Hurum Kommune Kommunedelplan for universell utforming 2011-2014 Foto: Konrad Mehus Hurum kommune skal utforme et lokalsamfunn med god tilgjengelighet, likeverd og valgfrihet for alle Foto: Egil S. Hansen
2
Innholdsliste ephorte 09/1663 1 Innledning 1.1. Om planen... 1.2. Mandat... 1.3 Handlingsplanen... 1.4. Visjon... 1.5. Planen skal bidra til universell utforming og tilgjengelighet innen... 1.6. Bakgrunn... 1.7. Planarbeid... 1.8. Definisjoner:... 1.8.1. Universell utforming: 1.8.2. Funksjonshemming 1.8.3. Tilgjengelig 2 Status 2.1. Befolkningsoversikt... 2.2. Oversikt over anlegg som finnes i Hurum kommune pr. 2010... 2.3. Beskrivelse av nåsituasjonen og ønsket situasjon for universell utforming... 3 Statlige og nasjonale føringer 3.1. Statlige og regionale føringer... 3.2. Nasjonale føringer for universell utforming... 3.3. Tidsfastsatte mål... 3.4 Statlige tilskuddsordninger... side 4 4 4 4 4 5 5 6 7 7 7 8 8 8 8 4 Kommunale mål og føringer Innledning... 9 Målområder: 4.1. Arbeid og utdanning... 10 4.2. IKT... 11 4.3. Bygg, anlegg, bolig og uteområder... 12 4.4. Kommunen som eiendomsbesitter og huseier... 13 4.5. Kommunen som forvaltning... 14-15 4.6. Kommunen som tilskuddsgiver... 16 4.7. Kommunale innkjøpsavtaler og standarder... 17 4.8. Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)... 18 5 Behovsvurdering... 19 6 Virkemidler... 6.1. Rettslige virkemidler 2.2. Ikke rettslige virkemidler 19 7 Vedlegg... 7.1. Prioritert handlingsprogram 7.2. Uprioritert handlingsprogram / kommuneoversikt, anlegg 7.3. Kommunens norm og anbefalinger 19 3
1. Innledning 1.1 Om Planen Denne planen er en tematisk kommunedelplan for universell utforming. Planen er en del av kommuneplanen og skal revideres hvert 4. år. Handlingsprogrammet rulleres årlig. Kommunedelplan for universell utforming er retningsgivende for kommunens arbeid med universell utforming og i henhold til lov av 01.01.2009 «Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne» (Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven). Lovens formål er å fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle, uavhengig av funksjonsevne, og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Loven skal også bidra til nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer og hindre at nye skapes. 1.2 Mandat: 1. Utarbeide en fremdriftsplan for arbeidet med å lage en Kommunedelplan for universell utforming - innen 01.02.2010 2. Utarbeide forslag til Kommunedelplan for universell utforming 3. Utarbeide status over forbedringsområder, herunder universell utforming 4. Avklare hvilken virksomhet i kommunen som er ansvarlig i forhold til de ulike tiltakene 5. Avklare hvem som er ansvarlig for å kostnadsberegne de ulike tiltakene 6. Utarbeide forslag til tidsfrister for de ulike tiltakene 7. Finne ut hvilke statlige tilskuddsordninger som finnes med tanke på finansiering av noen av tiltakene I forbindelse med arbeidet med kommunedelplanen bør politikere, ansatte og kommunale råd bli skolert i Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Det er foreslått at det avholdes kurs/informasjon i forkant av kommunestyremøter, i tillegg til tilbud om kurs, og/eller informasjon til ansatte, kommunale råd og politiske utvalg. 1.3 Handlingsplan Punkt 3-6 i mandatet behandles i handlingsplanen. 1.4 Visjon Hurum kommune skal utforme et lokalsamfunn med god tilgjengelighet, likeverd og valgfrihet for alle, gjennom å skape oppmerksomhet rundt universell utforming og oppnå resultater i hele kommuneorganisasjonen på tvers av fagområder og i alle kommunens virksomheter. Arbeidet skal også bidra til tiltak i lokalsamfunnet gjennom arbeidet med næringsliv og andre aktører, både private og offentlige. 1.5 Planen skal bidra til universell utforming og tilgjengelighet innen: 1. Arbeid og utdanning, inkl. kommunens egen ansettelsespolitikk 2. Bolig kartlegge hvor stor del av boligmassen i kommunen som er universelt utformet 3. IKT - kartlegge situasjonen i offentlig, privat og frivillig sektor og forberede tilpassing til statlig pålegg i henhold til Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne 4. Bygg og anlegg - offentlige og private, som retter seg mot allmennheten (barnehager, skoler, kontorer, forretninger, restauranter, idrettsanlegg, kulturhus, kommunestyresal, kirker mv.) 4
