ASTMA/KOLSAVISEN. -lev godt med astma og kols! tema. Rett til gode medisner og rett til ren luft Er ikke det en selvfølge?
|
|
- Arnhild Dale
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 ASTMA/KOLSAVISEN -lev godt med astma og kols! Rett til gode medisner og rett til ren luft Er ikke det en selvfølge? Astma- og Allergiforbundet skal være den fremste pådriver for å øke livskvaliteten for alle som er berørt av bl.a. astma og kols. Kan vi hjelpe deg? Et medlemskap i NAAF kan gi deg trygghet og informasjon. Se på eller ring tema Et godt liv med kols: Fysisk ak vitet gjør at du klarer deg bedre i hverdagen. Tips for en bedre hverdag. Aldri for sent: Ku røyken, få medisinsk behandling og lær deg å mestre sykdommen. Fra astma l kols: En barndom l kolsbesvær. Rett til gode medisiner og rett til ren luft.
2 kols tips i hverdagen TRENINGSGLEDE: En sykkeltur langs Drammenselva gir mye hygge, i tillegg til god trening. Hvordan kols påvirker livet vil variere fra person til person. Noen kan være fysisk aktive nesten som før, mens for andre er målet å kunne klare vanlige hverdagslige aktiviteter som lett husarbeid eller en handletur. Uansett alvorlighetsgrad av kols er det mye du kan gjøre selv slik at du kan leve bedre med din kols på kort og lang sikt. Under finner du gode tips: Slutt å røyke. Røykeslutt er det viktigste tiltaket for å bremse sykdomsutviklingen. En del symptomer kan også forsvinne dersom du stumper røyken. Ta medisin slik legen har foreskrevet. Gå til kontroll minst to ganger i året, selv om du føler deg bra. Oppsøke lege/legevakt hvis du opplever forverring/ pusteproblemer som ikke gir seg til tross for riktig medisinering. Sørg for ren inneluft. Unngå røyk og miljøer med forurensning som gjør det vanskelig å puste. Vær i god form. Når kondisjonen blir bedre øker livskvaliteten og man føler seg mindre syk. Ta det rolig i starten og stopp hvis du blir andpusten. Finn gjerne en venn å trene sammen med. Få hjelp av lege eller fysioterapeut til å sette opp et treningsprogram som passer for deg. Lær deg pusteteknikk. Riktig pusteteknikk kan hjelpe deg når du har pustebesvær. Pusteøvelser styrker muskulaturen som benyttes når du puster. Spør legen om han/hun kan lære deg pusteøvelser. Riktig hosteteknikk er nyttig for lettere å få opp irriterende slim. Spør legen om han/hun kan gi deg råd om hosteteknikker. Et godt balansert kosthold er viktig! Spis frukt, grønnsaker og proteinrik kost som fisk, egg og melk. Gå ned i vekt dersom du er overvektig. Det er vanskeligere å puste og å bevege seg rundt dersom du er tung. Tilrettelegg hjemmet ditt slik at du kan klare deg best mulig i hverdagen.
3 Det er bedre å vite tidlig at man bør ta grep, enn ikke å vite det kan påvirke sykdomsforløpet i positiv retning. Et godt liv med kols Drammen: Aktiv, åpen og utadvendt er ord som slår en i møte med Robert Ryghseter, ildsjelen, som brenner for trening som rehabilitering. Ryghseter har hatt kols i 20 år, tro det eller ei. TEKST: KRISTIN DALY FOTO: KAREN NORDGÅRD Diagnosen I en alder av 45 år begynte han å slite med pusten. Det tok et par år før han fikk diagnosen kols. I sykehistorien hans inngår både sannsynlig barneastma, en jobb på et malerverksted i ungdommen, og en krevende arbeidssituasjon. Han har imidlertid aldri røykt. Ryghseter roser fastlegen sin og mener han var heldig med denne. Fastlegen er også spesialist på idrettsmedisin. Det var ikke hverdagskost å anbefale trening til folk med kols for 20 år siden, men legen var fremsynt og fikk ham til å begynne med fysisk aktivitet som del av behandlingen. De første årene var tøffest. Ryghseter trodde han kunne trene på samme måte som da han var frisk, men oppdaget etter hvert at han måtte varme opp mye lenger enn før. I tillegg måtte mange av øktene være langt roligere. I denne perioden var det viktig å ha god dialog med legen, samt andre på idrettssenteret som ga ham trygghet i forhold til treningssituasjonen, og motiverte ham når det røynet på. Gode medisiner er viktig Han har forsøkt ulike medisiner i den perioden han har hatt kols. I dag har han god kontroll på sykdommen. Han har lært seg hvordan de ulike medisinene virker og tar forebyggende medisin regelmessig slik legen anbefaler. Han treffer legen sin et par ganger i året. Det er også viktig å lære seg riktig inhalasjonsteknikk. Dette kan også apoteket hjelpe til med. Han har et brennende ønske om å bruke sin erfaring til nytte for andre i samme situasjon, for eksempel å sette opp treningsgrupper for folk med kols. Å delta i en treningsgruppe er også sosialt, og gjør at man kan motivere og hjelpe hverandre til å se muligheter. Erfaringene fra kontakten med idrettsfolk og andre med god faglig treningsbakgrunn har vært så utelukkende positiv at han ønsker å bidra til at andre får tilsvarende tilbud. Optimisme Ikke gi opp selv om du er plaget med kols!fysisk aktivitet gjør at du klarer deg bedre i hverdagen. Få hjelp til å sette realitiske treningsmål ut fra dine fysiske forutsetninger. Robert Ryghseter er et positivt menneske som ser muligheter istedenfor hindringer. Han lever et godt liv. Å få en alvorlig sykdom som kols har ført til at han har måttet tenke gjennom og tilrettelegge livet sitt på en litt annen måte. På den annen side har det også medført møter med nye mennesker og miljøer og skapt stort engasjement hos ham for andre i samme situasjon. I kommunikasjon med sine omgivelser velger han å ha minst mulig sykdomsfokus, og legger heller vekt på mulighetene og det som er positivt. Han er et levende bevis på at det nytter å jobbe fokusert og bevisst med å bedre livssituasjonen selv om man har kols. -Hvis jeg har en lei periode, prøver jeg å variere med noe nytt. Kanskje finne en ny sykkelrute eller noe nytt treningstøy, sier han før han avslutter: -Trening hjelper, uten tvil, men det er viktig at man har et skikkelig program og at man innarbeider treningen som en vane. Også må man stå på, ikke gi opp, og innse at selv den beste til tider kan trenge hjelp til motivasjonen Lystbetont trening Har du kols er det viktig å holde seg i god form, sier Ryghseter. Det er ikke nok med en liten økt i ny og ne. Treningen bør skje regelmessig. For å holde motivasjonen oppe er det lurt å finne en treningsform som er lystbetont. Treningen kan gjerne utføres som en del av noe du skal gjøre likevel. Sykle når du skal et ærend. Klippe plenen. Få gjerne hjelp av lege/helsepersonell til å sette opp et program som passer for deg. Når du har trent en stund blir du i bedre fysisk form, og det blir lettere å mestre hverdagen og forebygge en negativ sykdomsutvikling. Forrige uke syklet jeg 10 mil. Det virker mye, men mange av turene skulle jeg ta likevel. Jeg har funnet en treningsform jeg liker, det gir mye hygge, men også krevende økter. I løpet av sommeren blir det over 400 mil, smiler Ryghseter. Vær stolt av det du får til! Antall mennesker som får kols øker: I Norge regner man med at ca. 6% av den voksne del av befolkningen har kols. Dette tilsvarer personer. Kols har vært en sykdom som hyppigst rammet menn. Sykdommen rammer nå kvinner og menn i nesten like stor grad. Dette skyldes økt bruk av tobakk blant kvinner i land med høyt inntektsnivå. På verdensbasis forventes det at død forårsaket av kols vil øke de neste 20 årene og bli den tredje vanligste dødsårsaken forutsatt at det ikke settes i gang tiltak for å redusere risikofaktorer særlig eksponering for tobakksrøyk og luftforurensning.
