalasjonssteroider. Dersom man stopper med inhalasjonssteroider, kan astmasymptomene dukke opp igjen etter 2-6 uker fordi behandlingen ikke permanent fjerner årsaken til astma. Inhalasjonssteroider virker langsomt og lokalt i luftveiene og tas i svært liten grad opp i kroppen. En rekke studier og over 30 års erfaring med inhalasjonssteroider har vist at moderne astmabehandling er svært trygg. Dessverre får mange astmapasienter i dag ikke tilgang til riktige astmamedisiner, og heller ikke nok informasjon om riktig bruk av inhalasjonsmedisiner. Dette kan skyldes at pasient og/eller helsepersonell tror at det ikke er mer å hente for å forbedre livet med sykdommen. Hele 40-80 % av astmapasienter tar ikke medisinen som forskrevet, og mellom 47 og 91% av pasienter klarer ikke riktig inhalasjonsteknikk. En europeisk studie viser at 50 % av astmapasientene ikke hadde kontrollert astma. Samspillet mellom behandler og pasient er derfor særlig avgjørende for å forbedre en nødvendig behandling. Astmahåndtering kan forbedres ved å gå gjennom en 8-punkts «astmaløype»: 1. En person med typiske (og utypiske) astmasymptomer må søke lege. 2. Legen må ha nok kunnskap til å kjenne igjen og etterlyse slike symptomer spesifikt og utføre en grunnleggende klinisk undersøkelse som inkluderer lungefunksjonsundersøkelse (spirometri). 3. Legen må velge riktig astmamedisin. 4. Pasienten må få grunnleggende informasjon. 5. Pasienten får demonstrasjon og undervisning i bruk av inhalatoren(e). 6. Det er pasienten som har hovedansvaret: Å huske å ta medisinen morgen og kveld hver eneste dag og å gjøre dette riktig. 7. Pasient og lege får hjelp ved at pasienten utfører en AstmaKontrollTest (http://www.astmakontrolltest.com). En slik test angir grad av astmakontroll. 8. Pasient og lege møtes igjen for å gå gjennom astmakontrolltesten, sjekke inhalasjonsteknikk og behandling, måle lungefunksjonen og evt. optimalisere behandling. Kommer mine barn til å utvikle kols? Målet med moderne astmabehandling i dag er å oppnå full kontroll over astmaen og dermed kunne leve et normalt liv. Dette er ikke enkelt, og kan være en svær tålmodighetsprøve for både lege og pasient. Ved optimal astmabehandling og ved at pasienten holder seg til den anbefalte behandling, kan astmaen bli så godt kontrollert at den største plagen med sykdommen er å huske å ta medisinene hver eneste dag, og ikke selve astmasymptomene. Kriterier for god astmakontroll: Ingen symptomer på dagtid Ingen behov for anfallsmedisin/anfallsbehandling (to eller mindre per uke) NB: Anfallsmedisin før aktivitet telles ikke med Ingen begrensninger i aktivitet Normal lungefunksjon Ingen nattlige symptomer/oppvåkninger Ingen forverrelser Dette betyr i praksis at de aller fleste som har astma bør kunne leve et liv nesten helt uten begrensninger på grunn av sin astma, f. eks. jobbytelse, sosialt liv med venner og familie, sport, aktiviteter og daglige gjøremål. Hos enkelte pasienter kan likevel astmaen være mer alvorlig og svært vanskelig å behandle. Pasienter med alvorlig astma må henvises til lungespesialist eller barnelege med spesialkompetanse. Ikke uten videre. Røyking er den viktigste faktoren ved utvikling av kols. Visse arvelige faktorer kan avgjøre hvor mye røyking man tåler før man utvikler symptomer på kols. På den andre siden, viser studier at de som har hatt astma som barn har en høyere risiko for å utvikle kols i voksen alder enn et friskt barn. Det er med astmabehandling som med tannpussen - tas morgen og kveld for å forebygge! Hvorfor må jeg ta astmamedisin i perioder uten symptomer på sykdommen? Forebyggende medisin gjør at betennelsen i luftveiene holdes i sjakk. Dersom du har fått foreskrevet forebyggende astmamedisin så skal denne tas også i de periodene der du ikke har symptomer. Hvis du ikke gjør dette kan betennelsen i luftveiene blusse opp igjen.

