FORSVARETS SENIORFORBUND (FSF) Orientering Oslo militære samfund Rådhusgata 2, Oslo (Samlokalisert med VPV/FPT) 28.januar 2013 Oblt (P) Karl O Bogevold 1
FORSVARETS SENIORFORBUND Forsvarets Pensjonistforbund (FPF) ble stiftet 15. feb. i 1983 av 16 pensjonistforeninger. ( endret navn i 2011) IVARETA MEDLEMMENES VEFERDSMESSIGE; SOSIALE- OG ØKONOMISKE INTERESSER (manglende regulering av statspensjon) PR DATO HAR FORBUNDET 43 AVDELINGER MED CA 8.000 MEDLEMMER. STØRSTE FORBUND FOR STATSPENSJONISTER 2
FORSVARETS SENIORFORBUND (FSF) Forsvarets seniorforbunds kjerneverdier: Bevare verdien i pensjoner, opparbeidet gjennom arbeid Helse- og omsorgstilbud for eldregenerasjonen som gir verdighet livet ut Gjennom forbundets foreninger, direkte tilbud om sosiale og velferdsmessige aktiviteter 3
Foredragets mål er å gi informasjon om; Pensjonssystemet Folketrygden Tjenestepensjonsordningene offentlig sektor Særalderspensjon Regulering av pensjoner under utbetaling Skatt på pensjonsinntekt 4
PILARENE I ALDERSPENSJON INDIVIDUELL SPARING TJENESTEPENSJON ALDERSPENSJON FRA FOLKETRYGD Gjelder alle 5
Offentlig sektor PENSJONSSYSTEMET OFFENTLIG OG PRIVAT SEKTOR Pensjon 66% AFP AFP Tjenestepensjonsberegnet 62 år 65 år 67 år Privat sektor Pensjon Folketrygd Offentlig tjenestepensjon Alderspensjon fra folketrygden Tjenestepensjon privat sektor AFP privat sektor 62 år 6
PENSJONSSYSTEMET OFFENTLIG SEKTOR SÆRALDERSPENSJON 66 % Særalderspensjon Offentlig tjenestepensjon Alderspensjon fra folketrygden 57 år 60 år 67 år 7
PENSJONSSYSTEMET OFFENTLIG SEKTOR SÆRALDERSPENSJON 66 % Alderspensjo n fra folketrygden Særalderspensjon 57 år 60 år 62 år 67 år Offentlig tjenestepensjon Alderspensjon fra folketrygden 8
Bruttoordningen i offentlig tjenestepensjon Full alderspensjon fra offentlig tjenestepensjon hvis en har 30 års opptjening i 100 prosent stilling. Full alderspensjon betyr 66 prosent av pensjonsgrunnlaget opptil 12 G, før levealderjustering og samordning. Beregningsmåte Tj. pensjon = Pensjonsgrunnlag x stillingsprosent X tj. Tid X 66% 30 9
SAMORDNING MED FOLKETRYGDEN Offentlig tjenestepensjon samordnes med ytelser fra folketrygden, dvs at tjenestepensjon reduseres med inntil 75% av grunnbeløpet og inntil hele tilleggspensjon Samordningsfradraget avhengig av opptjening 80% i folketrygden 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% Tjenestepensjon Folketrygden 1 2 3 4 10
Pensjonsreformen gjeldende fra 1. januar 2011 reformen gir valgmuligheter Behøver nødvendigvis ikke å ta standpunkt til når man skal gå av med pensjon, men når man skal ta ut sin pensjon! Begrenset valg i offentlig sektor 11
OPPTJENING AV PENSJON I FOKETRYGDEN: Personer født i 1953 eller tidligere opptjener etter den gammel opptjeningsmodellen. Personer født i 1963 eller senere opp alderspensjon utelukkende etter nye regler. For hvert år med pensjonsopptjening bygges opp en pensjonsbeholdning som blir avgjørende for beregning og utbetaling av alderspensjonen. Personer født i perioden 1954-1962 omfattes både av den gamle og nye modellen for opptjening av alderspensjon. Er du født i 1954 får du beregnet 9/10 av pensjonen din etter gammel modell og 1/10 etter ny. Er du født i 1962 får du imidlertid beregnet 1/10 av pensjonen din etter den gamle opptjeningsmodellen og 9/10 etter den nye. 12
OPPTJENING GAMMEL ORDNING Pensjonsopptjeningen (Tilleggspensjon) blir uttrykt gjennom pensjonspoeng. Opptjening av pensjonspoeng baseres på pensjonsgivende inntekt fra 17 år og frem til 75 år, begrenset til 40 års samlet opptjening. Ingen pensjonsopptjening før år 1967. Pensjonsgivende inntekt er inntekt basert på arbeid, men enkelte ytelser fra folketrygden arbeidsavklaringspenger, dagpenger, foreldrepenger, omsorgspenger, pleiepenger og sykepenger regnes også som pensjonsgivende inntekt. Pensjonspoeng tjenes opp i perioder en mottar uførepensjon, basert på inntekten før en ble ufør og på uføregraden. Kan også ha tjent opp pensjon for perioder med ulønnet omsorgsarbeid fra og med 1992 ved omsorg for små barn eller for eldre, syke og funksjonshemmede. Det er de 20 årene med høyest opptjening som avgjør hvor stor pensjonen blir. 13 Alderspensjonen består også av en grunnpensjon som
FOLKETRYGD GAMMEL MODELL 20 beste år 40 pensjonsgivende år gir 16 år full pensjon 69år 75år 14
FOLKETRYGDEN, NY OPPTJENINGSMODELL Pensjonsgivende inntekt gir hvert kalenderår en pensjonsopptjening, tilsvarende 18,1 % av inntekt opp til 7,1 ganger grunnbeløpet Maksimal pensjonsgivende inntekt 2012 er 15
Alleårsregel 7,1 Opptjening alle Går 13 år 75år 62 år 16
ALLEÅRSREGEL 7,1 Opptjening alle Går 7,1 G 13 år 75år 62 år 17
Pensjonsbeholdningen Hvor mye er i pensjonssekken? 18
LEVEALDERJUSTERING Den opptjente pensjonen skal fordeles på det antall år det enkelte kull forventes å leve. Dette kalles levealdersjustering. Så lenge levealderen øker, må hvert årskull jobbe lenger enn det forrige for å oppnå samme pensjon. Alle født i 1943 eller senere vil få pensjonen sin levealdersjustert ved uttak. Dette gjelder både pensjon fra folketrygden og pensjon fra offentlig tjenestepensjon. Pensjonen levealdersjusteres ved at vi deler bruttopensjonen på et forholdstall Forholdstallet sier noe om hvor lenge det enkelte årskull er forventet å leve i forhold 19 til andre årskull. Tallet brukes til å beregne
ALDERSPENSJON FRA FOLKETRYGDEN Født år 1993 Kommer i arbeid 20 år gammel (2013) Planlegger å ta ut full pensjon fra 67 år Inntekt kr 400 000 i alle år Pensjon ved 67 år: kr 180 138 (45 %) 20
ALDERSPENSJON FRA FOLKETRYGDEN Født år 1983 Kommer i arbeid 30 år gammel (2013) Planlegger å ta ut full pensjon fra 62 år Inntekt min kr 576 186 i alle år Pensjon ved 62 år: kr 151 350 Minste pensjonsnivå 2012, enslig kr 162 615 Kan ikke pensjonere seg ved 62 år pga for lite opptjening!! (Kronebeløpene er 2012 kroner) 21
ALDERSPENSJON FRA FOLKETRYGDEN (forts) Tidligste uttak 63 år 2 mndr Pensjon kr 163 107 Dvs, minste pensjonsnivå resten av livet Muligheter: Arbeide lenger Utsette pensjonsuttaket Velge arbeidsgiver med god tjenestepensjon Starte egen sparing Satse på arv 22
ALDERSPENSJON FRA OFFENTLIG TJENESTEPENSJON Ingen pensjonsbeholdning Full alderspensjon fra offentlig tjenestepensjon betinger 30 års medlemstid i 100 prosent stilling. Full alderspensjon betyr 66 prosent av pensjonsgrunnlaget opptil 12 G Pensjonsgrunnlaget er normalt lønn på pensjoneringstidspunktet 23
ALDERSPENSJON FRA OFFENTLIG TJENESTEPENSJON En person, født i 1953 og har 30 års medlemskap i hel stilling. Sluttlønnen er lønnstrinn 53, dvs 438 000 kroner. Forholdstallet for 1953-årskullet når de fyller 67 år er 1,055. Først finneren garantien på 66 prosent = 438 000 * 0,66 = 289 080,-. (også alderspensjon ved særaldersgrense) Deretter skal pensjonen levealdersjusteres = 289 080 / 1,055 = 274 009,-. Dette beløpet er minimum en får fra folketrygden og offentlig tjenestepensjon til sammen - men før samordning og individuell garanti. 24
Regulering av pensjoner under utbetaling Det tas utgangspunkt i lønnsvekst Gjennomsnitt for alle arbeidstakere, alle grupper, to siste år + forventet lønnsvekst i reguleringsåret Pensjonen reguleres ved først å legge til lønnsveksten, deretter trekke fra 0,75 % 25
Pensjon Kr 330 000 Regulering av pensjoner under utbetaling Pensjon Kr 330 000 + Lønnsvekst 4,5% Kr 14 850 Kr 344 850 - Faktor 0,75% Kr 2 586 Pensjon etter regulering (3,71) Kr 342 264 Ved en lønnsvekst på 4,5 %, kan reallønnsveksten være lav, også 0 eller mindre 26