4 Du kan leve et normalt, tilnærmet symptomfritt liv med kols hvis sykdommen oppdages i et tidlig stadium, men det er aldri for sent å bremse utviklingen av sykdommen, sier Sverre Lehmann, seksjonsoverlege ved lungeavdelingen, Haukeland universitetssjukehus. TEKST: MARIANNE MONSEN Aldri for sent! SVERRE LEHMANN Seksjonsoverlege ved lungeavdelingen Haukeland Universitetssykehus Kols er en lungesykdom som gradvis fører til nedsatt lungekapasitet. Har du først utviklet kols blir du aldri helt frisk, men hvis du slutter å røyke, får medisinsk behandling og lærer deg hvordan du kan mestre sykdommen, kan livskvaliteten holdes oppe, sier Sverre Lehmann. Dessverre er det ikke alltid enkelt å bli klar over at man har kols. Sykdommen utvikler seg langsomt, i sin milde form er den ikke like lett å oppdage. En befolkningsundersøkelse vi gjorde i 1999 viste at så mange som 2/3 av de som har kols ikke vet om det, fordi de tidlige symptomene er så lett å overse. Hvilke symptomer skal man være oppmerksom på? Røykhoste er det første symptomet, det skal man alltid ta alvorlig. Særlig hvis du har røkt i mer enn ti år og er over 40. Da bør du gå til lege snarest. Senere symptomer er slimhoste og tungpustethet. Gradvis utvikling Navnet kols er en forkortelse for Kronisk Obstruktiv LungeSykdom. Ordet kronisk forteller at sykdommen ikke lar seg helbrede, obstruktiv betyr trang: åpningen i luftrørene er blitt mindre på grunn av betennelse, forklarer Lehmann. Vi deler kols inn i fire grupper, fra mild der 80 % av lungekapasiteten ennå er intakt, til svært alvorlig der bare % av lungene er friske. De mest alvorlige tilstandene av kols fører til høyt blodtrykk i lungene, hjertesvikt, benskjørhet og muskelsvakhet hele kroppen blir berørt. I tillegg kan åndenød og inaktivitet også gi psykiske plager som angst og depresjon. Kols er et samlebegrep for ulike sykdomstilstander i lungene. Hovedgruppene er emfysem og kronisk bronkitt. Ved emfysem bryter betennelsen ned lungevevet, du blir stadig mer tungpustet og orker mindre og mindre. Lungevevet består av små blærer, alveoler, og betennelsen ødelegger etter hvert skilleveggene mellom dem slik at flere små alveoler smelter sammen til en stor pose. Dermed blir overflaten i lungevevet redusert og kroppen tar opp mindre oksygen fra blodet, noe som gjør at alle kroppens celler får for lite oksygen. Ved kronisk bronkitt er luftrørene i lungene (bronkiene) kronisk hovne og betente, det blir rett og slett for trangt til å puste skikkelig. Noen pasienter har mer av den ene tilstanden, noen mer av den andre. Hva med astma, det er jo også en lungesykdom, men er det en form for kols? Om astma er en variant av kols eller en helt annen sykdom har man diskutert i mange år uten at fagmiljøet er blitt enige. Men i motsetning til en person med kols vil en med astma ha normal lungekapasitet i gode perioder. Astma ytrer seg også mer som anfall. Det er aldri for sent å bremse sykdomsutviklingen. Hvis du slutter å røyke, får medisinsk behandling og lærer deg hvordan du kan mestre sykdommen, kan livskvaliteten holdes oppe Røyking er viktigste årsaken til kols Lehmann er ikke i tvil om at røyking er den viktigste årsaken til kols. Røyking irriterer slimhinnene i luftrørene som skal rense lufta for partikler og støv. Ikke bare fører dette til at lufta blir dårligere renset, det hoper seg også opp slim, noe som trigger slimhoste, betennelser og pustebesvær. Men også støv og gass øker sjansen for å utvikle kols. I flere yrker er man utsatt. Arbeider du med tungmetall eller i gruver, i aluminium-, tekstil- eller plastindustrien, er du utsatt. Det er også de som arbeider i landbruket, på grunn av støv fra siloer og gass fra dyrene. Hvis du i tillegg røyker, skal du være spesielt oppmerksom på symptomer for kols. - Er det for sent å slutte å røyke hvis jeg har røkt lenge? - Det er aldri for sent å stumpe røyken. Å kutte røyken er det viktigste du kan gjøre for å stoppe sykdomsutviklingen, uansett hvor lenge og hvor mye du har røkt. Skadene som allerede er påført lungene lar seg ikke gjenopprette, men ytterligere skader vil bremses betraktelig og hosting og tungpustethet vil bli bedre. Heldigvis finnes det nå mer effektive hjelpemidler til å slutte å røyke enn vi hadde tidligere, medikamenter som reduserer både røykesug og abstinenssymptomer. Det finnes også arvelige former for kols, forteller Lehmann. Får du kols i veldig ung alder, under 45 år, bør du sjekke om du er disponert for sykdommen. Kols øker I Norge regner man med at ca. 6% av den voksne del av befolkningen har kols. Dette tilsvarer personer. Hos eldre over 60 år er sykdommen vanligere, vi regner at % av dem er rammet. Og sykdommen øker. Økningen skyldes først og fremst at befolkningen eldes, men også at flere kvinner får kols nå enn før. Tidligere var det flere menn enn kvinner som røkte, men i moderne tid har kvinnene overtatt vanen og røyker like mye. En uheldig konsekvens av likestillingen, kan du si. Data tyder også på at kvinner tåler røyk dårligere enn menn, sannsynligvis fordi de er mindre og har mindre lungekapasitet. Men siden det nå alt i alt er færre som røyker, ca 20 % mot tidligere i overkant av 30, håper vi at færre vil utvikle kols om noen år.