5. Uteområder - offentlige og private, som er åpne for allmennheten (friluftsområder) 6. Standard for brøyting og strøing vinterstid 7. Transport - er det mulig for mennesker med nedsatt funksjonevne å benytte offentlig transport i kommunen, hva må til? 8. Behov for brukerstyrt personlig assistanse for dem som alltid vil trenge bistand 9. Andre forhold som kommer opp som konsekvens av arbeidet med kommunedelplanen. 1.6 Bakgrunn Lov av 01.01.09. «Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven» samt Kommunestyrevedtak PS 87/08 1.7 Planarbeidet Stortinget har vedtatt Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne med virkning fra 01.01.09. Kommunestyret vedtok i møte 16.12.08. PS 87/08 Overføring av kommunale driftsmidler for 2008 til 2009 slikt vedtak: «Kommunestyret vedtar at kr 100 000 på Hurum Drift sitt budsjett for 2008 settes av til fond for tilrettelegging for funksjonshemmede (sum ca 233.000). Vedtaket fra 2003 gjøres ikke gjeldende for dette, men med bakgrunn i Diskriminering- og tilgjengelighetsloven som trer i kraft 1. januar 2009, fremlegges forslag til handlingsplan for oppfølging av denne loven i Hurum for kommunestyret våren 2009. Etter behandling av denne tas det stilling til behovet for ytterligere avsetting i budsjettet 2010 13». Kommunalt råd for funksjonshemmede fattet i møte 29.01.2009, PS 05/09 slikt vedtak: «Det velges en arbeidsgruppe som jobber med et forslag til handlingsplan ut i fra Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven: Tor Olsen Kassiani Eriksen Åse Jakobsen» Inger Marie Nilsen trådte inn for Tor Olsen f.o.m. 13. januar 2010.» Kommunalt råd for funksjonshemmede behandlet arbeidsgruppas forslag til handlingsplan som sak 8/09 i møte 07.05.2009. I vedtaket heter det blant annet: «Rådet vedtar med endringer det framlagte forslag på Handlingsplan for oppfølging av diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, og anbefaler at det lages en kommunedelplan vedr. universell utforming». Anbefalingen fra Rådet for funksjonshemmede om å utarbeide en kommunedelplan for universell utforming, ble drøftet i Nettverk for samfunnsutvikling som støttet dette. Fra Eldrerådet er det valgt én representant: Jan H. Mørch. Videre ble arbeidsgruppen med valgte representanter fra Rådet for funksjonshemmede og eldrerådet utvidet til å inkludere Hurum næringsråd v/heidi Grundvig. Representanter for IKT, Kultur, plan og bygg og Hurum drift innkalles ved behov. Administrativt ligger ansvaret for kommunedelplanarbeidet hos Virksomhet for Tjenester 5
til funksjonshemmede. Arbeidet ledes av virksomhetsleder med støtte fra Nettverk for samfunnsutvikling. Arbeidsgruppa har bestått av følgende: Tor Olsen, kommunalt råd for funksjonshemmede (kom. råd for fuh.) avløst av Inger Marie Nilsen, kom. råd for fuh. fra 13.01.10 Kassiani Eriksen, kom. råd for fuh. Åse Jakobsen, kom. råd for fuh. Jan H. Mørch, Eldrerådet Heidi Grundvig, Hurum næringsråd IKT, Kultur, plan og bygg. Hurum drift innkalles ved behov. 1.8 Definisjoner 1.8.1.Universell utforming (UU): Produkter, kommunikasjonsmidler, bygninger og omgivelser utformes på en slik måte at de i størst mulig grad kan brukes av alle mennesker; i alle aldre og med ulike ferdigheter, uten behov for tilpasninger eller spesiell utforming. Målsetningen er at de ordinære løsningene skal kunne brukes av alle, i så stor grad som mulig, uten å lage særløsninger. 1.8.2.Funksjonshemming: Funksjonshemming er et relativt begrep, ved at det er misforholdet mellom den enkeltes funksjonsevne og de kravene miljøet stiller, som utgjør funksjonshemmingen. Dersom produkter og miljøet er tilpasset mangfoldet i befolkningen, vil færre oppleve seg som funksjonshemmet i hverdagen. 1.8.3 Tilgjengelig: Produkter, kommunikasjonsmidler, bygninger og omgivelser som ikke er utformet på en slik måte at de i størst mulig grad kan brukes av alle mennesker; i alle aldre og med ulike ferdigheter. Her er det behov for tilpasninger/særløsninger og spesielle ekstra løsninger (for eksempel løse ramper). Ordinære løsninger kan ikke brukes av alle. 6
