Vannkraft i Nordland Kilden til fornybarsamfunnet BEDRE KLIMA SIKKER FORSYNING GRØNN VEKST
kraftverksrehabilitering gir mer kraft og laks Når rehabiliteringen av Nedre Røssåga kraftverk i Hemnes i Nordland er ferdig i 2016, vil resultatet være økt kraftproduksjon og bedre leveforhold for laks og sjøørret. Rehabiliteringen viser at det er mulig å bygge ut mer fornybar energi, samtidig som man tar hensyn til lokale miljøforhold. Det er et vinn-vinn-prosjekt, sier regiondirektør Per Are Hellebust i Statkraft. Byggeprosjektet er et av Statkrafts største på mange år. Selskapet investerer 1,7 milliarder kroner i det nesten 60 år gamle anlegget for å gjøre det klart for drift i 50 nye år. Arbeidet innebærer rehabilitering av tre av de gamle aggregatene, i tillegg til bygging av en helt ny kraftstasjon inne i fjellet. Kraftproduksjonen vil øke med 200 GWh, tilsvarende strømforbruket til omtrent 10 000 boliger. TILPASSER FOR FISK Statkraft gjennomfører tiltakene i Røssågavassdraget for å bedre oppvekstforholdene for laks og sjøørret. Blant annet flyttes utløpet fra det nye kraftverket høyere opp i elven. En strekning på 600 meter som har hatt redusert vannføring, vil nå få høy og jevn vannføring. Strekningen utgjør 30 prosent av gytegrunnlaget i hele vassdraget. Ved å legge utløpet slik, forbedrer vi forholdene betraktelig for fisken. Utløpstunnelene fra den nye og den gamle kraftstasjonen er også knyttet sammen, slik at det kommer vann fra det andre anlegget hvis ett er ute av drift, forteller Hellebust. Elveprofilen designes for å minimere risikoen for stranding av fisk. Det anlegges steinstrukturer som skal fordele vannstrømmen, redusere vannhastigheten og skape gode gyte- og oppvekstområder. Frode Solbakken i Røssåga Elveeierlag synes det er svært gledelig at Statkraft bruker ressurser på å restaurere deler av Røssåga med fokus på fisk og biologisk mangfold. Med et vellykket prosjekt, kan de vise at laks og kraft ikke er en umulig kombinasjon. Evne til sektorovergripende planlegging, forvaltning og langsiktig arbeid vil bli avgjørende, påpeker han. Røssågavassdraget Foto: Statkraft Røssågavassdraget
Vannkraftproduksjon i Nordland Narvik 4 Vannregion Nordland Bakgrunn: En av landets 11 vannregioner hvor det lages en helhetlig regional forvaltningsplan for bærekraftig bruk av vannressursene - i tråd med EUs vanndirektiv. Geografi: Nært sammenfallende med Nordland fylke Vannregionmyndighet: Nordland fylkeskommune Bodø 8 1 5 7 10 Vannområder: Bindalsfjorden, Vefsnfjorden-Leirfjorden, Rødøy-Lurøy, Sør-Salten, Skjerstadfjorden, Nord-Salten, Ofotfjorden, Lofoten, Vesterålen og Ranfjorden, samt norske deler av grensevassdragene. 3 6 2 Mo i Rana Les mer på vannportalen.no/nordland 9 Vannregiongrense Fylkesgrense Riksgrense «Vannkraften har, og har hatt, stor betydning for Rana. Kombinasjonen av tilgang på vannkraft og store mineralforekomster var en forutsetning for industrireisingen og utviklingen av kommunen. Kai Henriksen, ordfører, Rana kommune Kraftverk Kommune Årsprod (GWh) Effekt (MW) 1 Svartisen Meløy 2 430 600 2 Rana Rana 2 172 500 3 Nedre Røssåga Hemnes 1 747 250 4 Skjomen Narvik 1 191 300 5 Siso Sørfold 916 170 6 Øvre Røssåga Hemnes 845 160 7 Kobbelv Sørfold 750 300 8 Sundsfjord Gildeskål 562 96 9 Kolsvik Bindal 549 128 10 Lomi Fauske 363 118 Sum ti største kraftverk 11 524 2 622 Sum hele vannregionen 15 552 3 554 Kilde: NVE (produsentene oppgir ofte noe lavere produksjontall enn det NVEs simuleringer gir)
