Sjå Rammeplanen for meir informasjon om kvart fagområde, mål for å fremje barnas utvikling og læring, samt presisering av personalets ansvar.

Like dokumenter
PROGRESJONSPLAN FOR RAMMEPLANEN SINE FAGOMRÅDER

Kommunikasjon Språk Tekst

De 7 fagområdene. Dette legger vi vekt på hos oss:

PROGRESJON betyr å avansere. Det betyr det du ikke får til nå, får du kanskje til om 1 time, 1 dag eller 1 år! Alle ønsker vi å komme.

Årsplan for Straume barnehage Del 2. Arbeid med fagområda

Årsplan for Straume barnehage Del 2. Arbeid med fagområda

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst

torsdag, 20. januar 2011 Progresjonsplan Øye barnehage Plan som visar kva barnehagen vil legge vekt på innanfor kvart fagområde.

ÅRSPLAN NYPVANG ÅPEN BARNEHAGE

GJENNOMGÅANDE TEMA FOR BARNEHAGEÅRET

Halvtårsrapport gul gruppe haust 2016

1) Kommunikasjon, språk og tekst

PROGRESJONSPLAN GAUTESETE BARNEHAGE

Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015

Kommunikasjon, språk og tekst

PROGRESJONSPLAN FOR DE SYV FAGOMRÅDENE

Halvtårsrapport for gul gruppe våren 2017

Progresjonsplan fagområder

Halvtårsrapport raud gruppe haust 2017

Halvtårsrapport haust 2017 GUL gruppe

Språk og språkmiljø Kvardagssamtalen: Høgtlesing og forteljarstunder:

Barnehagens progresjonsplan

PERIODEPLAN EVALUERING Avdeling: Blåmeis EVALUERING AV PERIODE 1: September - november2015

GJENNOM ARBEIDET VÅRT MED FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST ØNSKER VI AT BARNA SKAL:

PROGRESJONSPLAN FOR ROGNE BARNEHAGE

PLAN FOR PROGRESJON EGGA BARNEHAGE.

Progresjonsplan for Finsland barnehage 2017/2018 Omsorg og lek

Gi respons på barnas non verbale språk (kroppsspråk, øyekontakt). Leke med lyd, rim, regler og sang. Pekebøker (se og snakke om ting).

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

PROGRESJONS- PLAN. Ness OS avd barnehage

PROGRESJONSPLAN VINJE BARNEHAGE

VENNSKAP OG LEK PERIODE:VÅR 2013

Progresjonsplan Trollungene

Mål: Barna skal få gode erfaringer med varierte og allsidige bevegelser og utfordringer. 1-2 åringene

Månadsbrev Januar 2017

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være. (Årsplan for Leksdal barnehage)

Progresjonsplan for fagområdene - september 2014.

Arbeid med fagområdene i rammeplanen. FISKEDAMMEN - Innegruppa

Tilpassa opplæring i Tysnesbarnehagane.

Halvårsrapport lyseblå haust 2017

HOVEDTEMA: ALF PRØYSEN. GRUMLEREN: JANUAR-JULI 2012! Med forbehold om endringer og/eller spontane småprosjekter!

Progresjonsplan Neskollen Melkevegen. med livslang lyst til lek og læring

GROVPLAN FOR HEGGELUND 2011/2012. Fagområdet 1 og 2 år 2 og 3 år

Halvårsplan for Tyrihans og Askeladden våren 2017

Få erfaring med å skape en tekst regler. Ikt finne informasjon, ta ut Vi benevner alt vi gjør,

Progresjonsplan for Stenseth barnehage

NY RAMMEPLAN SOM GRUNNLAG FOR FRAMTIDAS BARNEHAGE. Gjeldande frå 1. august. Astrid Bakken Fagdag nærmiljø og samfunn Gaupne barnehage 9.

PROGRESJONSPLAN. med fokus på idrett og uteaktiviteter

PROGRESJON FOR ALDER INNAN FAGOMRÅDA.

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDENE I RAMMEPLAN FOR BARNEHAGEN GYLDENPRIS BARNEHAGE 2018/2019

PROGRESJONSPLAN FOR BARNA på de syv fagområdene

PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE

Evaluering av prosjekt Veslefrikk høst 2016

PROGRESJONSPLAN FOR GRØTNES BARNEHAGE

NATUR, MILJØ OG TEKNIKK HVA GJØR VI I BARNEHAGEN? BARNEHAGENS MÅL

Satsningsområder. Barnehagen ønsker å fremme barns sosiale samspill og styrke den positive selvoppfatningen hos det enkelte barn.

ROSENDAL BARNEHAGESENTER SIN VISJON :

PROGRESJONSTRAPP GISKE BARNEHAGE

JEG KAN! " Med skogen som læringsarena! PERIODE: September, oktober og november 2011 for SOLAN

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Kvardagsaktivitetar er noko som skjer kvar dag, og difor noko av det viktigaste innhaldet i barnehagen. Vi har satt oss nokre mål for desse

Årsplan for 2013/2014

Periodeplan for september/oktober/november/desember 2013

" JEG KAN! " PERIODE:VÅR Januar, Februar, Mars, April, Mai.