2 Status 2.1 Befolkningsoversikt Alder 2009 2010 2015 2020 2025 0-17 2121 2111 1956 1827 1835 18-49 3602 3650 3789 3740 3580 50-66 2206 2211 2155 2292 2461 67-79 787 817 1168 1410 1483 80-89 321 330 313 337 453 90+ 66 62 79 67 77 Sum 9103 9181 9460 9673 9889 Befolkningsstatistikk hentet fra SSB 2009. 2.2 Oversikt over anlegg finansiert av spillemidler, som finnes i Hurum kommune pr. 2010 Anleggsnavn adresse/tilhørighet/ansv. omr. Personløfter «fra brygge til båt» Baderampe Apotekerstranda Status/saksnr. i ephorte 05/893-30 Hurum drift 05/893-18/31/41 2.3 Beskrivelse av nåsituasjonen og ønsket situasjon for UU i Hurum kommune Vil høre inn under handlingsplanen når den er ferdig og refereres til som vedlegg til planen. 7
3 Statlige og nasjonale føringer 3.1 Statlige og regionale føringer Handlingsplanene for UU og økt tilgjengelighet som gjelder for perioden fra 2009 til 2013, inneholder tiltak på ansvarsområdene til 16 departementer. Fokus rettes i første rekke mot planlegging av uteområder, bygninger, transport og IKT. Norge er verdensledende på likestilling mellom kvinner og menn. Nå skal vi bli best på likestilling for personer med nedsatt funksjonsevne. UU medfører samfunnskvaliteter som er positive for alle innbyggere og for Norge som samfunn. Det er Barne- og likestillingsdepartementet som har ansvaret for å koordinere regjeringens innsats på dette området. Regional plan for UU i Buskerud mot 2025 ble vedtatt i Fylkestinget 28.april 2011. Planen skal bidra til reell og likeverdig deltakelse i Buskerudsamfunnet for alle, og den skal legges til grunn for all offentlig virksomhet og planlegging i fylket. 3.2 Nasjonale føringer for universell utforming FNs standardregler for like muligheter for personer med funksjonshemninger St.meld. nr. 26 (2006-2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand, side 53: Arealpolitikk for bedre miljø i byer og tettsteder: Styrke universell utforming i all planlegging og utbygging og iverksette rikspolitiske retningslinjer for universell utforming. Nasjonalbudsjettet 2008 Norges strategi for bærekraftig utvikling, side 70: Bærekraftig økonomisk og sosial utvikling: Regjeringen vil at produkter og omgivelser skal utformes på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpasning og en spesiell utforming. Nasjonal transportplan 2010 2019 Ny handlingsplan for universell utforming og tilgjengelighet 2009-2013 3.3 Tidsfastsatte mål Handlingsplanen lanserer en egen satsing på utviklingsprosjekter i fylker og kommuner med tidsfastsatte mål. Blant annet heter det i handlingsplanen: Alle kommuner bør ha vedtatt kommuneplan med retningslinjer for UU innen 2015. UU bør være et integrert prinsipp i alle regionale planer innen 2015. Alle fylker og 25 % av kommunene bør delta aktivt i nasjonalt utviklingsprosjekt med kommune- og fylkesrettet satsing innen 2014. Alle kommuner bør ha deltatt aktivt i veiledning om ny plan- og bygningslov innen 2010. 3.4 Statlige tilskuddsordninger Regjeringen la 26. januar 2009 fram St.prp.nr. 37 (2008-2009) Om endringer i statsbudsjettet 2009 med tiltak for arbeid. Regjeringen foreslo i proposisjonen flere tiltak, blant annet i kommunesektoren, som vil fremme universell utforming. I tiltakspakken ligger det også øremerkede midler til universell utforming og tilgjengelighet på flere sektorer. Regjeringen foreslo i proposisjonen en engangsbevilgning på 4 milliarder kroner som et øremerket tilskudd til kommunesektoren til vedlikehold, rehabilitering og oppgradering av kommunal infrastruktur. Tilskuddet fordeles med 3 200 millioner kroner på kommunene og 800 millioner kroner på fylkeskommunene (80/20 pst. fordeling) med et likt beløp per innbygger. 8