5 Medisinsk behandling av kols Luftrørsutvidende (bronkodilaterende medisiner) Luftrørsutvidende medisiner gjør det lettere å puste. Luftrørsutvidende medisiner kan deles i korttidsvirkende og langtidsvirkende. Førstnevnte benyttes som akuttmedisin når man blir tett i pusten og trenger rask symptomlindring. Langtidsvirkende luftrørsutvidende medisin beskytter mot sammentrekning av luftveiene og skal tas med faste intervaller som regel morgen og kveld. Disse vil hjelpe til med å holde luftveiene åpne og redusere symptomene. Betennelsesdempende medisin (inhalasjonssteroider (kortison)) Inhalasjonssteroider er betennelsesdempende medisiner. Både kols og astma skyldes en betennelse i luftveiene, men denne er forskjellig både i form og årsak. Inhalasjonssteroider anbefales i første rekke til de pasienter med alvorlig kols og som har gjentatte forverrelser. Ved kols skal inhalasjonssteroider ikke brukes alene, men sammen med luftrørsutvidende medisin. Kombinasjonsmedisiner Kombinasjonsmedisiner inneholder både en langtidsvirkende luftrørsutvidende medisin og et inhalasjonssteroid. Det er også vist at å bruke medisinene i kombinasjon er mer effektivt for å redusere forverringer og bedre lungefunksjonen, enn å bruke medisinene hver for seg. Kombinasjonsmedisiner kan brukes ved moderat til alvorlig kols med gjentatte forverringer. Annen behandling For personer som har alvorlig kols med oksygenmangel kan det være aktuelt å få kontinuerlig oksygenbehandling hjemme. Behovet må utredes hos en lungespesialist. Slimløsende medisin (mucolytica) kan være til nytte for noen. Teofyllin er en medikamentgruppe som virker luftrørsutvidende. Behandling av akutte forverrelser Personer med kols har lettere for å utvikle luftveisinfeksjoner enn friske mennesker på grunn av slimlaget som hoper seg opp i luftveiene. Forverrelser er ofte utløst av forkjølelser, men medfører ofte oppvekst av bakterier i slimet i luftveiene. Ved slike bakterielle infeksjoner behandler man med antibiotika. I og med at man er mer følsom for infeksjoner kan det for noen være lurt å vaksinere seg mot influensa. Ved forverrelser skal man bruke mer av de korttidsvirkende luftrørsutvidende medisinene. I tillegg gis ofte kortison i tablettform. Medisinsk behandling Ved mistanke om kols vil fastlegen utføre en spirometri for å måle lungekapasiteten din, det vil si hvor mye og hvor raskt du puster luften ut og inn av lungene. Får du diagnosen kols, fins det heldigvis mange typer medisiner som kan lindre. - De fleste medisinene som brukes er inhalasjonsmedisiner. Noen medisiner utvider luftrørene og gjør det lettere å puste, andre demper betennelsen. Slimløsende medisin kan også hjelpe, og for enkelte hardt rammede kan det være aktuelt med oksygenbehandling hjemme. Virkningen av medisinen kan variere fra pasient til pasient, så det er viktig å prøve seg fram i samarbeid med legen. Medisinene forebygger også bronkitt og lungebetennelser som forverrer kols. - Det finnes også såkalte kombinasjonspreparater som inneholder både luftrørutvidende og betennelsesdempende medisin. For pasientermed moderat til alvorlig kols kan disse gi lindring og forebygge forverringer. Fastlegen din kan søke om refusjon for slike medisiner. - For personer under 60 år som er hardt rammet, er lungetransplantasjon en mulighet som er utviklet de siste årene. Men det er en begrenset tilgang på organer. Lære å leve med kols Like viktig som medisiner er utdanning i å mestre sykdommen, understreker Sverre Lehmann. - Selve lungekapasiteten kan du ikke gjøre noe med, men du kan trene opp musklene rundt lungene, hjertet og musklene i ben og armer, og utnytte den lungekapasiteten du fremdeles har på en bedre måte. Treningen gjør musklene i stand til å gjøre et større arbeid med samme tilførsel av surstoff. Når hjertet blir sterkere, pumper hjertemuskelen mer oksygen rundt i kroppen. Livskvaliteten blir bedre og plagene mindre uansett hvor dårlig du var i utgangspunktet. Mange større sykehus tilbyr systematisk trening og opplæring i å leve et liv med kols. Det er også mulig å få rehabiliteringsopphold over et par måneder på egne institusjoner. - En viktig del av oppholdet her er også den mentale treningen. Hvor mye tåler jeg før tungpustethet utløser angst? Hvor ligger grensen min? I et trygt miljø med fagfolk som støttespillere er det lettere å utforske slike tilstander og bli trygg på seg selv. - Kan det ikke være farlig å ta for hardt i da? - Det som er farlig er å la være! Det er fort gjort å komme inn i en negativ spiral der tungpustethet fører til stadig mindre aktivitet som igjen gjør det enda tyngre å puste. Sverre Lehmann oppfordrer alle med kols til å ta en årlig influensavaksine. - Vaksinen kan redde liv. En kols-pasient som får influensa har stor risiko for lungebetennelse. Jeg anbefaler også vaksine mot lungebetennelse (pneumokokkvaksine). Begge vaksinene kan fås hos fastlegen. Fastlegen kan hjelpe deg på andre måter også. - Du kan få hjelp til å søke om rehabiliteringsopphold og refusjon av medisinutgifter, råd om sunn ernæring og treningsopplegg, og du kan få legemidler som gjør det lettere å stumpe røyken, hvis du røyker. Husk, det er aldri for sent å legge om til en livsstil som holder sykdommen mest mulig i sjakk. Utvikler alle som røyker kols? Nei. Mellom 20 og 30 % av alle røykere utvikler kols i varierende grad. Man vet ikke helt hvorfor enkelte røykere ikke utvikler kols på tross av at de røyker mye. Man antar at alder for røykedebut spiller en viktig rolle. Det er uansett viktig å tenke på at det er flere sykdommer enn kols man kan utvikle ved å røyke. Må jeg innlegges på sykehus? Kan jeg bli frisk fra kols? Dessverre er det ikke mulig å kurere skaden som allerede har oppstått i lungene. Dersom du klarer å slutte å røyke vil symptomene, spesielt hoste og slimdannelse, bli mindre. Riktig behandling vil også bidra til at du føler deg mindre syk og livskvaliteten vil øke. Hva er forskjellen på astma og kols? Både astma og kols er karakterisert ved at man har trangere luftveier enn normalt og tyngre for å puste. Ved astma kan imidlertid plagene variere mye fra dag til dag med symptomfrie perioder, mens de ved kols er vedvarende tilstede. Ved å ta en pusteprøve (spirometri) kan legen finne ut om du har astma eller kols sammen med øvrig symptomutredning og undersøkelser. Som regel er den behandlingen du får fra legen din lstrekkelig i det daglige. Det er vik g at du bruker medisinene du har få og at du går jevnlig l kontroll. Ved forverring kan dlig konsultasjon hos lege og opptrapping av behandlingen o e forhindre sykehusinnleggelse. Ved alvorlig forverring kan sykehusinnleggelse være helt nødvendig.
