BEREDSKAPSPLAN VED DØDSFALL FAGERTUN SKOLE

Transkript

1 BEREDSKAPSPLAN VED DØDSFALL FAGERTUN SKOLE BRÅTT OG UVENTET DØDSFALL UTENFOR SKOLETIDEN Planleggingsmøte med rektor og kollegaer før elevene kommer: Rektor avtaler møte med kollegiet samme kveld. På dette møtet kan man bli enige om følgende: Hvordan legger vi opp neste skoledag? Hvordan markerer skolen det inntrufne? Hvem gjør hva? Hva bør gjøres i klassen til avdøde? Hva gjør vi med de elevene som kjente avdøde på tvers av klassegrensene? Hva har vi å gi elevene av konkret informasjon? Hvor får vi tak i nødvendig informasjon? Hvordan takler vi pressen hvis ulykken er av en slik karakter at journalister stiller opp? Er det andre ressurspersoner i lokalmiljøet vårt som det nå kan være godt å knytte til oss? Hva må ivaretas i kontakt med de pårørende? Hva gjør vi vedrørende informasjon til hjemmene? (oppfordrer til foreldremøte!) Opplegg for neste og påfølgende skoledager: Trinn 1: Elevene møter på sine respektive klasserom. Kort informasjon Fellessamling for hele skolen i Åkrestua. Egen musikk, bord med hvit duk, lys, blomster, (bilde), etc. Minnetale ved rektor. Saklig og konkret informasjon: Hva som har skjedd. Hvem gjelder det Når og hvordan har det skjedd. Dette er noe av det viktigste vi gjør. Der elevene ikke får informasjon, tar ofte fantasien over. Flaggheising (alle er med). Lærerromsamtale etter avsluttet skoledag. Bearbeide reaksjoner og følelser (evt. med hjelp utenfra). Personlig støtte til lærere som måtte trenge det. Trinn 2: Fellessamling for de som kjente avdøde best, evt. sammen med presten eller annen ressursperson. Informasjon Tid til samtale, reaksjoner og bearbeiding av reaksjoner: Snakke om hva som skjer med oss når vi opplever sorg. Noen med tyngde sier at det er normalt å ha det unormalt, og at man sørger forskjellig. Orientere om fysiske, psykiske og mentale reaksjoner, slik at elevene ikke tror de er alene om slike reaksjoner.

2 Snakke om å ha respekt for forskjellige reaksjonsmønstre fordi vi er forskjellige som mennesker og står i forskjellig følelsesmessig avstand til den som er død. Orientere om hvordan resten av skoledagen blir lagt opp, om opplegget for dagene fremover, og om det skolen allerede har bestemt vedrørende elevers deltagelse ved begravelsen. Snakke om viktigheten av åpenhet, Gi elevene en klar oppfordring til å prate med hverandre om hvordan de har det, og om de tankene de bærer på. Framholde at det er viktig å ikke stenge følelser inne, men å vise hverandre tillit og omsorg. Understreke betydningen av vennskap og samhold. La det også bli gitt rom for spørsmål fra elevene. Trinn 3: Samling i avdødes klasse pluss nære venner fra andre klasser. Gjerne to voksne til stede. Gi rom for elevenes initiativ (musikk, lys på pulten, dikt etc.). Sitte i ring. Det som blir sagt holdes innenfor klassen Spørsmål til alle:. Hvor var du da du fikk greie på at NN var død? Hvordan fikk du greie på det? Hvordan har du reagert fra du fikk høre om det og frem til nå? M Informasjon om vanlige sorgreaksjoner Samtale om den avdøde, felles opplevelser etc. Lage minneord? Behov for å være sammen etter skoletid? Avdødes foreldre informeres/inviteres. DØDSFALL OG ULYKKER I SKOLETIDEN 1. Hvem gjør hva? - Førstehjelp så fort som mulig. - Send noen etter hjelp hvis du er alene - Ambulanse og politi tilkalles. - Rektor varsles. - Oppmerksomheten rettes mot de andre elevene - En lærer blir hos den forulykkede - De andre lærerne samler elevene og leder dem bort fra ulykkesstedet. 2. Hvem varsles? - Rektor (eller inspektør, rådgiver, trinnledere) er koordinator. - Rektor tar kontakt med politiet, som ved dødsfall har ansvaret for å varsle hjemmet (gjerne gjennom prest/lege). - Alle lærere varsles og bør om mulig møte opp for å ta hånd om sine elever. - Det avtales med rektor (eller annen ansvarlig) hva det skal informeres om. - Andre ressurspersoner (helsepersonell etc.) - Kommuneadministrasjonen underrettes. - Pressen avvises i første omgang. Senere blir rektor kontaktperson.