4 Kommunale mål og føringer Universell utforming (UU) er en langsiktig nasjonal strategi for å bidra til å gjøre samfunnet tilgjengelig for alle og forhindre diskriminering. UU dreier seg om utforming og tilrettelegging av fysiske forhold for å fremme like muligheter til samfunnsdeltakelse. UU tilfører kvaliteter i menneskeskapte omgivelser som er positive for alle innbyggere i kommunen og for Norge som samfunn. UU er et begrep som på en fruktbar måte fanger opp både miljø og mennesker. Den Foto: Gro Gjertsen måten vi former samfunnet på, det fysiske miljøet vi lager og de organisatoriske og sosiale mønstrene som dannes på grunnlag av disse. Dette er faktorer som bestemmer det enkelte menneskets dagligliv, bevegelsesfrihet og valgmuligheter. Kommunedelplan for UU handler om at bygninger, uteområder, transport, IKT/informasjon er forutsetningene for å oppnå inkludering i utdanning, arbeidsliv og sosialt liv. UU tar høyde for mangfoldet av mennesker som til enhver tid lever i et lokalsamfunn, og ser mennesket i et livsløpsperspektiv. Dette innebærer god planlegging og utforming, og en ambisjon om stadig å finne bedre og mer inkluderende løsninger. Hurum kommune med sine 9045 innbyggerne har et variert næringsliv med gode offentlige tjenestetilbud samt innslag av hjørnesteinsindustri. De siste tiårene har kommunen lagt ut mange områder til boligbygging, spesielt i de nordlige delene. Dette er attraktive eiendommer blant annet fordi pendleravstanden til Oslo- og Drammensområdene er akseptable. Med kommunedelplan for UU jobber Hurum kommune aktivt med å utforme et lokalsamfunn med god tilgjengelighet, likeverd og valgfrihet for alle. Dette vil styrke lokalmiljøet og sikre en god utvikling for å skape et nærmiljø uten menneskeskapte hindringer. For alle målområder ligger vedlegg «7.3. kommunens norm og anbefalinger» til grunn for gjennomføring av arbeidet med å tilstrebe UU i Hurum kommune. I Hurum kommunes tettsteder har noen butikker fått en rimelig god tilgjengelighet, hvor en del butikker har tilrettelagt med kjøreramper slik at det er mulig å komme inn med rullestol. Dette er bra, men det gjennstår fortsatt mye før vi kan si at prinsippet om UU er en realitet. Ut i fra regionale føringer skal Hurum kommune ha vedtatt kommunedelplan med retningslinjer for UU innen 2015. Regionale føringer sier også at alle saksbehandlere i Plan, bygg og kultur skal ha deltatt i veiledning om ny plan- og bygningslov innen 2010. 9
Målområde 4.1.: Arbeid og utdanning. Hurum kommune legger vekt på at alle skal ha like muligheter til personlig utvikling og livsutfoldelse. Samfunnsskapte hindringer kan gi dårligere vilkår for utdanning, arbeid og et aktivit sosial liv for personer med nedsatt funksjonsevne. UU av kollektivtransport, bygninger og IKT øker muligheten for utdanning og arbeid. Foto: Gro Gjertsen UU i form av at arbeidsplasser tilrettelegges bedre for personer med nedsatt funksjonsevne, vil redusere utestenging fra yrkeslivet. Hurum kommune mener det er viktig å ansette flere personer med nedsatt funksjonsevne. Andre virkemidler enn UU vil også være viktige for å oppnå dette. Innen statlig personalpolitikk stilles det krav om at minst én kvalifisert søker med nedsatt funksjonsevne innkalles til intervju. Våre mål er: Hurum kommune skal ut i fra diskriminerings- og tilgjengelighetsloven bidra til at arbeidsplassene i kommunen blir tilrettelagt på en slik måte at de inkluderer alleog gir alle lik mulighet til å komme i fast arbeid. Hurum kommune skal ut i fra diskriminerings-og tilgjengelighetsloven bidra til at alle skoler i kommunen blir tilrettelagt på en slik måte at den er inkluderende og tilgjengelig for alle. Skole, utdanning og sosial deltakelse er viktig i bestrebelsen for bærekraftig utvikling. For å få dette til vil vi: Integrere UU i kommunens egen ansettelsespolitikk (IA bedrift). Ved utlyste stillinger, dersom det finnes kvalifiserte søkere med nedsatt funksjonsevne, innkalle minst én av disse til intervju. Integrere UU i nye bygg og, så langt det lar seg gjøre, i eksisterende bygg. 10