kols NES I RINGSAKER: 77 år gamle Solveig Fossum er ikke riktig sikker på hvor lenge hun har hatt kols, men synes uansett ikke at sykdommen skal få lov til å stoppe henne i å gjøre det hun har lyst til. Aldri for sent! Sverre LEHMANN Seksjonsoverlege ved lungeavdelingen Haukeland Universitetssykehus Tekst: BJØRNHILD FJELD foto: TORE FJELD Aktiv pensjonist med kols Diagnosen Det gule huset i Amerikavegen på Nes i Ringsaker vitner om at her bor det en dame som liker å holde på med ting. Det lukter nystekte vafler, en langhåret katt ligger sammenkroet i sofaen og på veggene henger det tett i tett med bilder av Solveigs slektninger og familie. Ute i den flotte hagen er gresset nyslått og hekken forskriftsmessig firkantklippet. Klipper du den lange hekken der selv, spør fotografen. Selvfølgelig! Og så klipper jeg plenen, det tar halvannen time hver gang. Og det er så trivelig å holde på ute i hagen, det vil jeg aldri slutte med. Solveig Fossum er ikke den som ser mørkt på hva det skal være av arbeidsoppgaver, selv om hun har vært pensjonist i snart ti år. Ledige stunder er et fremmedord, og tv en blir ikke slått på før om kvelden. Og da strikker hun samtidig, tre gensere er det blitt siden juni, som barn og barnebarn blir kjempeglade for å få. Symptomene kom gradvis Jeg har det så travelt at jeg har ikke tid til å være sjuk, sier Solveig, som har levd med lungesykdommen kols i mange år nå. Hun vet ikke helt når hun fikk den, for symptomene kom gradvis. Jeg merket at det ble tungt å bære sekk når jeg gikk tur eller gikk på ski. Jeg klarte ikke å gå i bakkene uten å bli veldig andpusten, forteller hun. Selv hadde hun ikke tenkt på at det var kols, hun trodde det var senvirkninger av en skade hun fikk da hun var barn og veltet på sykkel. Hun fikk styret inn i brystet, og tenkte kanskje at lungene hadde blitt skadet av det. En nabodame var den første som nevnte for henne at plagene kunne skyldes kols. Da Solveig kom til legen og ble undersøkt, viste det seg å stemme. Slipesteinen er Solveig Fossum godt kjent med etter mange år som bonde. Solveig sier hun aldri har røykt en eneste sigarett, og heller ikke hatt astma. Årsaken til at hun fikk kols henger trolig sammen med at hun jobbet med stell av griser i hele sitt yrkesaktive liv. Det ble veldig mye støv av melet som grisene ble foret med, og av strøet som ble lagt ut i bingen. Når dette ble virvlet opp i lufta, ble det til at jeg gikk og pustet inn støv og partikler hele dagen, mener Solveig. Det var aldri snakk om å bruke maske, for hun visste jo ikke at arbeidsmiljøet var farlig for helsa hennes. Aktivt liv ved Mjøsa Etter at mannen Svend døde i november 2010 har hun bodd alene i hjemmet som hun og ektemannen flyttet til da de ga seg med gårdsdriften for ti år siden. Huset ligger noen kilometer unna gården, men Solveig bor fortsatt i landlige og naturskjønne omgivelser med utsikt til Mjøsa. Hun er imidlertid mye på farten, enten i den sølvgrå Toyota Yaris-en eller på sykkel. Hver mandag møtes en gjeng på inntil 17 spreke pensjonister for å gå en tur. De har et fast møtested, og så tar de forskjellige turer hver gang, etter hva som passer og vær og føreforhold. Jeg blir ofte hengende litt etter i bakkene, men det er ikke så farlig, sier Solveig. Hun går også på svømming en gang i uken og på seniordans. I tillegg er hun med i Røde Kors, samt at hun er ansvarlig for utleie av et forsamlingslokale i nærheten. Så det er ingen problemer med å få tiden til å gå. Besøker familien Familien er også viktig for Solveig. Hun har til sammen 5 barn og 12 barnebarn pluss et bonusbarnebarn. Tre av