6 kols kolsfakta Kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) er en kronisk sykdom som gradvis medfører nedsatt lungefunksjon. Kols opptrer som et resultat av flere ulike sykdomsprosesser. Den grunnleggende årsaken er kronisk betennelse i luftveiene. På grunn av denne reduseres evnen til å transportere bort slim fra luftveiene, det skjer en luftveisobstruksjon (fortetning) og en gradvis ødeleggelse av lungevevet. Symptomer på kols er vedvarende hoste, oppspytt av slim og tung pust. Kols deles inn i mild, moderat, alvorlig og svært alvorlig kols. Den vanligste årsaken til kols er tobakksrøyking (aktiv og passiv røyking). Andre årsaker til kols kan være utendørs- og innendørs forurensning, støv og kjemikalier i forbindelse med enkelte yrker og hyppige nedre luftveisinfeksjoner i barndommen. Astma hos barn er også en risikofaktor for å utvikle kols i voksen alder. Forskning viser imidlertidig at sykdommen også kan være arvelig betinget. Sykdommen er underdiagnostisert dvs. mange går rundt og har sykdommen uten å vite det. En spirometritest er nødvendig for å kunne fastslå om man har kols. Spirometri er en enkel test som måler lungevolum og hvor fort luften kan bevege seg inn og ut av lungene. Kols kan ikke kureres. Behandling og forebyggende tiltak kan imidlertid føre til at pasienten får bedring av symptomene, færre forverrelser og sykehusinnleggelser, og at sykdomsutviklingen bremser opp. Mer informasjon finner du på våre internettsider: Omsorg for deg med astma eller kols - I Vitusapotek gir vi nå ekstra oppmerksomhet til deg med astma eller kols, sier farmasøyt Mariann Mathisen ved Vitusapotek Rasta i Lørenskog. Senhøst og vinter med rå luft, tåke, luftforurensning og kulde kan være en spesielt utfordrende årstid for alle med disse sykdommene. - Vi vil gjerne bidra til riktig bruk av medisiner og god inhalasjonsteknikk, sier farmasøyten. TEKST: KRISTIN ROSMO FOTO: STEIN SJØLIE Astma og kols behandles med ulike medisiner. Noen virker forbyggende mot anfall, mens andre skal tas når man kjenner symptomer på tetthet. Riktig medisinbruk og inhalasjonsteknikk kan være avgjørende for å få bedre kontroll med sykdommen. Apotekpersonalet vil kunne hjelpe deg med råd og veiledning, slik at du er sikret best mulig effekt av medisinene. Munntørrhet kan være en bivirkning ved enkelte inhalasjonsmedisiner. Søk råd for å redusere risikoen for tannkjøttsykdommer, oppfordrer Mariann. Vårt ønske er å dele vår kunnskap og erfaring med alle som lever med astma eller kols, sier den engasjerte farmasøyten ved Vitusapotek Rasta.
7 Fra astma til kols en barndom l kolsbesvær En stor folkestudie viser at kols også har andre årsaker enn røyking. Viktige faktorer er også om mor, far eller du selv har hatt astma. TEKST OG FOTO: THOR WIGGO SKILLE CECILIE SVANES Forsker og overlege ved seksjon for yrkesmedisin Haukeland Universitetssykehus Røyking er en utrolig viktig faktor for å utvikle kols. Dette handler ikke om å bagatellisere skadene ved røyking. Men det finnes altså andre faktorer som også er viktige, poengterer Cecilie Svanes, ansvarlig for Bergens-delen i Europaundersøkelsen. Til daglig jobber hun ved seksjon for yrkesmedisin ved Haukeland universitetssykehus i Bergen. Livslangt løp Etter lungefunksjonsmålinger og mennesker involvert, peker fem faktorer seg klart ut som risikofaktorer for å utvikle kols. De sterkeste faktoren er om mor eller far har hatt astma, eller om du selv har hatt astma før du var femten år, forklarer Svanes. Mors, fars eller egen astma, alvorlige luftveisinfeksjoner før femårsalderen, samt en mor som røyker, er alle faktorer som gir lavere lungefunsjon i voksen alder. Kols i kortversjon Selve definisjonen på kols er nedsatt lungefunksjon. Et mål på hvor mye luft du greier å puste ut det første sekundet, sett i forhold til ditt totale luftvolum. Kols er gradert. I studien har vi valgt å regne inn de som har grad to og oppover, moderat og alvorlig kols. Når våre målinger viser kols,så er det altså folk som opplever lungefunksjonen sin som besværlig, påpeker Svanes. For å unngå feilkilder har studien justert både for røyking, sosial klasse, alder, høyde og allergier. Kommer mine barn til å utvikle kols? Ikke uten videre. Røyking er den vik gste faktoren ved utvikling av kols. Visse arvelige faktorer kan avgjøre hvor mye røyking man tåler før man utvikler symptomer på kols. På den andre siden, viser studier at de som har ha astma som barn har en høyere risiko for å utvikle kols i voksen alder enn et friskt barn. Økt risiko 40 prosent av befolkningen har minst én av de nevnte risikofaktorene. Childhood disadvantage, som det heter i studien, gir altså en betydelig økt risiko for å utvikle kols når man kommer i aldersgruppen fra 50 og oppover. Har du hatt én av faktorene i barndommen, er risiko for kols doblet. Ved flere enn tre av disse faktorene er risikoen for å utvikle kols, så mye som seks til syv ganger høyere. Særlig har de som har hatt astma som barn, en overrisiko for å få kols i voksen alder. Vi ser at dette slår ut mer for de som er femti enn de som er tjue. Man må altså anta at man vil se en forverring, når vi senere gjør oppfølgingsstudier, forklarer Svanes. Barneastma og kols Storrøykere har firedoblet risiko for å utvikle kols. For enkelte grupper med barneulempene, finner man så mye som syv ganger økt risiko. Studien viser en klar sammenheng mellom barneastma og kols. Hva gjør jeg om jeg er plaget med seigt slim? Dersom man er plaget med seigt slim bør man drikke rikelig med vann og eventuelt bruke slimløsende medisiner. Det kan også være l god hjelp å lære seg rik g hosteteknikk. Kan jeg fortsa dra på feriereiser? Ja, de fleste personer med kols kan fortse e å reise som før. De bør planlegge godt og sørge for å ha lstrekkelig med medisiner med seg når de skal på tur. For de med alvorlig kols kan det være aktuelt å ordne med ekstra oksygen under flyving. Ta de e opp med legen, og sjekk eventuelt med flyselskapet hvilke ordninger som gjelder. Man bør også ha reiseforsikringen i orden. Disse faktorene er altså kanskje like sterke som røykeeffekten. Vil vi på sikt se en økning av kols i befolkningen, selv om røykingen avtar? spør Svanes. Ønsker man å minske kols i befolkningen, er røykekuttkampanjer viktig. Svanes tror likevel man kan oppnå enda større effekt om man retter røykekuttkampanjene mot kommende mødre og fedre. Og kanskje vi skal legge enda mer vekt på forskning om barneastma og om effektiv behandling av barneastma kan påvirke utvikling av kols på lang sikt. Utvikling av vaksiner mot luftveisinfeksjoner vil kanskje hindre skader i de nedre luftveiene hos barn, noe som på sikt kanskje kan bidra til å redusere utbredelsen av kols, avslutter forsker Cecilie Svanes ved yrkesmedisinsk klinikk på Haukeland sykehus. Gode råd l foreldre med barn som har astma: Unngå at barnet utse es for passiv røyking Sørg for et sunt kosthold - Overvekt kan forverre en astma Sørg for at barnet er fysisk ak v da de e kan dempe betennelsesreaksjoner i lu veiene Følg legens råd om god medisinsk behandling Kan jeg være fysisk ak v? Personer med kols blir le ere andpustne ved anstrengelse. De kan o e fortse e med ak viteter de har bedrevet, men kanskje i et li roligere tempo. Det er vik g å være ak v og trene e ersom god kondisjon minsker lungeskadens innvirkning på dagliglivet.