Målområde 4.2.: IKT Hurum kommune skal kartlegge situasjonen i offentlig, privat og frivillig sektor og forberede tilpasning til statlige pålegg i henhold til Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings-og tilgjengelighetsloven). Ny teknologi er en viktig del av hverdagen til mennesker i vår tid, og gir mange økt mulighet til deltakelse, men mennesker med funksjonsnedsettelser kan oppleve informasjons- og kommunikasjonsteknologi som barrierer for deltakelse. Hurum kommune skal bidra til at mennesker med nedsatt funksjonsevne får bedre tilgang til informasjons- og kommunikasjonsteknologi, og derigjennom til samfunnet. IKT-baserte produkter og tjenester som utvikles for det allmenne marked skal kunne brukes av alle, med minst mulig ekstra bryderi og utgifter. Internett: Tilgang til internett er i ferd med å bli like selvfølgelig som tilgang til elektrisitet, vann og telefon. Samtidig blir mange helt unødvendig stengt ute i dag på grunn av feil/mangelfullt utformede nettsteder. Selvbetjening: Bank-, billett- og vareautomater er noe vi møter hver dag. Slike automater og terminaler både kan og må være universelt utformet for å forenkle hverdagen for alle. Syntetisk tale: En talesyntese er et program som gjør om tekst til tale. Stemmene som benyttes kan være opptak av fraser fra menneskestemmer som settes sammen, eller helt syntetiske stemmer som lages etter programmerte regler om uttale. Talegjenkjenning: Talegjenkjenning er på sett og vis det motsatte av talesyntese. Der talesyntesen leser opp en tekst, skal talegjenkjenningen gjøre om menneskestemmen til noe som skal kunne behandles av en maskin. Talen kan bli omsatt til tekst eller utføre noe som brukeren ønsker. Telefoni: Telefonen er et viktig hjelpemiddel for å kommunisere og holde seg informert. Stadig flere tjenester tilbys over telefoni, for eksempel handel. Alle må sikres likeverdig tilgang til tjenester og utstyr. Våre mål er: Nye IKT-løsninger skal være universelt utformet fra og med 1. juli 2011. Eksisterende IKT-løsninger skal være universelt utformet fra 1. januar 2021. Dette omfatter ikke IKT-løsninger der utformingen reguleres av annen lovgivning. For å få dette til vil vi: At diskriminerings-og tilgjengelighetsloven legges til grunn i kommunens innkjøpsavtaler og ellers ved alle IKT-baserte produkter. At diskriminerings-og tilgjengelighetsloven legges til grunn ved utforming av kommunens nettside og ved andre eksisterende IKT-løsninger. 11
Målområde 4.3.: Bygg, anlegg, bolig og uteområder UU er nedfelt i formålsparagrafen i ny plan- og bygningslov. I 1-1 her heter det at prinsippet om UU skal ligge til grunn for planlegging og kravene til det enkelte byggetiltak. Foto: Gro Gjertsen Dette betyr at likeverdige muligheter til samfunnsdeltakelse skal fremmes gjennom plan- og bygningslovens system og bestemmelser. Dette gir regionale og lokale myndigheter muligheter for å omsette overordnede visjoner for samfunnsutvikling og demokrati i håndgripelige mål for utforming av rammer rundt menneskers liv, det vil si forhold som angår bolig, utdanning, arbeid, fritid, transport m.v. UU forutsetter inkluderende planlegging. Medvirkningen, jfr. 5-1 og 5-2, er utvidet til også å omhandle forutsetningene for at folk skal kunne delta. Møtelokaler skal være tilgjengelige og informasjon skal formidles slik at den kan oppfattes av blinde og svaksynte. Erfaringskompetansen