BEREDSKAPSPLAN VED ULYKKER OG DØDSFALL FOR BARNE OG UNGDOMSSKOLER

BEREDSKAPSPLAN VED ULYKKER OG DØDSFALL FOR BARNE OG UNGDOMSSKOLER RYGGE KOMMUNE Ansvarlig: Helseopplysningskommiteèn Sist endret: 16. mars 2012 Gjelder til: 16. mars 2014

Forord Er du forbredt? Ulykker og katastrofer er for mange blitt hverdagskost. Vi hører om det hver dag gjennom media. Dødsfall, bilulykker, mobbing, overgrep. Alt dette blir skildret utførlig, gjerne iblandet andres sorgreaksjoner. Vi blir kjent med det, men så glemmer vi det like fort. Det gjelder ikke meg. Plutselig en dag er det nettopp deg som rammes. Det er ikke lenger skolen i nabobyen eller et annet sted i landet. Du er selv midt oppi det. Da gjelder det å være forberedt. Er du ikke forberedt, kan konsekvensen for deg og de andre som rammes bli mye større enn nødvendig. Det er mange ting man må forholde seg til når man står oppe i en krisesituasjon. Det er selve hendelsen, sorgreaksjoner, praktiske gjøremål, media, pårørende, egne ansatte og ikke minst egne reaksjoner. Det finnes ikke noen fasit for hvordan man skal forholde seg i alle situasjoner, men det vil være til stor hjelp dersom man på forhånd har tenkt gjennom hva man kan gjøre, og ha en veileder å støtte seg til når ulykken har skjedd. Denne beredskapsplanen er ment som en slik veileder. Bruk den som prosedyrehåndbok, så kan du samle kreftene på de rundt deg, og sikre at du gjør det som er nødvendig i forhold til situasjonen som har oppstått. For å være best mulig forberedt kan det være lurt å etablere en beredskapsgruppe på skolen som er godt forberedt på å takle ulike krisesituasjoner. I de fleste tilfeller vil etableringen av denne være rektors ansvar. Kjell Erik Aune Spesialsykepleier Klinisk spesialist, psykisk helse for barn og unge Rygge Familiesenter Planen ble sendt på høring i høst til alle skolene med ønske om en tilbakemelding ift ønskede endringer. Ut fra dette ble det gjort noen små justeringer, bl.a. er telefonlisten oppdatert. 01.12.2009 Planen er på ny vurdert og justert i forhold til telefonnr. Utover dette er ingen endringer gjort. 16.03.2012

Kontaktliste med telefonnummer. Ambulanse/ Medisinsk nødtelefon 113 Barneverntjenesten 69 70 85 46 o Vakttelefon mobil 950 59 217 Brann 110 Bedriftshelsetjenesten 69 23 30 90 BUPP 69 86 96 00 Drosje 06950 Giftinformasjonssentralen 22 59 13 00 Helsestasjon 69 23 23 80 Kommunelege Grete Vidar 69 26 43 05 Legesentrene o Ekholt 69 23 62 30 Ved øyeblikkelig hjelp 69 23 62 36/37 o Halmstad 69 26 44 00 Ved øyeblikkelig hjelp 69 26 44 19 o Varna 69 91 25 00 Ved øyeblikkelig hjelp 69 91 23 90 Legevakt 69 25 33 33 Lensmann 69 29 58 00 Politi nødnummer 112 Politi 02800 PPT 69 70 85 46 Prestekontoret/ diakon 69 26 44 81/84 Psykiatritjenesten 69 26 62 20 98 29 86 81/82 Rygge kommune servicetorget 69 26 44 44 Skolehelsetjenesten 98 29 86 41/42/43 Sykehuset 69 86 00 00

INNHOLDSFORTEGNELSE Forord Kontaktliste med telefonnummer Innholdsfortegnelse 1.0 Beredskapsplan ved alvorlige ulykker ved skolen 1.1 Strakstiltak s. 1 1.2 Videre arbeid s. 2 2.0 Beredskapsplan ved ulykker utenom skoletid s. 3 3.0 Beredskapsplan ved dødsfall blant elever 3.1 Strakstiltak s. 4 3.2 Videre arbeid s. 5 4.0 Beredskapsplan ved dødsfall blant elevenes nærmeste 4.1 Strakstiltak s. 6 4.2 Videre arbeid s. 6 5.0 Beredskapsplan ved dødsfall i personalet 5.1 Strakstiltak s. 7 5.2 Videre arbeid s. 8 6.0 Beredskapsplan ved dødsfall blant personalets nærmeste s. 9 7.0 Vedlegg 7.1 Sorgreaksjoner hos barn og unge 7.2 Klasseromsamtale 7.3 Minnestund 7.4 Takling av media 7.5 Kollegastøtte 7.6 Informasjon til hjemmene 7.7 Litteraturforslag 7.8 Sang- og musikkforslag