3 Er en elev skadet, kan skolen selv varsle hjemmet. For å spare tid, brukes telefonen. Sørg for å ha innhentet alle opplysninger som de foresatte trener (navn, telefonnummer og adresse til lege/sykehus/kontaktperson etc.). Det er også viktig å få klarlagt med de foresatte om vi skal kontakte eventuelle søsken hvis de befinner seg på andre skoler, i barnehage el. samt hvor, hvordan og når dette skal skje. 3. Hva gjør vi med elevene. Ta spesielt vare på søsken eller andre som trenger ekstra omsorg. a) De som har vært vitne til ulykken samles og reagere. Øvrige elever samles i klasserom. b) Ved svært alvorlige ulykker samles alle elevene i Åkrestua. Rektor gir informasjon c) Elevene går tilbake til klasserommene og fortsetter samtalen der. (Husk evt. klassen til den som følger den forulykkede). d) Behovet for skriftlig beskjed til hjemmene vurderes. e) Sørg for at ingen elever drar hjem til tomt us. 4. Videre opplegg: Se trinn 1, 2 og 3 foran. DØDSFALL I SOMMERFERIEN Hvem har ansvaret for deltagelse i forbindelse med dødsfall og begravelse? Opplegget for den første skoledagen må planlegges, Rektor kaller inn aktuelle lærere. Minnestund for hele skolen i en pyntet Åkrestua. Trykte salmer/sanger (gjerne begravelsessalmene). Informasjon (hendelsesforløp og begravelse, ved rektor, lærer eller prest) Elevinnslag (musikk, opplesing el.). Å FØLGE EN ELEVS SYKELEIE/DØDSLEIE Læreren/skolen må etablere en jevn og trygg kontakt med hjemmet til eleven. Elevene trenger regelmessig informasjon Kanskje foreldrene kan komme på besøk i klassen for å fortelle og informere? Besøk, brev, tegninger og andre oppmuntringer til den som er syk. SELVMORD BLANT ELEVER. Har en elev i klassen tatt sitt egen slik; så: Kontakt de pårørende for, i samråd med dem, å bestemme hva som skal sies itl med elevene. Gi en faktisk orientering om hendelsen og unngå å spekulere i mulige motiver. La gjerne elevene fortelle hva de vet og gi uttrykk for det de følger. Gi en orientering i alle klasser der eleven var kjent.

4 Forebyggende arbeid og bearbeiding, se side i Ekviks bok. NÅR ELEVER MISTER SØSKEN ELLER FORELDRE Tiden før dødsfallet forberedelse, se side 52 i Ekviks bok Klassen og eleven som sørger: Viktig med individuell omsorg og oppmerksomhet (rettet mot barnet alene). Læreren må kontakte hjemmet og eleven så fort som mulig. I tiden før eleven kommer tilbake til klassen, bør følgende gjøres Informere klassen om det som har hendt. Lese relevant litteratur som tar opp dette med å miste noen vi er glad i. La klassen tegne hver sin tegning til klassekameraten, og evt. skrive en liten hilsen på tegningen. Få gjerne noen ord om at vi forstår at du er borte fra skolen noen dager nå, men vi gleder oss til du kommer tilbake. Dette kan være en forløsende faktor for de som er litt engstelige for å komme tilbake til klassen. Få læreren til å dra på besøk med tegningene, hilsningene og en gave fra klassen, Det kan være en blomst, den boken man har lest for klassen med en hilsen fra læreren i, et kosedyr eller en annen gave. Hovedsaken er at det blir vist oppmerksomhet og deltagelse. Eleven tilbake i klassen: Avklaring mellom lærer og elev på forhånd om hva som ska skje. Vil vi gi baret det verste, lar vi dem være alene om det. Sorg hos barn og unge tar lang tid. Det tar lengre tid å leve seg gjennom en sorg enn omgivelsene forventer. FORMIDLING AV DØDSBUDSKAP TIL ELEVER Vanligvis er dette politiets eller prestens oppgave. Av og til blir dette likevel skolens oppgave. Følgende momenter er da viktige: Det bør være en lærer som eleven kjenner godt og er trygg på, som forteller om det som her hendt. Oftest er det klassestyreren, men det kan tenkes situasjoner der man bør velge en annen. Det er viktig at det som meddeles eleven er riktig. Sørg for å få dette bekreftet på forhånd. Prøv å få så mye informasjon som mulig, slik at du kan svare på evt. spørsmål om hvor og hvordan det skjedde. Det kan være situasjoner der du skal nøye deg med å si at det har skjedd og ikke. Vi må vokte oss for å bringe videre antagelser som senere viser seg ikke å være riktige. Når du tar eleven ut av klassen, velg et rolig sted der dere kan sitte uforstyrret når du forteller hva som har hendt.

