L Æ R E R N E S Y R K E S F O R B U N D

PASTE - JUNI 2012_Layout 1 06.06.12 07.52 Side 1 J U N I 2 0 1 2 L Æ R E R N E S Y R K E S F O R B U N D Bildet illustrerer en del av fremtiden for den kommende generasjon. LES OM: Hensikten med å være fagorganisert Diplomutdeling/- motivasjonsskapende Byggmester refser holdninger til yrkesfag Praksisbrevordningen NVU-konferanse Universitetet i Agder Lærere utsatt for vold Blakstadmodellen Vil kutte kontingentfradraget Hvordan står det til med utdanningsinstitusjonene.

PASTE - JUNI 2012_Layout 1 06.06.12 07.52 Side 2 Innholdsfortegnelse Leder n Leder..................... 2 Redaktøren har ordet.........3 Hensikt i å være fagorganisert...............4 Innmelding i LY..............4 Mer om fagskole.............5 Diplomutdeling............6 7 Refser holdninger.........8 9 NVU-konferansen........10-12 Praksisbrevordningen........13 Vold på arbeidsplassen...14 15 Søvnproblemer.............16 Vil kutte kontingentfradrag....17 Blakstadmodellen........18 20 Hjemmeundervisning........21 Ferie og sykdom............21 Hva er voksenpedagogikk....22 Det muntre hjørne.......... 23 Viktige navn og adresser.....23 Gjensidige bank........... 24 Redaktør: Idar R Andersen Telf. 91566698 Email: i-raga@online.no Layout: Copyright Grafisk Design Trykk: Kraft Digital print AS Opplag: 700 eks. Årets lønnsoppgjør Streik i Stat og Kommune er resultatet av årets lønnsoppgjør i offentlig sektor. Etter et tilfredsstillende oppgjør i det private har regjeringen nå skrudd pengekranen igjen. At det private tilgodesees med et godt oppgjør skal de offentlig ansatte betale for. Slik er det å forstå regjeringens syn på lønnsoppgjøret i offentlig sektor. At regjeringen samtidig sier at offentlig sektor er for stor og for kostbar er ikke til å misforstå. Men er dette måten å redusere det offentlige pengeforbruket på? I skrivende stund er streiken kraftig opptrappet. Og som vanlig er det den tredje part som rammes hardest. Skoler, barnehager og renovasjon er av de viktige områdene som blir berørt og som setter store deler av samfunnet ut av spill. Det er vanskelig å forstå at et moderne samfunn som Norge kan havne i en slik situasjon. Like vanskelig er det å forstå at en ansvarlig regjering som ønsker vekst og utvikling i offentlig sektor viser så lite vilje til å komme sine egne i møte som det i årets lønnsoppgjør kan vises til. Kanskje er signalene fra regjeringen at det offentlige må privatiseres i enda større grad. Som fagforbund opplever vi i større og større grad at ansatte i skoleverket slutter i det offentlige og finner seg langt bedre til rette i det private. En skremmende utvikling dersom regjeringen ikke ønsker at offentlig skolevesen skal bli som det private. Bedre lønnet lærere og bedre tilbud til elevene. Forsidefoto: Jan Omdal Ole Johnny Fagerlid Forbundsleder 2

PASTE - JUNI 2012_Layout 1 06.06.12 07.52 Side 3 Redaktøren har ordet: IDAR R. ANDERSEN Som redaktør for blad nr. 1 i år 2012 vil jeg atter komme med noen synspunkter og spørsmål til dere som lesere av LY-NYTT. Vi så i forrige blad nr. 1 for året 2012 at to nye medlemmer bidro til stoff for bladet. Universitetet i Agder bidro igjen med Storyline og kunnskaper på nettbasert undervisning og hele verden som klasserom. Her begynner vi å få stadig flere medlemmer til å skrive. Dette er meget positivt, og vi ønsker flere bidrag fra dere som LY medlemmer. Året 2011 gav oss store utfordringer for å få LY-NYTT til å bli lesbart for medlemmene. Vi vil i dette bladet markere Byggteknikk på Blakstad vgs som nå går i medvind med historisk søknad til bygg - fagene, interesse for Blakstadmodellen, passivhus, kompetanseløft, 90 % fikk lærlingeplass og mange ut i jobb. De som ikke har fått jobb sliter med høyt fravær sier leder for opplæringskontoret. En opplevelsestur til Kina måtte vi avlyse til tross for at vi flere ganger hadde avertert i bladet og på LY sin hjemmeside. Det er da en relativt kostbar tur, men det var lagt inn mange fine opplevelser som tross alt koster penger. Har dere som medlemmer synspunkter på denne turen eller eventuelt andre turer så kan vi formidle dette videre dersom interesse. Utviklingen i videregående skoler, høgskoler og universiteter tilsier en enorm omstilling for lærerstaben i frem - tiden. Jeg har forsøkt å synliggjøre litt av dette i tidligere blader med f.eks: Ubrente lærere, mer praksis i skolene for å motvirke frafall, hva fremmer læring, om stress, hersketeknikker, adferds problemer i skolen, nye videregående skoler med over 1000 elever i en spesiell aktiv alder, hele verden som klasserom, gratis forelesninger på nett, IKT og fremtiden. Vold og trusler i videregående skoler. Vi leser at lærene har for lite å stille opp med mot vold og trusler fra elevene. Vi kan lese om lærere som får stoler, steiner og bøker kastet etter seg av elever, eller som blir slått eller sparket. Det ser ut som om vold som utøves av elever mot lærere ikke har minsket de senere årene. I følge loven har lærere ikke lov til å holde igjen en elev, de har ikke lov til å legge hånd på en elev, unntatt i de tilfeller der det kan bevises at dette var i selvforsvar. De har heller ingen reaksjonsmulig - heter mot elever som virker truende. For et år siden ble to lærere stilt for retten av arbeidsgiveren etter å ha havnet i håndgemeng med utagerende elever. Ifølge dem selv handlet de i selvforsvar, og begge ble frikjent. Det rapporteres inn voldsepisoder hvert år, men det fryktes at mørketallene er store. Mange lærere synes det er problematisk å melde fra om hendelser. Det kan se ut som om lover og regler nå er på elevenes premisser. Vi ser at mange elever utredes for ADHD, syndrettes syndrom m.m. og alle kan bli plassert i en klasse på 15 elever der halvparten av elevene er blitt utredet for ett eller annet. Planlegger økte krav til lærerne. Regjeringen vil ha slutt på at musikk - lærerne stepper inn i mattetimene, og at mattelærerne vikarierer i norsk, men kommunene mener at lærerkabalen ikke vil gå opp hvis lærerkravene skjerpes. I dag finnes det ikke noe krav til at læreren kan det faget han/hun underviser i. Dette mener regjeringen er uholdbar. Det legges frem en stortingsproposisjon med forslag om å innføre krav til lærernes kompetanse for å undervise. Spesielt skjerpes kravene for å undervise i matte, norsk og samisk, men kommunene er svært negative til forslaget. I min tid som lærer(33år) hadde jeg opp til 15 forskjellige fag som jeg på utrolig kort varsel måtte lese meg opp til og presentere for voksne mennesker. I starten fra 01.01.1977 hadde jeg 11 forskjellige fag og 150 % stilling. En uutholdelig situasjon som gikk over etter hvert som teknikk i pedagogikk ble innøvd. Så ble det tak på overtiden til 120 % som også ble forbigått. Hvordan har nye lærere det i dagens skoler med skoletrøtte elever med forskjellig bakgrunn og oppvekst? Hvordan blir nye lærere tatt i mot i skolene? Har ting blitt bedre eller verre? Send meg noen ord fra din hverdag og din skole positive ting eller ting som kan forbedres. Mobil: 915 66 698. Email: i-raga@online.no. 3