Barn små blå vår 2016 Personalet på Små blå, 1 års gruppa, Vår 2016:

PROGRESJONSPLAN FOR BARNA på de syv fagområdene

1 2 år Kommunikasjon, språk og tekst

Hverdagsaktiviteter og rutinesituasjoner - Å la barna bli kjent med bevegelsessanger/sang

PROGRESJONSPLAN FOR ARBEIDET MED FAGOMRÅDENE Kopervik menighetsbarnehage

MÅL: Barna skal bli kjent med barnehagen og nærmiljøet!

JEG KAN! " PERIODE: September, oktober og november 2011 for REODOR

Modulhefte PROGRESJON I BARNEHAGEN

Våren. Elvland naturbarnehage

HALVTÅRSRAPPORT, GRØN GRUPPE. VÅREN 2017.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Progresjonsplan for de syv fagområdene

- et godt sted å være - et godt sted å lære

INNLEDNING. Det pedagogiske arbeidet i barnehagen reguleres av:

PROGRESJONSPLAN VINJE BARNEHAGE

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

PERIODEPLAN FOR KREKLING

FAGOMRÅDENE: Slik jobber vi med fagområdet : 1-2 år 3 år 4 år 5 år

Nyttar høve til å minna om at de ringer barnehagen dersom barnet dykkar har fri, er sjuk eller kjem seint i barnehagen. Ring då seinast kl

Nesodden Frivilligsentral, Hilda Magnussens vei 1, 1450 Nesoddtangen Tlf: / , E-post:

Progresjonsplan 2016/17

KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE. Årsplan

Kropp, bevegelse og helse

Progresjonsplanen viser hvordan vi jobber med de syv fagområdene fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.

Del 2 Ågotnes barnehage. årstema

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

ÅRSPLAN NORDRE ÅSEN KANVAS-BARNEHAGE

Progresjonsplan for fagområdene i Rammeplanen

0-3 år Hva Videreutvikle kroppskontrollen enten ved styrt aktivitet eller spontant. Utforske kroppens bevegelighet.

Regnbogen Natur-og kulturbarnehage

PROGRESJONSPLAN FOR DE SYV FAGOMRÅDENE

HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: GRUMLEREN

Halvårsplan for 1. og 2.steg hausten 2016

PROGRESJONSPLAN FOR ROGNE BARNEHAGE

Furumohaugen Familie Barnehage.

Transkript:

SÅNN JOBBAR VI MED

Barnehagen skal gi barn grunnleggande kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrigheit, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringar med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskapar og ferdigheiter (barnehagelova Barnehagens innhald) Ungane gjer erfaringar frå dei står opp til dei leggjar seg. Nokon av desse erfaringane fester seg hos ungane og gjerast om til læring. LEIK OG LÆRING GÅR HÅND I HÅND. Barnehagens områdar for læring er delt inn i sju fagområde for å sikre eit variert og allsidig innhald. Kvart fagområde dekker et vidt læringsfelt. Fagområda vil sjeldan opptre isolert. Fleire områder vil ofte være representert samtidig i et temaopplegg og i forbindelse med kvardagsaktivitetar og turar i nærmiljøet. I sosialt samspill i leik og kvardagsaktivitetar skjer det ofte ein spontan kommunikasjon knytt til fagområda. At barn får rike, felles opplevingar, og del i kunnskapar på mange områder, er også ein føresetnad for at det skal bli god leik og eit godt samspill mellom barna. Sjå Rammeplanen for meir informasjon om kvart fagområde, mål for å fremje barnas utvikling og læring, samt presisering av personalets ansvar.

Vi har satt opp nokre punkter kor vi kjem innom/jobbar med dei ulike fagområda. Vi vil hele tida ta omsyn til unganes føresetnader og interesser. Alle ungane skal få møte utfordringar som svarer til deira utviklingsnivå. Her har dei vaksne eit ansvar for at ungane får progresjon innan dei ulike fagområda, i løpet av barnehagetida. Som ein hjelp har vi laga ein progresjonsplan. Vi har valt å dele den opp i nivå, og ikkje etter alder, ettersom vi meinar at alle ungar skal bli møtt på det nivået dei er i utviklinga, uavhengig av deira alder. Dei fleste fagområda er vi innom kvar dag. Utfordinga for dei vaksne ligg i stor grad i å gripa dei muligheita som dukkar opp kvar dag. Nokre gongar lager vi tema og aktivitetar kor vi bevisst jobbar med dei ulike fagområda. (For å sleppe å skrive alt på nytt under kvart trinn er det satt eit teikn. Det betyr at et som står på trinnet før, og gjeld på det trinnet ein les på. NATUR, MILJØ OG TEKNIKK: Nytte naturen aktivt rundt barnehagen Oppleve naturen og dyr i alle variantar Være ute og få opplevingar til alle årstider og i all slags ver. Fast turdag kvar veka Ha konstruksjonsleiker tilgjengeleg Besøke bondegarder Oppleve og studere naturen: insekt, blomar, soppar og anna som veks Undre seg over det som finnast i naturen Studere og undre seg over det som skjer i naturen, t.d. blada fell, vasspyttar frys, snøen er kram/tørr, knoppane sprett, blomane tittar fram, makkane kjem opp av jorda Spikking Eksperimentering

KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST: Observere, lytte og erfare. Vi vaksne sett ord på ting og gjentar. Utnyttar alle høve til samtale. Bruke song, rim og reglar. Bruke aktivt biletbøker. Bruke snakkepakken Leik Tilgang til spel og puslespel Bruke bøker med meir teks. Rolleleik og meir samtale. Dramatisering av eventyr og historier i samlingane. Fargar, rim og reglar Ordleikar Tøysevers og dikt. Teljing, sortering og rollespel. Stimulere til interesse for bokstaver og tal. Synliggjer skriving Tekstskaping og fridikting Jobbar med språklig bevisstheit REGN En er en, og to er to- Regn, regn, regn, regn, En er en, og to er to vi hopper i vann, øsende regn, -vi hopper i vann, vi triller i sand. pøsende regn, vi triller i sand. Sikk, sakk, regn, regn, regn, regn Sikk, sakk, vi drypper på tak, deilig og vått, vi drypper på tak, tikk, takk, deilig og rått! tikk, takk, det regner i dag. Det regner i dag.

NÆRMILJØ OG SAMFUNN: La barna bli trygge i barnehagen, på dei vaksne, bygningen og området rundt barnehagen. Små turar i området etter kvart. Fokus på området rundt grillhytta. Auke lengda på turar til bl.a. stamplassen og til Lavvoen Gje ungane del i kulturarv og tradisjonar. Trafikkopplæring(Tarkus) Besøke fjellmuseet ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI: Lære å vise omsorg for kvarandre Vi formidlar dei kristne grunnverdiane -dei vaksne som gode rollemodellar Vi lar den kristne kulturarven komme til uttrykk bl.a. gjennom høgtidsmarkeringar, jule- og påskesamlingar Vi hjelper ungane i konfliktsituasjonar og til å finne konstruktive løysningar Hjelpar ungane til å utvikle sosial kompetanse Vi besøker kyrkja og få besøk av kyrkja Ungane deltek i Lucia-opptrinn Vi undrar oss og filosoferar samen med ungane Vi set av tid til gode samtalar med ungane

TAL, ROM OG FORM: Å krype, klatre, gå, springe, balansere, gynge og hoppe gjer viktige erfaringar i rombegrepsutviklinga Vi har gøymeleik kor ungane gøymar seg under, bak, ved sida av.o.l. Ha tilgang til ulike innpasningsspel, stabletårn og puttekasar Snurrebassar Ungane er med på rydding, kor dei får trening i sortering og klassifisering Ungane byggar og lagar rom i romma( bygger hytter og hus ) Vi lar ungane utforske volum og form med sand og vann i sandkassen Vi spelar enkle spel og legg puslespel Rim og reglar Telje saman med ungane Ungane får bruke leiker og materiell med ulike former og fargar. Materiell med konstant form og materiell som endrar form(t.d. playdo) Ungane får byggje og konstruere med t.d. duplo og store klossar(store, små, runde, lange, mengde) Meir sortering og klassifisering Byggje og konstruere med t.d. lego, klossar og ulike konstruksjonsleikar Ungane er med på å dekke bord, lage mat og bake Ungane blir kjent med dagar og månedar Innøving av ulike begrep (størst-minst, kort-lang mm) Vi brukar teljingar og ellingar i spel og leik Stimulere interessa for tal og bokstavar Større vanskelighetsgrad på spel og puslespel Vi tar i bruk matematiske begrep

KROPP, RØRSLE OG HELSE: Sansing. Kroppslig meistring. Stimulere til utforsking og leik både inne og ute. Vi er mykje ute kor vi beveger oss i ulent terreng gjennom ulike årstider Vi har fokus på eit sundt og godt kosthald Oppmuntrar til å ete sjølv Oppmuntre til å bruke kroppen og prøve nye ting, t.d. klatrestativ i forskjellige former, trapper og rutsjebane. Rolleleik. Sjølstendighetstrening, t.d. på av- og påkledning, vaske hender, dotrening. Fast turdag. Bevegelse til musikk og dans Vi lar ungane få nytta ulike materiell og reiskap for å utvikle finmotorikken Fast turdag Fokus på sjølstendighetstrening og eigen hygiene Bruke dei forskjellige ting som er på stamplassen Songleikar Samtale om godt kosthald Vi jobbar for at ungane skal få ei positiv sjølvoppfatning, og forståing og respekt for eigen og andres kropp, og for at alle er forskjellege Klare ting sjølv på stamplassen

KUNST, KULTUR OG KRATIVITET: Stimulere til å bruke teikne- og målesaker Playdo og fingermåling Songsamling Gje ungane tilgang til utkledningstøy og variert materiale og verktøy for skapande verksemd Lar ungane uttrykke seg gjennom dans, drama, musikk og formingsaktivitetar Lage sine eigne kunstverk Bli kjent med ulike måle-teknikkar Farge-lære Museumsbesøk