8 NAAFs rådgivningstjeneste tilbyr råd og veiledning Tlf.: hver dag (ikke onsdag) kl og Rett til gode medisiner og rett til ren luft En oppgave for NAAF er å sørge for rettighetene til pasienter som lider av astma, kols eller allergi. Har du en lungesykdom skal du ha tilgang på de medisinene som er best for deg. Du har også rett på ren luft for å unngå forverring av dine luftveisproblemer. foto: Colourbox.com Rose Lyngra Rose er spesialutdannet barnesykepleier og helsesøster. Helle Stordrange Grøttum Helles spesialområde er matallergi og eksem hos barn. GEIR ENDREGARD Generalsekretær i Norges Astma- og Allergiforbund NAAF gjennomførte i september 2010 et vellykket landsmøte, hvor handlingsplanen for ble vedtatt. Vi er fornøyde med mange gode og tøffe vedtak som skal bidra til å gjøre Norge friskere. Som overordnede virkemidler ser NAAF at det er helt nødvendig å legge et aktivt press på aktuelle myndigheter og fagorganer sentralt, regionalt og lokalt for å sikre strategiens oppfølging. NAAF vil jobbe med lobbyvirksomhet, faglige innspill og bruk av media sentralt og lokalt. Å sikre riktige refusjonsordninger for våre pasientgrupper er et viktig punkt i handlingsplanen. I denne perioden vil NAAF fokusere på å få endret refusjonsordningen for antihistaminer og få innført kombinasjonspreparater på blå resept for mennesker med kols. NAAF ønsker å påvirke og legge press på politiske beslutningstakere og gjennom ulike virkemidler synliggjøre mangler ved dagens regelverk. NAAF ønsker også å gjennomføre en faglig konferanse med internasjonale deltagere for større gjennomslag og oppmerksomhet. Har du en lungesykdom skal du ha tilgang på de medisinene som er best for deg. ny logo kommer et tilstrekklig antall målestasjoner og sikre etablering av lavutslippssoner i de 5 største byområdene i landet. Visste du at en person med pusteproblemer i forbindelse med lungesykdom ikke kan oppholde seg utendørs i byer i de verste periodene? Visste du også at inneluften påvirkes negativt? NAAF skal jobbe med underskriftskampanje, innsamlingsaksjon, rettslige skritt samt ta lokale initiativ. Luft for alle Et av virkemidlene som er igangsatt er internettaksjonen Luft for alle. Her kan du kjøpe bobler med ren luft. Hensikten er å få myndighetene til å overholde sitt eget lovverk. Luftforurensing får ikke bare konsekvenser for folk med astma og kols. Luftforurensning forverrer også allergiplagene i pollensesongen. Spesielt NO2 fra veitrafikken kan gjøre bjørkepollen mer aggressivt. Dette berører nesten en million pollenallergikere bare i Norge. Det er så mange mennesker i Norge som berøres av dårlig luft, at dette angår oss alle. Grethe Amdal Grethe er klinisk spesialist i lungesykepleie Norges Astma- og Allergiforbund Postboks St. Hanshaugen 0131 Oslo. Tlf.: På NAAFs hjemmesider finnes svært mye informasjon om astma og kols. NAAF vil redusere luftforurensningen utendørs for å nå de nasjonale helsemålene NAAF ønsker å synliggjøre og få anerkjent problemene med luftforurensning og sikre viktige hovedtiltak. Eksempler kan være måling av luftkvalitet landet rundt, fremme regionale og lokale krav om Nyttige webadresser/referanser: Norges Astma og Allergiforbunds nettsider LHLs nettsted Nettstedet til Sosial og Helsedirektoratet avdeling Tobakk Verdens Helseorganisasjons nettsider Global initiative for chronic obstructive lung disease
KOLS. Vi gjør Norge friskere KOLS 1
KOLS Vi gjør Norge friskere KOLS 1 Røyking er hovedårsaken til utvikling av kols Brosjyren er utarbeidet av Norges Astma- og Allergiforbund. For mer informasjon se www.naaf.no 2 KOLS Hva er kols? Kols
DetaljerForebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom
Forebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom Solfrid Jakobsen Lunde Sykepleier og kvalitetsrådgiver Lungemedisinsk avdeling 2017 Kronisk obstruktiv lungesykdom
DetaljerASTMA/KOLSAVISEN. -lev godt med astma og kols! tema
2011 www.naaf.no ASTMA/KOLSAVISEN -lev godt med astma og kols! Følg Astma- og Allergiforbundet på Facebook. Her vil det komme informasjon om bl. a. AstmaKolsTuren Se også: www.naaf.no/astmakolstur Astma-
DetaljerLivet med kols - Egenbehandlingsplan
Livet med kols - Egenbehandlingsplan Skaff deg kunnskap - ta kontroll Denne egenbehandlingsplanen tilhører: 1 Veiledning i bruk av planen Om du føler en forverring av din kolssykdom skal denne planen hjelpe
DetaljerKOLS DIAGNOSE. Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad. Fastlege Holter Legekontor, Nannestad
KOLS DIAGNOSE Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad Fastlege Holter Legekontor, Nannestad Norsk forening for allmennmedisins referansegruppe for astma og kols Conflicts of interests Foredrag for Boehringer
DetaljerKronisk obstruktiv lungesykdom(kols)
Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten
DetaljerASTMA. Ved barnesykepleier Trude Modell Oktober 2009
ASTMA -Hos barn og unge Ved barnesykepleier Trude Modell Oktober 2009 Hva er ASTMA? ASTMA er en kronisk irritasjon i luftveiene, alt fra nattehoste til Livstruende anfall * En overømfintlighet i lungene
DetaljerDELTAGERHEFTE EIDSVOLL
DELTAGERHEFTE EIDSVOLL Vi vil ønske deg velkommen som deltager på frisklivssentralen. På frisklivssentralen er vi behjelpelig med bl. Annet endring av levevaner i form av fysisk aktivitet, kosthold og
DetaljerRøykfri. Landsforeningen for hjerte- og lungesyke
Røykfri Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Hvordan slutte å røyke? Hadde jeg visst at det var så enkelt å slutte, ville jeg gjort det for lenge siden! (En person med kols som har deltatt på røykesluttkurs)
DetaljerLivet med kols - Egenbehandlingsplan
Livet med kols - Egenbehandlingsplan Skaff deg kunnskap - ta kontroll Denne egenbehandlingsplanen tilhører: Veiledning i bruk av planen Symptomer Om du føler en forverring av din kolssykdom skal denne
Detaljerrører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene.
Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. 1 rører du på deg? Ta en titt på fargesiden din Vel... Jeg er ikke fysisk aktiv, men jeg tenker på å bli
DetaljerLHL Astma og Allergi. Hva kan vi som pasient og interesseorganisasjon tilby pasienter og pårørende. Helle S. Grøttum
LHL Astma og Allergi Hva kan vi som pasient og interesseorganisasjon tilby pasienter og pårørende Helle S. Grøttum 1 Landsforeningen for hjerte - og lungesyke, LHL Et bedre liv Foto:: Anders Bergersen
DetaljerA N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R
LUNGEAVDELINGENS REHABILITERINGSENHET A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R Utfordringer i forhold til KOLS Får ikke gjort det man ønsker/blir raskt trett frustrasjon/redusert selvbilde
DetaljerKOLS. Overlege Øystein Almås
KOLS Overlege Øystein Almås KOLS Samlebegrep for sykdommer der luftveismotstanden ikke er fullt reversibel, vanligvis progredierende, og assosiert med en abnorm inflammatorisk respons på skadelige partikler
DetaljerHva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols
Hva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols Hva er kols? Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) Luftstrømsobstruksjon som ikke
Detaljerdepresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs
hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste
DetaljerKOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM
KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM SYKDOMSUTVIKLING AKUTTE FORVERRINGER- SYKEHUSINNLEGGELSE OBSERVASJON OG TILTAK VED AKUTTE FORVERRINGER MED FOKUS PÅP SYKEPLEIEPRAKSISS HVA ER KOLS DEFINISJON KOLS er
DetaljerTips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no
Tips og råd om overaktiv blære Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no VES-110038-1 02.2011 Relevans.net Man regner med at omtrent 200 millioner mennesker i verden har problemer med blæren.
DetaljerProsjekteriets dilemma:
Prosjekteriets dilemma: om samhandling og læring i velferdsteknologiprosjekter med utgangspunkt i KOLS-kofferten Ingunn Moser og Hilde Thygesen Diakonhjemmet høyskole ehelseuka UiA/Grimstad, 4 juni 2014
DetaljerAKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig!
AKTIV OG LUNGESYK...mer enn du trodde var mulig! Glittreklinikken er et landsdekkende spesialsykehus for utredning, behandling og rehabilitering av pasienter med lungesykdom. Vi legger vekt på at du skal
DetaljerSykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke
Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke Lege Ying Wang Stipendiat ved Helse Sør-Øst Kompetansesenter for Helsetjenesteforskning (HØHK) Akershus universitetssykehus (Ahus) Oversikt Definisjoner
DetaljerET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE
ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE INTRO HVA ER CYSTISK FIBROSE? Informasjon for foreldre, pårørende og de som selv har fått diagnosen Har barnet ditt eller du fått diagnosen
DetaljerRUS OG DOPING. Nye ord, sidene
Nye ord, sidene 96 101 Norsk Morsmål Setning med ordet et opphold en sykelønn en arbeidsulykke en arbeidsgiver å havne (et sted) en rettssak å bryte en lov en rapport en helseskade dødelig en kreft lungekreft
DetaljerÅ leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus
Å leve med lupus Informasjon til pasienter, familie og venner Lær mer om Lupus Innledning Hvis du leser denne brosjyren, er du sannsynligvis rammet av lupus eller kjenner noen med sykdommen. Lupus blir
DetaljerNOEN FAKTA OM RØYKING
NOEN FAKTA OM RØYKING Litt statistikk Dagligrøykere i prosent av befolkningen, fordelt på alder Dagligsnusere i prosent av befolkningen fordelt på alder i 2016 Giftstoffer i røyk et utvalg av over 4000
DetaljerAstma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin
Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe
DetaljerKOLS Har vi et overforbruk av steroider? Med mer
KOLS Har vi et overforbruk av steroider? Med mer Oslo 11. Mars 2016 Geir Einar Sjaastad Fastlege Holter Legekontor, Nannestad Lunger i Praksis og Norsk forening for allmennmedisins referansegruppe for
DetaljerBarn med luftveissymptomer. Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad
Barn med luftveissymptomer Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad 2 Jeg trenger en time til legen... Nå har hun vært så syk så lenge... Kan det være noe farlig...
DetaljerTB undervisningspakke Spørsmål og svar 1
TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose
DetaljerStiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo
Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 186 ALTERNATIV MEDISIN OG BEHANDLING En god helse er en svært viktig del av livskvaliteten, derfor
DetaljerTungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo
Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40 første leveår
DetaljerKOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD
KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD Margrete Klemmetsby onsdag 30.mai 2014 Pasientforløp Vestfold 1 sykehus; SiV 12 kommuner 2200.000 somatisk nedslagsfelt Prosjekteier: Rådmennene i kommunene Klinikksjef
Detaljerwww.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal
DetaljerNår noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.
Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper
Detaljerwww.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro DIRA Versjon av 2016 1. Hva er DIRA 1.1 Hva er det? DIRA er en sjelden genetisk sykdom. Sykdommen gir betennelse i hud og knokler. Andre organer, som eksempelvis
DetaljerKOLS I ALMENNMEDISIN. Fastlege Haldor T. Holien Namsen Legesenter Namdal legeforum 070313
KOLS I ALMENNMEDISIN Fastlege Haldor T. Holien Namsen Legesenter Namdal legeforum 070313 DISPOSISJON: PASIENTKASUS DEFINISJON, FOREKOMST, ETIOLOGI ANAMNESE OG KLINISK U.S. BEHANDLING EKSERBASJONER RETNINGSLINJER
DetaljerPsykiske lidelser og fysisk aktivitet. Treningsdagbok
Psykiske lidelser og fysisk aktivitet Innledning: Effekten av fysisk trening på psykisk helse er velkjent og dokumentert. Ved behandling av psykiske lidelser bør fysisk trening inngå som en naturlig og
DetaljerPeriodisk NLRP 12-Forbundet Feber
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber Versjon av 2016 1. HVA ER PERIODISK NLRP 12-FORBUNDET FEBER 1.1 Hva er det? Sykdommen er arvelig. Det endrede genet ansvarlig
DetaljerÅ leve med KOLS Et veiledningshefte for pasienter
Å leve med KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM KOLS Et veiledningshefte for pasienter Utarbeidet av Privatpraktiserende spesialist Ragnar Dahle, Fredrikstad Overlege Stein-Øyvind Jørstad, Sykehuset Østfold,
DetaljerAstma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller
Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Astma, KOLS, hjertesvikt Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette
DetaljerAllergi og Hyposensibilisering
Allergi og Hyposensibilisering Denne brosjyren er beregnet for deg som vurderer å starte behandling med hyposensibilisering, eller til deg som allerede har tatt beslutningen. I brosjyren vil du finne informasjon
Detaljerwww.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Lyme Artritt Versjon av 2016 1. HVA ER LYME ARTRITT? 1.1 Hva er det? Lyme artritt er en av sykdommene som skyldes bakterien Borrelia burgdorferi (Lyme borreliose).
DetaljerGeilomo. en god start på resten av livet. Geilomo barnesykehus
Geilomo en god start på resten av livet Geilomo barnesykehus Geilomo er landets eneste spesialsykehus for habilitering av barn og ungdom med astma og andre kroniske lungesykdommer, eksem, allergi og medfødt
DetaljerRevmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn
DetaljerÅrskontroll av kols-pasienter - Hvordan få det til i en travel praksis?