barna bor i nærheten, mens to av dem bor i Oslo. Solveig reiser titt og ofte på besøk, og synes fortsatt det går greit å kjøre bil i byen. Det går ikke an å bo her på Nes uten å kunne kjøre bil, da kommer du deg ikke noe sted, mener Solveig. Tenker du mye på at du har kols? I grunnen ikke. Jeg gjør det jeg kan for å leve best mulig med kols, tar medisiner fast forebyggende og forsøker å holde meg i god fysisk form. Jeg må bare ta hensyn til at jeg har litt dårligere pust og gå i mitt eget tempo, så går det bra. Solveig har søkt om å få komme til behandling på Glittre-klinikken, noe hun håper skal gjøre det bedre å puste. Men ellers tar hun hver dag som den kommer, og fyller den med spennende og interessante aktiviteter.... KOLS OG TRENING I utgangspunktet er det bra for personer med kols å drive trening eller annen fysisk aktivitet. Ved fysisk aktivitet blir personer med kols tungpustet og mange vil føle det ubehagelig og skummelt. I en studie ved NTNU har forskere påvist at personer med kols fremfor alt bør trene styrketrening, da dette kan gjøre at lungeventilasjons-kapasiteten øker. Utholdenhetstrening er ifølge de samme forskerne heller ikke forbundet med risiko så lenge det gjennomføres korrekt uten så stor intensitet at det gir hyperventilering. Mangel på aktivitet gjør at mange personer med kols utvikler hjerte-kar-sykdom. Utholdenhetstrening er den viktigste forebyggingen av dette. Tekst: MARIANNE MONSEN Kols er en lungesykdom som gradvis fører til nedsatt lungekapasitet. Har du først utviklet kols blir du aldri helt frisk, men hvis du slutter å røyke, får medisinsk behandling og lærer deg hvordan du kan mestre sykdommen, kan livskvaliteten holdes oppe, sier Sverre Lehmann. Dessverre er det ikke alltid enkelt å bli klar over at man har kols. Sykdommen utvikler seg langsomt, i sin milde form er den ikke like lett å oppdage. En befolkningsundersøkelse vi gjorde i 1999 viste at så mange som 2/3 av de som har kols ikke vet om det, fordi de tidlige symptomene er så lett å overse. Hvilke symptomer skal man være oppmerksom på? Røykhoste er det første symptomet, det skal man alltid ta alvorlig. Særlig hvis du har røkt i mer enn ti år og er over 35-40. Da bør du gå til lege snarest. Senere symptomer er slimhoste og tungpustethet. Gradvis utvikling Navnet kols er en forkortelse for Kronisk Obstruktiv LungeSykdom. Ordet kronisk forteller at sykdommen ikke lar seg helbrede, obstruktiv betyr trang: Åpningen i luftrørene er blitt mindre på grunn av betennelse, forklarer Lehmann. Vi deler kols inn i fire grupper, fra mild - der 80 % av lungekapasiteten ennå er intakt, til svært alvorlig - der bare 20-30 % av lungene er friske. De mest alvorlige tilstandene av kols fører til høyt blodtrykk i lungene, hjertesvikt, benskjørhet og muskelsvakhet - hele kroppen blir berørt. I tillegg kan åndenød og inaktivitet også gi psykiske plager som angst og depresjon. Kols er et samlebegrep for ulike sykdomstilstander i lungene. Hva med astma, det er jo også en lungesykdom, men er det en form for kols? Om astma er en variant av kols eller en helt annen sykdom har man diskutert i mange år uten at fagmiljøet er blitt enige. Men i motsetning til en person med kols vil en med astma ha normal lungekapasitet i gode perioder. Astma ytrer seg også mer som anfall. Røyking er viktigste årsaken til kols Lehmann er ikke i tvil om at røyking er den viktigste årsaken til kols. Røyking irriterer slimhinnene i luftrørene som skal rense lufta for partikler og støv. Ikke bare fører dette til at lufta blir dårligere renset, det hoper seg også opp slim, noe som trigger slimhoste, betennelser og pustebesvær. Men også støv og gass øker sjansen for å utvikle kols. I flere yrker er man utsatt. Arbeider