Fagtekst - Lese, forstå, hente ut, bruke (referat mtl/skr)

Fagtekst - Lese, forstå, hente ut, bruke (referat mtl/skr) 1. FØR. I par muntlig 2 min: Hvordan forstår dere begrepet ERGONOMI 2, UNDER: I par: Les og oppsummer (førstemann leser et avsnitt, andremann oppsummerer det viktigste, så bytter de på å lese/oppsummere til teksten er ferdig) og sørg for at dere kan forklare alle begreper/fagord med strek under. Gjennomgå i klassen. 3a. UNDER Hjelp til systematisering av kunnskap - modellering: Lag tabell og vis hvordan uthentet kunnskap omgjøres til nøkkelord. TIP-serien: Produksjon s. 24-27 Ergonomi Nytt avsnitt/ overskrifter Ergonomi Belastning Helseskader Hvordan forebygge belastningsskader? Gode arbeidsstillinger Stående arbeid Utdyping av overskriftene /nøkkelord/nøkkelsetninger(korte) Tilpasning arbeid-menneske, Tekniske og mekaniske forhold, arbeidsstillinger Sunt, men feilbelastning tungt-, ensidig arbeid Stor belastning, ensformig arbeid, kroppen begrenser, Sykefravær dyrt Fjerne årsaker, finn alternativer, beskytte seg 3b. UNDER Elevene får ulike tekster der de først leser og oppsummerer i par og deretter omgjør kunnskap til nøkkelord/setningsemner. 4. ETTER Hvert par presenterer sin tekst muntlig i klassen med bruk av nøkkelordene, og klassen får være med å vurdere med bruk av kriterier (UM-M-OM) Elev Per Pål Lise Hvor godt forberedt var eleven? Muntlige ferdigheter (Stemmebrukkontakt..) Faglig innhold/ organisering (Logisk oppbygd/ lett å følge med) Hvor mye lærte jeg av referatet? (1-6 best) 5a. ETTER Lærer viser hvordan tabellen også kan nyttes som utgangspunkt for et skriftlig referat I læreboka Produksjon side 24-27 finner vi kapitlet «Ergonomi». Dette er læren om hvordan mennesker og arbeid bør tilpasses for å unngå arbeidsskader. Kapitlet legger særlig vekt på tekniske og mekaniske forhold, og arbeidsstillinger Menneskekroppen har ikke vondt av å bli belastet, men det er viktig å unngå feilbelastning. Vi må være spesielt oppmerksomme på tungt- og ensidig arbeid. Stor belastning og ensformig arbeid kan føre til ulike helseskader. Mange av disse skadene kan ses på som kroppens måte å gi beskjed om at noe er galt. Folk blir sykemeldt, og dette er negativt både for. Belastningsskader kan forebygges 5b. Elevene skriver mange (minst 6-8) referat i ulike fag (skriver sin egen kunnskap) VOX 2016 * JKHelland, Gand vgs 1

Lesestrategier Skumlesing: Les bare overskrifter bilder bildetekster grafer reflekter tenk over hva dette handler om og om det er ord- og uttrykk du ikke skjønner etter hver skumlesing Noter/strek under/få forklaring på vanskelige ord- og uttrykk Skumles 2 ganger for å få en oversikt => du lager deg en mappe til detaljer. Vanskelige ord- og uttrykk Forklaring med egne ord Dybdelesing: Gjør om overskriftene til spørsmål da sikrer du at du har fått med deg det viktigste Første avsnitt (under overskriften) er ofte et nøkkelavsnitt - sier noe om det viktigste i teksten Noter/strek under/få forklaring på vanskelige ord- og uttrykk Reflekter med jevne mellomrom (fikk jeg med meg hva dette handler om?) Gjør om overskrifter til spørsmål og reflekter avsnitt for avsnitt Siste avsnitt oppsummerer ofte teksten Sjekk sammen med faglærerne om dette stemmer i alle lærebøker og tekster. VOX 2016 * JKHelland, Gand vgs 2

