Landbruksdirektoratet

Transkript

1 Landbruksdirektoratet Miljødirektoratet Pb 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Vår dato: Vår referanse: 14/30627 Deres dato: Deres referanse: 2014/7968 Høringuttalelse - forslag til forskrift om fremmede organismer Landbruksdirektoratet viser til høringsbrev av , der dere sender forslag til forskrift om fremmede organismer på høring. Forskriften er hjemlet i naturmangfoldloven kap. IV og viltloven 7 andre ledd, og har til formål å hindre innførsel, utsetting og spredning av fremmede organismer som kan medføre uheldige følger for naturmangfoldet. Landbruksdirektoratet er positive til at det kommer på plass utdypende regler på dette området, men vi ser behov for at landbrukinteressene ivaretas i denne prosessen. Landbruksdirektoratet (tidligere Statens landbruksforvaltning) ber om at denne høringsuttalelsen ses i sammenheng med Statens landbruksforvaltnings tidligere høringsuttalelser til forslag til endringer i naturmangfoldloven kap. IV om fremmede organismer, forskrift om innførsel og utsetting av fremmede organismer, forslag til forskrift om utsetting av utenlandske treslag, og til naturmangfoldloven. Landbruksdirektoratet er positiv til at det i forslaget er presisert at forskriften ikke gjelder for vanlig forekommende husdyr, og at landlevende planter er unntatt krav om tillatelse ved innførsel og utsetting i andre dyrkede områder. Vi mener at forslaget, slik det ligger til høringen, er krevende å sette seg inn i. I den grad forskriften ikke kan forenkles, peker vi på at det er svært viktig med godt veiledningsmateriell. Vi presiserer at utsetting av norske treslag til skogbruksformål i Norge ikke anses som utsetting av fremmede organismer, og heller ikke rammes av aktsomhetskravet i foreslåtte forskrift. Ettersom det er vanlig forekommende husdyr, mener vi at kanin, alpakka og lama bør oppføres i 3 bokstav g. «Andre dyrkede områder» bør defineres i forskriftens 4. Vi ber om at omfang og kostnader knyttet til internkontroll etter forskriften 26, samt kostnader vedrørende fremskaffelse av opplysninger, dokumentasjon og tilleggsutredninger, klargjøres ytterligere. Landbruksdirektoratet stiller spørsmålstegn ved hjemmelen for å innlemme innførsel og utsetting, i tillegg til utsetting, i aktsomhetskravet i foreslått forskrift. OSLO Postadresse: Postboks 8140 Dep. NO-0033 Oslo, Norway Besøksadresse: Stortingsgt. 28 Org.nr: NO MVA Telefon: Telefaks: postmottak@landbruksdirektoratet.no Internett: ALTA Postadresse: Postboks 1104 NO-9504 Alta, Norway Telefon: Telefaks: alta@landbruksdirektoratet.no