du med tungmetall eller i gruver, i aluminium-, tekstil- eller plastindustrien, er du utsatt. Det er også de som arbeider i landbruket, på grunn av støv fra siloer og gass fra dyrene. Hvis du i tillegg røyker, skal du være spesielt oppmerksom på symptomer for kols. Når bør jeg søke lege for å sjekke om det kan ha kommet forandringer i lungene mine? Dersom du er mellom 35-40 år, røyker, har røkt eller vært eksponert for andre skadelige gasser og partikler i jobbsammenheng bør du gå til lege for å sjekke lungefunksjon. Det bør du også gjøre ved symptomer som vedvarende hoste, slim og tung pust. Med tidlig diagnose, røykeslutt og å fjerne andre risikofaktorer kan en dempe videre utvikling av sykdommen. Er det for sent å slutte å røyke hvis jeg har røkt lenge? Det er aldri for sent å stumpe røyken. Å kutte røyken er det viktigste du kan gjøre for å stoppe sykdomsutviklingen, uansett hvor lenge og hvor mye du har røkt. Skadene som allerede er påført lungene lar seg ikke gjenopprette, men ytterligere skader vil bremses betraktelig og hosting og tungpustethet vil bli bedre. Heldigvis finnes det nå mer effektive hjelpemidler til å slutte å røyke enn vi hadde tidligere, medikamenter som reduserer både røykesug og abstinenssymptomer. Det finnes også arvelige former for kols, forteller Lehmann. Får du kols i veldig ung alder, under 45 år, bør du sjekke om du er disponert for sykdommen. Medisinsk behandling At diagnosen stilles på tidligst mulig stadium er viktig for å kunne bedre sykdomsforløpet og ha mulighet til en god livskvalitet. Har du røkt i mer enn ti år, er over 35-40 år og har kronisk hoste og tung pust, bør du gå til lege snarest. Hva gjør jeg om jeg er plaget med seigt slim? Dersom man er plaget med seigt slim bør man drikke rikelig, gjerne lunken/varm veske da dette kan virke slimløsende. Be om hjelp til å lære riktig hosteteknikk og aktiviteter som bidrar til slimmobilisering. Ved mistanke om kols vil fastlegen utføre en spirometri for å måle lungekapasiteten din, det vil si hvor mye og hvor raskt du puster luften ut og inn av lungene. Får du diagnosen kols, fins det heldigvis mange typer medisiner som kan lindre. De fleste medisinene som brukes er inhalasjonsmedisiner. Noen medisiner utvider luftrørene og gjør det lettere å puste, andre demper betennelsen. Slimløsende medisin kan også hjelpe, og for enkelte hardt rammede kan det være aktuelt med oksygenbehandling hjemme. Virkningen av medisinen kan variere fra pasient til pasient, så det er viktig å prøve seg fram i samarbeid med legen. Medisinene forebygger også bronkitt og lungebetennelser som forverrer kols. Det finnes også såkalte kombinasjonspreparater som inneholder både luftrørsutvidende og betennelsesdempende medisin. For pasienter med moderat til alvorlig kols kan disse gi lindring og forebygge forverringer. Lære å leve med kols Like viktig som medisiner er utdanning i å mestre sykdommen, understreker Sverre Lehmann. Selve lungekapasiteten kan du ikke gjøre noe med, men du kan trene opp musklene rundt lungene, hjertet og musklene i ben og armer, og utnytte den lungekapasiteten du fremdeles har på en bedre måte. Treningen gjør musklene i stand til å gjøre et større arbeid med samme tilførsel av surstoff. Når hjertet blir sterkere, pumper hjertemuskelen mer oksygen rundt i kroppen. Livskvaliteten blir bedre og plagene mindre uansett hvor dårlig du var i utgangspunktet. Mange større sykehus tilbyr systematisk trening og opplæring i å leve et liv med kols. Det er også mulig å få rehabiliteringsopphold på egne institusjoner, vanligvis maks 4 uker. En viktig del av oppholdet her er også den mentale treningen. Hvor mye tåler jeg før tungpustethet utløser angst? Hvor ligger grensen min? I