til personer med nedsatt funksjonsevne blir i et slikt perspektiv en viktig ressurs for regional- og kommunal planlegging. UU er en kostnadseffektiv strategi. Erfaringer viser at løsninger som tilstreber UU og tar hensyn til mennesker med nedsatt funksjonsevne, ikke blir dyrere dersom dette innarbeides i en tidlig fase av planleggingen og prosjekteringen. Dette gjelder først og fremst nye bygg og anlegg, men det er mange eksempler på at kostnader ved endringer som følger av omregulering kan reduseres ved å integrere UU fra starten. Gjennom god planlegging kan en også legge grunnlaget for enklere og rimeligere drift. Våre mål er: Alle private offentlig og kommunale bygg som retter seg mot allmennheten (barnehager, skoler, kontorer, forretninger, restauranter, idrettsanlegg, kulturhus, kommunestyresal, kirker mv.) skal utformes universelt. Offentlige kommunale og private uteområder/friluftsområder, som er åpne for allmennheten skal være i overensstemmelse med UU. For å få dette til vil vi: At UU skal ligge til grunn for plan legging i alle byggesaksbehandlinger og all saksbehandlign etter plan- og bygningsloven. Kommunalt råd for funksjonshemmede bør tidlig inn i prosessen. At inkluderende planlegging og brukermedvirkning skal inn i begynnelsen av planleggingsprosessen. 12
Målområde 4.4.: Kommunen som eiendomsbesitter og huseier UU er en kostnadseffektiv strategi. Erfaringer viser at løsninger som tilstreber UU og tar hensyn til mennesker med nedsatt funksjonsevne ikke blir dyrere dersom dette innarbeides i en tidlig fase av planleggingen og prosjekteringen. Dette gjelder først og fremst nye bygg og anlegg. Det er mange eksempler på at kostnader ved endringer som følger av omregulering kan reduseres ved å integrere UU fra starten. Foto Roger Nilsen Gjennom god planlegging kan en også legge grunnlaget for enklere og rimeligere drift. Våre mål er: Det skal arbeides aktivt for at Hurum kommunes bygg, uteområder/friluftsområder, som er åpne for allmennheten skal være i overensstemmelse med UU. Alle nye prosjekter (både nybygg og rehabilitering) skal utføres med UU. Planlegge ombygginger og utbedringer slik at det tilrettelegges for UU. For å få dette til vil vi: At UU skal ha en sentral plassering i prosjekteringsarbeidet og skal tas hensyn til i tidlige faser i prosjekter. Ha økt fokus i alle ledd på hvordan små og enkle grep som farger, materialvalg og tekniske løsninger kan fremme og bedre UU. Ha økt fokus og kompetanseheving i forhold til at enkle grep i mindre ombygginger og utbedringer kan øke graden av UU. 13
Målområde 4.5.: Kommunen som forvaltning Likestillings- og diskrimineringsombudet forvalter Lov om forbud mot diskriminering. Ny Forskrift om krav til byggverk (teknisk forskrift - TEK) som gis med hjemmel i Byggesaksdelen av ny plan- og bygningslov, vil konkretisere prinsippet om UU i denne del av lovverket. Forskriften vil angi en minstestandard for UU i tråd med diskriminerings- og tilgjengelighetslovens rettslige forståelse av begrepet. Forskriften gjelder nye bygg og anlegg og ombygginger. Byggesaksdelen vil også gi hjemmel for å fastsette forskrifter om tidsfrister for gjennomføring av UU i ulike kategorier av eksisterende bygg (publikumsbygg og arbeidsbygg). Kommunal- og regionaldepartementet utarbeider veiledning til de aktuelle bestemmelsene i Byggesaksdelen. Lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m. har som formål å sørge for at mennesker med nedsatt funksjonsevne blir sikret åpen, bred og tilgjengelig medvirkning i arbeid med saker som er særlig viktige for dem. Slike råd skal finnes i alle kommuner og fylkeskommuner og vil være en nyttig samarbeidspartner i planprosesser etter plan- og bygningsloven. Det er viktig å vie disse rådene oppmerksomhet ved hvert nytt valg; gi dem mulighet til å skaffe seg kompetanse på plansystemet og samarbeide om utvikling av gode rutiner for medvirkning. Dette er utdypet