2 Landbruksdirektoratet Side: 2 av 6 Generelle kommentarer Landbruksdirektoratet er positiv til at det i forskriften nå er presisert at den ikke gjelder for vanlig forekommende husdyr, og at landlevende planter er unntatt krav om tillatelse ved innførsel og utsetting i andre dyrkede områder. Veiledning Den foreslåtte forskriften og de andre høringsdokumentene fremstår som vanskelig tilgjengelige. Som nevnt innledningsvis, ber vi om mulig at tilgjengeligheten av forskriften lettes. Vi understreker uansett viktigheten av godt veiledningsmateriale for brukerne. Veiledningsmaterialet bør utgis så fort som mulig, og helst samtidig med at forskriften trer i kraft. Dette er essensielt, idet brukerne må forholde seg til flere ulike regelverk og sektormyndigheter. Det er her spesielt nyttig at veiledningen gir oversikt over andre regelverk som har tilsvarende «lister» over arter og reguleringer. Det er viktig med god sektorinvolvering i utarbeidelsen av veiledningsmateriale, for å best treffe de ulike brukergruppene. Landbruksdirektoratet kan være behjelpelige i utarbeidelsen av veiledningsmateriale for landbrukssektoren. Behovet for veiledningsmateriell poengteres spesielt, idet det i forslaget kreves at hver enkelt grunneier/gardbruker må gjøre vurderinger av spredningsfare og fare for uheldige følger for det biologiske mangfoldet ved utsetting av landlevende planter. Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav Vedrørende omtalen av forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav vil vi peke på kvalitetskravene i 10, og da spesielt hygienisering og stabilisering. Også her er det viktig med god informasjon om forholdet mellom de to regelverkene i veiledningsmaterialet. Utsetting av norske treslag I høringsnotatet kap om skogbruksloven står det at «aktsomhetsplikten etter forskrift om fremmede organismer vil imidlertid gjelde ved utsetting av norske treslag i områder hvor de anses som en fremmed organisme». Landbruksdirektoratet presiserer at norske treslag som utsettes i Norge er regulert av skogbruksloven med forskrifter, og er unntatt regler om utsetting og regulering etter andre forskrifter etter naturmangfoldloven, jf. nml. 31. Utsetting av utenlandske treslag er regulert av forskrift om utsetting av utenlandske treslag til skogbruksformål. I forskriften paragraf 3 bokstav d er utenlandske treslag definert som «arter og underarter eller sorter av trær som ikke har sitt nåværende eller historiske naturlige utbredelse i Norge». Slik Landbruksdirektoratet ser det kan ikke utsetting av norske treslag til skogbruksformål i Norge anses som utsetting av fremmede organismer. Dette fremkommer også i forslag til forskrift om fremmede organismer 12 første ledd bokstav c, der norske treslag er unntatt fra krav om tillatelse ved utsetting. Det står eksempelvis i kommentarutgaven til naturmangfoldloven (Inge Lorange Backer) at «naturmangfoldloven ikke er til hinder for å plante ut gran i deler av landet hvor dette ikke forekommer». Videre dekkes miljøhensyn ved utsetting av norske treslag av skogbruksloven 4 første ledd, hvor det er presisert at skogeier skal ha oversikt over miljøverdiene i egen skog, og ta hensyn til disse ved gjennomføring av alle tiltak i skogen. I Ot.prp. nr. 28 Om lov om skogbruk står det at dette krever kunnskap om miljøverdiene, og at dette skal ligge til grunn for næringsvirksomheten. Bestemmelsen fastsetter at den enkelte skogeier har en frihet under ansvar, som innebærer at skogeieren står fritt til å drive skogbruk slik hun eller han finner det rett,

3 Landbruksdirektoratet Side: 3 av 6 innenfor rammene i skogbruksloven. Skogeieren sin plikt til å ha oversikt over miljøverdiene følger av miljøinformasjonsloven. Bruk av stedegne arter For at bruk av stedegne humler mm. skal være et reelt alternativ, mener vi at det må finnes et stabilt tilbud i Norge. Vår erfaring er at det tidvis er vanskelig å få tak i slike stedegne organismer. Miljødirektoratet må dermed ta høyde for denne problemstillingen ved behandling av søknader om innførsel og bruk av slike organismer. Vi setter spørsmålstegn ved hvordan man skal få produsert nok stedlig plantemateriale til å kunne erstatte planter som det ikke lenger er lovlig å utsette. Kriteriesett for utvelgelse av landlevende planter Landbruksdirektoratet stiller spørsmålstegn ved Miljødirektoratets utforming av et eget kriteriesett for utvelgelse av landlevende planter med tanke på forbud og omsetning, og den faglige begrunnelsen for de ulike kriteriene. Kommentarer til de enkelte bestemmelsene i forskriften 3 Saklig virkeområde Det står i forarbeidene at «nærmere bestemte husdyr» er unntatt kravet om tillatelse for innførsel. Dette finner vi i forslag til forskrift 3 andre ledd bokstav g. Landbruksdirektoratet ber om at kanin (Oryctolagus cuniculus), alpakka (Vicugna pacos) og lama (Lama glama) blir oppført i 3 bokstav g, ettersom dette er vanlig forekommende husdyr. Kanin står opplistet som et «nærmere bestemt husdyr» i Ot.prp. nr. 52 Om lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) s. 178 og 401. Det er over 300 brukere som søker om produksjonstilskudd til kanin, 45 som søker om produksjonstilskudd til alpakka, og 200 som søker om produksjonstilskudd til lama. Alle disse tre husdyrartene er oppført i teknisk jordbruksavtale for Definisjoner Landbruksdirektoratet mener at «andre dyrkede områder» bør defineres i forskriften 4. «Dyrkede områder» blir omtalt i merknader til forskriften og i Ot.prp. nr. 52 som «dyrket mark i innmark». I Skog og landskap sitt system for vegetasjonskartlegging omfatter «dyrka mark» alt jordbruksareal som er fulldyrka ned til vanlig pløyedybde, eller er overflatedyrka. I tillegg bør dyrkbart areal innlemmes i begrepet «andre dyrkede områder», da dette i følge Skog og landskap sitt system for vegetasjonskartlegging er overflatedyrka arealer, innmarksbeite mm. Overflatedyrka areal er jordbruksareal som for det meste er ryddet og jevnet i overflaten, slik at maskinell høsting er mulig. Slike dyrkbare arealer er en viktig ressurs for landbruket, og bør dermed innlemmes i begrepet «andre dyrede områder». Vi mener også at «landlevende planter» må defineres i 4. Videre står det i merknader til forskriften at det etter 12 bokstav b iii ikke åpnes for beplantning uten tillatelse i «utmark». Landbruksdirektoratet finner det uklart hva som menes med dette, ettersom det ikke er videre forklart i høringsdokumentene. 7 Unntak fra krav om tillatelse vev innførsel og 8 Krav om melding ved innførsel 7 med tilhørende vedlegg III (organismer som ikke er omfattet av unntak fra kravet om innførselstillatelse i 7 første ledd, jf. 7 andre ledd) er svært vanskelig tilgjengelig. Dette