Vannkraft så mye mer enn strøm Vannkraft har vært en bærebjelke i det norske samfunnet siden starten på elektrifiseringen på slutten av 1800-tallet. Utnyttelse av fossefall over hele landet la grunnlaget for kraftforsyning og et norsk industrieventyr, både i byene og i distriktene. VERDISKAPING Vannkraften står for tilnærmet all kraftproduksjon i Norge, og genererer solide inntekter til det offentlige. Årlig bidrar vannkraften med rundt 50 milliarder kroner i form av skatter, avgifter og utbytter til offentlige eiere. Vannkraften bidrar til verdiskaping og sysselsetting lokalt, og i nedbørsrike år gir vannkraften også betydelige eksportinntekter. FORNYBAR ENERGI Vannet er en ren, fornybar energikilde som aldri vil ta slutt. Mens resten av Europa kjemper for å gjøre en femtedel av sin energiforsyning fornybar i tråd med EUs 2020- mål, dekker vannkraften alene allerede om lag 60 prosent av Norges energibehov. Totalt produseres det rundt 130 TWh kraft fra vannet i år med normal nedbør tilsvarende hele elektrisitetsforbruket vårt. KLIMAHENSYN Norsk kraftproduksjon er utslippsfri og derfor en viktig brikke i klimakampen. Klimagassutslipp på verdensbasis må reduseres med minst 80 prosent innen 2050 for å nå det overordnede målet om å begrense global oppvarming til to grader. Derfor er utslippsfri kraftproduksjon et viktig bidrag. FORSYNINGSSIKKERHET Økt utbygging av store mengder vind- og solkraft i Europa har gjort forsyningssikkerhet til en utfordring når det ikke blåser og solen uteblir. Muligheten til å lagre strøm når forbruket er lavt, gjør Norge mindre sårbar for værvariasjoner enn land der slike energikilder utgjør størsteparten av fornybarproduksjonen. Lagringskapasitet i magasinene sikrer tilgang til vann, og dermed elektrisk kraft, også i tørre perioder. REGULERBARHET Vannmagasinene ble laget for å sikre kraftforsyning gjennom vinteren. Med økende kraftutveksling med utlandet, får magasinene ny verdi. Vi kan spare vann i magasinene når kraften i Europa er billig, og produsere desto mer når kraftbehovet er stort. Siden behovet for balansekraft øker i takt med mengden ikke-regulerbar fornybar energi, blir vannkraftens unike reguleringsevne svært verdifull for energisystemet. FLOMSIKRING Siden kraftproduksjon må skje gjennom hele året, mens vannføringen i vassdragene normalt sett er høyest om våren og høsten, må vanntilførselen fra magasinet til kraftverket reguleres. Vannet fordeles over fire årstider, noe som reduserer faren for flom. Ved varsler om mye regn eller stor snøsmelting, tar kraftprodusentene et aktivt ansvar ved å bruke magasinene slik at flommen og skadevirkningene begrenses mest mulig. «Vannkraften har bidratt til at Norge nesten bare har fornybar og utslippsfri strøm. Nå er det viktig at vi bruker den rett, for å kutte klimagassutslipp. Arnstein Vestre, leder, Natur og Ungdom «
Miljø i fokus hos vannkraftprodusentene SPILLER PÅ LAG MED NATUREN Vannkraftverk påvirker vannmiljøet i vassdraget. Derfor gis byggetillatelse såkalt konsesjon etter grundige vurderinger, og kun hvis den totale samfunnsmessige nytten av vannkraftverket vurderes høyere enn ulempene for lokalt vannmiljø. Kraftverksoperatørene pålegges miljøvilkår ut ifra en kost-nytte vurdering, som for eksempel minstevannføring, installasjon av fisketrapper og utsetting av fisk, for å redusere miljøkonsekvensene. Vannkrafteiere har en lang tradisjon for å iverksette samfunnsmessig fornuftige tiltak i vassdragene for å forene kraftproduksjon med hensynet til