Institusjonell læring fra prosjekter Hva vi har lært i fem punkt Kirsti Rye Ramberg, seniorrådgiver rektors stab, NTNU, og medlem av NUVs ekspertgruppe for digitalisering og utdanningskvalitet
Dagens situasjon innen bruk av digital teknologi i høyere utdanning er lengre tilbake enn ønskelig.
Opp med temperaturen? 4 For å få opp temperaturen, må vi tilføre energi.
NTNU har tilført energi ved å satse på prosjekt: Mindre porsjekt Større prosjekt Potensielt veldig store prosjekt 5
Utviklingsprosjekter 2015-2016 6
Utviklingsprosjekter 2013/14-2016 Virtuelle kjemiske rom Prosjektleder: Hilde Lea Lein Smart læring Prosjektleder: Arne Krokan Video for kvalitet Prosjektleder: Jonas Persson TransArk Prosjektleder: Bjørn Otto Braathen 7 Kvalitet, tilgjengelighet og differensiering i grunnutdanningen i matematikk (KTDiM) Prosjektleder: Mats Ehrnström Prosjekt innovativ lektor-utdanning (PROSJEKTIL) Prosjektleder: Heidi Brøseth 2-IT Prosjektleder: Guttorm Sindre
NTNU hadde to søknader som kom til SFUfinalerunden i 2013 og tre som er i årets finalerunde.
Hva har vi lært I Det er ikke nok å satse bare på prosjekter. Hva har vi lært II Vi må satse stort og helhetlig 9
Begrepet «kvalitetskjeden» understreker at utvikling av kvalitet fordrer samarbeid mellom en rekke aktører på ulike nivå i en «kjede» hvor det må være kvalitet i alle ledd.
NTNU Toppundervisning En omfattende og helhetlig strategisk satsing, hvori inngår også prosjektene som allerede er nevnt. 11
12 Kort om de forskjellige satsingene i NTNU Toppundervisning
Alternative vurderingsformer Mål Pålitelig, gyldig og læringsfremmende vurdering av studentenes kompetanse.
IT i utdanningen Mål: Øke kvaliteten innen utdanning gjennom tilrettelegging av gode IT-tjenester Tilrettelegge bedre støtte i studiehverdagen Øke samhandlingen mellom studenter og faglærere Øke tilgangen på fleksible og innovative utdanningsmetoder
Større endringsprosesser i IT i utdanningen Eier: Prorektor/Studiesjef Nytt e-læringssystem (LMS) Eier: Prorektor/Studiesjef Digitalisering av eksamen/vurdering Eier: Studiesjef og NTNU IT Innovativ utdanning / Digitale tjenester
NTNU Læringsstøttesenteret «Læringsstøttesenteret skal bidra til at alle som driver med undervisning får tilegne seg kompetanse i bruk av teknologi og digitale verktøy i undervisninga» Offisiell nettside Læringstreff Sosiale media Workshop Med mer.. Lokal læringsstøtte Utrulling av nytt els Digital eksamen
Skisse til organisering av et nettverk av læringsstøtte ved NTNU Sentralt Læringsstøttesenter Delprosjektledere Lokalt læringsstøttenettverk
Universitetsskoler Prosjekter og aktiviteter Skolebasert kompetanseutvikling (veiledning, FoU) FoU-prosjekter for en bedre skole FoU-prosjekter for bedre lærerutdanning Nye stillinger (ph.d., delte stillinger med NTNU, deling med andre skoler) 19
Ny satsing høsten 2016 (I) Program for digitalisering av utdanningsområdet (PDU) Tre tiltakskategorier for digitalisering av utdanningsområdet. Kategoriene må ses i sammenheng. teknologiske og pedagogiske støttefunksjoner for digitalisering av undervisning og læring (NTNU BETA, NTNU MOOC) produksjon av digitale læringsobjekter og nettkurs til bruk både internt, nasjonalt og eventuelt internasjonalt (NTNU Læringslab) læreprosesser hvor bruk av hensiktsmessig teknologi i undervisning og læring inngår i korte og mer langsiktige kompetansehevingstiltak på individuelt og kollegialt nivå. (UNI Smart læring)
Satsingen i kroner Rektors støtte til større tiltak for å fremme utdanningskvalitet (i tillegg til støtte til eventuell(e) SFU) er på ca 87 mill for perioden 2014-2019.
Ny satsing høsten 2016 (II) Invitasjon til å søke prosjektstøtte til utvikling av innovative læringsarealer. Fysiske omgivelsene skal stimulerer og inspirerer til læring, forskning, formidling og nyskaping på høyt nivå. Campusutvikling er langt mer enn en byggesak!
Hva har vi lært III: Større strategiske endringer krever strategisk utdanningsledelse på rektornivå, men også på alle andre styringsnivå ved institusjonen. Satsingen ved NTNU hadde ikke vært mulig uten en visjonær toppledelse som evner å omsette visjoner til praksis
og som arbeider for å sidestille innsats for utdanning på linje med innsats for forskning
Hva har vi lært IV: Vi må rydde bort hindringer i lovverk, forskrifter og etablert praksis: Eksempel 1: Ett MOOC-prosjekt og ett prosjekt med et emne med mange studenter (stort fag) ønsket å bruke læringsassistenter/studenter i vurderingsarbeid som påvirker endelig karakter. Krav til sensors kompetanse (skal være lik kravet det er til å undervise i emnet) gjorde at vi ikke kunne gå videre med forsøk med bruk av læringsassistenter/studenter i vurderingsarbeid som påvirker endelig karakter. Det ble vist til UH-loven, men etter hvert ble det klart at det var lang praksis og UHRs veiledende retningslinjer - og ikke selve loven - som satt et slikt krav. Praksisen med kompetansekrav til sensor ser ut til å være lik i hele UH-Norge.
Eksempel 2 Figuren illustrerer hvordan de studieadministrative prosessen kan forenkles gjennom blant annet å fjerne prosesser vi kjørere i dag
Hva har vi lært V Bidra til å endre lovverk, forskrifter og praksis når anledningen gis. Nå er det en anledning: Forslag til ny studietilsynsforskrift fra NOKUT er ute på høring
Om Forslaget til ny studietilsynsforskrift fra NOKUT NOKUT presiserer at dersom institusjoner ser at noen av kravene i forskriften vil kunne virke begrensende på innovasjon og kvalitetsutvikling, ser de gjerne at dette kommenteres særskilt. Forskriftens 2-4 (Fagmiljø) og 2-3 (Undervisning og læring), med merknader, er av interesse. 29
Artikkelen er kritisk til NUVs satsing på enkeltprosjekter med fokus på individer som drivere av praksisendring og implementering. Artikkelen gir råd om at NUV må kople seg nærmere og bedre til institusjonenes arbeid. Men hva slags arbeid har det vært å kople seg til, jf. Digital Monitor?
Digitalisering av utdanningsområdet På stedet hvil, eller full fart fremover? Stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning kommer i 2017. Innspillene til meldingen viser positiv holdning til digitalisering: «Digitalisering gir viktige muligheter for studentaktiv læring og bør prioriteres» (Et hovedbudskap fra UiB) «Digital kompetanse i høyere utdanning har flerer dimensjoner som må ses i sammenheng, og som virkemiddelapparatet må reflektere langt bedre enn i dag.» (Et hovedbudskap fra UiO) 31