1.0 BEREDSKAPSPLAN VED ALVORLIGE ULYKKER VED SKOLEN. 1.1 Strakstiltak. 1. Den av personalet som kommer først til stede sørger for at o Førstehjelp ytes o Rektor blir varslet / rektors stedfortreder o Vitner henvises til kontoret o Andre elever henvises til sine klasserom 2. Rektor sørger for at ambulanse tilkalles, og skolehelsetjenesten blir varslet for å bistå med førstehjelp. 3. Rektor gir en i personalet ansvar for å registrere og ta seg spesielt av den eller de som har vært vitner til ulykken. 4. Rektor sørger straks for: o å varsle foreldre/foresatte. Dette bør som hovedregel skje kortfattet, uten å gå i detalj: Dette har skjedd..kom! o Hvis ulykker har dødelig utgang, følges innarbeidede rutiner av sykehus/prest/diakon. o å tilkalle de øvrige tilstedeværende i personalet. o å tilkalle politiet o ved trafikkulykker o ved alvorlig personskade o ved ulykker der strafferettslig ansvar kan bli gjort gjeldende o i tvilstilfelle - ring uansett 5. Dersom barnet bor i fosterhjem, varsler rektor barnevernet, slik at biologiske foreldre eventuelt får beskjed. 6. Klassestyrer/ kontaktlærer sørger for at: o Elevene bringes inn i klasserommet. o Sosiallærer tar seg av eventuelle søsken til den forulykkede. o Elever i sjokktilstand får særbehandling. Lege tilkalles/ kontaktes av rektor evt. undervisningsinspektør. o Elevene får snakke om opplevelsen. En må snakke åpent og konkret om det som har skjedd. Se vedlegg 7.2 o Ingen elev går hjem til tomt hus. o Foreldre/foresatte til elever som trenger det spesielt, varsles om henting på skolen. 7. Rektor lager melding om det inntrufne til hjemmene. Hvorvidt denne sendes alle elevenes hjem eller den aktuelle klasse, vurderes på bakgrunn av ulykkens omfang og karakter. Se vedlegg 7.6

1.2 Videre arbeid. 1. Rektor innkaller personalet til gjennomgang av hendelsesforløp og tiltak. 2. Vurder å holde skolen åpen for elever, venner og foreldre/ foresatte utover kvelden. 3. Rektor sørger for å sammenkalle til et møte mellom lærerne og tilgjengelig PPT- og helsepersonell for å drøfte oppfølgingstiltak i samsvar med ulykkens karakter og omfang. Vurder å ta kontakt med psykiatritjenesten i kommunen. 4. Klassestyrer må i dagene etter ulykken være spesielt nøye med å registrere fravær. 5. Klassestyrer gir åpne og konkrete opplysninger om hva som har skjedd. 6. Klassestyrer og teamlærere må merke seg elevenes reaksjonsmønstre. De elever som trenger det, må få tilbud om oppfølging. Se vedlegg 7.1 7. Ved lengre sykeleie følger klassestyrer opp kontakten med hjemmet og sykehuset. 8. Skolen har plikt til å sende melding om det inntrufne til folketrygden (RTV blankett 11.01A Melding om yrkesskade eller yrkessykdom som er påført under arbeid ) og til kommunens forsikringsselskap (p.t. GjensidigeNor). Husk kopi til kommuneadministrasjonen. 9. Hvis eleven kommer tilbake med varige skader etter ulykken, må dette følges spesielt opp av klassestyrer slik at gjenforening med klasse- og skolemiljø skjer på en tilfredsstillende måte. 10. Ved ulykker med døden til følge, skal praktiske tiltak i forbindelse med begravelsen drøftes.