PASTE - JUNI 2012_Layout 1 06.06.12 07.52 Side 4 Hensikt i å være fagorganisert? Feilutbetaling av delvis lønn over tre år. Selve saken: 1. Lønnskontoret ved skolen hadde fått beskjed om å stoppe utbetaling av kr 300,- pr mnd. i lønn. 2. Skattedirektøren hadde fått beskjed om dette. 3. Jeg som lønnsmottaker hadde ikke fått beskjed, og levde i god tro om at det var en avtale om lønn for TV og VO ved den maritime høgskolen. 4. Etter tre år og av daværende rektor fikk jeg beskjed om å tilbakebetale for feil som skolen hadde gjort. 5. En kollega av meg som også var utdannet jurist mente at så enkelt var det ikke når feilen lå på skolen sin side. I den ansattes ansettelsesavtale kan det stå at arbeidsgiver, ved feilutbetaling, har rett til å foreta lønnstrekk den påfølgende måned. Er dette tilstrekkelig for at skolen uten varsel kan trekke i vedkommende lønn? Det ble i utgangspunktet i mitt tilfelle ikke trukket i lønnen. Adgangen til lønnstrekk er uttømmende regulert i arbeidsmiljøloven 14-15. Uttømmende vil si at det ikke er adgang til lønnstrekk i tilfeller som ikke står opplistet i loven. Dette er igjen begrunnet i hensynet til arbeidstakerne, disse skal motta sin lønn mest mulig ubeskåret, slik at den kan beregnes i forkant. I arbeidsmiljøloven heter det blant annet at arbeidsgiver kan gjennomføre trekk i den ansattes lønn når det på forhånd er fastsatt ved skriftlig avtale. Bestemmelsen tolkes strengt, slik at en generell avtaleklausul i selve ansettelsesavtalen, ikke uten videre er tilstrekkelig. Dersom arbeidstakeren etter feilutbetalingen ikke erkjenner eller samtykker i at arbeidsgiver har slik trekkadgang vil en forhåndsavtale ikke være gyldig. I slike tilfeller må arbeidsgiver inngå en ny avtale om trekk med arbeidstakeren etter at selve feilutbetalingen har funnet sted. Jeg i dette konkrete tilfellet kunne da ikke erkjenne eller samtykke i adgangen til å trekke i lønnen, og det ble selvsagt heller ikke gjort. I tillegg skulle trekk i lønn på grunnlag av en slik skriftlig avtale bli begrenset til den del av kravet som oversteg det jeg med rimelighet trengte til underhold for meg og min husstand. En slik vurdering måtte bli relativt skjønnsmessig, og ville blant annet avhenge av størrelsen på min lønn, samt husstandens økonomiske forhold som sådan. Her skjedde ingen ting i mitt tilfelle. I et arbeidsforhold generelt heter det at da gjelder et prinsipp, om ytelse mot ytelse. Arbeidstaker mottar lønn for utført arbeid. Dersom arbeidstaker ikke møter på jobb, enten det er som følge av lovlig eller ulovlig fravær, så har denne ikke krav på lønn. Arbeidsgiver utbetaler bare lønn for de dager arbeidstaker har vært på arbeid. Det innebærer altså ikke trekk i lønn å ikke utbetale lønn for de dager arbeidstaker ikke har arbeidet. Her var det ikke snakk at jeg ikke hadde vært på jobb. Heller det motsatte med mye ekstra overtid var mitt tilfelle. Jeg tok da kontakt med LY sentralt som kjørte saken videre gjennom advokat i YS. Vi vant selvsagt saken, og skolen måtte henlegge hele kravet etter et 6 siders langt brev fra YS sitt advokatfirma. Saksgangen fra skolens side tok lang tid, men til slutt gav de etter når det forelå et tettskrevet skriv fra vår advokat i YS. Det er i slike tilfeller at en ser nytten av å være fagorganisert. Dette har kun skjedd en gang i min tid som fagorganisert, men da var det trygt å ha LY organisasjonen i ryggen, og som sto på for meg som medlem. Saken fra høgskolens side ble henlagt i taushet. Tekst: Idar R Andersen Innmelding i : Lærernes Yrkesforbund, Lakkegata 3, 0187 Oslo. Bruk skjemaet nedenfor for å melde deg inn i LY. Personalopplysning: Fornavn..................... Etternavn.................... Adresse..................... Postnr./sted.................. Fødselsdato................. Telefon/Mobil................. E-postadresse................ Arbeidsgiver/trekksted: Navn....................... Adresse..................... Postnr./sted.................. Arbeidssted: Navn på skole/bedrift.......... Adresse..................... Postnr./sted.................. Telefon..................... 4

PASTE - JUNI 2012_Layout 1 06.06.12 07.52 Side 5 Mer om Fagskole - en yrkesrettet utdanning Fagskole vs Høyere utdanning. Det som skiller en fagskoleutdanning fra høyere studier er at den er kortere. Den må minst være et halvt år og maks to år. En fagskoleutdanning behøver heller ikke å være forskningsbasert. Fordelen med en slik utdanning er at den skal gi deg yrkeskompetanse som kan tas i bruk direkte slik at du ikke behøver ytterlige opplæringstiltak når du kommer ut i arbeidslivet. Betegnelsene fagskole og fagskoleutdanning kan bare benyttes om utdanninger og tilbydere som er godkjent etter fagskoleloven. Videreutdanning. Med en Teknisk Fagskolebakgrunn eller kanskje også et fagbrev så har du en utmerket mulighet til å videreutdanne deg til f.eks ingeniør. Du stiller veldig sterkt på arbeidsmarkedet med yrkeskombinasjonen fagtekniker og ingeniør. Med et teknisk grunnlag fra fagskolen din så kan du ta ingeniørstudiet på kun to år. I og med at tidligere fagskolestudenter har den verdifulle praktiske erfaringen som andre studenter ofte mangler, så blir de i veldig mange tilfeller de beste ingeniørstudentene og de som først får seg jobb etter endt utdanning. Fagskoleutdanning. Det er mange grupper som kan bli godkjent som fagskoleutdanning hvis kvaliteten er bra nok, nedenfor ser du eksempel på noen av disse hovedgruppene: 2-årig yrkesrettet teknisk utdanning som de tidligere tekniske fagskolene tilbyr. Utdanningen bygger på aktuelt fagbrev og praksis i minst ett år etter læretiden. Det er i hovedsak fylkeskommuner som er eiere. Maritim utdanning, d.v.s teoretisk utdanning til maritime sertifikater. Utdanningen bygger på fagbrev i maritime fag. Utdanningen gis av fylkeskommunale aktører. Videreutdanning av helse- og sosialpersonell for personer med helse- og sosialfaglig yrkesutdanning fra videregående. Tilbys både av fylkeskommunen og private aktører. Bibelskoleutdanning. Bibelskolene drives oftest av menigheter, egne stiftelser og religiøse organisasjoner. Kunstutdanning som gis av kunst skoler hvor det normalt er opptaksprøve. Disse er i hovedsak private tilbydere. I tillegg de som er nevnt ovenfor finnes det en rekke andre utdanningstilbud, bla innen sekretærutdanning, reklameutdanning og IKT-utdanning. Vær oppmerksom på at denne grupperingen ikke er fullstendig, Det kan også søkes om fagskolegodkjenning innenfor andre områder. Kilde: NOKUT, lovdata.no, hive.no Ambisiøse Baser/tømrere søkes Ønskede kvalifikasjoner: Tømmersvenn selvstendig høye krav til egne resultater Ta gjerne kontakt med avd. leder Asle Thorsen på tlf.: 404 02 960, eller epost: asle@aslethorsen.no for mer informasjon eller en uforpliktende samtale om stillingen(e). Byggmester Asle Thorsen AS, Asdal, 4824 Bjorbekk. Søknad sendes epost: asle@aslethorsen.no Byggmester Asle Thorsen AS er et selskap i BETONMAST AS. Selskapet har et omsetningsmål i 2012 på 100 mill. NoK. Asle Thorsen er i sterk vekst og har i en årrekke levert gode resultater og solid håndverk. Selskapet var i 2011 nominert til NHOs pris som Norges beste læringsbedrift. Betonmast Bygg AS er et bygg-og eiendomskonsern med datterselskaper i Oslo, Bergen, Østfold, Arendal, Romerike og i Mosjøregionen. Selskapet er i sterk vekst og forventet omsetning i 2012 er på 1,8 Mrd NoK. 5