et trygt miljø med fagfolk som støttespillere er det lettere å utforske slike tilstander og bli trygg på seg selv. Kan det ikke være farlig å ta for hardt i da? Det som er farlig er å la være! Det er fort gjort å komme inn i en negativ spiral der tungpustethet fører til stadig mindre aktivitet som igjen gjør det enda tyngre å puste. Sverre Lehmann oppfordrer alle med kols til å ta en årlig influensavaksine. Vaksinen kan redde liv. Fastlegen kan hjelpe til med å søke om rehabiliteringsopphold og refusjon av medisinutgifter, råd om sunn ernæring og treningsopplegg, og du kan få legemidler som gjør det lettere å stumpe røyken, hvis du røyker. Husk, det er aldri for sent å legge om til en livsstil som holder sykdommen mest mulig i sjakk.

Fakta om astma Forekomsten av astma øker urovekkende. Over 20 % av barn i Norge har, eller har hatt, astma innen fylte 10 år. 8 % av den voksne befolkningen i Norge har astma. Astma er en kronisk betennelses -/eller irritasjonstilstand i luftveiene. Dette fører til symptomer som gjentatte episoder med hoste, tetthet i brystet, tung pust eller surkling, særlig om natten eller tidlig morgen. Astma opptrer i anfall med tetthet og mellom anfallene kan lungefunksjonen være helt normal. Astma kan starte i alle aldre fra spedbarnsalder til pensjonsalder. Årsaken til astma er faktorer fra både arv og miljø. Tobakksrøyk, kosthold, fedme, forurensing ute og inne virker inn. Det kan komme forverring på grunn av allergifremkallende stoffer som pollen, muggsopp, hustøvmidd, støv, forurensing, tåke, kulde, ulike gasser, sterke lukter, stress, fysisk aktivitet, virusinfeksjoner og noen medikamenter. Med riktig medisinering kan de aller fleste som har astma leve nesten uten astmasymptomer og delta i fysisk aktivitet uten besvær. Fakta om kols Forekomsten av kols i befolkningen er økende og ca. 370 000 personer over 18 år i Norge kan ha kols. Så mange som 4 av 10 personer med kols vet ikke at de har sykdommen. Mange går ikke til lege før de har kommet langt ut i sykdomsforløpet. Kols kjennetegnes ved at luftveiene er blitt varig trange. Typiske symptomer er tung pust, hoste og oppspytt av slim. Ved fysisk aktivitet blir personer med kols tungpustet. Ved mer alvorlige tilstander vil det være tungt å puste også i hvile. Kols utvikles gradvis, og det kan ta år før de første symptomene melder seg. Symptomene på kols ligner på astmasymptomer og det kan være vanskelig å skille mellom astma og kols. En forskjell er at ved astma kan plagene variere mye fra dag til dag, mens ved kols er de vedvarende tilstede. I noen tilfeller har personen både kols og astma. Forekomsten av kols er høyest hos eldre mennesker. Imidlertid kan også yngre få kols. Kols er økende blant kvinner. Er du mellom 35-40 år, har røykt mer enn ti år, har røykhoste og tung pust bør du vurdere å oppsøke lege. Årsaken kan være aktiv eller passiv røyking, irriterende stoffer fra inneog utendørs forurensing for eksempel på jobb og hyppige nedre luftveisinfeksjoner i barndommen. Det er mulig å leve godt med sin kols. Finn ut hvilke forebyggende tiltak du kan gjøre, vær fysisk aktiv og ta medisinene slik legen har sagt. Må jeg innlegges på sykehus for å få behandling for kols eller astma? Som regel er den behandlingen du får fra legen din tilstrekkelig for å ha en daglig god livskvalitet. For å oppnå dette MÅ du bruke medisinene du har fått og følge behandlingsskjema, ha riktig inhalasjonsteknikk og gå jevnlig til kontroll. Ved forverring kan et tidlig besøk hos lege og opptrapping av behandlingen ofte forhindre sykehusinnleggelse. Ved alvorlig forverring kan sykehusinnleggelse være helt nødvendig. Hva er forskjellen på astma og kols? Både astma og kols er karakterisert ved at man har