4 Landbruksdirektoratet Side: 4 av 6 kan for eksempel løses ved å kalle vedlegg III for «organismer som krever tillatelse ved innførsel, jf. 7 andre ledd». Etter vår mening er også 8 vanskelig tilgjengelig. For å gjøre 8 mer forståelig, foreslår vi å tilførye: «Den som innfører organismer som etter 7 første ledd bokstav c eller d er unntatt fra kravet om tillatelse, men skal gi melding til Miljødirektoratet i samsvar med 16.» 11 Krav om tillatelse ved utsetting I 11 brukes de forskjellige begrepene (understreket): «a) vilt av arter, underarter eller bestander som ikke fra før finnes naturlig i distriktet, b) organismer, unntatt av stedegen stamme, i sjø og vassdrag, og c) øvrige organismer som ikke hører til noen art, stamme eller bestand som forekommer naturlig på stedet.» Det fremkommer ikke i høringsdokumentene hva forskjellene på disse begrepene er, og det er kun «organisme av stedegen stamme» som er definert i 4 Definisjoner. Begrepet «forekommer naturlig på stedet» er omtalt i merknader til forskriften. De andre begrepene bør etter vår mening også defineres i 4. I kommentarutgaven til naturmangfoldloven står det at «naturlig» beror på hvor lenge det er siden innføringen av organismen, og om den har etablert og spredt seg. «Distriktet» må ses i lys av artens spredningsevne og naturlige hindringer. I Ot.prp. nr. 52 står det at «distrikt» forutsettes å innebære også mindre arealer som er naturlig avgrenset fra omgivelsene. «Stedet» er et langt snevrere begrep enn «distriktet». Det bør klargjøres om «forekommer naturlig» innbefatter organismer som allerede i noe tid er brukt i landbruksproduksjon ev. om det skal legges til et unntak også for slike organismer, f.eks poteter og raps som strengt tatt ikke er naturlig forekommende noe sted i landet. 14 Krav til søknaden Vi finner at opplysningene som søker må oppgi i 14 bokstav f kan bli utfordrende å fremskaffe for søker. Slik informasjon er for mange arter enda ikke er kjent, og kan ikke bygges på (lett tilgjengelig) vitenskapelig dokumentasjon. 15 Søknadsbehandlingen Videre står det i høringsnotatet at Miljødirektoratet ikke oppfatter det som urimelig at tiltakshaver selv dekker kostnadene forbundet med etterlevelse av bl.a. 15 andre ledd. Vi mener det er svært viktig at kostnader i forbindelse med frembringelse av opplysninger, dokumentasjon og tilleggsutredninger ikke skal være urimelig ut i fra tiltakets karakter og skadeomfang. Som det står i merknader til forskriften er dette en skjønnsmessig vurdering, og vi finner det betenkelig at Miljødirektoratet slår fast i høringsnotatet at slik framskaffelse ikke er urimelig. Kap. V Krav til aktsomhet og til virksomheter og tiltak som kan medføre spredning av fremmede organismer Når det gjelder kap. V, ser vi at forskriften favner mer enn det nml. 28 og Ot.prp. nr. 52 gjør. I forskriften 18, 19, 20 og 24 står det «ansvarlig for innførsel, utsetting eller