2.0 BEREDSKAPSPLAN VED ULYKKER UTENOM SKOLETID 1. Rektor innkaller personalet til gjennomgang av hendelsesforløp og tiltak. 2. Rektor sørger for å sammenkalle til et møte mellom lærerne og tilgjengelig PPT- og helsepersonell for å drøfte oppfølgingstiltak i samsvar med ulykkens karakter og omfang. Vurder å ta kontakt med psykiatritjenesten i kommunen. 3. Klassestyrer må i dagene etter ulykken være spesielt nøye med å registrere fravær. 4. Klassestyrer gir åpne og konkrete opplysninger om hva som har skjedd. 5. Klassestyrer og teamlærere må merke seg elevenes reaksjonsmønstre. De elever som trenger det, må få tilbud om oppfølging. Se vedlegg 7.1 6. Ved lengre sykeleie følger klassestyrer opp kontakten med hjemmet og sykehuset. 7. Skolen har plikt til å sende melding om det inntrufne til folketrygden (RTV blankett 11.01A Melding om yrkesskade eller yrkessykdom som er påført under arbeid ) og til kommunens forsikringsselskap (p.t. GjensidigeNor). Husk kopi til kommuneadministrasjonen. 8. Hvis eleven kommer tilbake med varige skader etter ulykken, må dette følges spesielt opp av klassestyrer slik at gjenforening med klasse- og skolemiljø skjer på en tilfredsstillende måte. 9. Ved ulykker med døden til følge, skal praktiske tiltak i forbindelse med begravelsen drøftes. 9. Rektor lager melding om det inntrufne til hjemmene. Hvorvidt denne sendes alle elevenes hjem eller den aktuelle klasse, vurderes på bakgrunn av ulykkens omfang og karakter. Se vedlegg 7.6

3.0 BEREDSKAPSPLAN VED DØDSFALL BLANT ELEVENE. 3.1. Strakstiltak. 1. Rektor har ansvar for å innhente konkret informasjon. Følgende spørsmål bør besvares: o tidspunkt for dødsfallet o hva skjedde? / hvorfor og hvordan o var andre av skolens elever tilstede? 2. Rektor orienterer klassestyrer og det øvrige personell. 3. Rektor informerer andre skoler der eventuelle søsken er elever. 4. Den klassen eleven hører hjemme i orienteres av klassestyrer med bistand av rektor. 5. Rektor sørger for at skolehelsetjenesten, PPT og prest/ diakon er tilgjengelige på skolen. Vurder å ta kontakt med psykiatritjenesten i kommunen. Kommunens administrative ledelse varsles. Kommunen har et kriseteam som kan samles på kort varsel. Servicetorget kan bistå med varsling. 6. Klassen holdes samlet hele dagen med klassestyrer som hovedansvarlig for avvikling av dagen. Det er viktig at man: o Snakker åpent og konkret om det som har skjedd o Lar elevene komme ut med sine reaksjoner/spørsmål Se vedlegg 7.1 / 7.2 7. Klassestyrer sørger for at ingen elev går alene hjem til tomt hus denne dagen. 8. De øvrige klasser orienteres av sine lærere. Husk spesielt klassen til eventuelle søsken av den døde. 9. Når alle klasser er orientert, heises flagget på halv stang. 10. Rektor sørger for at den avdøde elevens klasse/klassetrinn får med en melding om dødsfallet hjem samme dag. Se Vedlegg 7.6

3.2 Etterarbeid. 1. Klassestyrer og klassekontakter bør ta stilling til om det er behov for å holde et foreldremøte for klassen/klassetrinnet. 2. Vurder å holde skolen åpen for elever, venner og foreldre/ foresatte utover kvelden. 3. 1-2 dager etter at dødsfallet er kjent, holdes en minnestund i elevens klasse/ klassetrinn/ eventuelt for hele skolen. Presten/ diakon deltar i planlegging og gjennomføring av dette. Se vedlegg 7.3 4. Rektor og klassens lærere deltar i begravelsen. Eventuelle kondolanser sendes. 5. Eventuell elevdeltakelse må vurderes i et nøye samarbeid med hjemmene og de pårørende. Presten/ diakon blir her et viktig bindeledd. Det forutsettes/ anbefales at elever følges av en voksen. Deltagelse i begravelsen må være frivillig. 6. Elevene forberedes - uansett om de deltar eller ikke - på hva som skjer i begravelsen. 7. I tiden som følger, må lærerne på klassetrinnet være vare på de reaksjoner elevene bringer med seg. Samtalen er her vårt viktigste middel. Se vedlegg 7.1 8. Klassestyrer vil trenge mye støtte og hjelp fra kolleger i denne tiden. Helsesøster, prest/diakon og bedriftshelsetjenesten er viktige ressurspersoner i etterarbeidsfasen. Se vedlegg 7.5 9. Klassen kan tenne lys eller sette blomster på den avdødes pult. 10. Ikke rydde bort eleven, men gjør det når tiden er moden, i samråd med klassen. 11. Ta vare på de pårørende skolen bør ta kontakt i tiden framover. 12. Skolen har plikt til å sende melding om det inntrufne til folketrygden (RTV blankett 11.01A Melding om yrkesskade eller yrkessykdom som er påført under arbeid ) og til kommunens forsikringsselskap (p.t. GjensidigeNor). Husk kopi til kommuneadministrasjonen.