trangere luftveier enn normalt og tyngre for å puste. Ved astma kan plagene variere mye fra dag til dag og med symptomfrie perioder, mens de ved kols er vedvarende tilstede. Ved å ta en undersøkelse med symptomutredning og pusteprøve (spirometri), kan legen finne ut om du har astma eller kols. astma&kols hverdagstips Hvordan kols og astma påvirker livet vil variere fra person til person. Uansett alvorlighetsgrad er det mye du kan gjøre selv slik at du kan leve bedre med din kols på kort og lang sikt: Slutt å røyke. Røykeslutt er det viktigste tiltaket for å bremse sykdomsutviklingen. En del symptomer kan også forsvinne dersom du stumper røyken. Ta medisin slik legen har foreskrevet. Sørg for at du har et oppdatert medisineringsskjema. Oppsøk lege/legevakt hvis du opplever forverring/ pusteproblemer som ikke gir seg til tross for riktig medisinering. Gå til de oppsatte kontroller, selv om du føler deg bra. Tilrettelegg hjemmet ditt slik at du klarer deg best mulig i hverdagen. Sørg for ren inneluft. Unngå røyk og miljøer med forurensning som gjør det vanskelig å puste. Prøv å være så fysisk aktiv som mulig. Når du trener bør du ta anfallsmedisiner 15 minutter før aktivitet og ta det rolig i starten. Finn gjerne noen å trene sammen med. Be lege eller fysioterapeut om å sette opp et treningsprogram som passer for deg. Lær deg god puste- og hosteteknikk. Riktig pusteteknikk kan hjelpe når du har pustebesvær og hosteteknikk for å få opp slimet. Spør legen/ fysioterapeut om opplæring i pusteøvelser. Et godt balansert kosthold er viktig! Spis frukt, grønnsaker og proteinrik kost som fisk, egg og melk. Gå ned i vekt dersom du er overvektig. Det er vanskeligere å puste og å bevege seg rundt dersom du er tung. Ikke gi opp! Det er mulig å leve godt med astma og kols! Medisinsk behandling av kols og astma Luftrørsutvidende medisin Kortidsvirkende Utvider luftrørene og gjør det lettere å puste. Benyttes som akuttmedisin når man blir tett i pusten og trenger rask symptomlindring. Langtidsvirkende Den langtidsvirkende medisinen beskytter mot sammentrekning av luftveiene, er anfallsforebyggende, og skal tas med faste intervaller som regel morgen og kveld. Disse vil hjelpe til med å holde luftveiene åpne og redusere symptomene. Forebyggende medisin (inhalasjonssteroider /kortison) Inhalasjonssteroider er betennelsesdempende medisiner. Både kols og astma skyldes en betennelse i luftveiene, men denne er forskjellig både i form og årsak. Inhalasjonssteroider anbefales som forebyggende behandling til alle med kronisk astma, uansett alder og kontroll, men ved kols anbefales den i første rekke til pasienter med moderat til alvorlig kols og som har gjentatte forverrelser. Ved kols skal inhalasjonssteroider ikke brukes alene, men sammen med anfallsforebyggende medisin. Kombinasjonsmedisiner Kombinasjonsmedisiner inneholder både en langtidsvirkende og anfallsforebyggende medisin og et inhalasjonssteroid. Den skal tas regelmessig som forebyggende vedlikeholdsmedisin. Det er også vist at å bruke medisinene i kombinasjon er mer effektivt for å redusere forverringer og bedre lungefunksjonen, enn å bruke medisinene hver for seg. Kombinasjonsmedisiner kan brukes ved astma og ved moderat til alvorlig kols med gjentatte forverringer. Riktig bruk av legemidler gir god kontroll over sykdommen - I Apotek 1 kan du snakke med kunnskapsrike medarbeidere for råd om riktig bruk av dine inhalatorer og ved spørsmål om dine legemidler. Det tar ikke mer enn 2 3 minutter å se om du bruker din inhalator riktig vel anvendt tid når du tenker på at det kan bidra til at du får bedre kontroll over sykdommen? Riktig inhalasjonsteknikk For at legemidlet skal ha best mulig effekt er det viktig at det