i Rundskriv A-28/2007 fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet/barne- og likestillingsdepartementet. De siste årene er flere lover og forskrifter endret for å sikre UU og økt tilgjengelighet. Det gjelder blant annet: Plan- og bygningsloven Lov om universiteter og høyskoler Lov om fagskoleutdanning Lov om folkehøyskoler Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa Lov om offentlige anskaffelser Lover på utdanningssektoren Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold Forskrifter om universell utforming på transportsektoren Forskrift om konsekvensutredning Forskrift om grunnlån fra Den norske stats Husbank Nasjonale føringer for UU: St.meld. nr. 26 (2006-2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand, side 53: Arealpolitikk for bedre miljø i byer og tettsteder: Styrke universell utforming i all planlegging og utbygging og iverksette rikspolitiske retningslinjer for universell utforming. Nasjonalbudsjettet 2008 Norges strategi for bærekraftig utvikling, side 70: Bærekraftig økonomisk og sosial utvikling: Regjeringen vil at produkter og 14
omgivelser skal utformes på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpasning og en spesiell utforming. Nasjonal transportplan 2010 2019 Ny handlingsplan for universell utforming og tilgjengelighet 2009-2013 Våre mål er: Hurum kommune skal etter Lov om forbud mot diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne, jobbe aktivt for å tilrettelegge fysiske forhold som fremmer like muligheter til samfunnsdeltakelse for alle, samt å bygge ned allerede samfunnsskapte barrierer For å få dette til vil vi: Aktivt bruke kommunalt råd for funksjonshemmede som høringsinstans etter rådets egne vedtekter At forståelsen for bedre tilgjengelighet og UU integreres i forvaltningen. At gode rutiner skal sikre at diskriminerings- og tilgjengelighetsloven blir fulgt i alle kommunens forvaltningsorganer At kommunedelplan for UU skal ligge til grunn i alle kommunens øvrige kommunedelplaner 15
Målområde 4.6.: Kommunen som tilskuddsgiver Hurum kommune har flere ulike tilskuddsordninger for innbyggere, lag og foreninger. Det er mulig for alle som har formål som faller innenfor kriteriene å søke om dette, uavhengig av funksjonsnivå. Kommunen har følgende tilskuddsordninger: Kulturtilskudd, Nærmiljøtilskudd og Tilskudd for integrering av flyktninger i kultur- og fritidsaktiviteter. Kommunen gir også tilskudd til Tros- og Foto: Einar Prestrud livssynsorganisasjoner og administrerer søknader om spillemidler til anlegg. I tillegg gir kommunen indirekte tilskudd i form av gratis husleie til barne- og ungdomsaktiviteter, samt til voksenopplæringsorganisasjoner. Ved en gjennomgang av ordningene kan det vurderes om noen grupper bør tilgodeses med en særskilt prioritering. Våre mål er: Hurum kommune skal ha gode og hensiktsmessige tilskuddsordninger. Kommunen skal ha tilskuddsordninger som er kjent og tilgjengelig for innbyggerne. Kommunen skal ha tilskuddsordninger som virker inkluderende og som stimulerer til aktivitet. Kommunen skal ha retningslinjer for tilskuddsordningene som ikke er unødvendig byråkratiske, men som samtidig sikrer en god forvaltning av midlene. For å få til dette vil vi: Evaluere dagens tilskuddsordninger. Vurdere å knytte oss opp mot frivillighetsregisteret for å hente basisopplysninger om lag og foreninger registrert der. Årlig vurdere å avsette midler til egenandel for lag og foreninger som søker om spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet - spesielt for de prosjekter som tilrettelegger anlegg med UU. Legge tilrette for at det kan benyttes web-baserte søknadsskjema med mulighet for store bokstaver og teksttale. 16