4.0 BEREDSKAPSPLAN VED DØDSFALL BLANT ELEVENS NÆRMESTE. 4.1 Strakstiltak. 1. Når skolen får melding om dødsfallet, spør rektor om elevens klasse kan orienteres. 2. Klassestyrer, om ønskelig med assistanse fra rektor, orienterer klassen om dødsfallet. Klassemøtet er forum. Se vedlegg 7.2 3. Vi snakker åpent og så konkret vi kan om det som er skjedd mens eleven er borte. Vi forbereder medelever på at eleven trenger ekstra omtanke i tiden som kommer. Se vedlegg 7.1 4.2 Etterarbeid. 1. Rektor informerer skolehelsetjenesten om det inntrufne. Vurder også å ta kontakt med psykiatritjenesten i kommunen. 2. Klassestyrer følger opp eleven og holder kontakten med hjemmet. Få oversikt over elevens tilstand. 3. Elevene kan lage hilsninger/ tegne/ skrive dikt til eleven som er berørt. Klassestyrer-/ kontakt kan eventuelt gå hjem med hilsninger fra klassen og uttrykke sin medfølelse. 4. Brev til foreldrene/ foresatte i den berørte elevens klasse kan vurderes sendt. Dette må gjøres i samråd med den berørte familien. Se vedlegg 7.6 5. Dersom noen elever ønsker å gå i begravelsen, må de ha foreldre/ foresatte med seg, eller noen voksne som kan være til støtte. Klassestyrer bør gå i begravelsen. 6. Når eleven kommer tilbake, settes han/hun inn i klassen igjen på en omsorgsfull måte. Husk barn har forskjellige sorgreaksjonsmønstre.

5.0 BEREDSKAPSPLAN VED DØDSFALL I PERSONALET. 5.1 Strakstiltak. 1. Rektor orienterer personalet og gir kommunens administrative ledelse beskjed om dødsfallet. Bruk varslingsplan. Hver enkelt skole må lage sine egne varslingsplaner. 2. Klassen blir orientert av klassestyrer eller teamlærer. 3. De lærere som står klassen nærmest, beholder klassen samlet. 4. Teamet sikrer at ingen elev går alene hjem til tomt hus. 5. Lærer samtaler med klassen om dødsfallet. Snakk åpent og konkret om det som er skjedd. La elevene snakke om det de tenker/føler. Klassemøtet er forum. Se vedlegg 7.1 / 7.2 6. Når alle klasser er underrettet, heises flagget på halv stang. 7. Skolehelsetjenesten og PPT kontaktes for å være tilgjengelige for skolen. Vurder å ta kontakt med psykiatritjenesten i kommunen. 8. Undervisningsinspektør kontakter klassekontaktene i berørte klasser. 9. Rektor sørger for at alle hjem underrettes med en kort orientering om dødsfallet. Se Vedlegg 7.6 10. Et kort personalmøte drøfter konkrete oppgaver forbundet med dødsfallet, bl.a. kontakt med de pårørende.

5.2 Etterarbeid. 1. 1-2 dager etter dødsfallet holdes en kort minnestund i berørte klasser. Presten/ diakon er med i planlegging og gjennomføring av denne. Se vedlegg 7.3 2. Rektor orienterer personalet om begravelsen: o Skolen holdes stengt under begravelsen o Minnestund for personalet forberedes 3. Eventuell elevdeltagelse må vurderes i samarbeid med hjemmene og de pårørende. Presten/ diakon blir et viktig bindeledd. Det anbefales at elever følges av en voksen. Deltagelse i begravelsen må være frivillig. Skriv i forhold til begravelsen sendes de berørte klassers hjem. Se vedlegg 7.6 4. I tida etter begravelsen er det viktig å støtte og hjelpe o Elever o Personalet Teamene og kollegafellesskapet blir her viktig. Se vedlegg 7.5 5. Samtaler i klassen hvor en setter navn på tanker og følelser i tilknytning til det som har skjedd, vil være av stor betydning. Klassemøtet er forum. Se vedlegg 7.1 / 7.2

6.0 BEREDSKAPSPLAN VED DØDSFALL BLANT PERSONALETS NÆRMESTE. 1. Rektor orienterer personalet om dødsfallet. 2. Et kort personalmøte drøftes konkrete oppgaver: o for dagen og de nærmeste dagene o i forbindelse med kontakt med de pårørende o i forbindelse med at den ansatte kommer tilbake på jobb. 3. Rektor og eventuelt andre nære kolleger deltar i begravelsen. Eventuelle kondolanser sendes. 4. Kollegastøtte i tiden som kommer blir viktig. Se vedlegg 7.5 OVERSIKT OVER VEDLEGG 7.1 Sorgreaksjoner hos barn og unge 7.2 Klasseromsamtale 7.3 Minnestund 7.4 Takling av media 7.5 Kollegastøtte 7.6 Informasjon til hjemmene 7.7 Litteraturforslag 7.8 Sangforslag