PASTE - JUNI 2012_Layout 1 06.06.12 07.52 Side 6 Diplomutdeling til beste elev ved Blalkstad vgs. Byggmester Asle Thorsen, Arendal sto for utdelingen den 11.05.12 Et slående eksempel på hvordan en potensiell arbeidsgiver kan være med på motivasjonsskapende arbeid i videregående skole. Intervju: Idar R Andersen Bestemannskonkurranse på Byggteknikk Den beste eleven fra hver av de 4 Byggteknikk-klassene har konkurrert om å vinne verktøy for kr. 6000,- og lærlingkontrakt hos Byggmester Asle Thorsen AS. De 4 elevene var Kenneth Hagane (2BTA), Jarl-Erik Joten (2BTB), Pål Viktor Samuelsen (2BTC) og Johannes Simonsen (2BTD). De fikk utlevert arbeidstegninger av et hundehus, og fikk ca. 1 skoledag til å lage det fineste hundehuset. Det var et høyt nivå på alle de fire deltakerne, og vinneren ble Kenneth Hagane. Vi gratulerer! Ved intervju av byggmester Asle Thorsen, Arendal ønsket jeg å vite hvilken målsetting byggefirmaet hadde med å dele ut et diplom til beste elev ved VK 2 Byggteknikk. Thorsen mente at han på dette samarbeidet kunne skaffe seg de absolutt beste elevene for en fremtidig drift av sitt firma. På spørsmålet om firmaets visjon for diplomtildelingen var dette å synliggjøre verdiskapningen i landet. Selvsagt ville det ha en meget god markedsføringseffekt ved at prosjektet også ble synliggjort i LY-NYTT som er et blad som representerte yrkesskoler over stort sett hele landet. Hvem som ble involvert i selve vurderingskriteriene. Her var det flere inne i bildet. Først og fremst var elevene med. Dette skjedde ved at elevene selv valgte ut to elever fra hvert klassetrinn. Det var fire klassetrinn. Fra disse har to lærere valgt ut en elev som ble ansett som den beste i hvert klassetrinn. Det ble da den beste elev fra hvert klassetrinn som gikk til finalen. Deretter vurderte elevene seg selv med kritiske øyne. Da var det en elev som utmerket Bak fra venstre: Asle Thorsen, Vidar Olsen og Magne Knutsen Asdal. Foran fra venstre: Pål Viktor Samuelsen, Jarl-Erik Joten, vinner : Kenneth Hagane og Johannes Simonsen. Foto: Blakstad vgs. seg og gjorde en meget dyktig selvvurdering. Vedkommende elev hadde spesiell evne til å se sine egne feil og kommenterte disse på en tillitsfull måte. Denne eleven fikk tilbud om lærlingeplass. I finalen ble en ren praktisk prøve vurdert. I selve juryen satt det to fra skolen rektor og en lærer. Fra Asle Thorsen AS satt Asle Thorsen selv og en formann (med dobbeltstemme). Dobbeltstemme i tilfelle likhet. Eleven som vant var den som hadde utført mest arbeid på en dag, men det var ikke selve årsaken til seieren. Vurderingen ble gjort med bakgrunn i kvaliteten på det arbeidet som ble levert. Hvorfor har vi hatt et ønske om en slik bestemannspris? Når Asle Thorsen selv var elev her i 1977 satt han på avslutningen før ferien i gymsalen sammen med alle elevene fra skolen. Den gang delte Kraftverket ut en bestemannspremie til elektro sterkstrøms klassen på kr 1.000,-. Dette var et tiltak som Thorsen tenkte på mange ganger siden. I 2006 tok Thorsen Asle Thorsen deler ut diplom til vinner Kenneth Hagane. Foto: Blakstad vgs 6

PASTE - JUNI 2012_Layout 1 06.06.12 07.52 Side 7 norsk, engelsk, matematikk og samfunnsfag. De viktigste karakterene er de som fremkommer under orden og oppførsel, praktisk arbeid, og ikke minst fravær. Thorsen mente at fravær, holdninger, og at elevene var aktivt interesserte på jobb var det som betydde mest. De som bare var interessert i å ha seg en jobb, og et sted å være, var ikke så interessant å ansette. Thorsen kom med følgende anbefaling til elevene: Når dere skal ut å søke jobb eller lærlingeplass, så vil jeg tipse dere å være høflige, presenter dere selv og fortell hvorfor dere er kommet. Ring gjerne på forhånd og spør om dere kan få et møte med bedriften/arbeidsgiveren. Det er også viktig, at dere ser ordentlige ut når dere skal møte en mulig arbeidsgiver for første gang. Det er heller ikke farlig å fortelle hvilke gode egenskaper dere har og hvilke forbedrings potensiale dere har. Ærlighet kommer man lengst med. BATAS og lærlinger: Thorsen har drevet aktivt med lærlinger i snart 25 år. Og det har hele tiden vært inspirerende å ha kontakt med positive ungdommer som ønsker å skape noe for fremtiden. Thorsen har i dag ca. 30 håndverkere i bedriften og av disse er 6 lærlinger, og skal nå før ferien skrive 2 eller 3 nye lærlingekontrakter før 01. juli i år. Bestemannsprisen for 2012 gikk til Kenneth Hagane. Kenneth Hagane i full jobb med sitt prosjekt. Foto: Blakstad VGS kontakt med Rektor på Blakstad vgs. Rektor syntes dette var et positivt tiltak og ønsket det velkommen. Siden den gang har tiltaket bare blitt liggende å surre i bakhodet til Thorsen, inn til han i fjor vinter tok kontakt med skolen igjen for et felles møte om en slik diplomutdeling. Etter dette møtet kom samarbeidet i stand til det det som kunne presenteres som vellykket. Thorsen ønsker et videre samarbeid med skolen på tiltaket som han håper kan bli en årlig seanse. Thorsen mener at det sikkert kan være forbedrings potensiale i prosjektet. Noe som vil bli evaluert før neste utdeling til neste år. På spørsmålet om hva arbeidsgivere ser etter når de skulle ta inn nye lærlinger ble følgende nevnt: Det viktigste når jeg snakker med nye aktuelle lærlingekandidater er ikke nødvendigvis karakterer i Ekstra fridager til ikke-røykere Arbeidsgivere har begynt å dele ut ekstra fridager til ansatte som ikke røyker. Stadig flere arbeidsgivere vil bare ansette røykfrie medarbeidere, skriver Vårt Land. Helseminister AnneGrete Strøm-Erichsen (Ap), som vil stramme inn tobakksskadeloven for å redusere antall røykere i Norge, gir sin støtte til tiltaket. Stadig flere røykfrie arbeidsplasser Departementet støtter en utvikling hvor stadig flere arbeidsplasser gjøres tobakksfrie, og viser til at arbeidsgiver i stor utstrekning har mulighet til å forby tobakksbruk i betalt arbeidstid, skriver Helse- og omsorgsdep. i et høringsbrev. Lønnsomt å belønne ikke-røykere. Røykepausene tar tid Røykepausene tar tid, og siden det ikke blir røyket innendørs lenger, går det ekstra lang tid når ansatte tar en røykepause, sier hun. 7

PASTE - JUNI 2012_Layout 1 06.06.12 07.52 Side 8 «Refser holdninger til yrkesfag» Lærernes yrkes forbund (LY) ønsker å presentere en bygg-mester som setter positive spor etter seg hos ungdommen. I Agderposten 03.02.2012 er det et større oppslag på første siden og side 4 og 5 vedr: Holdninger til yrkes fag hos foreldre og andre, med tittel: Ungdom vil ikke ha skitne hender. Det skrives innledningsvis at foreldrenes holdninger er noe av årsaken til mangel på håndverkere og lave søkertall til håndverksfag, men Asle Thorsen har en annen vinkling på utfordringene. Undertegnede byggmester har i over 20 år selv drevet aktivt med rekrutering til tømrerfaget. Om ikke vi selv hadde vært aktive på rekrutering så hadde vi aldri oppnådd våre mål om å øke bemanning i produksjonen i vår bedrift, Byggmester Asle Thorsen AS. Mitt inntrykk er at arbeids - giverne selv er for dårlige til å ta inn lærlinger å sørge for en skikkelig opplæring. Mange tror, og forventer, at disse unge menn og kvinner skal inngå som en del av den aktive produksjonen så alt for raskt. Om man bruker litt tid på den enkelte lærling i opplæringsåret (som mange benytter til verdiskapning), som det heter, så vil mann få en bedre og dyktigere lærling i verdiskapningsdelen av utdannelsen. Lærlingene skal ha lov til å feile uten å bli straffet av den grunn. Å opparbeide selvtillit gir raskere selv - stendighet er vår erfaring. For at yrkesfagene skal få økt søknadsmengde må de ytes bedre innsats fra foreldre, grunnskole, kanskje i et mer aktivt samarbeid med næringslivet. I mine, snart 30 år i bransjen, så er jeg f.eks. aldri KJÆRE UNGDOM: SKAL DU HA EN RASK VEI TIL ET FOR- NUFTIG ARBEIDSLIV UTEN Å STUDERE DEG I HJEL ELLER BLI SITTENDE MED HØY STUDIEGJELD I 20 ÅR, SÅ VELG FOR ALL DEL ET YRKESFAG, SKRIVER BYGG- MESTER ASLE THORSEN. blitt kontaktet av noen av grunnskolene. Det er allerede på dette nivået man må starte rekruteringen av ungdommen. Hvem av elevene i dagens tiende klassinger er det som er orientert om at man ved å ta en yrkesutdannelse f.eks. etter bestått fag/svenneprøve kan søke seg inn på teknisk skole eller ingeniørhøyskole? Ingeniører med slik bakgrunn er ofte blant de beste ingeniørene ute i bedrift senere da de har oppnådd forståelsen for bygge bransjen på en annen måte enn de som har gått direkte til en allmennfaglig utdannelse før ingeniørstudiet. Fag/svennebrev kan mann oppnå ved å gå direkte ut i bedrift etter tiende klasse pluss 4 år i lære, eller 1-år på yrkesfaglig studieretning pluss 3-år i bedrift, eller den som de fleste velger 2 år på skole og 2 år i bedrift. Deretter kan mann, med 2-års praksis etter avlagt fag/svenneprøve, avlegge eksamen til et mesterbrev (forutsatt at mann har tatt et 2-årig kurs på kveldstid). Etter bestått prøve til mesterbrev kan hvem som helst etablere egen virksomhet. Dvs. at allerede 5 år etter endt tiende klasse kan man etablere egen virksomhet og begynne å bestemme sin egen fremtid hva angår inntekt og utfordringer. Denne modellen har f.eks. undertegnede i sin tid benyttet. Motivasjonen den gang var at mann hadde en kort vei frem til å kunne etablere egen virksomhet å ha anledning til å kunne påvirke egen fremtid mest mulig. Hvem er det som driver mest verdiskapning her i landet? Min påstand er at det er de med en praktisk bakgrunn som står for den største delen av verdiskapningen. «Kontorrottene» deltar kun med å holde styr på «papirene våre», og sørge for at alle de formaliteter som samfunnet hele tiden pålegger oss går i orden. Vi må selvfølgelig også ha mange slike arbeidsplasser for at helheten blir bra. Men hadde det ikke vært for oss yrkesfaglærte så hadde ikke samfunnet hatt anledning til å bygge nye skoler, rådhus, boliger, ta vare på den eldste bygningsmassen vår, bygd veier, 8

PASTE - JUNI 2012_Layout 1 06.06.12 07.52 Side 9 lagt mat, klipt hår osv. osv. En av de store gledene ved å være yrkesfaglært er at mann daglig setter spor etter seg for fremtiden, daglig er det noen som setter pris på det mann gjør. Hver eneste dag kan måles i at mann gjør fremskritt i det mann driver med. Det er yrkesfagene som lager historie ved alle de sporene mann setter etter seg. Hvem er skyld i at de antikvariske myndighetene fra tid til annen freder ett bygg? Jo det er noen tidligere yrkesfaglærte som tross alt har satt store spor etter seg, som myndighetene mener er så viktige at ingen i fremtiden for lov til å røre dem annet en å kun å sørge for at de også består i fremtiden. Så kjære ungdom, min oppfordring er at, skal du ha en rask vei frem til et fornuftig arbeidsliv uten å studere deg i hjel, eller bli sittende med høy studiegjeld i de neste 20 årene, så velg for all del et yrkesfag. Og til dere som allerede har et fag/svennebrev, fortell dagens yngste at dere er stolte av det dere har gjort hver dag dere går hjem fra jobb, og oppfordre dem til å søke yrkesfag. Til alle bestemmende myndigheter, fjern arbeidsgiveravgiften på alle lærlinger slik at det blir enda mer interessant for arbeidsgiverne å ta inn lærlinger, og slik at lærlingene kanskje kan få et økt utdanningsbidrag fra arbeidsgiverne. Det bør også stilles krav til alle skolene om kompetanseheving av alle rådgiverne om yrkesutdannelsen slik at de bedre kan gi råd til ungdommene om riktig utdanningsvalg, Byggmester Asle Thorsen omkranset av lærlingene f.v. Egil Norstrøm, Anders Næss, (Asle Thorsen) Martin Huth, Tobias Grude, Bendik Hoflandsdal, og Simon Andersen bak. Foto: Lisbeth Hoskuldsen samt at de pålegges et tettere samarbeid med et næringsliv som slett ikke har noe i mot et slikt samarbeid. Foreldre bør også følge tettere opp jenta eller gutten sin om hva som kan passe best for dem og ikke best for foreldrene. Om disse enkle ting gjennomføres så er jeg sikker på at et riktig yrkesvalg for den enkelte blir lettere og vi slipper kanskje at ungdommen oppdager for sent at de har valgt feil og igjen må starte på en ny utdannelse. Vår bedrift, Byggmester Asle Thorsen AS, ble i 2011 valgt til årets opplæringsbedrift i Agder samt nominert som 1 av 4 på landbasis i samme kategorien. Dette forteller, oss som jobber her, at vi kanskje har gjort noe riktig i alle de årene vi har bidratt til utdanning av håndverkere i Agder. Uansett så inspirer en slik pris til å bidra ytter - ligere til utvikling av sunn og frisk ungdom. Kanskje finner vi på nye utdanningsmål i fremtiden, men dette avhenger selvfølgelig av et supert samarbeid med bestemmende myndigheter, foreldre, skoler og ikke minst opplæringskontor for faget vårt. Med all respekt å melde så er jeg ganske sikker på at alle som leser dette ikke hadde hatt et hus å bo i om ikke det hadde vært for våre dyktige fagarbeidere med masse yrkesstolthet. Kilde: Asle Thorsen, Avd. leder Bygg, Byggmester Asle Thorsen AS Blakstad vgs. flytter fra høsten 2012 Teknikk og industriell produksjon (TIP) til nybygget på Sam Eyde Vgs. Videre fra høsten 2013 vil også andre deler av utdanningen overføres til Sam Eyde Vgs. Se også illustrerende artikler om Blakstad Vgs. i LY-NYTT og på Blakstad Vgs. sin hjemmeside. Vi ønsker nye og nåværende elever velkommen til spennende skoleår i nybygget på Sam Eyde Vgs. Blakstad Vgs. har Internat med plass til 80 beboere og kantine med variert og riktig kosthold. Det blir formelt en skole fra 01.01.13 med navnet: Sam Eyde Vgs. Kontaktinformasjon: Sentralbord: 37 23 53 00. E-post: blakstad@blakstad.vgs.no Faks: 37 23 53 01 9

PASTE - JUNI 2012_Layout 1 06.06.12 07.52 Side 10 NVU-konferansen 2012 - Læring i skyen(e)? NVU-konferansen 2012 ble arrangert ved Universitetet i Agder, campus Grimstad, fra tirsdag 17. til onsdag 18. april 2012. Dette er den 12. årlige NVU-kon feransen, en veletablert nasjonal konferanse innen fleksibel og nettbasert utdanning. Konferansen hadde påmeldt ca. 90. NVU-konferansen presenterte det nyeste innen forskning og utvikling av fleksibel og nett-støttet utdanning. Konferansen hadde fagfolk på områdene som brukte eller ønsket å bruke IKT for bedre undervisning. Universitetet i Agder har som et strategisk mål å være innovativ i bruk av teknologi og kommunikasjonsmedier i læringsprosesser, forskning og kunnskapsformidling konferansen ble en viktig møteplass for erfaringsutveksling og for å formidle konkrete utviklingsprosjekter på området. Hovedtema på konferansen var: Framtidas læring i det blå eller kanskje i skyen(e)? Eksempler på temaer som ble tatt opp var: Digitale medier i undervisningen oppskrytt eller viktig når de brukes riktig? Data-skyen - en utfordring for tradisjonell utdanningstenkning? Pedagogisk bruk av IKT i hverdagsundervisningen Digitale evalueringsformer og eksamener på nett Oppfølging og veiledning gjennom sosiale medier teknologi i fleksible og nettbaserte utdanninger Kvalitetsaspekter ved fleksible og nettbaserte utdanninger Deling av digitale læringsressurser Bruk av web 2.0-verktøy og sosiale medier Konferansen ønsket å bidra innenfor et bredt spekter av tema. Det ble gitt rom for flerfaglighet og mangfold i forhold til teoretiske, metodiske og praktiske tilnærminger. Programansvarlig for NVU-konferansen 2012 var: Pedagogisk Utviklingssenter (PULS). Prosjektleder: Åke Bjørke, Universitetet i Agder Grete Oline Hole fortalte om et studie over nettet som tok for seg kunnskaper innen sykepleie. Hole viste til et nettstudium der kurset på nettet var gratis.@ Nettkurs v/grete Oline Hole. Foto: Idar R Andersen På konferanse ble det av høgskolelektor Svend Andreas Horgen satt spørsmål ved: Hvorfor, hva og hvordan læring i skyene kommer rullende innover oss med hjelp av gammel og spesielt ny teknologi. Som det ble nevnt innledningsvis så nytter det ikke bare å sette strøm på gamle undervisningsmetoder. De nye verktøyene vil gi oss et paradigme skifte, og det ble nevnt en rekke eksempler på skybaserte verktøy den kommende generasjon av ungdom allerede brukte som f.eks: You tube, facebook, dropbox, blog, skype, Google m.m. Horgen fortalte at studentene sendte inn oppgaver på blogg og fikk kommentarer fra både lærere/ forelesere og andre studenter. Det betyr at andre leser studentenes blogg og bruker dette i sin læringsprosess. Her nytter det ikke for foreleser å stå med krittet i hånden når studentene krever en mer avansert pedagogisk metode for læring. Her ønsker studentene å bruke nettet 10