Målområde 4.7.: Kommunale innkjøpsavtaler og standarder Det er viktig med gode rutiner på brøyting og strøing vinterstid for å sikre god fremkommelighet for alle. Kollektivtransportsystemet skal utformes slik at flest mulig kan reise uten ledsager. Herav må også gang-/sykkelveisystemet ha en så god og trygg fremkommelighet som mulig for alle hele året. Våre mål er: Hurum kommune skal ha en standard for brøyting og strøing vinterstid som skal fremme tilgjengelighet og framkommelighet i så stor grad som mulig. Kommunen jobber aktivt for å integrere UU i offentlig transport. Kommunen skal påse at UU blir ivaretatt ved innkjøpsavtaler som for eksempel ved kommunale tjenester som fysioterapeut, lege ol. Ved alle arrangementer hvor kommunen gir vedtak/støtte, må UU som prinsipp ligge til grunn der dette er aktuelt/mulig. For å få dette til vil vi: Utarbeide standard for brøyting og strøing vinterstid som skal fremme tilgjengelighet og framkommelighet i så stor grad som mulig. At Hurum kommune jobber aktivt for UU i offentlig transport. At kommunen skal utarbeide en mal/prosedyre hvor UU ivaretas ved innkjøpsavtaler som for eksempel ved kommunale tjenester som fysioterapeut, lege ol. At ved alle arrangementer hvor kommunen gir vedtak/støtte, skal UU som prinsipp ligge som et krav til arrangør der dette er aktuelt/mulig. For eksempel ved arrangementer som utekonserter hvor publikumstoaletter er innleid, må minimum ett toalett ha tilgjengelighet for alle. 17
Målområde 4.8.: Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) BPA er en alternativ organisering av praktisk og personlig bistand for sterkt funksjonshemmede med behov for assistanse i dagliglivet, både i hjemmet og utenfor hjemmet. Brukeren innehar arbeidslederrollen og påtar seg større ansvar for organisering og innhold i forhold til sine behov. Målet er at brukeren får et aktivt og mest mulig uavhengig liv til tross for sterk funksjonshemming. Dersom brukeren helt eller delvis ikke er i stand til å være arbeidsleder selv, kan noen i brukerens nettverk ha denne funksjonen når brukeren selv ønsker det. Kommunen kan bestemme at den selv skal være arbeidsleder for assistentene, eller den kan inngå avtale med en privat virksomhet om å ha den daglig driften av en eller flere BPAordninger. Hva slags modell som velges er kommunes avgjørelse og er ikke en del av brukerens enkeltvedtak som kan påklages. Kommunene skal i valget av modell ta behørig hensyn til brukerens ønsker. Våre mål er: At brukeren skal få et aktivt og mest mulig uavhengig liv til tross for sterk funksjonshemming. Å sette brukeren i fokus. For å få dette til vil vi: Opparbeide og videreføre gode rutiner for saksbehandling med tverrfaglig kompetanse. Aktivt benytte brukermedvirkning. 18
5 Behovsvurderinger Behov for kommunedelplan for UU er begrunnet i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Det er viktig at kommunedelplan for UU legger føringer for kartlegging av nåsituasjonen og gir innspill på hvordan kommunen kan oppfylle statens pålegg innen fristen i 2011. 6 Virkemidler 6.1 Rettslige virkemidler Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven gir et rettslig vern mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne på alle samfunnsområder. Loven inneholder en diskriminerings- og en tilgjengelighetsdel, i tillegg til regler om aktivitetsplikt. 6.2 Ikke rettslige virkemidler Hurum kommune vil benytte seg av offentlig markedsmakt, forvaltningsmakt herunder etatstyring og bevilgningsmakt (blant annet gjennom årlige budsjetter) som sentrale virkemidler i handlingsplanen. Dette innebærer blant annet aktiv bruk av muligheter som ligger i regelverket for offentlige anskaffelser for å sikre UU ved innkjøp, sikre at UU blir ivaretatt innen alle deler av offentlig forvaltning, legge klare føringer for UU i relevante offentlige bevilgninger og å utnytte og skjerpe det offentliges muligheter til å sikre UU gjennom aktuelle godkjennings- og tilskuddsordninger. 7 Vedlegg til planen 7.1. 7.2. 7.3. Prioritert handlingsprogram Uprioritert handlingsprogram / kommuneoversikt, anlegg Kommunens norm og anbefalinger 19