Regulering av pensjoner År 0 Kr 330 000 Pensjon regulert med lønnsvekst 4,5% Pensjon regulert med lønnsvekst 4,5, deretter minus 0,75 % Årlig underregule ring i forhold til årlig lønnsvekst Pensjon underregulert i forhold til lønnsvekst det enkelte år Akkumulert underreg. i forhold til lønnsutvg. År 1 344 850 342 264 2 586-2 586-2 586 År 2 360 368 354 983 2 682-5 385-7 972 År 3 376 585 368 175 2 782-8 410-16 381 År 4 393 531 381 857 2 886-11 674-28 055 År 5 411 240 396 048 2 993-15 192-43 247 År 6 429 746 410 766 3 104-18 980-62 227 År 7 449 084 426 031 3 219-23 053-85 280 År 8 469 293 441 864 3 339-27 429 År 9 490 411 458 285 3 463-32 127-112 709-144 836 27
Regulering av pensjoner År 0 Kr 330 000 Pensjon regulert med lønnsvek st 4,5% Pensjon regulert med lønnsvekst 4,5, deretter minus 0,75 % Årlig underregul ering i forhold til årlig lønnsvekst Pensjon underreguler t i forhold til lønnsvekst det enkelte år År 11 535 542 492 979 3 725-42 562 År 12 559 641 511 300 3 864-48 341 År 13 584 825 530 301 4 007-54 524 År 14 611 142 550 008 4 156-61 134 År 15 638 643 570 448 4 311-68 195 År 16 667 382 591 647 4 471-75 735 Akkumulert underreg. i forhold til lønnsutvg. -224 562-272 904-327 427-388 561-456 756-532 491 28-616
REGULERING AV PENSJON UNDER UTBETALING AFP OG SÆRALDERSPENSJON Levealderjustering Pensjonsgrunnlag lønnsvekst Regulering av pensjon 57 år 67 år
REGULERING AV PENSJON UNDER UTBETALING AFP OG SÆRALDERSPENSJON Levealderjustering Omregnet pensjonsgrunnlag lønnsvekst Regulering av pensjon 57 år 67 år
REGULERING AV PENSJON UNDER UTBETALING AFP OG SÆRALDERSPENSJON Levealderjustering Omregnet pensjonsgrunnlag Lønnsvekst Regulering av pensjon 57 år 67 år
Skattesatser lønn og pensjon 2013 Lønnsinntekt Pensjonsinntekt Stat /kommune 28 % 28 % Trygdeavgift 7,8 % 4,7 % TOPPSKATT 509 600 9 % 828 300 12 % Særskilt skattefradrag for pensjonister 32
SÆRSKILT SKATTEFRADRAG FOR PENSJONISTER (SKTL 16 1) Maksimalt kr 30 300 Gjelder pensjon, ikke lønn Alderspensjon fra folketrygden AFP, privat sektor før 1.1 2011 (gammel ordning) AFP offentlig sektor Gjelder ikke særalderspensjon Fradraget gis i utlignet skatt og trygdeavgift på pensjonsinntekt 33
SÆRSKILT SKATTEFRADRAG FOR PENSJONISTER (SKTL 16 1) Reduksjoner i fradraget: Nedtrapping trinn 1 15,3 % av pensjonsinntekt over kr 170 750 Nedtrapping trinn 2 6 % av pensjonsinntekt over kr 259 800 Redusert fradrag ved lavere pensjon enn 100% (50% uttak = inntil 50% av 30.300) Forholdsmessig avkortning i skattefradraget ved færre enn 12 mnd pensjon. 34
Minstefradrag i lønns- og pensjonsinntekt Minstefradrag Sats Nedre grense Øvre grense Lønnsinntekt 40 % Kr 4000 Kr 81 300 Pensjonsinntekt 26 % Kr 4000 Kr 68 050 35
HVA SKJER MED VÅRE PENSJONER? Ikke et skjermet område Tilpasning av tjenestepensjoner offentlig sektor Fordelingspolitikk Skatter og avgifter Helse og omsorg (samhandlingsreformen) 36
Det kan ikke være noen tvil om at det var en imponerende innsats som stort sett startet i begynnelsen av 1980-årene og som ga sårt tiltrengte resultater fra 1.5 1986 til 1.1 1988. Det var Forsvarets pensjonister som på organisatorisk vis startet kampen. Det var disse som førte an og som på strategiske punkter klarte å vinne gehør for å bevare statspensjonene. Andre pensjonistorganisasjoner grodde opp etter hvert og bra var det. Å kjempe mot statens etablerte organer er som kjent ikke lett. I ettertid kan man undres, og spørre seg, hvordan og hvorfor denne kampen førte til seier. Jeg tror det i betydelig grad har å gjøre med offiserenes yrkesmessige opplæring, utdanning og erfaring. Jeg tenker på dette å opptre i organisatorisk form, undersøke motpartens sterke o g svake sider, vinne tillit på de rette steder, osv 37
ORIENTERING SLUTT TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN 38