VOX 2016 * JKHelland, Gand vgs 3

PLAN 3 Norsk og andre språk MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER Mål for timene lese og forstå en tekst som handler om språk reflektere over ord og innhold som brukes i teksten gi eksempler på tre typiske trekk ved norsk språk gjøre rede for tre likheter mellom eget språk og norsk gjenfortelle muntlig innholdet i teksten med egne ord og god uttale kunne svare skriftlig og muntlig på ulike oppgaver FØR vi forbereder forståelse. Se på språkskyen under Skriv en liten tekst med overskriften SPRÅK. Den kan handle om hva som helst, hva er språk, hvem bruker språk.. Skriv i 5 minutter. UNDER vi arbeider med forståelse. Jobb i teksten. 1. Lytt til- (Lingpilot/Lingdys) og les teksten under og strek under ord (fagord eller andre ord) som du vil vi skal forklare i fellesskap. Levende språk forandrer seg Det finnes ca. 7000 språk i verden. Språkene er alltid i forandring, men farten varierer. Når samfunnet forandrer seg, kommer det nye ord inn i språket, og andre ord forsvinner. Når vi er i kontakt med kulturer som bruker andre språk, låner vi ord og uttrykk inn til vårt eget språk. Arveord Ord som alltid har vært en del av språket og som endrer seg langsom, kaller vi arveord. Ofte er navn på nære slektninger, kroppsdeler og tallord arveord. 2. Sett inn et språk du kjenner i tabellen mellom ordene på norsk og engelsk. VOX 2016 * JKHelland, Gand vgs 4

NORSK VALGFRITT SPRÅK ENGELSK mor mother far father søster sister bror brother onkel uncle tante aunt Mange språk stammer fra samme språk, men vi vet ikke om alle verdens språk stammer fra samme språk. Språktreet viser hvordan noen språk har utviklet seg fra den indoeuropeiske stammen. 3. Se på språktreet under og svar på spørsmålene med fulle setninger. Hvilke språk på treet har du hørt om? Hvilke språk på treet kan du forstå litt av? Hvilke språk på treet kan du lese? Hvilke språk på treet kan du selv snakke eller skrive? Hvilke språk kan du snakke eller skrive som du ikke finner på treet? VOX 2016 * JKHelland, Gand vgs 5

4. Hva er typisk for norsk språk? Vokaler Norsk har mange vokaler, vi har 9. (a, e, i, o, u, y, æ, ø, å) Hver av vokalene kan du uttale med lang eller kort lyd (mat-matt, tak-takk). Sammensatte ord I norsk kan vi lage nye ord ved å sette sammen ord slik vi trenger. Eksempel er dersom vi vil forklare at vi skal bake en kake med krydder i til jul, så kan vi sette sammen det sammen til ordet jul(e)+krydder+kake julekrydderkake. SVO-språk På norsk må ordene oftest plasseres i en bestemt rekkefølge for at det skal bli riktig. Det vanligste er subjektet først (S), så verbet (V) og til sist objektet (O). V2-regelen Det er også vanlig at det andre setningsleddet i norsk er et verb (V). Dette kaller vi V2-regelen. 5. Bruk et språk du kjenner. Hvor mange vokaler har det språket? Skriv dem ned. 6. Lag fem sammensatte ord på norsk, det kan gjerne være ord du kjenner fra før. 7. Analyser setningene under med S-V-O: Jenta tok sjokoladen. Gutten fikk beskjeden. Far takket mor. Mor skiftet bildekket. 8. Bruk V2 regelen og skriv setningene under riktig. Hun spiste middagen i går. SKRIV: I går... Gutten glemte mobilen sin da han kom hjem. SKRIV: Da han kom hjem... Alle smilte da de besøkte kongen. SKRIV: Da de besøkte kongen... ETTER vi sjekker forståelse. Muntlig presentasjon. 1. Velg deg et språk du kjenner godt Bruk lista under for å finne informasjon om språket. Lag en muntlig presentasjon med utgangspunkt i lista. Hva heter språket? Hvilken språkfamilie tilhører språket? Hvilket området finnes og brukes språket? Vis på kart. Er det et offisielt språk i et eller flere land? Vis på kart. Hvor mange bruker språket til vanlig? Har det eget skriftspråk med grammatikkregler? Hvorfor/hvorfor ikke? Bruk setningen Jeg leser avisen. Oversett denne til det språket du har valgt og vis likheter og forskjeller i plassering av ord eller annet. Blir det utgitt aviser eller skrevet bøker på dette språket? Vis til eksempler og les et avsnitt for lærer. Tror du dette språket kommer til å forsvinne? Hvorfor/hvorfor ikke? VOX 2016 * JKHelland, Gand vgs 6