5 Pakk ikke inn det du sier i mange og uklare ord, Vær klar, tydelig og direkte, med den varme og varhet en slik situasjon krever. Ikke utsett formidlingen av dødsbudskapet til slutten av skoledagen. Det kan skape sterke reaksjoner senere hvis eleven får vite at det gikk mange timer før du informerte ham eller henne. Det kan gi en vond opplevelse av å ha blitt holdt utenfor å være umyndiggjort. Sørg for at andre lærere kan ta over dine funksjoner den nærmeste tiden. Nå trenger du god tid å sitte med eleven og ta de reaksjonene som kommer Det er ikke dine ord eller trøstende forklaringer som teller mest akkurat nå, men at du våger å være nær, at du våger å ta imot reaksjonene som kommer, og at du er til for eleven. La ikke vedkommende være alene. Læreren bør følge eleven dit hvor resten av familien befinne seg. Resten av elevene i klassen bør så snart som mulig få vite om det som har hendt. Sørg for å informere en kollega tilstrekkelig til at vedkommende kan begynne å underrette klassen. Hvis dette ikke skjer, vil klassen bare sitte og spekulere på hvorfor eleven som ble hentet ikke kommer tilbake. Etter å ha fulgt eleven til sine nærmeste og vært der den tiden som er nødvendig, drar du tilbake til klassen og forteller det medelevene trenger å vite. NÅR EN LÆRER (ELLER ANNEN ANSATT) DØR Felles markering for hele skolen (ledet av rektor). Elevinnslag? Er det et sykeleie før døden inntreffer, bør elevene informeres om vedkommendes sykdom, og at den er alvorlig. (Legge opp til at elevene får vise oppmerksomhet/besøke den syke?). FORBEREDELSER TIL BEGRAVELSEN Besøk av prest i klassen/på skolen Hva skjer i en begravelse? Hvordan kan klassen markere sin deltagelse? Hvor skal klassen sitte? Andre praktiske ting Spørsmålsrund. Forberedende deltagelse i begravelsen Hvordan skal klassen/skolen delta? (Blomster, minneord, krans etc.) Skriftlig beskjed med elevene hjem. På lengre sikt. La den tomme pulten stu (ut semesteret?) Markering ved fødselsdagen til den døde. Besøke graven. Se også side i Ekviks bok

6 VANLIGE SORGREAKSJONER HOS BARN Tristhet, lengsel, sterke minner, savn, tretthet, konsentrasjonsvansker, hukommelsesproblemer, angst, separasjonsangst, redsel for å miste flere/dø selv, tilbaketrekking, søvnforstyrrelser, oppmerksomhetskrevende atferd, skyld, selvbebreidende, aggresjon, skolevansker, verner foreldrene får rollen som hjelper, kroppslige plager ( diarè, magevondt, hodepine etc.). Ekviks bok side BEARBEIDING Det har vært en utbredt oppfatning at barn skal skånes for den belastingen det er åmsnakke om sorg og vonde tin. Det er en misforstått måte å hjelpe barna på! Ha mot til nærvær! Som lærer er du den mest betydningsfulle personen utenfor familiekretsen! Ikke taushet og skjerming, men informasjon og gjennomleving. Der barna ikke får informasjon tar fantasien over, og fantasien er ofte verre enn virkeligheten. Gi rom for spørsmål og rikelig med tid til å prate. Særlig de yngste kan hjelpes ved at de får tegne, dramatisere, leke etc. Evnen til å fortreng er enorm! Vær spesielt oppmerksom på farene ved fornektelse og fortregning hos ungdom (Fortregning er kilde nummer èn til de fleste problemer. Jfr. Side 72 i Ekviks bok) - Sorg tar tid! - Sorg er ikke sykdom. Sorg er for vanlige mennesker - En smerte som deles, taper sin kraft. - Vær sann mot gleden og sann mot sorgen, (Jfr. Side i boka). HJELP FRA RITUALENE Gjør det uvirkelige virkelig. Hindrer fantasier Fremmer sorgarbeidet. Gir mulighet for å gi symbolsk uttrykk for vår sorg. Markerer overgang fra liv til død. Gir hjelp til å ta farvel. Fremmer uttrykk av minner og følelser. Gir struktur til en kaotisk situasjon. Gir hjelp til å vise hva vi føler.