brukes korrekt. Dette går på inhalasjonsteknikk (måten du bruker inhalatoren og puster medisinen inn på), og at du tar legemidlet til rett tid og på den måten legen har bestemt. Les pakningsvedlegget grundig og følg anvisningene. Sjekk også at inhalatoren din har flere doser igjen. I Apotek 1 kan du snakke med kunnskapsrike medarbeidere for råd om riktig bruk av dine inhalatorer og ved spørsmål om dine legemidler. Det tar ikke mer enn 2 3 minutter å se om du bruker din inhalator riktig vel anvendt tid når du tenker på at det kan bidra til at du får bedre kontroll over sykdommen? Annen behandling Det finnes en tablettmedisin som virker ved å dempe betennelsen i luftveiene. Den beskytter også mot anstrengelsesutløst astma og benyttes både til voksne og barn fra 2 år. For personer som har alvorlig kols med oksygenmangel kan det være aktuelt å få kontinuerlig oksygenbehandling hjemme. Behovet må utredes hos en lungespesialist. Slimløsende medisin (mucolytica) kan være til nytte for noen. Teofyllin er en medikamentgruppe som virker luftrørsutvidende. Behandling av akutte forverrelser Personer med kols har lettere for å utvikle luftveisinfeksjoner enn friske mennesker på grunn av slimlaget som hoper seg opp i luftveiene. Forverrelser er ofte utløst av forkjølelser, men medfører ofte oppvekst av bakterier i slimet i luftveiene. Ved slike bakterielle infeksjoner behandler man med antibiotika. I og med at man er mer følsom for infeksjoner kan det for noen være lurt å vaksinere seg mot influensa. Ved forverrelser skal man bruke mer av de korttidsvirkende anfallsmedisinene. I tillegg gis ofte kortison i tablettform. Mange med astma opplever at graden av astmakontroll kan variere fra dag til dag og fra måned til måned. Det er viktig at man i samarbeid med sin lege finner fram til en riktig medisinkombinasjon. Ta medisin slik legen har anbefalt. Legen bør gi deg et behandlingsskjema som du kan følge slik at du trygt kan endre medisineringen når astmaplagene forverres som følge av infeksjon, i allergisesongen og lignende. Bruk legemidlene dine også i perioder når du føler deg bra. I samarbeid med legen din kan du justere behandlingen til den dosen som gir deg best sykdomskontroll. Hvis du skal ta flere inhalasjoner etter hverandre, bør du vente 3-5 minutter mellom hver dose. Når du bruker inhalasjonssteroider er det viktig å skylle munnen etter at du har tatt legemidlet. Dette reduserer faren for bivirkninger som heshet eller soppinfeksjon i munnen. Ta turen innom et av våre over 250 apotek for flere gode råd. Du kan også besøke www.apotek1.no for blant annet å se instruksjonsvideoer som viser riktig bruk av ulike inhalatorer.

NAAFs rådgivningstjeneste tilbyr råd og veiledning Tlf.: 23 35 35 35 Mandag - tirsdag, torsdag - fredag Kl. 09-11 og 12-14 Stengt onsdag. Geir endregard Generalsekretær Norges Astma- og Allergiforbund Skamfølelse har ingen plass i et moderne helsevesen! Kols er en sykdom belagt med mye skam og tabuer og en diagnose mange frykter å få. Det er beklagelig, for det betyr at mange ikke får den diagnosen som kunne gitt dem riktig og god behandling som bremser og bedrer sykdomsforløpet og høyner livskvaliteten. Kols står for kronisk obstruktiv lungesykdom og kan gi symptomer som tung pust ved anstrengelse - for noen også i hvile, piping, tett bryst og hoste. Andre har ikke disse typiske kols-symptomene, og de forstår derfor ikke hva som plager dem. To av tre kols-pasienter vet ikke at de har sykdommen. En befolkningsundersøkelse fra Bergen fant at personer som hadde kols uten å vite om det, kom fra alle sosiale lag. De mente selv at de hadde god eller utmerket helse. De uoppdagede kols-tilfellene var i all hovedsak røykere eller tidligere