fiskebestand og andre miljøforhold. BÆREKRAFTIG BRUK AV VANNET EUs vanndirektiv har som hensikt å sikre bærekraftig bruk av Europas vannressurser. Dette innebærer at det skal utarbeides helhetlige vannforvaltningsplaner for alle norske vassdrag, der alle påvirkningsfaktorer sees i sammenheng. Prosessen krever at nye miljøtiltak blir vurdert i landets 11 vannregioner hvert sjette år. De regionale vannforvaltningsplanene skal til slutt vedtas av berørte fylkesting og deretter godkjennes av regjeringen. «Fornybar energi er en sentral klimaløsning, og vannkraften gjør det lettere for oss å fase inn nye variable energikilder. Kari Elisabeth Kaski, nestleder, Zero «Norges industrielle eventyr startet for fullt da vi satte vannkraften i arbeid for litt over 100 år siden. Svein Richard Brandtzæg, konsernsjef, Hydro I de tilfellene den økologiske tilstanden ikke tilfredstiller direktivets krav, skal samfunnsmessig lønnsomme tiltak som kan forbedre miljøet vurderes. Alle de involverte i prosessen har mulighet til å bidra. På samme måte som når det gis konsesjon, skal tiltaksvurderingen veie hensynet til bedre lokalt vannmiljø opp mot den totale samfunnsmessige nytten ved kraftproduksjon. KRAV TIL FORVALTNINGSPLANENE Planene for hvordan vannet skal forvaltes skal kun inneholde tiltak der nytten for miljøet er større enn de samfunnsmessige ulempene ved redusert vannkraftproduksjon. Avveiningen skjer gjennom en vurdering av produksjonsmengde og andre egenskaper, som muligheten til å «lagre» strøm i vannmagasiner slik at man har reserver når kraftbehovet er stort. Lokal miljøkunnskap må derfor settes i sammenheng med kunnskap hos sentrale myndigheter om kraftsituasjonen og langsiktige klimamål. I de tilfellene der vurderingene er usikre og det kreves mer kunnskap, kan tiltak utsettes. «Vannkraft er helt grunnleggende for hele det norske kraftforsyningssystemet. Sånn har det alltid vært og sånn vil det være i minst 100 år til. Tord Lien, olje- og energiminister
Spørsmål og svar om vannkraften Betyr det noe om man ofrer litt produksjonsvann for miljøet, ettersom Norge har et kraftoverkudd? Hva slags miljøpåvirkning har vannkraftverk? Krever EUs vanndirektiv økt vannføring og miljøforbedringer i alle norske vassdrag? Ja. Selv om tilnærmet hele det norske strømforbruket dekkes av vannkraft, står fossil energi fortsatt for 40 prosent av Norges totale energibruk. For å oppnå et karbonnøytralt Norge, må vi ta vare på eksisterende fornybar produksjon, og i tillegg igangsette nye fornybarprosjekter og tiltak for å fase ut bruk av fossil energi. Vannkraft utnytter en evig og forurensningsfri ressurs, og anleggene krever små arealinngrep sammenlignet med andre fornybarteknologier. Kraftverkene kan påvirke fiske og biologisk mangfold i vassdragene. Selskapene har derfor lang tradisjon for å iverksette gode miljøtiltak (se miljøeksempel i brosjyren) for å tilrettelegge for fiske og ivareta utsatte arter. I tillegg er et produksjonspotensial på rundt 50 TWh forbeholdt naturen i vernede vassdrag. Nei. Vanndirektivets formål er å sikre bærekraftig bruk av Europas vannressurser. For kraftproduserende vassdrag skal eventuelle nye miljøtiltak vurderes opp mot den totale samfunnsnytten ved kraftproduksjon. Forsidebilde: Stormglomvatn Foto: Statkraft. Layout og trykk: Flisa Trykkeri Energi Norge Middelthunsgate 27 I Postboks 7184, Majorstuen I 0307 Oslo Tlf. 23 08 89 00 I post@energinorge.no www.energinorge.no BEDRE KLIMA SIKKER FORSYNING GRØNN VEKST