7 20 BUD FOR RIKTIG OMSORG Det kreves ikke overmennesker for å følge disse, bar medmennesker Du skal vite at sorgarbeid er en normal og nødvendig prosess. Du skal være sammen med de sørgende ikke løse problemene deres. Du skal anerkjenne andres smerte, lære deg å gå inn i den og ikke forsøke å fjerne den. Du skal høre- og fremfor alt lytte til hva de sørgende forteler deg. Du skal la dem få lov til å gjenta seg selg igjen og igjen. Du skal snakke minst mulig og unngå ethvert forsøk på trøst som innebærer underkjennelse av tapet. Du skal akseptere at alle sørger på forskjellig måte og at ingen sorg er riktig eller gal. Du skal vite at ingen er nødt til å rettferdiggjøre sine følelser Du skal oppmuntre de som er sammen om sorgen til å dele den med hverandre hvis de klarer det. Du skal erkjenne at de sørgende har lidd et tap. Du skal ikke hindre noen i å uttrykke skyldfølelse eller sinne hvis de har behov for dette. Du skal hjelpe de sørgende til å innse at den døde aldre kommer tilbake. Du skal gi de etterlatte tid til å sørge. Du skal tillate de sørgende å ha virkelige minner fra et virkelig forhold til den avdøde. Du skal anerkjenne de sørgendes behov for å snakke om den de har mistet. Du skal oppmuntre de sørgende til å bearbeide smerten og vise alle sine følelser uten å dømme. Du skal gi barn anledning til å delta i sorgprosessen sammen med de voksne. Du skal huske at mange som yter umiddelbar støtte, ofte blir borte etter en stund. Du skal ikke la avvisning hindre deg i å komme tilbake med nye tilbud om hjelp. Du skal oppmuntre de sørgende til å leve og elske igjen, men først når de føler seg rede. PEDAGOGISKE OPPLEGG I ETTERTID. Emner til fordypning: VENNSKAP: Ha skaper vennskap? Hva kan ødelegge det? Drøft påstanden: Sant vennskap viser seg i motgang! Merket vi noe av hva vennskap betyr i den sorgen vi nå har opplevd. FØLELSER: Hva gjør vi med følelsene våre? Vi kan undertrykke dem, stenge, kontrollere, åpne, fornekte eller vedkjenne oss dem. Tar vi like mye hensyn til følelser som til fornuften? Hva lærte vi om følelsene våre i den sorgen vi har opplevd? RESPEKT OG MEDFØLELSE: Hvordan virker andres sorg inn på vårt liv? Hva er det å vise respekt og medfølelse? Hvordan opplevde du å vise medfølelse og respekt mot andre i den sorgen vi nå haroppplevd? Hvordan opplevde du det når andre viste respekt og medfølelse ovenfor deg?

8 Formidling av holdninger: Det sorgarbeidet som utføres på skolen, formidler holdninger til elevene. Det er med på å danne mønster for hvordan de senere i livet vil opptre i forbindelse med sorg. Går vi utenom, dysser ned og haster videre uten å bearbeide smerten vi opplever, vil elevene fort kunne ta med seg denne erfaringen som et mønster for hvordan de i fremtiden vil handle i møte med kriser i livet. Vi må vokte oss vel for å bygge opp om den fortrengningsmekanismen og manglende evne til åpenhet rundt smertepunkter i livet som mange mennesker sliter med. Vi formidler holdninger til elevene ved å_ Snakke om sorg, vise respekt og medfølelse. Stanse opp for å markere og delta. Vise at vi har tid til å dele elevenes smerte. Vise åpenhet om vår egen sorg. Vise respekt for følelser. La våre handlinger og prioriteringer bli preget av andres behov og livssituasjon, og ikke bare styres ut fra våre egne behov. Ta var på minnet om den avdøde ve då komme tilbake til hendelsen ved senere anledninger der det er naturlig. MARKERINGER OG LIVSSYN Det er viktig å vise respekt for den berørte families personlige overbevisning og ståsted. Helt konkret betyr det at bl.a. opplegget rundt minnestunden på skolen kan variere noe.. EGNET LITTERATUR Fyldig oversikt over egnet litteratur finnes bakerst i både Ekviks bok og den omtalte krisepermen fra Sula. Videre kan nevnes: Forfatter: Tittel Forlag: År: Donelly, Elfie Ha det bestefar Cappelen 1980 Evensen, Solveig Ikke si det til Morten J.W. Eide 1986 Fretheim, Tor Det kalles visst kjørlighet Gyldendal 1984 Hagen, Christian På toppen av hjertet mitt Gyldendal 1986 Haugen, Tormod Vinterstedet Gyldendal 1984 Hølleland, Øistein Morna, kamerat Gyldendal 1987 Krokvik, Jostein I grenseland NBF 1984 Lewis, C.S. Løven, heksa og klesskapet Gyldendal 1979 Lindquist, Marita Malena og gleden Gyldendal 1972 Reutersvard, Maud Løk-kuppelen Gyldendal 1978 Stokke, Linn Trollet Trym og den Hemmelige farven Gyldendal 1994 Tangen, Fanny T. Hen het Christina Damm & Sønn 1978 Hjelpebøker for voksne:

9 Dahl, Asta Holter I sorgens time Gyldendal 1992 Retterstøl, Nils Selvmord, død og sorg Universitetsforlaget 1978 Plass for tilføyelser/kommentarer: