Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2013/3833 ART-BI-HAH 14.06.2013 Arkivkode: 675 Vurdering av sak om import av humler etter naturmangfoldloven Direktoratet for naturforvaltning (DN) har fått i oppdrag fra Miljøverndepartementet å vurdere sak om import av humler etter naturmangfoldloven, herunder naturmangfoldloven 69, jf. brev av 22. april 2013. DN har foretatt en vurdering av om innførsel og bruk av mørk jordhumle i drivhus er i tråd med aktsomhetsplikten i naturmangfoldloven 6, og hvilke konsekvenser det vil ha om handlingene viser seg å ikke være i tråd med aktsomhetsplikten. DN vurderer at innførsel og bruk av utenlandsk mørk jordhumle i drivhus som ikke er rømningssikre, er i strid med aktsomhetsplikten etter naturmangfoldloven 6. Det nåværende kunnskapsgrunnlaget tilsier at innførsel og bruk av utenlandsk mørk jordhumle i drivhus kan medføre skade på naturmangfoldet i strid med forvaltningsmålet for arter nedfelt i naturmangfoldloven 5. Etter DNs vurdering eksisterer det andre gjennomførbare alternativer til å importere utenlandske humler til bruk til pollinering som innebærer mindre miljørisiko enn dagens praksis. Fortsatt innførsel av mørk jordhumle kan gi grunnlag for å pålegge stans av innførselen etter nml. 69. Bakgrunn for saken: Humler har siden endring av forskrift 20. februar 2004 nr. 464 om dyrehelsemessige betingelser for import og eksport av levende pattedyr, fugler, reptiler, amfibier, bier og humler i desember 2011 kunnet importeres fra andre EØS-stater uten krav om tillatelse fra Mattilsynet. Denne endringen ble gjennomført til tross for at DN i høringsbrev av 22. oktober 2011 informerte at dette ikke ville være tilrådelig ut fra hensynet til norsk natur og gjeldende prinsipper i naturmangfoldloven. Som følge av forskriftsendringen startet importøren Norgro AS innførsel av mørk jordhumle, Bombus terrestris, til Norge fra og med mai 2012 fra Biobest i Belgia. Besøksadresse: Brattørkaia 15 Postadresse: Postboks 5672 Sluppen N-7485 Trondheim Telefon: 73 58 05 00 Telefaks: 73 58 05 01 Videokonf: 73 90 51 40 Internett: www.dirnat.no E-post: Postmottak@dirnat.no Saksbehandler: Helle Annfelt Høverstad Telefon: 46 54 16 03
På bakgrunn av en rekke bekymringsmeldinger sommeren 2012, satte DN ut et oppdrag på vurdering av risiko for biologisk mangfold ved innførsel og utsetting av mørk jordhumle til Norsk institutt for naturforskning (NINA), som ble levert den 20. november 2012 (Gjershaug & Ødegaard 2012). Risikovurderingen konkluderer entydig med at innførselen av humler til bruk i drivhus som ikke er rømningssikre, medfører svært høy risiko for biologisk mangfold, jfr. Artsdatabankens kriterier for risikovurdering av fremmede arter. Direktoratet for naturforvaltning legger til grunn følgende opplysninger: Bier og humler er nøkkelarter i norsk natur. De utfører essensielle økosystemtjenester gjennom sin pollinering av både viltvoksende planter og av landbruksplanter, slik som tomater og jordbær. I Norge foregår det utbredt bruk av mørk jordhumle i veksthus for å pollinere nytteplanter, og det har før endringene i regelverket blitt brukt mørk jordhumle produsert med utgangspunkt i humler innfanget i Norge. Før forskriftsendringen eksisterte det 3-4 norske produsenter som sørget for leveranser til næringen. Risikovurderingen av Gjershaug & Ødegaard (2012) gir innført mørk jordhumle kategorien svært høy risiko etter den samme metodikken som ble brukt ved risikovurderingene i Gederaas m. fl. (2012). Denne metodikken er vitenskapelig solid og gir en økologisk risikovurdering av den aktuelle fremmede arten basert på en rekke kvantitative og semikvantitative kriterier. Innført mørk jordhumle har stort potensiale for etablering og spredning i Norge og stor negativ økologisk effekt. Denne vurderingen gir til sammen den høyeste mulige kategorien i risikomatrisen svært høy risiko (SE). Gjershaug & Ødegaard (2012) vurderer potensialet for etablering og spredning i Norge til det høyeste nivået til nivå 4 på invasjonsaksen for både forventet levetid og for kolonisering av forekomstarealet til minst en naturtype (minst 20 %). For økologisk effekt vurderer Gjershaug & Ødegaard (2012) at innført mørk jordhumle oppfyller hele 4 av de 6 kriteriene til nivå 4 på økologisk effekt-aksen. Dette er kriteriene for i) negativ effekt på den langsiktige bestandsutviklingen eller at den kan forårsake en signifikant reduksjon i bestandsstørrelsen til minst en truet art eller nøkkelart. Dette kan være de rødlistede humleartene bakkehumle, kysthumle, gresshumle, slåttehumle og kløverhumle, samt de andre humleartene som opptrer i samme lavlandshabitater som mørk jordhumle; ii) mørk jordhumle kan negativt påvirke én eller flere stedegne arter i betydelige deler av deres naturlige utbredelsesområde; iii) innført mørk jordhumle kan overføre genetisk materiale til stedegne truete arter eller nøkkelarter; iv) i tillegg antas at det er risiko for at importerte humler, selv om disse skal være dokumentert sykdomsfrie, kan overføre parasitter, bakterier og/eller virus (nye) til stedegne arter. Risiko for at mørk jordhumle oppfyller i) og ii) er basert på konkurransefordeler som mørk jordhumle har, sammenlignet med andre humlearter. Arten er en av de tidligste humlene om 2
våren, og den vil dermed kunne okkupere bolplasser før andre arter. Mørk jordhumle er i tillegg fysisk stor og produserer større bol enn nærstående arter. Den har også stor tilpasningsdyktighet i ulike klimasoner, varierende habitater og har en svært generell foringsstrategi. I tillegg er den i stand til å hente næring i lang flygeavstand fra bolet, og har få naturlige fiender. Gjershaug & Ødegaard (2012) påpeker at slike effekter er vanskelig å påvise pga. metodiske begrensninger og at forskjeller i artssammensetning over tid også kan skyldes andre påvirkningsfaktorer. Det konkluderes imidlertid med at det er grunn til å tro at humlene kan etablere seg og konkurrere om både bolplasser og blomsterressurser med stedegne humlearter. Dette gjelder både for mørk jordhumle av norsk opprinnelse og mørk jordhumle av utenlandsk opprinnelse. DN legger til grunn at risiko relatert til konkurransefordeler gjelder for både dronninger, arbeidere og droner. Imidlertid er risikoen størst ved spredning av arbeidere, som også mest sannsynlig vil spre seg ut av drivhusene, ettersom det er disse som konkurrerer om ressursene rundt veksthusene. DN legger videre til grunn at risikoen for overføring av genetisk materiale gjelder både dronninger, arbeidere og eventuelle droner. Arbeiderne legger egg (ubefruktede) som utvikles til hanner. Disse hannene parrer seg med dronningene og bringer arbeidernes gener videre. Arbeidere utgjør en stor andel av produksjon av hanner. Dermed medfører både dronninger, arbeidere og eventuelle droner av innført mørk jordhumle en risiko for genetisk introgresjon dersom de rømmer. Kunnskapsgrunnlaget viser videre at risikoen for overføring av parasitter, bakterier og/eller virus til stedegne arter vil være tilstede. Selv om behandlingen ved lukkede anlegg er omfattende, vil denne ikke kunne gi en garanti mot nye overføringer. Erfaring fra andre land viser at bruk av B. terrestris i veksthusanlegg kan medføre spredning av patogener til stedegne populasjoner (Murray m. fl. 2013). Forskning viser at dette vil kunne gi svært store konsekvenser, også potensielt for norske humlearter, gjennom kraftig bestandsreduksjon og i ytterste fall lokal utryddelse (Arbetman m. fl. 2012). Gjershaug & Ødegaard (2012) vurderer at med dagens standarder på veksthus med åpne lufteluker, manglende sikring av dører og andre åpninger vurderes det som «nærmest garantert» at hanner og dronninger vil slippe ut. Det slås fast at det ikke skal mer til enn en åpning på noen få millimeter for at en hann kan slippe ut, og at 6-7 millimeter er nok for at en dronning kan unnslippe. DN legger også til grunn at dronninglåsen som bolene er utstyrt med, ikke vil hindre arbeiderne eller droner å komme ut. Dronninger varierer i størrelse, og det er knyttet en viss risiko for at dronninger kan slippe ut gjennom dronninglåsen (Gjershaug, pers. med.). I tillegg vil temperaturregulert automatisk åpning av luftelukene kunne medføre rømming av humler i forbindelse med utlufting. Aktsomhetsplikten, nml. 6 3