røykere. Forekomsttallene for både astma og kols øker urovekkende, og det gir økte samfunnskostnader i tillegg til de helsebelastninger hvert enkeltmenneske opplever. Rundt 370 000 personer her i landet kan ha kols og tallet er økende. Ca. 1400 dør årlig av sykdommen. Selv om røyking gir tre ganger så høy risiko for å utvikle kols så handler ikke dette bare om røyking. Forskning viser at å ha astma som barn, å ha foreldre med astma eller å ha en ubehandlet astma også kan gi økt risiko for å utvikle kols. Astma og kols bør sees i sammenheng med tanke på best mulig forebygging. Forekomsten av yrkesutløst kols er også høy. Eksponering for ulike blandinger av støv, røyk, gass og damp kan utvikle sykdommen. Hele 14 prosent av norske husdyrbønder har kols viser ny forskning fra Statens arbeidsmiljøinstitutt. Dette kan skyldes arbeidsforhold i fjøset for eksempel støv. Svinebønder er aller mest utsatt, tett En tidlig diagnose er viktig for deg slik at du kan planlegge din framtid med fokus på å være så frisk som mulig og ha best mulig livskvalitet. fulgt av bønder med geit, sau og kyr. Kunnskapen bør føre til informasjon om yrkesrisiko og forebyggende tiltak samt oppfølging av bøndene for å avdekke eventuell sykdom. Astma- og Allergiforbundet oppfordrer alle som mistenker eller frykter at de kan ha kols å gå til undersøkelse. Også unge kan få sykdommen, så hvis du røyker og har røykhoste bør du ikke drøye, men gå til legen. Kols kan avdekkes ved hjelp av lungefunksjonsmåling (spirometri) i tillegg til sykehistorien. Fastlegene bør nok også bli flinkere til å kartlegge pasientens røykevaner, eksponering for røyk og yrkesrisiko, samt tilby røykeavvenning. En tidlig diagnose er viktig for deg slik at du kan planlegge din fremtid med fokus på å være så frisk som mulig og ha best mulig livskvalitet. Flere steder i landet tilbys rehabiliteringsopphold der pasienten får et godt og tilpasset treningsopplegg. Å motivere seg til å trene alene kan være vanskelig også for friske mennesker. Det er derfor viktig at det finnes et lokalt tilbud når man kommer hjem igjen. Eksempelvis har NAAF et treningstilbud til mennesker med kols i Drammen. Det skjer på et treningssenter og deltakerantallet er begrenset til 30. Tilstede er godkjent instruktør som bidrar til riktig trening, sykepleier som følger opp deltakerne og en motivator med erfaring fra denne type trening. Deltakerne har også gratis tilgang til alle instituttets fasiliteter for eventuell egentrening i prosjektperioden. Prosjektet er realisert med støtte fra ExstraStiftelsen. Lignende tilbud kan iversettes mange steder i landet! Kontakt oss gjerne vi hjelper deg med det vi kan tilby. Og eventuell skyld- og skamfølelse etterlates i skammekroken, der de hører hjemme. De har ingen plass i et moderne helsevesen! Nyttige webadresser/referanser: www.naaf.no www.naaf.no/opplaring www.astmakontrolltest.com Norges Astma- og Allergiforbunds nettsider www.helsenorge.no Den offentlige helseportalen www.lhl.no LHLs nettsider www.tobakk.no Nettstedet til Helsedirektoratet avdeling Tobakk Trenger du beskyttelse mot forurensing eller kulde? NAAF har to ulike masker som kan være et hjelpemiddel for deg. Begge finnes i NAVs hjelpemiddeldatabase og du kan be legen om å søke for deg på egne skjema. Hvis du har problemer i kulden kan kanskje Jonas varmemaske være til hjelp for deg? Den gir god beskyttelse mot kald og tørr luft. Et filter gjør at luften som pustes inn blir oppvarmet. Respro Allergimaske er laget med tanke på personer som er overfølsomme overfor pollen, støv og andre luftbårne partikler eller forurensning. Det finnes også et ekstra partikkelfilter som kan være svært nyttig når bileksos og annen forurensning blir en plage utover høsten.