PASTE - JUNI 2012_Layout 1 06.06.12 07.52 Side 11 En av foredragsholderne Prof. Joce Gonzalez har blikket rettet mot skyene. Foto : Idar R Andersen og dele kunnskaper seg i mellom som allerede er der. Horgen fortalte hvordan blogg kunne brukes i øvingsopplegg. Dette skjedde ved at alle innleveringer i faget ble skrevet i bloggform i stedet for et tekstdokument. Studentene reflekterer over egen læring. De leser blogginnlegg som andre har skrevet, og kommenterer andres blogginnlegg. Oppgavene kan utføres ved sosial bokmerking hvor studentene samler inn ressurser fra nettet og deler med de andre. På nettet finner de gode artikler om temaer som har med dette faget å gjøre. Så kunne de registrere 5 ulike ressurser på delicius. De måtte selvsagt lese artiklene de registrerte og forstå innholdet. Vi dere må de skrive en begrunnelse på ca. 200 tegn i beskrivelsesfeltet for hvorfor hver ressurs er god. Hvilke fordeler kan det være å bruke nettet? Store mengder informasjon kan håndteres. Det kan stilles raske spørsmål og man kan få raskt svar med en gang. Man kan diskutere på nett med fagfeller. Studentene får innspill på ideer og arbeider. En avgjørende faktor for læring er rask tilbakemelding. På nett kan studentene få tilbakemelding fra medstudenter og lærere døgnet rundt. I et virtuelt disku- sjonsforum eller en blogg må studentene formulere skriftlig med egne ord. Det gir eiendomsfølelse til kunnskapen. Studentene kan jobbe effektivt på egen hånd, og samtidig få nye samarbeidspartnere ad hoc. Nettet kan fungere som støtte i undervisningsjobben. Nettet blir en del av undervisningsopplegget. Det er mulig å dele kunnskaper på det du har å dele med. Det gir mulighet for livslang læring med digital sosialisering. www.tisip.no Brukerstyrt innhold finnes i dag på nett. På forelesninger ble følgende positive ord for læring nevnt: aktiviserende, motiverende, variasjon, nye former for samarbeid, morsomt, kunnskapsdeling, erfaringsdeling, bygger nettverk, individuelle tilpasninger, gode verktøy. Dette er forhold som den nye generasjon ønsker å ta i bruk og som også gjør det i stor grad. Da blir det opp til hver enkelt pedagog å sørge for riktig tilrettelegging. To studenter fra UiA som deltok på konferansen hadde tatt studiet MSc in Development management som er et to-årig mastergradsstudium og «Læring i skyene». Disse kunne ikke få fullrost studiet godt nok. Studiet som er en internasjonal master startet med å: 1. lese pensum, 2. går på nettet, 3. analysere pensum, 4. alle studentene ser alt det de andre bidrar medog gir tilbakemelding til hverandre, 5. gruppearbeider. Studentene kommuniserer bl.a. på diskusjonsforum og skype og legger inn stoff i Fronter. Studentene selv mente at dette var utrolig god læring ved å starte med selv å lese pensum og dele dette med de andre studentene. Dette ga ansvar for læring og en motiverende, stimulerende, varierende og utradisjonell læringsmeav leder NVU Tore Berg Hansen til høyre får prosjektleder Åke Bjørke overrekt presang ved avslutning av konferansen. Det må nevnes at Åke Bjørke er foregangs figur på UiA for «Læring i skyene» Se tidligere blader av LY-NYTT og LY sin hjemmeside (LY.no). Foto: Idar R Andersen. 11

PASTE - JUNI 2012_Layout 1 06.06.12 07.52 Side 12 Foto: Idar R Andersen Leder for NVU avsluttet med følgende kommentar; Konferansen har kanskje hatt to motpoler Svend Andreas Horgen med ny teknologi og optimisme som driver ting fremover og Professor Sylfest Lomheim som holder igjen og er skeptikeren, og vi behøver begge parter. tode på et universitet. De fikk øvet opp analytisk evne og kritisk tenkemåte til pensum. Studiet styrket internasjonalt forståelse og kulturforståelse. Nøkkelen: Tilstedeværelse på nettet med faglig utvikling og forståelse og ikke minst ansvar for egen læring. Ansvaret lå meget i at gruppene satte opp en psykologisk kontrakt som ansvarlig gjorde hvert medlem i gruppene. Med fremdriftsplaner som var akseptert av gruppene selv var det høy grad av forutsigbarhet. Proff. Sylfest Lomheim, UiA foreleste om at «Tale er gull, og stilte spørsmål om medier kunne være kommunikasjonshemmende. I sin fremstilling ble han nok ensom med sine meninger til at de nye tekniske hjelpemidler var kommunikasjonshemmende. Han var inne på at mennesket var nærsynt og et nytelsesmenneske, og vi var ikke de sterkeste til å se vårt beste. Utallige eksempler fra andre forelesere og to tidligere masterstudenter viste til det motsatte ved sine innlegg. Kommunikasjonen kunne like godt gå via skype, Google og skyene både mellom foredragsholdere, studenter og andre tilkoblede både lokalt på universitetene og verden rundt. Dette sørget de teket glimt fra middagen. Foto: Idar R Andersen 12 niske hjelpemidlene for på en utmerket måte. Til tross for sine motforestillinger måtte Lomheim innrømme at teknologi var viktig i undervisningen, men spørsmålet ble da hvordan utnytte denne teknologien? Fjernundervisning og skolefjernsyn hadde vært praktisert i mange år. Han avsluttet med at det ikke var tilfeldig at vi ønsket å treffe fastlegen på kontoret i stedet for på nett. Personlig mener jeg det i fremtiden vil være mulig å treffe fastlegen virtuelt, og mange spørsmål av medisinsk karakter finner jeg i dag svarene til på nettet. Eksempler fra 1. amanuensis Jon Hoem, UiB viste med klartekst fra «Personlig undervisningsnettverk» hvordan han brukte Google apps mm som læringsverktøy. En utrolig interessant og lærerik fremstilling. Han hadde satt web 2,0 i system for å få publisere fagressurser, slik at han kunne gi best mulig støtte til egen undervisning. Her legges ut oppgaver, og her utveksler foreleser og studenter kunnskaper. Kritisk vurdering av pensum diskuteres og nye kunnskaper tilegnes. Det gis tilbakemeldinger til studentene som også har almen gyldig interesse. Google sites var gratis å ta i bruk. Email: jon.hoem@hib.