7.1 Sorgreaksjoner hos barn og unge. Hverken barn eller unge sørger likt. Barns sorgreaksjoner er avhengig både av personlighet, alder, modenhetsnivå og nettverket rundt. I en krisesituasjon er det ikke alltid lett for en lærer å samle tankene omkring hvordan sorgen kommer til uttrykk hos den som sørger og hva som kan gjøres. Da kan det være godt å ha noen punkter å støtte seg på. Tristhet, lengsel, sterke minner og savn er de mest framtredende trekk hos barn når de sørger. Tretthet, konsentrasjonsvansker og hukommelsesproblemer kommer gjerne i kjølvannet av dette. I tillegg kan søvnløshet, angst og aggresjon være framtredende. Det er gjerne mange vanskelige tanker som ligger under disse reaksjonsmåtene. Derfor er det viktig å se etter dem, registrere dem og hjelpe den som sørger med å dele sine tanker. Sorgen blir ofte lettere å bære dersom man får snakket til noen om det man sitter inne med. Etter at det verste sjokket har lagt seg, vil barn og unge kunne komme i en sorgreaksjon som er preget av fornektelse og fortregning. Dette er det viktig å være oppmerksom på, da dette kan få vonde konsekvenser for den det gjelder senere i livet. Dersom slike symptomer dukker opp, er det kanskje på sin plass å søke hjelp i hjelpeapparatet. Det kan dukke opp tidligere opplevelser som er med på å forsterke følelsene over det som har skjedd. Vær oppmerksom på dette. Det er mye man kan gjøre for å legge til rette for god sorgbearbeiding. Man kan sette av timer med klassen hvor man sitter i hestesko og forteller om opplevelser, eller prate med de det gjelder på tomannshånd. Dersom barnet opplever at det blir gitt rom for spørsmål og tid til å prate, vil det forholde seg til den informasjonen det får, istedenfor til fri fantasi. Det barn trenger, er å være sammen med venner og kjente, og gjennomleve sorgen med disse. Det er ikke alle som klarer å sette ord på det de tenker, og da kan en fargestift og et tegneark være til stor nytte. Selv der sorgbearbeiding går sin normale gang, må læreren forvente at konsentrasjonen om skolearbeidet vil være nedsatt i kortere eller lengre tid etter ulykken/ dødsfallet. Det er derfor viktig at det ikke stilles de samme krav til skoleprestasjoner så lenge følelsene stenger for den intellektuelle prestasjonen. Finn en god løsning på dette problemet sammen med eleven og foreldrene. For mindre barn ned i barneskolealder kan også lek være bra. Barna leker ut sorgen gjennom situasjoner de har opplevd. I tillegg er det viktig å tenke gjennom hvilke andre ressurser som er tilgjengelig.

o Foreldre/ foresatte o Kriseteamet i kommunen o Venner o Læreren o Skolehelsetjeneste o Prest/ diakon o Eller andre den som sørger stoler på Andre opplevelser som den som sørger kan ha: Ikke tror at det er sant. Føler det hele uvirkelig. Gråter og ler om hverandre. Legger skylden på andre; legen, Gud, den døde eller andre. Hjertebank, pustebesvær, svimmelhet Svette, fryser, kvalme Vondt i magen, hodepine Skyldfølelse Vedlegg 7.1