Årskontroll a kols-pasienter - Hordan få det til i en trael praksis? Ha sier de nye kolsretningslinjene om urdering a risiko, symptomer og oppfølging? Er et noen som har sett denne?? Nye retningslinjer
DetaljerInnhold. Astma kan ikke kureres, men den kan kontrolleres 3. Hva er astma? 4. Behandling av astma 6. AstmaKontrollTest 10
Astma kan kontrolleres En informasjonsbrosjyre for pasienter og pårørende Med dagens behandling, riktig opplæring og noen enkle rutiner, kan de fleste astmapasienter oppnå god astmakontroll og leve et
DetaljerKarianne (44) fikk nye organer - ble kvitt type 1-diabetes
MENY RAMMET: Karianne Viken fikk type 1-diabetes som femåring. Foto: Christian Roth Christensen / DagbladetVis mer Karianne (44) fikk nye organer - ble kvitt type 1-diabetes Det var aller siste utvei men
DetaljerHva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:
Hva er demens? Glemmer du så mye at hverdagen din er vanskelig? Har du problemer med å huske vanlige ord eller veien til butikken? Dette kan være tegn på demens. I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva
DetaljerPASIENTINFORMASJON FRA SYKEHUSET INNLANDET HF: Veiledning til deg som har. kronisk lungesykdom. fysioterapi
PASIENTINFORMASJON FRA SYKEHUSET INNLANDET HF: Veiledning til deg som har kronisk lungesykdom fysioterapi Kronisk lungesykdom Pusteøvelser Sitt godt i en stol med høy ryggstøtte og senk skuldrene Legg
DetaljerOrganisering av sykehusets tilbud til LTOT-brukere
Organisering av sykehusets tilbud til LTOT-brukere Lungeteamet ved Ahus Sykepleier 100% Fysioterapeut 30% Lungespesialist rådføres ved behov Hva gjør vi? Foretar hjemmebesøk Lege/sykepleier har poliklinisk
DetaljerFysisk aktivitet reduserer risikoen for kreft
Fysisk aktivitet reduserer risikoen for kreft Aktive voksne gir aktive barn. Barn som får mange og gode opplevelser med fysisk aktivitet i oppveksten, er også mer aktive når de blir voksne. Ta deg tid
Detaljerbipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett
Skuespiller og forfatter Stephen Fry om å ha : Flere filmer på www.youtube.com. Har også utgitt Det er mest vanlig å behandle med Man må alltid veie fordeler opp mot er. episoder. Mange blir veldig syke
DetaljerHvorfor. Eldes jeg? Blir syk? Får sykdommer?
Hvorfor Eldes jeg? Blir syk? Får sykdommer? Vil jeg få kreft eller hjerte/kar sykdom? Hvordan vil jeg se ut og hvordan vil jeg føle meg 10 år fra nå? Årsaken til sykdom Dette kan kanskje være vanskelig
DetaljerFYSISK AKTIVITET VED ASTMA, ALLERGI OG KOLS ANBEFALINGER OG EFFEKTER En innføring ved Kathrine Kragøe, Regionsekretær Naaf Region Nord-Trøndelag
FYSISK AKTIVITET VED ASTMA, ALLERGI OG KOLS ANBEFALINGER OG EFFEKTER En innføring ved Kathrine Kragøe, Regionsekretær Naaf Region Nord-Trøndelag ASTMA OG ALLERGI EFFEKTER AV FYSISK AKTIVITET Positive effekter
DetaljerSLUTTRAPPORT. ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering
SLUTTRAPPORT ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering Virksomhetsområde: Forebygging Prosjekt nr: 2012/1/0281 Prosjektnavn: Tobakk nei takk! Prosjektgruppe: Pustepilotenes leder (skiftet hvert år), Karl
DetaljerHar du hjerteflimmer?
Atrieflimmer ( hjerteflimmer ) er en vanlig årsak til rask og ujevn puls. Man anslår at 1-2 prosent av befolkningen har denne rytmeforstyrrelsen. Hva er hjerteflimmer? Hjertet består av fire pumper. To
DetaljerGruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag!
Gruppesamling 3 Hovedfokus: Fysisk aktivitet Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Blir vi sittende, vil det føre til sykdom Forrige samling Har dere hatt nytte av de forrige
DetaljerRevmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 1. HVA ER REVMATISK FEBER? 1.1. Om revmatisk feber Revmatisk feber er forårsaket
DetaljerÅ være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig.
Liv er bevegelse Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig. Idrettsutøvere i verdensklasse kan være inspirerende. Selv
DetaljerMestring av ryggsmerter
Informasjon fra fysioterapeutene Mestring av ryggsmerter i hverdagen Universitetssykehuset Nord-Norge Terapeutavdelingen, Seksjon for Fysioterapi 2012 Velkommen til oss! Dette informasjonsheftet er laget
DetaljerHIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS)
HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS) «Det jeg synes er vanskeligst med HS, er at man ikke finner særlig forståelse fordi folk flest ikke vet hva det er. Det er kjipt å være den som ikke klarer å delta og være
Detaljer06.06.2016. Pusten. Dyspné (tung pust) Diafragma. Åse Steine Fysioterapeut Lungeavdelingens rehabiliteringsenhet, HUS
PUSTETEKNIKK OG TRENING FOR PERSONER MED KOLS OG LANGTIDSOKSYGENBEHANDLING Åse Steine Fysioterapeut Lungeavdelingens rehabiliteringsenhet, HUS Pusten Automatisk og viljestyrt Mengde luft avhengig av behov,
DetaljerSpirometri i Allmennpraksis
Spirometri i Allmennpraksis Kristian Jong Høines Fastlege Spesialist i Allmennmedisin Tananger Legesenter NFAs referansegruppe for Astma og KOLS Lunger I Praksis Conflicts of Interest Ingen relevante
DetaljerDel 1 Motivasjon og Mål
Del 1 Motivasjon og Mål Denne første måneden skal vi jobbe med motivasjon, og vi skal sette mål for å komme i form. Du kommer først og fremst til å bruke tid på å bli kjent med din egen helse, og vi skal
DetaljerLeve med kroniske smerter
Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt
DetaljerPASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT
PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT INNHOLDSFORTEGNELSE Hva er ulcerøs kolitt?... 5 Symptomer... 7 Diagnose... 9 Årsaker til ulcerøs kolitt... 11 Prognose... 13 Behandling... 13 Hva kan man gjøre selv... 15 Hva
DetaljerI dag fi nnes det dessverre ikke en kur eller en metode som vi kan gi til alle overvektige og som vil medføre vektreduksjon hos alle.
Livsstilsklinikk Vektreduksjon og omlegging av livsstil er vanskelig! I dag fi nnes det dessverre ikke en kur eller en metode som vi kan gi til alle overvektige og som vil medføre vektreduksjon hos alle.