PASTE - JUNI 2012_Layout 1 06.06.12 07.52 Side 13 PRAKSIS- BREV- ORDNINGEN VISER GODE RESULTATER Forsøket med praksisbrevordningen fortsetter å vise gode resultater. I følge NIFU, som evaluerer forsøket, gjennomfører overraskende mange av elevene opplæringen. Praksiskandidatene gjennomfører opplæringen. Av de 51 kandidatene som deltok i forsøket i de tre fylkene som evalueres, fulgte 41 av elevene opplæringsløpet hele veien. Tre personer har sluttet og er utenfor opplæring, mens sju har gått over i andre opplæringstilbud. Tatt i betraktning at praksisbrevkandidatene er ungdom som står i fare for å falle ut av videregående opplæring konkluderer NIFU, med at de har hatt en overraskende god gjennomføring. Fornøyde lærere understreker behov for resurser En del av lærerne er overrasket over elevenes resultater og synes praksisbrevet er en god ordning. De legger vekt på det at ungdommene har fått arbeide praktisk og at de har fått en veldig tett oppfølging fra blant annet kontaktlærer. Andre lærere synes ordningen tar for mye krefter. Særlig det første året ser disiplinproblemene ut til å ta mye av oppmerksomheten. Men problemene ser ut til å ha gått seg til i de fleste klassene. De fleste lærere legger vekt på at det vil være vanskelig å drive en praksisbrevordning på permanent basis uten at det settes av ekstraressurser i skolen til dette. Praksisbrevet motiverer elevene. Praksisbrevkandidatene er jevnt over svært fornøyd med å ha fått dette tilbudet. De er særlig fornøyd med å komme ut i bedrift framfor å gå på skolen. Felles for mange av elevene er at de har problemer med å se relevansen av fellesfagene. De klarer likevel å ta fellesfagene, men for noen koster det mye. De fleste kandidatene er innstilt på å ta et fagbrev. Noen har innsett at dette vil ta tid, blant annet fordi de er usikre på om de får læreplass. De som ser ut til å klare seg best i denne overgangssituasjonen, er de som har størst tro på seg selv. Bedriftene er fornøyde med praksisbrevkandidatene. Opplæringsbedriftene i undersøkelsen er fornøyd med ordningen, og kan tenke seg å ta inn praksisbrevkandidater igjen. De opplever at ungdommene har utviklet seg på å få være i bedrift, og elevene tar ansvar. Om praksisbrevordningen. Praksisbrevordningen er en forsøksordning som tilrettelegger den videregående opplæringen med vekt på praktisk opplæring og gir elevene mulighet til å avlegge en prøve etter to års opplæring. Etter disse to årene skal kandidaten kunne oppnå og få dokumentert en yrkeskompetanse som arbeidslivet kan ha nytte av. Kandidaten skal etter denne prøven kunne fortsette opplæringen og oppnå full kompetanse innen faget i løpet av ordinær opplæringstid i videregående opplæring. NIFU evaluerer forsøket og leverer sin sluttrapport. Kilde: Utdanningsdirektoratet. Skaff deg det nye SAS EuroBonus Classic American Express Card fra DNB og opptjen EuroBonus-poeng* på alt du kjøper Søk nå med BankID! www.americanexpress.no/ysclassic/ American Express er et registrert varemerke under American Express. Kortet er utstedt av DNB Bank ASA i henhold til lisensavtale med American Express. * Innenlands flyreiser gir ikke EuroBonus-poeng på grunn av reguleringer i norsk lov. Eff. rente 25,8%, 15.000,- o/ 12 mnd. Totalt 16.688,- 13

PASTE - JUNI 2012_Layout 1 06.06.12 07.52 Side 14 Vold på arbeidsplassen øker bruken av antidepressiva Vold på arbeidsplassen er et vesentlig arbeidsmiljøproblem, som kan føre til alvorlige psykiske lidelser. Det viser en ny dansk undersøkelse. Forskere ved Det Nationale Forskningcenter for Arbejdsmiljø har gjort en studie der de har kombinert en spørreundersøkelse av 15.000 lønnsmottakere med registerdata for bruk av psykofarmaka. Psykiske lidelser Resultater av tidligere undersøkelser viser at det er en sammenheng mellom vold i hjemmet og psykiske helseproblemer hos personen som utsettes for vold. De psykiske virkningene kan for eksempel være i form av behandlingskrevende psykiske lidelser. Det er derimot få tidligere studier som har dokumentert at vold på arbeids - plassen kan ha et tilsvarende resultat. Vold på arbeidsplassen Ettersom psykiske lidelser er utbredt og har betydelige både personlige og samfunnsmessige om - kost ninger, er det viktig å undersøke om arbeidsmiljøet kan spille en rolle i utviklingen av disse lidelsene. Denne undersøkelsen tok for seg 15.000 arbeidstakere fra alle bransjer. Resultatene viser at vold på arbeidsplassen øker risikoen for å utvikle psykiske lidelser som krever behandling med antidepressiva, som depresjon, og posttraumatisk stress syndrom. De som har vært utsatt for vold i arbeidslivet har imidlertid ingen økt risiko for mer bruk av medisiner mot søvnbesvær og angst, ifølge den danske undersøkelsen. Kilde: Stami I Aftenposten av 19. oktober 2011 kan vi lese: Filmet grov vold på videregående skole Mens kamerater filmet med mobilen banket en elev ved denne videregående skole opp en tilfeldig medelev. Dette var den tredje grove voldshandlingen på en skole i Moss den siste tiden. AV: Kjetil Olsen, Kurt Haugli. Det er Moss Dagblad som har fått tak i videon hvor en gutt denger løs på en annen gutt slik at blodet renner. Det hele starter med en krangel 14

PASTE - JUNI 2012_Layout 1 06.06.12 07.52 Side 15 mellom gutten som får juling, og en jente. Gutten blir etter hvert angrepet av en tredje person før lærere etter hvert kommer til og rydder opp. Trolig er videoen spredt til en rekke ungdommer i Moss. Rektor på skolen, er sjokkert. Ikke bare det med at en slår, men også det at andre filmer det med mobilen. Det er rett og slett skremmende, sier rektor til Moss Dagblad. Politiet er i full gang med etterforskningen av saken. Dersom jeg ikke får en anmeldelse i løpet av fredag, vil jeg selv ta initiativ til å starte etterforskning på mandag, sier politietterforsker Per Gunnar Larsen til avisen. Episoden som er filmet, er ifølge politiet én av to voldsepisoder på Malakoff videregående skole den siste tiden. I tillegg etterforsker politiet en tredje episode som fant sted på skolen for en liten stund tilbake. Malakoff videregående skole har rundt 800 elever fordelt på drøyt 40 klasser innen både allmenne fag og yrkesfag. Kilde: Aftenposten. ( Se Aftenposten av 19.09.11) I Agderposten 15.05.12 kan vi også lese følgende hendelse: Angrep lærer med kniv En elev ved Tvedestrand og Åmli videregående skoles avdeling på Holt ble mandag skadet etter å ha angrepet en lærer. Tvedestrand: Angrepet skal ha vært fullstendig overraskende både for læreren og skolens ledelse. Ifølge rektor Erling Jordtveit skal angrepet ha skjedd på en spesialpedagogisk avdeling på skolen. Eleven gikk plutselig til angrep på læreren med en tapetkniv. Han ble lagt i bakken og avvæpnet av personer på stedet, sier rektor til Agderposten. Full utrykking Både ambulanse, politi, legebil og luftambulansen ble sendt til Holt etter at meldingen om knivepisoden kom inn, men hjelpepersonellet ble raskt kalt tilbake. Læreren som ble angrepet skal ha sluppet uskadd fra hendelsen, mens eleven som angrep, kan ha fått et mindre kutt i fingeren, under avvæpningen. Det er rundt 20 elever på avdelingen der angrepet skjedde. Hvordan er det på din skole, og hva foretar din skole seg for å unngå at vold oppstår både mellom elever og mellom elev lærer? La oss få i gang en debatt i LY-NYTT som kan gi andre lærere/skoler gode råd? Lykke til med en røykfri tilværelse i 2012! Har du bestemt deg for å bli røykfri i 2012? Velg en dato som passer, legge en plan og sett i gang! Tenk gjennom om hvorfor du vil slutte, og hva du vil oppnå helsemessig og økonomisk og skriv dette ned. Dette gjør deg mer bevisst, og du kan trekke frem grunnene dine når røyksuget blir stort. Tenk på hva som trigger deg til å røyke? Er det fordi røyk passer til : morgenkaffen, når du er stressa, når du skal ta en pause, når du skal slappe av, når du har spist, når du har hatt sex, kranglet, når du drikker alkohol, eller andre situasjoner. Se også: kreftforskningen.no 15

