Institusjonelle tiltak for å forbedre bachelorutdanningen

Transkript

1 DET MATEMATISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET Institusjonelle tiltak for å forbedre bachelorutdanningen..med løypemelding og tanker fra arbeidsgruppen for generisk kompetanse i bachelorutdanningen Harald Walderhaug prodekan for utdanning MatNat UiB

2 Bakteppe: Tradisjonelt er vi gode på (og opptatt av) å gi studentene disiplinfaglig spisskompetanse og analytiske ferdigheter, men trenger også å ta inn over oss: At de fleste kandidatene våre ikke blir værende i forskning/høyere utdanning At arbeidslivets behov endres i stadig raskere takt, og evne til omstilling og nytenkning blir stadig viktigere At IT i større og større grad former arbeidsmetoder og kompetansesebehov som «en integrert del av virksomhetens DNA» At generiske kompetanser knyttet til samhandling, kommunikasjon, praksis og innovasjon blir stadig viktigere for å unngå at utdanningen går ut på dato

3 Foredrag av Silvija Seres på BOTT-konferansen: «Digitale trender, ledelse og kompetanse»

4 Arbeidsgivernes rangering av ulike kvalifikasjoners betydning for ansettelse: Kilde: Ideas2evidence; Arbeidsgiverundersøkelsen 2011

5 UiB-Studentenes egenvurdering av ferdigheter tilegnet i studiet 2 år etter endt utdanning: Kilde: Ideas2evidence kandidatundersøkelsen 2016

6 Arbeidsgruppe for generiske ferdigheter i bachelorutdanningen- Mandat:

7 9 Hovedanbefalinger (1): Obligatorisk programmeringsemne i første studieår Aktivt ta i bruk kunnskaper i programmering/it/numeriske metoder i disiplinfaglige emner Stige for utvikling av generell kompetanse og ferdigheter, herunder muntlig og skriftlig kommunikasjon, etikk, samhandling, informasjonskompetanse, vitenskapelig metode Mer fokus på innovasjon SIDE 7 UNIVERSITETET I BERGEN

8 9 Hovedanbefalinger (2): Utviklingssemester Tilby praksis for alle, også i disiplinutdanning Legge Ex.phil sent i bacheloorløpet med endret form og innhold Revidere brukertilbudet i matematikk/statistikk Tydeligere programdesign som igjen krever tydeligere utdanningsledelse SIDE 8 UNIVERSITETET I BERGEN

9 Mange generiske ferdigheter kan forbedres ved å endre form på undervisningen uten å renonsere på disiplinfaglig kunnskap

10 Har undervisningsmetodene endret seg? Teaching methods BIO-courses

11 Ombygging av tradisjonelt auditorium ved NTNU:

12 SIDE 12 UNIVERSITETET I BERGEN

13 6 Utviklingssemester: anvende kunnskap og ferdigheter i praksis og prosjekt (prosjektoppgaver, praksis, utveksling..) 5 Ex.phil 4 3 Næringslivsk ontakt Kommuni kasjon/for midling Samarbeid Etikk og vitskapleg metode Kritisk tekning 2 IKT program mering Innovasjon/ nyskaping 1 Matematikk Programmering Innføringsemne

14 03/10/2018 PAGE 14 UNIVERSITY OF BERGEN

15 Guided practice and rehersal Digital micro modules Learning outcomes Feedback on text Composition Voice & Argumentation Referencing etc. generic training subject adaptation Inverted classroom Scaffolding Selection and integration by faculty Subject specific supplement peer feedback individual writing tasks (Online) writing groups Community of writers Guided feedback Spreadsheet-feedback? Self-assessment Focused writing tasks Chunked components Subject relevance Elaborative rehearsal (Fra Pål Steiner Universitetsbiblioteket)

16 Noen «eksterne» ressurser UiB læringslab Senter for universitetspedagogikk UiB læringslab og diguib Etablerte SFUer, spesielt BioCEED ved UiB og CCSE ved UiO Universitetsbibliotekets tilbud og kurs Randsone og klynger (praksis) 03/10/2018 PAGE 16

17 UNIVERSITETET I BERGEN UiB Læringslab i Media City Bergen Produksjonsmiljø (Kommunikasjonsavd.) videoproduksjon podcast grafikk studioproduksjonar MOOC-produksjon Læringsstøttegruppa (Seksjon for studiekvalitet, Studieadministrativ avd.) praktisk-pedagogisk erfaring frå undervising Mitt UiB-kompetanse (Canvas) digitale verktøy god kjennskap til gjeldande styringsdokument for studiekvalitetsområdet hjelp og rettleiing til utvikling og redesign av emne og studieprogram UiBVidere nettbaserte etter- og vidareutdanningskurs Program for universitetspedagogikk (UPED) Universitetspedagogar IT-avdelinga (Fra Cecilie Boge, UiB læringsstøtte)

18 Veien videre Etablere arbeidsgruppe og undergrupper for konkretisering Klart til 1. oktober 2019 med implementering fra høstsemesteret 2020 Vil kreve ressurser, strukturelle endringer i programmer og endringer i måten vi underviser på Et godt resultat er avhengig av aksept (om ikke entusiasme) i fagmiljøene 03/10/2018 PAGE 18

19 Hvordan praktisk implementere retningsendringer i studieprogrammene? (fra Eimund Nygaard, Lyse/UiS, UH-nett vest 9. mars 2017)

20 DET MATEMATISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET uib.no