PLAN 8A BYGGFAG MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER Mål for timen lese og forstå en sakprosatekst reflektere over ord og innhold fra teksten kunne gjenfortelle muntlig innholdet i teksten med egne ord og god uttale bruke egne ord i en skriftlig presentasjon av hovedinnholdet i teksten FØR vi forbereder forståelse. Skriv ukjente ord inn i liste. Lag en liste med ord med utgangspunkt i ordet BYGGEPROSJEKT. Vi går gjennom ordene i felleskap og deler nye ord. - spade, -mur, UNDER vi arbeider med forståelse. Jobb på arket. 1. Lytt til- (Lingdys/Lingpilot) og les teksten under og strek under minst to ord i hvert avsnitt som du vil vi skal forklare i fellesskap. Vi lager ordliste sammen etterpå. Se eksempel i første linje. Et hus - fra ide til ferdig byggeprosjekt Mange folk deltar når et hus skal bygges. Jo større byggeprosjektet er, jo flere personer deltar. Huset starter gjerne som en drøm hos de som skal bygge huset, og husbyggerne kalles byggherren. Byggherren kan være en privatperson, eller f. eks kommunen. Arkitekter og ingeniører tegner og planlegger det som skal bygges. Arkitektene tegner bygget og ingeniører planlegger elektriske anlegg, vann, ventilasjon og varme. Bygningsmyndighetene i hver enkelt kommune må godkjenne byggeprosjektet og sørge for at lover og forskrifter blir fulgt. Plan- og bygningsloven er den viktigste loven når det gjelder byggevirksomhet i Norge. Loven sørger for at vi får trygge hus for både barn og eldre og at husene er brannsikre. Det er enten en håndverksbedrift eller en entreprenørbedrift som tar seg av byggeprosessen. Håndverksbedriftene er ofte små, og de ledes gjerne av byggmesteren. Entreprenørbedrifter er større, det er flere personer i ledelsen og mange ansatte. I alle byggeprosjekter er det flere yrkesgrupper og fag som samarbeider. En gravemaskinfører graver ut tomta og en forskalingssnekker forskaler og støper grunnen. Så bygger tømmermannen huset og elektrikeren og rørleggeren utfører sitt arbeid. Til slutt kommer maleren og kjøkkenmontøren. Ordliste Ord Forklaring med egne ord Bruk ordet i setning (Ikke den som står i teksten) VOX 2016 * JKHelland, Gand vgs 7