PASTE - JUNI 2012_Layout 1 06.06.12 07.52 Side 16 Søvnproblemer kan føre til fibromyalgi Foto: Grethe Andersen Kvinner som ofte har søvnproblemer, har mye høyere risiko for å utvikle fibromyalgi, viser en stor norsk studie. Mange mennesker plages i varierende grad av smerter i musklene og skjelettet. De som er mest alvorlig rammet, har kroniske smerter i hele kroppen. Dette er et av de viktigste kriteriene i diagnosen fibromyalgi, som rammer mellom tre og fem prosent av den voksne befolkningen, skriver www.forskning.no. Vi visste fra før at de som har slike kroniske generelle smerter, ofte har tilleggs komplikasjoner som søvnproblemer, sier Paul Jarle Mork fra Institutt for bevegelsesvitenskap ved NTNU til nettstedet. Men er dårlig søvn en risikofaktor for å utvikle fibromyalgi eller en følge av smertene? For å finne ut mer gikk Mork og kollega Tom Ivar Lund Nilsen igjennom data fra over 12 000 kvinnelige deltakere i HUNT-studien. Femdoblet risiko Ingen av kvinnene hadde smerter da undersøkelsen begynte. Men noen rapporterte om problemer med søvnen. Vi har sett på hva som hadde skjedd med kvinnene med og uten søvnproblemer ti år senere, forteller Mork. Vi fant ut at søvnproblemer er en vesentlig risikofaktor for kroniske muskel- og skjelettplager, selv etter at det er tatt hensyn til andre faktorer som fysisk aktivitet, røyking, alder, fedme og psykisk velvære. Sammenhengen er svært sterk. For de over 45 år som sier at de ofte eller alltid har problemer med søvnen, ser vi en femdobling av risikoen for å utvikle fibromyalgi, sammenlignet med de som ikke har søvnproblemer. Ikke slurv med søvnen - Med bakgrunn i resultatene fra studien er det all grunn til å ta søvnproblemer på alvor, sier Mork. Han påpeker at også andre lidelser ser ut til å kunne henge sammen med hvor godt vi sover. Dersom søvnproblemene kan oppdages og behandles tidlig, vil vi kanskje kunne redusere risikoen for både fibromyalgi og andre kroniske sykdommer, sier Mork. Det er foreløpig ikke klart hva som gjør at søvntrøbbel ser ut til å øke faren for å utvikle smertelidelsen. Men tidligere forskning har pekt mot en mulig sammenheng, ifølge www.forskning.no. 16

PASTE - JUNI 2012_Layout 1 06.06.12 07.52 Side 17 Vil kutte kontingentfradrag Samtlige borgerlige partier, med unntak av KrF, er enige om å kutte i skattefradraget for fagforeningskontingenten. Tekst: Karin Schaug og Trygve Bergsland. Foto: Erik Norrud Aslak Bonde var debattleder under YS-konferansen, mens Erna Solberg, Trine Skei Grande, Siv Jensen, Knut Arild Hareide og Tore Eugen Kvalheim diskuterte hvordan den norske samfunnsmodellen vil se ut etter et eventuelt regjeringsskifte i 2013. Fagforeningenes maktposisjon Debatten tok utgangspunkt i YS Arbeidslivsbarometer, som viser at mange arbeidstakere ønsker den nordiske modellen. Men de ønsker ikke nødvendigvis å være medlem av en fagforening. Siv Jensen mener det er uaktuelt å diskutere om en ønsker fagforeninger eller ikke. Alle her er for fagforening og retten til å organisere seg, selv om jeg ikke er medlem selv. Fagforeninger bidrar positivt og fører til gode dialoger. Men det må være greit å la være å organisere seg. Fagforening skal være en styrke for Norge, uavhengig av hvilken regjering vi har. Problemet i Norge er når fagbevegelsen, slik som LO, knytter seg for sterkt til Arbeiderpartiet. Man må kunne lytte til de man ikke er til sengs med også, sier Siv Jensen. Trine Skei Grande er enig: Fagforeninger skal ikke kjøpe seg inn i stillinger og styreverv, det blir feil. Det er en nedgang i rekrutteringen til fagforeningene. Årsaken tror jeg er det tette samarbeidet mellom LO og Arbeiderpartiet. Mange blir irritert av dette tydelige båndet. Derfor virker dette mot sin hensikt, sier Trine Skei Grande. Flerparts- eller trepartss amarbeid? Erna Solberg poengterer at det ble en forskjell på trepartssamarbeidet under Bondevikregjeringen: Vi endret dette til et flerparts samarbeid, som viser at Høyre er opptatt av å lytte til alle og ikke bare LO. Ved et regjeringsskifte i 2013 vil Høyre bruke regjerningens kontaktutvalg som møteplass i forhold til samtlige parter i arbeidslivet. Vi er tilhengere av fagforeninger der den beskytter arbeidstakerne, men det må være forståelse for de som ikke er av samme oppfatning. Selv meldte jeg meg ut av foreningen på grunn av for mye venstreorienterte holdninger. Fagforeningen kan ikke gå i mot mitt grunnleggende verdisyn. Man skal ikke være medlem for enhver pris, mener Erna Solberg. Klar for bruk av maktmidler Sam tlige deltagere paneldebatten på YS-konferansen sier de øn sker større fleksibilitet i arbeidslivet. Erna Solberg og Siv Jensen vil ha større fleksibilitet i arbeidslivet. Blir det nødvendig, vil de vedta nye lover i stortinget. YS-leder Tore Eugen Kvalheim mener dagens lovverk åpner for fleksibilitet. Han er redd det kan oppfattes som en krigserklæring dersom en eventuell borgerlig regjering skulle endre arbeidsmiljøloven etter 2013. Erna Solberg ser på sin side utfordringer i dagens lovverk. Hun viser til eksempler fra helsesektoren på tilfeller der hun helt klart vil vedta nye lovbestemmelser hvis hun blir tvunget til å velge mellom fagforeningene og trengende pasienter. Fagforeningene vil ikke kunne nedlegge veto i forhold til regjeringens politikk, dersom jeg er med i en regjering etter 2013. Jeg ønsker å lytte til hva som blir sagt, men det er regjeringen og stortinget som vedtar nødvendige lover for å fremme regjeringens politikk, sier Siv Jensen som støttes av Erna Solberg. Fra venstre: Høyreleder Erna Solberg, Krf-leder Knut Arild Hareide, Venstreleder Trine Skei Grande, Frp-leder Siv Jensen og YS-leder Tore Eugen Kvalheim 17

PASTE - JUNI 2012_Layout 1 06.06.12 07.52 Side 18 Blakstadmodellen elever bygger kommunale passivhus Ved intervju av ass. rektor Aadne G. Sollid fikk vi et slående eksempel på en fremtidsrettet videregående skole innen bygg og anlegg som ved sin praktiske vinkling i skolehverdagen setter elevene i fokus. Froland kommune i Aust-Agder hadde behov for fire småhus til vanskeligstilte. Boligene får passivhus standard og full universell utforming. Elevene ved Blakstad videregående skole bygger boligene på oppdrag fra kommunen. Dette pilotprosjektet har tre hovedelementer 1 Kommunen får rimelige kvalitets hus til boligsosiale formål 2 Miljøhusene bruker nesten ikke strøm og er universelt utformet for mennesker med rullestol og begrenset syn, hørsel og orienteringsevne 3 Morgendagens husbyggere (elevene) lærer å bygge med framtidens standard, noe som gir et kompetanseløft for skolen, og elevene blir etterspurt i byggebransjen Det første huset stod ferdig i mars 2011 og de tre neste i løpet av 2013. Blakstadmodellen er et samarbeidsprosjekt mellom Froland kommune, Blakstad vgs, Universitetet i Agder (UiA) og Husbanken Region sør. Målet er at modellen enkelt skal deles med andre kommuner og videregående skoler rundt omkring i landet. Ass. rektor Aadne G Sollid. Foto: Idar R Andersen. Starten på Blakstadmodellen var at to faglærere på bygg og anlegg sammen med elevene viste ekstra interesse for å utvikle noe bedre innen opplæring og pedagogisk nytenkning. Husbanken dukket opp som en viktig medspiller og hadde tanker for fremtidens byggeteknikk frem mot år 2016. Det var da snakk om fremtidens bygge teknikk. Da grunnlaget for igangsetting var i gang kom jeg inn som ass. rektor i det som ble et pilotprosjekt. Jeg må si at Blakstad VGS har fått et navn over det ganske land. Det skal sies at vi har hatt god støtte fra Froland kommune, og som har vist stor velvilje. Disse har mange ganger måttet vente på skolen med sine skoleruter, halvparten teoriundervisning og pedagogiske kjøreplaner for at alt skal klaffe pedagogisk med skoleplaner og pedagogiske opplegg. Vi har blant annet bare kunnet kjøre to klasser på passivhus av ressurs - messige og pedagogiske årsaker. Skolen har bevisst trukket inn næringslivet på frokostmøter, og rene fagmøter på energiøkonomisering. Hele byggebransjen har vært invitert. Skolen har også fått tilskudd for å fronte prosjektet. Universitetet (UiA) var i starten med på forelesninger. Her har også UiA vært på skolen og hatt trykktestinger. Det har vært prøving og feiling for å bli kjent med konsekvenser av tiltak. Vi ser da her nytten av bygge - metoder i praksis, og bedrif ten ser nytten av ungdommer med frem - tids- rettede kunnskaper. Slik så det ut på tomta tre uker før elevene tok sommerferie. De to første husene er reist og tettet og skal etter planen stå ferdige i november 2010. Foto: Kim A. Johnsen/Husbanken Region sør 18

