Om modell og resultater. Narvik

Like dokumenter
DOK2analysemodellen 1

Revidert Læringsmiljø og pedagogisk analyse en modell for å løse utfordringer i skolen

LP-modellen for de minste Med spesielt blikk på analysemodellen

Fra prøving og feiling til virksomme tiltak

En forskningsbasert modell

Implementering av utviklingsarbeid i skolen

LP-modellen og barns læring og utvikling. Professor Thomas Nordahl Randers

Den systemteoretiske analysemodellen

LP-modellen som utviklingsarbeid i skolen

Presentasjon: Erik Nordgreen Lillegården kompetansesenter.

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-MODELLEN PÅ HÅKVIK SKOLE

Rektors rolle og oppgaver

STRATEGI FOR ØKT KVALITET I BARNEHAGE ØVRE EIKER KOMMUNE

Barnehagen som lærende organisasjon

LP-modellen. En strategi for å utvikle gode læringsmiljø i skoler med hensiktsmessige betingelser for både skolefaglig og sosial læring hos elevene

LP i Røyken Implementering fra

UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole

ÅRSPLAN FLADBYSETER BARNEHAGE

LP-MODELLEN PÅ SKISTUA SKOLE

LP-modellen hovedelementer og resultater. Thomas Nordahl Horsens og København

Profesjonelle standarder for barnehagelærere

2. september Pedagogisk analyse i veiledning

Hvordan skal PP-lederne være med å styre de føringene som er gitt med tanke på tidlig innsats?

Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene

Grunnleggende prinsipper i LP-modellen og resultater. Professor Thomas Nordahl Aalborg

Hvordan forbedre pedagogisk praksis i barnehager og skoler? Thomas Nordahl

Læringsmiljøprosjektet - forprosjekt

Pedagogisk analyse Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet, 25. januar Lars Arild Myhr, SePU.

Porsgrunn Kommune. Porsgrunn Åge Lundsholt fagleder

Eleven som aktør. Thomas Nordahl

Oversikt over tilgjengelige kompetansepakker i nettressursen for Kultur for læring og L&P

Kvalitet i barnehagen. Professor Thomas Nordahl

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse

Læringsmiljøets betydning og bruk av veiledningsmateriellet. Thomas Nordahl Hamar,

Delmål: Delmål: Hva Hvordan Evaluering Ansvarlig

Lillegården kompetansesenter Bergsbygdaveien Porsgrunn

Årsplan for Strand barnehage 2016/17. «Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling»

ringsmiljø og pedagogisk analyse En skoleomfattende modell Forskningsbasert utviklingsarbeid

Erfaringskonferanse på Honne 12. nov Ellen Tora Hunstad ped. veileder

SNEHVIT FAMILIEBARNEHAGE - KOMPETANSEPLAN Barnas beste - 1Alltid i sentrum

Sosial plan. Bolga oppvekstsenter-barnehage

Ny rammeplan utfordringer for styrere og barnehagelærere. Fylkesmannen i Oppland Lillehammer

HANDLINGSPLAN -MOT MOBBING I SKOVHEIM BARNEHAGE STOPP! IKKE MOBB!

Fladbyseter barnehage 2015

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Professor Thomas Nordahl, Hamar

Læringsmiljøprosjektet. PPT sin rolle. Nina Grini. Læringsmiljøsenteret.no

Telemark idrettsbarnehage Akrobaten Årsplan for «En levende start på et godt liv»

Alle med. En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage

Å HØRE TIL. En plan mot mobbing for Romolslia barnehage

Læringsmiljøprosjektet fra

SPRINGKLEIV BARNEHAGE - KOMPETANSEPLAN

Kvislabakken barnehage er et mangfoldig læringsverksted

Veiledningsstrategier Læringsmiljprosjektet

Mobbegåten INGRID GRIMSMO JØRGENSEN STIPENDIAT/PEDAGOG HØGSKOLEN I INNLANDET

Pia Paulsrud Stab for barnehage

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

De yngste barna i barnehagen

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl

Oversikt over tilgjengelige kompetansepakker i nettressursen for Kultur for læring og L&P

Kvalitet i barnehagen

Barn og unge skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø med nulltoleranse mot mobbing, krenkende ord og handlinger.

Å være en betydningsfull person i felleskapet

Læringsmiljøet i barnehagen

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Skjema for egenvurdering

HelART i Varden barnehage

KONGSVINGER KOMMUNE. TRYGGHETSSIRKELEN Erfaringsseminar

Forebyggende HANDLINGSPLAN MOT MOBBING BARNEHAGENE I SKAUN KOMMUNE

Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Thomas Nordahl

Handlingsplan mot mobbing

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Implementering av ny rammeplan. V/ rådgiver Monja H. J. Myreng Oppvekst og utdanningsavdelinga

Virksomhetsplan

Kvalitetskjennetegn for god ledelse av barnegruppe i barnehagene i Ski

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

TIDLIG INNSATS FOR LIVSLANG LÆRING

WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø

Arbeid med inkluderende barnehagemiljø

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer

ilj betydning i skolen

LP-modellen for de minste Med spesielt blikk på analysemodellen

Barnehagens samfunnsmandat vårt profesjonelle ansvar INDIVIDVURDERING KARTLEGGING KVALITET

Ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017)

Handlingsplan for Siggerud område

Pedagogisk analysemodell

KOMPETANSEPLAN LÆRINGSVERKSTEDET DOREMI HUMLEHAUGEN BARNEHAGE

Sosial kompetanse progresjonsplan

ÅRSPLAN FRELSESARMEENS BARNEHAGER, AUGLENDSDALEN

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen.

Handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd. Barnehagene i Lillehammer kommune

Transkript:

Om modell og resultater Narvik 24.10.2016 Henning.Plischewski@uis.no

En pilot 15 barnehager, fra Narvik, Skaun, Trondheim, Øvre Eiker og Hurum har vært i med på prosjektet. Implementeringen har foregått over tre år, og startet i januar 2013 med grunnopplæring av alle ansatte i barnehagene. Narvik kommune har hatt fire barnehager med i pilotprosjektet (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

Ansatte i barnehagene skal gjennom arbeidet med LP-modellen utvikle kompetanse i kartlegging og analyse av viktige miljøfaktorer i barnehagen. På dette grunnlaget skal de utvikle sin kompetanse til å forstå og håndtere ulike pedagogiske utfordringer relatert til enkeltbarn og grupper. LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) er en strategi for systematisk utvikling av kompetanse og samarbeid i personalet, for å få en bedre felles forståelse og håndtering av pedagogiske utfordringer i hverdagen i skoler og barnehager.

LP-modellen Kunnskapsgrunnlag Organisering Problemløsning Pedagogisk analyse

En modell Destinasjon (barnehage/skole) Organisasjonsstruktur/kultur Kommunikasjonsforbindelsen Ansatte Kilden (intervensjonen) Trening Veiledning Administrativ støtte Kjernekomponenter Lojalitetsmåling 6

Innovasjon - utviklingsarbeid Initiering Implementering Institusjonalisering

Initieringsfase Vesentlig å kartlegge og analysere barnehagens organisatoriske forutsetninger for endring. Definere barnehagens behov for og nytte av et systematisk utviklingsarbeid Ledelsen må være villig til å foreta nødvendige prioriteringer knyttet til ressursbruk Intern organisering, planlegging og støtte Det må sikres en bred tilslutning fra de ansatte om hva som skal iverksettes Foreldrene bør informeres og engasjeres i endringsarbeidet. Ledelsen må i denne fasen være klar på hvordan LP-modellen skal implementeres og institusjonaliseres/videreføres. 8

Suksesskriterier i implementering Kommunal ledelse, barnehagene og PPT må ønske å delta i «programmet» og bidra med nødvendige ressurser Utviklingsarbeidet må støttes og oppmuntres tydelig av barnehagens ledelse. Styrer sikrer at implementeringen skjer i overensstemmelse med samarbeidsavtalen. Strategiene og tilnærmingene må gjennomføres med størst mulig grad av integritet og forpliktelse. Delvis gjennomføring kan øke problemene. De ansattes tilslutning og motivasjon er avgjørende for å oppnå suksess. Tilrettelegge for systematisk arbeid over tid. 9

Implementering av LP-modellen Informasjonsmøter med aktuelle deltagere på forhånd, avklaring av roller. Undertegne samarbeidsavtale. Opplæring med fagdager for alle som skal inkluderes i LP arbeidet Utvikling av barnehagens kultur gjennom regelmessig og systematisk arbeid i grupper. Vektlegging av integritet i forhold til bruk av analysemodellen og forpliktelser tilknyttet gjennomføring av tiltak og strategier. Tilpasning til lokal kontekst ved at det tas utgangspunkt i egne utfordringer og ved at de ansatte selv skal velge de tiltak de skal anvende

Videreføring og institusjonalisering Starter allerede i initieringsfasen Det må lages en plan for videreføring Forankret i hele personalet Forankret i kommunale og barnehagens generelle planer Det må avsettes ressurser Ansvarsfordeling må være tydelig Fastsette tid for evaluering, underveis og sluttevaluering

Læringsmiljøsenteret PPTs LP-veiledere Kommunekoordinator Arbeidsgruppe i barnehagen Koordinator Styrer Gruppeledere PPT Arbeidsgruppe i kommunen (kommunekoordinator, PPT, styrere, koordinatorer) Nettverk: Gruppeledere Koordinator Styrer PPT Kommunekoordinator LP-grupper (5 7 rep.) LP-grupper (5 7 rep.)

Barnehageeier og kommune Hovedansvaret for gjennomføring av LP Skal delta på all opplæring, alle fagdager og nettverk Vår primærkontakt Tilrettelegge for fag/arbeidsseminarer, opplæringsdager, nettverk - kommunalt og interkommunalt????