Det følger av nml. 6 at «enhver skal opptre aktsomt og gjøre det som er rimelig for å unngå skade på naturmangfoldet i strid med målene i 4 og 5». Målet i 5 er «at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder». Utføres en aktivitet i henhold til en tillatelse av offentlig myndighet, anses aktsomhetsplikten oppfylt dersom forutsetningene for tillatelsen fremdeles er til stede. I 2011 åpnet Mattilsynet for at humler kan importeres fra andre EØS-stater uten krav om tillatelse fra Mattilsynet. Den pågående importen kan imidlertid ikke anses som en aktivitet som utføres i henhold til en «tillatelse av offentlig myndighet». Siden forskriftsendringen har det også kommet et nytt og sikrere kunnskapsgrunnlag som tilsier at import av humler kan medføre skade på naturmangfoldet. Naturmangfoldloven 6 andre setning medfører dermed ikke at aktsomhetsplikten anses som oppfylt. Spørsmålet er om innførsel av Bombus terrestris av fremmed opphav innebærer å «opptre aktsomt» og å gjøre det som er rimelig for at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt. Gjennomgangen av kunnskapsgrunnlaget ovenfor viser at innførsel av mørk jordhumle til bruk i veksthus innebærer risiko for svært uheldige følger for biologisk mangfold. Risikoen relateres til det at veksthus som benyttes til tomatproduksjon ikke anses som tilstrekkelig rømningssikre, jf. at Gjershaug & Ødegaard (2012) konkluderer med at det er «nærmest garantert» at hanner og dronninger vil slippe ut. I brev av 22. mai 2013 påpeker Norgro at de har iverksatt to forholdsregler som skal sikre mot spredning av humlene. Det må derfor vurderes om disse tiltakene i tilstrekkelig grad reduserer den risiko som innførsel av humler innebærer. Den første forholdsregelen som nevnes er at humlebolene er innrettet med en dronninglås som ifølge Norgro gjør at dronningene ikke kan komme seg ut av bolet, grunnet dronningens størrelse. Selv om dronninglåsene til en viss grad kan redusere risiko for spredning av dronningene, tilsier gjeldende kunnskapsgrunnlag som nevnt over, at låsene ikke er en garanti for at arbeidere, dronninger og eventuelle droner ikke kan komme ut av bolet. DN har heller ikke mottatt konkret informasjon som underbygger påstanden om at dronninglåsene hindrer rømming. Basert på foreliggende kunnskap er derfor bruk av dronninglås ikke et tilstrekkelig tiltak for å utelukke spredning av humlene. Den andre forholdsregelen som nevnes er at det er satt en maks brukstid på ti uker for hvert humlebol, slik at humlene destrueres innen produksjonen av droner starter. DN har imidlertid som vist ovenfor lagt til grunn at risiko for rømming ikke bare gjelder for droner, men også for dronninger og arbeidere. Destruering av bol for å unngå droneproduksjon er dermed ikke et tilstrekkelig tiltak for å redusere spredning av dronninger og arbeidere. For droneproduksjonen legges også til grunn at droner kan produseres helt fra første til siste kull. Dersom dronningen blir syk eller dør, foreligger det risiko for at arbeiderne vil ta over og 4
produsere nye hanner. Det tar normalt ca. 21 dager fra egg til ferdig humle. Dermed kan det være full droneproduksjon etter tre uker dersom noe skulle skje med dronningen. Destruering av bol etter ti uker er dermed ikke en garanti for at droner ikke utvikles. Det er dermed DNs vurdering at de tiltakene som skulle sikre mot spredning av humlene ikke i tilstrekkelig grad reduserer den risiko som innførsel av humlene innebærer. Det nåværende kunnskapsgrunnlaget slår klart fast at innførsel av mørk jordhumle medfører en risiko for svært uheldige følger for naturmangfoldet. Stor skadeevne medfører generelt et strengt aktsomhetskrav. Det at det er høy sannsynlighet for at innførselen kan medføre stor skade, gir derfor Norgro en sterk oppfordring til å reagere på denne risikoen. Vurderingen av om innførselen er aktsom beror også på om man med rimelighet kan forvente at Norgro gjennomfører en alternativ handling. Ettersom DN per i dag ikke har informasjon som tilsier at humlene kan brukes i rømningssikre veksthus, vil den mest nærliggende alternative handlingen være å ikke importere humler til Norge. Direktoratet har på nåværende tidspunkt ikke grunnlag for å vurdere Norgros alternativer til import av humler, men legger til grunn at tatt i betraktning den høye risiko importen representerer, og at dette er en ung bransje, bør det være mulig for importøren å avstå fra aktiviteten/handlingen. Bruk av humler med norsk opprinnelse Konsekvensen av at Norgro ikke importerer humler, vil kunne være at veksthusnæringen heller tar i bruk norskproduserte humler. Direktoratet har derfor også vurdert om bruk av norske humler i tilstrekkelig grad kan redusere den aktuelle risiko. Gjeldende kunnskapsgrunnlag tilsier at risiko ved rømming og etablering av mørk jordhumle også gjelder ved bruk av mørk jordhumle som er produsert med opphav i stedegne eksemplarer av mørk jordhumle. Imidlertid er risiko relatert til bruk av mørk jordhumle med norsk opprinnelse ikke knyttet til risiko for genetisk introgresjon eller risiko for smitte av nye sykdommer (Gjershaug & Ødegaard (2012)). Direktoratet for naturforvaltning anser derfor risiko ved bruk av stedegne humler i veksthus som betydelig lavere enn ved bruk av innførte humler. Bruk av stedegen mørk jordhumle bør imidlertid også kun skje i kombinasjon med rimelige tiltak for å redusere risiko for uheldige følger for biologisk mangfold. Norgro opplyser i brev av 22. mai 2013 at motivasjonen for å importere humler fra Belgia er at tilgangen og kvaliteten av norskproduserte humler har vært variabel, og at det er behov for stabil tilførsel av effektive humler, også i vinterhalvåret. Norgro viser til gode erfaringer med bruk av importerte humler. Frem til våren 2013 produserte tre til fire produsenter norske humler til bruk i veksthus for pollinering av nytteplanter, uten at det ble importert humler. Dette taler for at behovet for humler i norske veksthus kan dekkes gjennom produksjon av norske humler. Sett i lys av at det presumptivt er mulig å forsyne det norske markedet med norskproduserte humler, anses en 5
eventuell fordel ved bruk av importerte humler ikke som tilstrekkelig for å kompensere for den store risikoen som de importerte humlene innebærer. Det nåværende kunnskapsgrunnlaget tilsier at innførsel av humler ikke er i tråd med målet om at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander. Som vist over tilsier kunnskapsgrunnlaget at innførsel av mørk jordhumle har stor skadeevne, og det legges til grunn at det foreligger alternativer til bruk og innførsel av utenlandske humler. Innførsel av mørk jordhumle til Norge til bruk i veksthus som ikke er rømningssikre, anses derfor å være i strid nml. 6, jf. 5. Det følger av naturmangfoldloven 69 at myndighetene etter loven kan pålegge den ansvarlige å rette eller stanse forhold som er i strid med loven. Ansvarlig myndighet har følgelig hjemmel til å pålegge (retting eller) stans av innførsel av humler med utenlandsk opprinnelse som anses å være i strid med loven, jf. nml. 69, jf. 6. Med hilsen Direktoratet for naturforvaltning Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Gunn Paulsen e.f. seksjonssjef Helle Annfelt Høverstad/Ingvild Skorve Referanser: Arbetman, M.P., Meeus, I., Morales, C.I., Aizen, M.A., Smagghe, G. 2012. Alien parasite hitchhikes to Patagonia on invasive bumblebee Biological invasions. doi:10.1007/s10530-012-0311-0 Gederaas, L., Moen, T.L., Skjelseth, S. & Larsen, L.K. (red) 2012. Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste 2012. Artsdatabanken, Trondheim. Gjershaug, J.O. & Ødegaard, F. 2012. Vurdering av risiko for biologisk mangfold ved innførsel av mørk jordhumle Bombus terrestris til Norge. NINA Rapport 895. 42s. Murray, T.E., Coffey, M.F., Kehoe, E., Horgan, F.G. 2013. Pathogen prevalence in commercially reared bumble bees and evidence of spillover in conspecific populations. Biological Conservation 159, 269-276. 6
Kopi til: Norgro AS Postboks 4144 2307 HAMAR LOG AS Brobekkveien 104 B 0582 OSLO 7