5 Landbruksdirektoratet Side: 5 av 6 omsetning av organismer», mens det i nml. 28 og i Ot.prp. nr. 52 står «ansvarlig for utsetting av levende eller levedyktige organismer». I høringsnotatet står det at «aktsomhetskravet påhviler både den som utfører selve innførselen, utsettingen eller omsetningen, og eiere og andre som legger til rette for at aktiviteten kan skje, jf. Ot.prp. nr. 52 ( ) side 298». Vi kan ikke finne dette igjen i Ot.prp. nr. 52. Landbruksdirektoratet stiller dermed spørsmålstegn ved om det er hjemmel i loven for å også innlemme innførsel og omsetting i aktsomhetskravet i forskriften. 26 Plikt til å holde internkontroll I 26 første ledd står det at «virksomheter som driver med innførsel, omsetning, hold eller utsetting av fremmede organismer skal etablere og dokumentere internkontroll». I merknader til forskriften står det at kravet omfatter næringsvirksomhet, og dermed ikke omfatter privatpersoner, frivillige lag, foreninger mv. som ikke driver næring. Landbruksdirektoratet finner det uklart om denne plikten gjelder landbruksforetak. Ettersom det ikke kreves tillatelse for utsetting av landlevende planter i dyrkete områder eller innførsel av dyr etter 3 andre ledd bokstav g, ber vi om en presisering av at denne plikten ikke gjelder for landbruksforetak. Det hadde videre vært klargjørende om klageadgang og klageinstans var regulert i forskriften, dette spesielt ettersom det er mange andre regelverk som grenser opp mot forskriften. Kommentarer til oppføringene i forskriftens vedlegg Se kommentar til 3 Saklig virkeområde vedrørende oppføring av kanin (Oryctolagus cuniculus), alpakka (Vicugna pacos) og lama (Lama glama) i vedlegg II. Landbruksdirektoratet ber om at disse artene blir oppført i 3 bokstav g, ettersom dette er vanlig forekommende husdyr. Kommentarer til økonomiske og administrative konsekvenser av forslaget Landbruksdirektoratet antar at det vil kreve store ressurser å gjennomføre oppgavene forbundet med forskriften, og vi forutsetter derfor at ansvarlig myndighet vil ha tilstrekkelig kapasitet til å ha den nødvendige korte saksbehandlingstiden. Landbruksdirektoratet ser at forslaget vil føre til konsekvenser for landbruket, selv om forskriften ikke gjelder for vanlig forekommende husdyr, samt at landlevende planter er unntatt krav om tillatelse ved innførsel og utsetting i andre dyrkede områder. Det kreves heller ikke tillatelse ved utsetting av norske treslag. I forslag til forskrift er det et aktsomhetskrav, og det kreves en vurdering om spredning og fare for uheldige følger for det biologiske mangfoldet ved utsetting av landlevende planter. Dette krever kunnskap hos den enkelte grunneier/gardbruker. Vi vil igjen presisere viktigheten av godt veiledningsmateriale, og at vi vil være behjelpelige ved utarbeidelsen av dette. Høringsdokumentene er ikke klare på omfang og kostnader knyttet til internkontroll etter forskriften 26, samt kostnader vedrørende fremskaffelse av opplysninger, dokumentasjon og tilleggsutredninger. Dette kan potensielt få konsekvenser for landbruket, og vi ber om at dette klargjøres ytterligere.

6 Landbruksdirektoratet Side: 6 av 6 Med hilsen for Landbruksdirektoratet Aud-Ingrid Krefting seksjonssjef Berit Haga Vikanes rådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent og trenger derfor ingen signatur. Mottakere: Miljødirektoratet