DetaljerÅ leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus
Å leve med lupus Informasjon til pasienter, familie og venner Lær mer om Lupus Innledning Hvis du leser denne brosjyren, er du sannsynligvis rammet av lupus eller kjenner noen med sykdommen. Lupus blir
DetaljerSmitteforebygging -og oppstart trening etter sykdom
Smitteforebygging -og oppstart trening etter sykdom Hege Clemm Idrettslege NIMF, OLTV Hvorfor blir vi syk? Mikrober Virus og bakterier via luft og overflater, mat. Beskyttende barriere Eks. hud, slimhinner
DetaljerTilbake i arbeid - 4 ukers kurs
Februar Nav Kurs Helserådgiver / Medical Trainer Dato: 4 april til 29 april 2016 Tilbake i arbeid - 4 ukers kurs Oppløftende Motiverende Inspirerende Tiltaket passer for arbeidsledige, langtidssykemeldte,
DetaljerÅpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus
Åpen kontakt ved Stavanger Universitetssjukehus Hva er åpen kontakt? Åpen kontakt er et tilbud til deg som på grunn av sykdom eller sykdomsutvikling, kan forvente behov for akutt innleggelse i sykehuset.
DetaljerAstmatoppen Astma- og Allergiforbundet
RAPPORT Rehabilitering Astmatoppen Astma- og Allergiforbundet Forord I Norge rammes svært mange personer av astma, kols, eksem og allergier. Likevel kjenner svært mange seg ensom i sin situasjon, og tør
DetaljerKAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?
KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være i
DetaljerGode råd til foreldre og foresatte
UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerTHE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap
THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap Det er viktig at vi passer på øynene for å beskytte synet, særlig fordi synet kan bli
DetaljerGode råd til foreldre og foresatte
UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober
DetaljerFamiliær Middelhavsfeber (FMF)
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Familiær Middelhavsfeber (FMF) Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Generelt følger man denne tilnærmingen: Klinisk mistanke:
Detaljersom har søsken med ADHD
som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid
DetaljerHJERTE- OG LUNGEFYSIOTERAPI
HJERTE- OG LUNGEFYSIOTERAPI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om kropp, bevegelse
DetaljerFrisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad
Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger
DetaljerTrening og PAH. Feiringklinikken 05.06.15
Trening og PAH Feiringklinikken 05.06.15 «Hvis fysisk aktivitet kunne foreskrives i pilleform, ville den vært mer brukt enn alle andre legemidler» P.F Hjort, 2001 PAH og Fysisk Aktivitet Kilder; - PAH
Detaljer1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 5 Helse
1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg Hverdagsmatte Praktisk regning for voksne Del 5 Helse Innhold Del 5, Helse Mat og mosjon 1 Temperatur 5 Medisiner 6 Vekstdiagrammer 9 Hverdagsmatte Del 5 side 1 Kostsirkelen, Landsforeningen
DetaljerVelkommen til pressefrokost om influensa. Folkehelseinstituttet 2018
Velkommen til pressefrokost om influensa Folkehelseinstituttet 2018 Influensa Influensa A Influensa B er mer enn ett virus A/H3N2 A/H1N1 B/ Yamagata B/ Victoria Flere influensavirus kan sirkulere samtidig
DetaljerSpørreskjema om influensa og vaksiner - Mor
1 Spørreskjema om influensa og vaksiner - Mor Skjemaet skal leses av en maskin. Derfor er det viktig å bruke blå eller sort kulepenn og skrive tydelig. I de små avkrysningsboksene setter du et kryss for
DetaljerPedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen
Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler
DetaljerRETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE
RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE Korrigert av kommuneoverlege Anne-Line Sommerfeldt april 2012 Smittsomme sykdommer opptrer hyppig blant barn, og barnehagen er en arena for å føre sykdommer videre.
DetaljerFibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene
Fibromyalgi er FIBROMYALGI hva er det? hvorfor får man det? hvilken behandling er effektiv? en vanligste årsak til kroniske muskel og leddsmerter blant kvinner 20-50 år smerter i muskler, sener og leddbånd
DetaljerUKE 1. Mandag: Kondisjonsøkt: 1x4 minutter kick-start
UKE 1 Mandag: Kondisjonsøkt: 1x4 minutter kick-start bør du være på rundt 85-95% av makspuls mot slutten av 4-minutters perioden. Her kan du lese om hvordan du finner makspuls. 3. 5 minutter nedtrapping
DetaljerÅ hjelpe seg selv sammen med andre
Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører
DetaljerLegene vet ikke hvorfor noen mennesker får schizofreni, men det fins noen faktorer som øker sannsynligheten:
Pasientbrosjyrer fra BMJ Group Schizofreni Å ha schizofreni betyr at du i perioder tenker og føler annerledes enn det du vanligvis gjør. Du kan miste kontakten med virkeligheten. Tilstanden kan være skremmende
DetaljerTRENING OG KOLS Av Lene Melgård Hansen Fysioterapeut 04.03.2008
TRENING OG KOLS Av Lene Melgård Hansen Fysioterapeut 04.03.2008 Granheim Lungesykehus Granheim- avd. KAA Ved KAA- Klinisk AktivitetsAvdeling: 2 Aktivitører 1 sosionom 1 ergoterapeut 3 fysioterapeuter (2
DetaljerIkke så mye, selv om tallene tydelig viser at vi burde forebygge mer: Andelen tenåringsjenter med psykiske lidelser har økt 40 prosent de siste
Folkehelsearbeidet i Norge sett fra Stortinget Kan ABC bli en nasjonal satsning? Å se folkehelsearbeidet i Norge fra Stortinget kan være en vanskelig øvelse. Av de over 300 milliardene vi bruker på helse
DetaljerFORBEREDELSE TIL HELSESJEKK FOR PERSONER MED UTVIKLINGSHEMNING
FORBEREDELSE TIL HELSESJEKK FOR PERSONER MED UTVIKLINGSHEMNING Forlaget Aldring og helse Foto: Jørn Grønlund Trykk: BK Grafisk, 2011 ISBN: 978-82-8061-155-0 Vi gjør oppmerksom på at bildene er arrangert
DetaljerHva er egentlig (god) helse?
1 Hva er egentlig (god) helse? Fravær av sykdom Helse er ikke bare fravær av sykdom eller lyte, men en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære(who) Helse er overskudd til å takle (skole)hverdagens
DetaljerHelserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID
Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID Livreddende og livsforlengende produkter HEH - Healthcare Solutions «Vi har satt ny standard innen Helse og Trening» HEH METODEN NAV UTDANNELSE OG TILBAKE
DetaljerStatens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.
IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse
DetaljerBare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende
Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis
Detaljerwww.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro PAPA SYNDROM Versjon av 2016 1. HVA ER PAPA 1.1 Hva er det? Forkortelsen PAPA står for pyogen artritt (leddbetennelse), pyoderma gangrenosum og akne. Det er
DetaljerHELSEFAGHEFTE KAPITTEL 1. Helse
HELSEFAGHEFTE KAPITTEL 1 Helse NAVN: KLASSE: 1 Forord Velkommen til undervisning i helsefag ved Urtehagen videregående privatskole. Helsefagheftet inneholder 16 kapitler. Hvert kapittel avsluttes med ordforklaringer
Detaljer