2. Målstyrt lesing. Les teksten en gang til og merk av i teksten mens du leser vær sikker på at hovedinnholdet blir forstått. Merk av i teksten med grønt der du får informasjon om byggherren. Merk av i teksten med rødt der du får informasjon om bygningsmyndighetene. Merk av i teksten med blått der du får informasjon om ulike yrkesgrupper. 3. Les teksten høyt og gjenfortell innholdet. 4. Diktat med viktige ord eller setninger (tatt fra teksten). ETTER vi sjekker forståelse. Kort skriveoppgave. Innledning Tips til skrivingen Presentasjon av hva teksten handler om Ord du skal bruke og eksempler Ide, byggeprosjekt, mange deltakere Hoveddel Skriv om byggherren og de som planlegger bygget Skriv om myndighetenes rolle i byggeprosjektet Skriv om håndverks- og entreprenørbedrifter og yrkesgruppene som deltar i byggeprosessen. Avslutning Skriv en kort oppsummering om de som deltar fra ide til ferdig byggeprosjekt. Husbyggerne, drøm, kommunen Godkjenne, forskrifter, Plan- og bygningsloven Byggmester, ledere, ansatte Delta, planlegge, godkjenne, yrkesgrupper Vurdering Muntlig kommunikasjon (høytlesing og gjenfortelling) Skriftlig kommunikasjon (diktat lytte og skrive) Innhold i selvstendig tekst Skriftlig kommunikasjon (rettskriving i selvstendig tekst) *** ** * Leser høyt og for det Leser høyt og med en meste med forståelig del forståelig uttale. uttale. Gjenforteller Gjenforteller hovedinnholdet med innholdet godt og får bruk av noen fagord med mange fagord og og detaljer. detaljer. Lytter godt og overfører muntlig språk til skrift uten mange feil. Uttrykker i stor grad selvstendig mening med noen fagord. Bruker stor /liten bokstav og punktum rett. Har de fleste ord riktig skrevet. Lytter og overfører muntlig språk til skrift med noen feil. Uttrykker selvstendig mening, men med få fagord. Bruker for det meste stor/liten bokstav rett. Har en del ord riktig skrevet. Leser høyt og med noe forståelig uttale. Gjenforteller hovedinnholdet uten detaljer og bruk av fagord. Lytter og overfører muntlig språk til skrift med mange feil. Uttrykker mening, men uten fagord. Bruker noen steder stor/liten bokstav rett. Har noen ord riktig skrevet. VOX 2016 * JKHelland, Gand vgs 8

PLAN 13 BLOGG BRUKER DU IPHONEN FORAN BARNA? _ MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER Mål for timen lese og forstå en sakprosatekst knyttet til et samfunnsaktuelt tema reflektere over ord og innhold fra teksten nærlese sakprosateksten og finne Kaluzas argumenter svare på spørsmål på ulike nivå knyttet til teksten skrive en kort tekst med klart definert mottaker og sjanger FØR Hvordan bruker du mobilen din? Bruk spørsmålene under som utgangspunkt for å systematisere tankene dine. Skriv ned svar og presenter disse muntlig for lærer eller medelev. o Når bruker jeg mobilen? o Hva ville skjedd dersom jeg ikke hadde hatt mobil på en uke? o Hva bruker jeg mobilen til? o Hva irriterer meg med andres mobilbruk? UNDER 1. Les raskt gjennom teksten og sett strek under ord du ikke forstår. Lærer forklarer ordene før du går videre 2. Les blogginnlegget under. Marker med en penn der Susanne Kaluza skriver om sin egen mobilbruk. 3. Svar deretter på spørsmålene som står under artikkelen. Bruker du Iphonen foran barna? http://www.susannekaluza.com/?p=6987 (Teksten er redigert) Vi kan le av mye rart som foreldrene våre gjorde. Jeg grøsser litt inni meg når jeg ser bilder av meg som baby, lykkelig sovende på magen. Bilen vi kjørte da jeg var liten, en hvit Subaru, hadde ikke sikkerhetsbelter i baksetet. Og hvor mange har ikke kjørt til hytta med foreldre som røyka, inne i bilen? Og jepp: Vi fikk selvsagt sykle uten hjelm. Men latteren stopper liksom litt i halsen når jeg tenker på hva våre egne barn vil le av, eller gremmes over, fra sin egen oppvekst. Jeg frykter at et av de sterkeste minnene barna våre vil ha er synet av en iphone. Mannen min og jeg snakker om dette ofte. Vi forsøker å lage regler om fornuftig bruk av iphone, ipad VOX 2016 * JKHelland, Gand vgs 9