7.2 Klasseromsamtale Når lærer og elever skal snakke sammen om et dødsfall, kan det vær hensiktsmessig å planlegge forløpet. Da er det nyttig å ha en mal tigjengelig. Den må selvfølgelig ikke følges slavisk, men kan brukes som en guide. Det må settes av god tid, og det er en fordel at man er to eller flere voksenpersoner til stede. Det kan være fornuftig å hente inn andre som har erfaring fra slike hendelser, enten det er en annen lærer eller folk fra kirken/skolehelsetjenesten eller andre. Her er et forslag til framgangsmåte. Introduksjon Fakta Læreren redegjør for det som har skjedd, og hva som skal skje de nærmeste timene. Når noen dør, kan vi reagere med å bli lei oss, bli redde og sinte. (Se vedlegg 7.1) Det hjelper å snakke sammen, selv om det kan gjøre vondt. Man behøver ikke å kreve at elevene skal si noe høyt i klassen, men det kan være lurt likevel å få alle til å fortelle hvordan de fikk vite hva som var hendt. Det bør presiseres overfor elevene at det som sies ikke må fortelles til andre utenfor klasserommet. Ingen skal erte hverandre for hva de har sagt, eller måten de har reagert på. Ingen er nødt til å si noe, bortsett fra å fortelle om hvordan de fikk vite om det som har hendt. La elevene fortelle hvordan de fikk vite om dødsfallet/ulykken, hva de fikk vite og på hvilken måte (når, hvor og av hvem). Misforståelser og forvirring kan oppklares. Læreren kan så redegjøre for hendelsesforløpet og eventuelle årsaker, slik at rykter kan avsannes og feilinformasjoner oppklares. Lærerens oppgave blir å støtte elevenes utsagn, og på den måten bidra med sin erfaring til fellesskapet. Det kan virke betryggende dersom læreren foretar en oppsummering etter den innledende runden. Tanker og reaksjoner Hvilke tanker gjorde barna seg da de fikk høre om det som var skjedd? Elevene får fortelle, og samtidig vil det komme fram tanker, følelser, inntrykk og reaksjoner. Her kan både sorg, savn, angst, hjelpløshet og andre reaksjoner settes ord på. Elevene kan også oppfordres til å skrive ned/ tegne ut sine tanker. Det er denne tanke/reaksjonsfasen det må beregnes mest tid til. Informasjon

Læreren samler tråder fra samlingen, og forbereder elevene på hvilke reaksjoner de kan komme til å oppleve i tiden som kommer. Eks frykt, angst, sinne og hevntanker, tristhet, skyld, skam og selvbebreidelser. Det er viktig at elevene forstår at de ikke må oppleve slike reaksjoner for å være normale. (Se vedlegg 7.1) Lærerne bør snakke med elevene om hva de selv kan gjøre for å bearbeide det som har hendt. snakke med foreldrene om det som har hendt. snakke med venner. evt med andre voksenpersoner de kjenner/har tillit til. skaffe seg mer informasjon om hendelsen. skrive dikt, dagbok og lignende rett fokus på positive minner gjøre noe i fellesskap for de etterlatte besøke gravstedet/ ulykkesstedet Avslutningsfase Dette er ikke bare en oppsummeringsfase. Den skal også gi rom for å planlegge hva som skal skje framover. Tidspunktet for å vri samtalen over på å se framover må vurderes av den enkelte lærer, men på et tidspunkt er det viktig å hjelpe elevene på å fokusere på noe annet enn sorgen og savnet. Elevene oppfordres til å spørre om uklare ting, komme med kommentarer til samlingen, og oppfordre dem til å ta kontakt med læreren eller en annen voksen dersom de trenger hjelp/ noen å snakke med. I løpet av denne klasseromsamtalen må læreren legge merke til om noen av elevene er spesielt hardt rammet. Læreren må også, dersom det ikke allerede er gjort, vurdere om andre instanser som skolehelsetjenesten, kirken, PPT eller andre instanser bør kobles inn overfor klassen eller enkeltelever. Vedlegg 7.2

7.3 Minnestund på skolen Generelt: En minnestund må planlegges i detalj ut fra den aktuelle situasjonen. Minnestunden holdes så snart som mulig når vi har fattet hva som har skjedd normalt 1-2 dager etter dødsfallet. Ta hensyn til barnas alder. Vurdér om det er klassen/ klassetrinnet/ hele skolen som skal delta. Det er viktig at de som opplever seg berørt deltar, i utgangspunktet vil en hel skole være berørt hvis en elev eller lærer dør. Prest/ diakon er med i planlegging og gjennomføring av minnestunden. Det er viktig å finne ut hvilken trostilhørighet avdøde hadde, og om den deles av mange andre elever, for å avgjøre om skolen inviterer en representant for dette kirke- /trossamfunnet til å delta. Finn ut om det er noen ved skolen som kan/ ønsker å spille/ synge evt. delta med andre ting. Tenk gjennom hvem som sitter hvor i rommet, og pass på at voksne elevene kjenner sitter sammen med dem. Knagger å planlegge minnestunden ut fra: Et bord pyntet med hvit duk, lys og blomster, evt et bilde av avdøde Musikk rolig, høytidelig Rektor leder minnestunden og gir evt. informasjon om det som har skjedd og minnestunden Minneord om avdøde v/lærer og evt. elever 1 minutts stillhet Musikk eller sang som avdøde var glad i En skole i sorg/ å sørge/ når vi mister noen v/ prest/ diakon/ rektor Allsang det kan være godt å få lov å delta/ gjøre noe sammen Musikk Et sted å tenne lys for den som ønsker det etterpå. Beskjed om hvor voksne fra skolen/ helsestasjon/ PPT/ kirken befinner seg etter minnestunden for dem som har behov for noen å snakke med. Vedlegg 7.3