PASTE - JUNI 2012_Layout 1 06.06.12 07.52 Side 19 Lærling Raymond Johansen (t.v.) og kvalitetssjef Rune Tveit Gundersen i Kruse Smith Entreprenører foran leilighetene de bygger i Arendal. Foto: Kim A. Johnsen/Husbanken Ved «taping» stilles det krav til tetting av bygg. Det er her krav til lufttette gjennomføringer. Bedrift ene har et kompetansebehov og elevene ser klarere nytten av denne kompetansen i et samarbeid skole og næringsliv. Første års elever hører om spennende tiltak i videregående opplæring og viktige prosjekter. De lager pepperkakehus med tetningskrav, moderne hus og passivhus som fenger interesse og motivasjon for videre skolegang. «Drop out». Vi snakker om 2 år skole og 2 år i lære i en bedrift. Merkelig nok skjer den største «drop out» mellom 2. og 3. året etter at elevene er kommet ut i opplæring. Dette skjer etter at de har fullført opplæringen på skolen. Ved skoleslutt hos oss blir arbeidslivet med full dag og fysisk arbeid for tøft for noen av elevene. I denne perioden er det opplæringskontoret som overtar og har dermed en stor utfordring med å holde på ungdommene i arbeidsprosessen videre. Så mange som ca. 75 elever skal ut i arbeid etter VG2 og de fleste glir likevel lett over i bedriftene. Vi leser i avisene at enkelte byggmestre er utrolig flinke til å legge til rette for arbeidsglede og trivsel i jobben, og hos disse byggmestre står ungdommene løpet ut. Passiv ungdom. Vi kan lese i avisene at 15 åringer sitter mer stille enn 85 åringer. Nordmenn blir stadig tykkere og mindre aktive. Dette er særlig urovekkende og det bekymrer helsemyndighetene for fremtiden. Hvis denne trenden ikke snus, vil sykefraværet øke og flere faller ut av arbeidslivet alt for tidlig. Inaktiv ungdom er dårlig nytt med tanke på eldrebølgen som slår inn for fullt om noen år. Om 30 år vil vi være bare halvparten så mange yrkesaktive per pensjonist som vi er i dag. Det er derfor viktig at den oppvoksende slekt holder seg så frisk og produktiv som mulig. Det bør derfor være mer forpliktende styringskrav til kommunene om at det skal være mer fysisk aktivitet i skolene. Den forventende levealder når du har nådd 62, er 84 år. Da er det ikke bærekraftig for det norske samfunnet at så mange(også lærere) slutter å jobbe når de er 62 år. Vi ser at enkelte ungdommer har veldig dårlig muskulatur p.g.a. passivitet opp gjennom oppveksten med lite fysisk aktivitet og utfordringer. Yrkeslivet innen bygg og anlegg er fysisk krevende og noen elever faller av med for dårlig fysikk. Passivhusprosjektet ønsker vi skal seile videre med miljøsatsing på bygg og anlegg. Her ønsker skolen å bidra aktivt i den videre prosessen. Skolen ønsker og se byggeprosjektene fra miljø til ferdig bygg. Her snakker vi om byggeteknikk og oppgradering og energi økonomisering av også eksisterende hus fra 60 og 70 tallet. Dette kommer til å skje i et samarbeid med husbanken. Standard her Her inspiserer rektor Nils-Inge Øyna (nr to fra venstre) og assisterende rektor Aadne G. Sollid byggeplassen den dagen hus nummer to ble satt opp. Til venstre faglærer Sigurd Ødegård. Foto: Kim A. Johnsen/Husbanken Region sør 19

PASTE - JUNI 2012_Layout 1 06.06.12 07.52 Side 20 Fra venstre: Åge Mathias Ellefsen, Ørjan Hurv, Ole Emil Pedersen foran byggeplassen i Froland. Foto: Kim A. Johnsen/Husbanken Region sør er vegg 40 cm, tak 50 cm og gulv 35cm. Med 25.000 verneverdige bygg langs kyststripa vil mange av elevene våre jobbe med oppgradering og energikrav når de kommer ut i arbeid. Det vil vi forberede dem på, sier ass. rektor Sollid. Blakstad vgs har fått flere interessante henvendelser fra bransjen og kommuner om mulig samarbeid. Blant annet er de i dialog med Ugland Industrier i Grimstad om et mulig samarbeid rundt opplæring og miljøvennlig bygging. Elevene viser vei. Blakstadmodellen er et kinderegg hvor kommunen får utleieboliger med høy kvalitet til boligsosiale formål, småhusene bygges som passivhus med ekstremt lavt energibehov og universell utforming. Den videre - gående skolen får et stort kompetanseløft og fremtidsrettede oppdrag for sine byggfagelever samtidig som bransjen i regionene inviteres inn for å lære. Både lærere og elever lærer å bygge hus etter et energikrav som ligger i fremtiden. Prosjektet er unikt i Norge og kan være starten på en dreining i utdannelsen av byggfagarbeidere. Vi samarbeider også med lavenergi prosjektet NHO. Foreløpig er det fire videregående skoler som planlegger Blakstadmodellen i opplæring av byggfagelever. Siste skole ut er Sogn vgs. i Oslo. Sammen med lavenergiprogrammet har de vært i Froland for å lære. Det er også en ny giv gjennom kunnskapsdepartementet for en styrking i opplæringen. Det kan nevnes at vår eminente mattelærer tar på seg kjeledressen og tar elevene i matte ut i verkstedhallen med tommestokken for dermed å vinkle teorien mot nytteverdien. Når det gjelder fellesfagene er det mange fine muligheter innen språk, matte yrkeslære m.m. med felles prosjekter for å styrke den yrkesrettede vinklingen mot praktisk nytte av viktige teoretiske begreper. Rekordmange søkere med byggfag som førstevalg Blakstadmodellen har gjort skolen mer attraktiv overfor potensielle elever. Det tror assisterende rektor Aadne G. Sollid og sikter til søkertallene for kommende skoleår. Bort imot alle søkere til byggfagene i 2010/2011 var primærsøknader. Det betyr at veldig mange har satt Blakstad vgs og byggteknikk som førstevalg, sier Sollid.Han tror dette sprer seg ved at ungdommene snakker sammen og med foreldrene siden mange av elevene har en byggfaglig person i familien som påvirker yrkesvalget. Årets kull som er ferdige nå holder veldig høy kvalitet. Blakstadmodellen har skapt stor interesse og motivasjon blant elevene som er veldig viktig i inngangen til arbeidslivet. Den assisterende rektoren lover at alle elevene neste skoleår skal være med å bygge passivhus til de fire småhusene i Nidelvvegen står ferdige. Etter det regner han med at nye framtidsrettede oppdrag er på plass. Både lærere og elever skal lære å bygge hus etter et energikrav inn i fremtiden. På byggeplassen kan bransjefolk få se hvordan man bygger passivhus ved viktige milepæler underveis i byggingen. Pros jektet er unikt i Norge og kan være starten på en dreining i utdannelsen av byggfagarbeidere. 90 % av byggfagelevene sikret seg jobb i 2010. Elevene føler at de har vært på jobb når de har vært med å bygge passivhus. Alle tre elevene på bildet føler at de har vært med på noe større og mer seriøst når de har bygget passivhus det siste skoleåret. De glemmer faktisk at de er på skolen. Noen bedrifter er veldig oppegående og har fulgt med i timen. De har bevisst sikret seg elever for å satse mer miljøvennlig bygging fremover. Blakstadmodellen har skapt stor interesse og motivasjon blant elevene som er veldig viktig i inngangen til arbeidslivet. Utfordringen blir for byggenæringen å opprettholde denne interessen og motivasjonen fremover, slik at ikke lærlingene slutter under praksis opplæringen. Det kan til slutt sies at de som ikke har fått praksis plass sliter med høy fravær under skolegangen. 20