og mac med barna til stede. På gode dager husker jeg å gjøre slik jeg har bestemt meg for; legge iphonen i en skuff med en gang vi er hjemme fra skole og barnehage og la den bli der til barna har sovnet. På dårlige dager venter jeg på en viktig telefon, eller bare glemmer meg bort og synes det er så avslappende og digg og sitte og bla tankeløst gjennom Instagrambildene til vennene mine, svare på en kjapp mail eller sjekke VG Nett eller Yr.no for tjuende gang i dag mens barna leker. Jeg er redd jeg glemmer å være tilstede der jeg er tilstede når jeg sitter med smarttelefonen i hånda. Jeg er redd jeg glemmer at det er mye viktigere at de menneskene jeg er sammen med her og nå liker meg og synes jeg er morsom å være sammen med enn at jeg får flere likes på Instagram eller at noen retweeter en vittig formulering jeg har hamret ut på Twitter. Jeg har innført begrepet skjermtid hjemme, barna får kun se TV eller spille ipad i barnetv-tida her hjemme, og det er den samme tida vi voksne får til å ta den telefonen som eventuelt haster eller ha egen skjermtid. Likevel kan jeg ikke fri meg fra tanken om at vi voksne er hyklere når det kommer til barns skjermtid sammenliknet med vår egen. For barna får jo ikke drasse med seg en TV når vi drar vi drar i parken, får ikke spille på telefonen mens vi spiser middag. Men hvis mamma eller pappa får den viktige telefonen mens vi spiser, er vi da tøffe nok til å la den ringe og vente med å ringe tilbake til måltidet er over? Har disse gjort livene i familien bedre eller dårligere? Det er to hovedgrunner til at smarttelefonmanien vi ser rundt oss i dag gjør meg betenkt. Det ene er signalet vi sender til barna våre når vi titt og ofte er fraværende mentalt, selv når vi er fysisk sammen med dem. Det andre er hva barna lærer av våre handlinger. Psykiateren Bruce Wexler som jobber ved anerkjente Yale University i Amerika har funnet ut at når små babyer får muligheten til å leke enten med en ting en voksen holder på med, eller en helt lik ting som ligger nærmere den, vil de strekke hånda forbi den nærmeste gjenstanden og heller leke med hva enn det er den voksne holder. Svar på spørsmålene. Noen av spørsmålene krever refleksjon, mens andre krever nøyaktig nærlesing av teksten. Her øver vi nærlesing og refleksjon. 1. Hva er det Susanne Kaluza grøsser av fra sin egen barndom? 2. Hvem er Bruce Wexler og hva er det han har funnet ut om små babyer? 3. Hva bruker Susanne Kaluza telefonen til? 4. Hva mener Susanne Kaluza med at voksne er hyklere når det gjelder det hun kaller skjermtid (og bruk av mobiltelefon)? 5. Hva oppfatter du som Suzanne Kaluza viktigste argument for å begrense bruken av skjermtid og bruk av mobiltelefon? VOX 2016 * JKHelland, Gand vgs 10

ETTER: Kort skriveoppgave 1 Skriv en tekst på ca. 150 ord (bloggsvar) hvor du kommenterer Kaluzas blogginnlegg? Teksten din skal ha Kaluza og hennes lesere som mottakere og du skal tenke at den skal publiseres på bloggen som en kommentar. Fokus for skriveoppgaven: Det skal være tydelig hva du kommenterer Engasjement Lær å lære-mål Hva vil det si å lære? Forventningsskjema VOX 2016 * JKHelland, Gand vgs 11

AKTIV LÆRING FOR LESING OG SKRIVING I ALLE FAG Påstander Rett Galt Kunnskapsløftet legger opp til at det først og fremst jobbes med grunnleggende ferdigheter i norsk og mattetimene En lærer kan ikke lære elevene sine noe Med læringsstrategier mener vi ulike arbeidsmåter elevene kan nytte for å lære De grunnleggende ferdighetene er ikke så aktuelle i fag der det er lite teori Learning by doing er viktigst i praktiske fag Ettersom datateknologien overtar mer og mer, så blir de grunnleggende ferdighetene mindre aktuelle Lærerforedrag er den minst effektive, men mest brukte læringsstrategien i Norge Elever med svake lese- og skriveferdigheter har først og fremst et problem i norsktimene. Mange lærere mangler kompetansen som er nødvendig for å hjelpe elevene med de grunnleggende ferdighetene Målet med grunnleggende ferdigheter og læringsstrategier er at elevene skal lære å kontrollere egen læring. VOX 2016 * JKHelland, Gand vgs 12