7.4 Takling av media Vær forberedt på at pressen er på plass når det er spesielle omstendigheter rundt en ulykke eller dødsfall. Erfaringen viser at de har en adferd som til stadighet lager nye grenser for seg selv. Derfor er det viktig at lærere og personalet er med og setter grenser for de. Det er viktig å være forbredt på dette for ikke å bli overkjørt av medias ønsker, behov og av og til mangel på etisk refleksjon. Journalister vil gjerne ha bilder med gråtende elever og sørgende pårørende, og der må de møtes med en klar og kontant avvisning når det gjelder nærgående journalistikk. Vær med å skjerm elevene fra journalistene, og sett klare grenser for hva de får lov til å fotografere. Vurder å tillyse pressekonferanse(r) slik at man sikrer at lik informasjon kommer ut til alle. I tillegg vil det avlaste de som sitter ved sentralbordet. Ta dette opp på det første møte lærerne har med hverandre, og bli enig om hvilke regler som skal gjelde, hvem som svarer på spørsmål og hvilken informasjon som skal gis. Det er ikke skolens oppgave å hjelpe avisen med å øke løssalget! Likevel kan det av og til være lurt å spille på lag med pressen. Få til en dialog. Et eksempel som tidligere har vært utprøvd med hell, er å invitere pressen til å være med på en minnestund, men med klare forutsetninger i form av ingen kamera, mikrofoner eller blyant og papir. Skolen er en offentlig bygning, men rektor kan likevel nekte journalister å tre inn på skolens område. Problemet er ofte at journalistene får tak i elevene før eller siden uansett. Forbered derfor elevene på dette, og advar de mot å la seg intervjue og bli tatt bilde av. Sørgende unger er et lett bytte for media, men det er kun media som vinner på dette. Sett grenser. Dersom det blir presseoppslag om det som har skjedd, er det ikke alltid det som står på trykk stemmer med virkeligheten. Dette kan øke forvirringen blant elevene og gi grobunn for nye spekulasjoner og rykter. Gå gjennom avisutklippene i klassen, og sørg for at elevene får den riktige informasjonen. Vedlegg 7.4

7.5 Kollegastøtte Gruppeveiledning for lærere/rektorer før ulykker/dødsfall skjer, kan være en hjelp slik at den enkelte lærer føler seg sterkere og tryggere i en slik situasjon. Dersom man er personlig godt forberedt før ulykker/dødsfall skjer, vil man kunne hjelpe elever, foreldre og andre lærere på en bedre måte. Det kan derfor være nyttig å arbeide over tid med dette i grupper med en ekstern veileder, der ansatte kan dele erfaringer og oppleve et fellesskap. Veiledning er bl.a. et redskap som kan brukes for å jobbe med følelser, erfaringer, opplevelser, utfordringer, dilemmaer og problemer relatert til egen yrkesfunksjon eller praksis. Dersom man skal jobbe med følelser rundt ulykker og dødsfall, er det viktig å ha en trygg gruppe som er i en prosess over tid. Veileder bruker ulike metoder/innfallsvinkler for å bevisstgjøre gruppemedlemmene. En metode er å stille ulike spørsmål. Åpne spørsmål kan bidra til at det som er implisitt (uuttalt eller ubevisst) blir eksplisitt (uttalt og bevisst). En annen metode kan være rollespill hvor man kan bruke en tidligere hendelse som et eksempel. Rollespillet kan bidra til at sammenhengen mellom teori og praksis blir bevisst og tydelig. Rollespillet kan legges til rette for trening på roller man har eller skal ha i en spesiell situasjon. Ved å trene på en rolle, kan man oppdage hva som er utfordringer, hva som er hensiktsmessig og hva som er uhensiktsmessig å si eller foreta seg i rollen. Ved rollespill oppdager man også hvordan det er å være i rollen. Gruppeveiledning kan også brukes i etterkant av et dødsfall for å bearbeide følelser rundt den vanskelige hendelsen når det gjelder bearbeiding av sorg, krisereaksjoner og hvordan man kan se og hjelpe hverandre gjennom en tung tid. Lærere kan også få tilbud enkeltvis om samtale alene hos sykepleier og/eller lege ved bedriftshelsetjenesten. Dersom man ønsker hjelp fra bedriftshelsetjenesten til noe av dette, kan leder kontakte bedriftshelsetjenesten for tilbud/opplegg. Vedlegg 7.5

7.6 Informasjon til hjemmene Hva skal informasjonen inneholde? - noen ord om selve hendelsen - ulike reaksjoner hos barn som sørger - skolens arbeid rundt det som har skjedd - deltagelse ved begravelsen Dette eksempelet er tatt fra boken skolen i møte med.., skrevet av Steinar Ekvik. Til hjemmene Som dere kanskje allerede vet, så har det skjedd en ulykke/dødsfall som har rammet en av familiene ved vår skole. Ved ulykke: Hva er skjedd Ved dødsfall: N:N: omkom/døde (dato) Det har i dag vært samlinger med hele skolen og klassevis og snakket med barna om det som har skjedd. (Nevn evt de personer som har bidratt i dette arbeidet) I den enkelte klasse har vi forsøkt å sette ord på det ufattelige som har skjedd, og vi har forsøkt å få fram noen tanker omkring det å miste en venn. Jeg/vi føler det er viktig å formidle til dere det vi har gjort, slik at dere kan hjelpe oss videre med det arbeidet vi har startet med. Skolen vår vil bli merket av tragedien i dagene framover. I den anledning innkaller vi foreldrene/foresatte i klasse (nr) til foreldremøte (dato,tid,sted). Andre foreldre/ foresatte som har barn som er sterkt berørt av sorgen, er også velkommen til å delta. Vennlig hilsen (rektor) Vedlegg 7.6

7.7 Oversikt over egnet litteratur Fagbøker / litteratur for voksne Albertson, Sandra Bjurstrøm, Rikke Bøhle, Solveig Cameron, Jean Dyregrov, Atle Edvardson, Gudrun Ekvik, Steinar Ekvik, Steinar Elias, Norbert Evensen, K. Feigenberg, Lona Fredrikson, Dorit Glimsdal, Anne Kari Hagberg, Jan Hansson, Per Hjertholm, Aud Hoff, Lee Ann Jakobsen, Anne Jewett, Claudia L. Johnsen, Arnstein Johansson, B. Kubler Ross, Elisabeth Kubler Ross, Elisabeth Mjaavatn, Per Egil Nilsson, Dag Qvarnstrøm, Ulla Rieber Mohn, Hallvard Ronge, Kari Ropstad, Hege og Tønnesen, Liv K. Skolmen og Apeland Sørbye, Liv Wergeland Utne, Birgit B. Zorza, Victor Simonnes, Asbjørn Torkelsen, Terje Det sikreste av alt Å miste et barn Noen blir tilbake Ja til livet og døden Sorg hos barn Barn i sorg, barn i krise Tårer uten stemme Skolen i møte med elever som sørger De dødes ensomhet løp plutselig ut i veien Pasienten, legen og døden Lennart døde ung Når døden rammer Død uten brodd Den siste veien Fritt fram for følelser Kriser Kan man dø om natten? Når barn sørger Barn sørger Barns tanker om døden Før livet ebber ut Om barn og døden Barns oppfatning om alvorlig sykdom og død Barn og unge med spesielle behov På dødsleiet Levetid Vi som er igjen Elever i vanskelige situasjoner Magda Omsorg for døende En mors tårer Janes død Møte med barn i sorg og krise Sangen etter dine sko (selvmord)

Bøker for barnehagebarn Egger og Jucker Kaldhol og Øyen Melin, Margareta Vinje, Kari Leer-Salvesen, Paul Moen, Torhild Marianne tenker på bestemor Farvel, Rune Hanne og Leif Pelle og de to hanskene Farmor dør Det er lov å gråte Bøker for barn i alderen 5 10 år Alex, Benny og Maria Alexander og Lemoine Gydal, Monica m.fl. Johnsen, Arnstein Nilsen og Løveid Libretto forlag Bestefar og Maria Leila Slik var det da Oles farfar døde En annerledes dag Da Karlsen døde Det er lov å være lei seg Bøker for barn i alderen 7 12 år Abrahamsen, Åse Foss Abrahamsen, Åse Foss Dahlberg, Gerd Danelli, Elfie Docker, Rolf Docker, Rolf Glomnes, Marianne Gripe, Maria Hagerup. Klaus Hartling, Peter Hellberg, Hans Eric Hellberg, Hans Eric Lindgren, Astrid Lindquist, Marita Lorentzen, Karin Lorentzen, Stine Pedersen, Erling Petterson, Hans Skeie, Eivund Dunér, Anna Nystrøm, Carolyn Det var ikke min skyld Ikke deg denne gangen Gråt da vel Ha det, bestefar Å. Maria Josefine Kråkebollen Hugo og Josefin Landet der tiden var borte Bestemor og Kalle Martins Maria Bjørn og trollhatten Mio, min Mio Malena og gleden Stine Stankelben Stine Fuglekongen Hans Petter heter jeg Sommerlandet Regnbuevær Ellen tar farvel