Gruppeleder En person med tillit i kollegiet og som er lojal mot barnehagens mål og visjon Kunne møte de ulike oppfatninger om LPmodellen som kommer frem i gruppene Må kunne synliggjøre LP arbeidet sammenheng med barnehagens øvrige utviklingsarbeid Ansvar for at gruppen utvikler en felles forståelse for LP, får inn saker, bruker modellen effektivt

LP-grupper Regelmessige møter annenhver uke Settes sammen på tvers av avdelinger 5-7 personer Hver enkelt medlem har et ansvar for at gruppa etterstreber modellens intensjon 15

Opplæring Opplæring av ledere Opplæring av PPT (?) 2 dagers opplæring av alle ansatte Oppfølging av gruppeledere (nettverk) Fagdag med relevante temaer hvert semester Veiledning fra PPT

Hva inneholdt fagdagene? Barnehagens betydning for barns utvikling Barnehagen som lek og læringsmiljø Relasjoner Hjernens utvikling Tilknytning Mobbing Sosial kompetanse Mm.

Analysemodellen Problemformulering Målformulering Innhenting av informasjon Analyse av opprettholdende faktorer -------------------------------------------------------- Utvikling av strategier og tiltak Revidering Gjennomføring av valgte tiltak Evaluering

Analysemodellen Problemformulering Målformulering Innhenting av informasjon Analyse av opprettholdende faktorer -------------------------------------------------------- Utvikling av strategier og tiltak Revidering Gjennomføring av valgte tiltak Evaluering

Hva er et godt mål? Et godt mål angir retning for arbeidet Et godt mål er målbart Et godt mål er oppnåelig på relativt kort sikt Et godt mål gjør det mulig å lykkes

Analysemodellen Problemformulering Målformulering Innhenting av informasjon Analyse av opprettholdende faktorer -------------------------------------------------------- Utvikling av strategier og tiltak Revidering Gjennomføring av valgte tiltak Evaluering 23

Informasjonsinnhenting Er det forhold som man ikke har kjennskap til? Hvis så.. - Hva skal det hentes inn informasjon om? - Hvordan skal det hentes inn informasjon? - Hvorfor skal en hente inn informasjon? - Hvem skal hente inn informasjon? - Hvor skal vi hente inn informasjon? - Når skal vi hente inn informasjon?

Analysemodellen Problemformulering Målformulering Innhenting av informasjon Analyse av opprettholdende faktorer -------------------------------------------------------- Utvikling av strategier og tiltak Revidering Gjennomføring av valgte tiltak Evaluering

Et systemperspektiv på barns handling og læring Systemperspektiv Handlinger/fenomener forstått i lys av alle de tre perspektivene og sammenhenger mellom disse. Individperspektiv Barnas individuelle forutsetninger og egenskaper Hjemmeforhold? Kontekstuelt perspektiv Omgivelser Relasjoner Kameratforhold Aktørperspektiv Barnets virkelighetsoppfatning, selvoppfatning og mestringsstrategier

Sammenhengs sirkel Mulige faktorer som kan bidra til å opprettholde problemet?

Analyse og refleksjon Analysere dele opp i bestanddeler, - ved bruk av sammenhengsirkelen Reflektere gjenspeile, overveielse, kaste ball med ord - IKKE diskusjon - trene seg i å distansere seg fra gamle tankemønster 29

Spør ikke hvorfor noe oppsto: det kan du ikke gjøre noe med. Spør heller hvorfor noe vedvarer: det kan du gjøre noe med Bidrar til å fokusere på omgivelsene og mindre på egenskaper hos barna. Systemfokus Legger debatten om skyld død Åpner for at flere ting kan bidra til den uhensiktsmessige atferden. Det er ikke nødvendig å finne det egentlige problemet Gjør at vi i langt større grad ser på oss selv som en mulig opprettholdende faktor Gir innsikt og muligheter for å se ting på nye måter.

Analysemodellen Problemformulering Målformulering Innhenting av informasjon Analyse av opprettholdende faktorer -------------------------------------------------------- Utvikling av strategier og tiltak Revidering Gjennomføring av valgte tiltak Evaluering 31

Utvikling av strategier og tiltak Positivt fokus: hva kan vi få til? Hva kan vi endre i omgivelsene, og hvordan? Veisøker velger tiltak og kan begrunne disse valgene Å velge strategier og tiltak skal være en kunnskapsbasert prosess Realisering av flere tiltak samtidig Hvem må informeres og involveres i forbindelse med tiltakene? Planlegge evaluering: hvem, når og hvordan?

Hva skal gjøres? Veisøker velger et knippe (2-3) opprettholdende faktorer som det skal lages tiltak i forhold til Flere tiltak bør iverksettes samtidig Tiltak må være mulig å iverksette i en travel hverdag. Det er i hovedsak veisøker som skal iverksette tiltakene. La de gode råd og tips hagle! Endelig!

Analysemodellen Problemformulering Målformulering Innhenting av informasjon Analyse av opprettholdende faktorer -------------------------------------------------------- Utvikling av strategier og tiltak Revidering Gjennomføring av valgte tiltak Evaluering

Å gå fra ord til handling er krevende! Sosiale systemer viser ofte motstand mot endring Lojal oppfølging av det som ble bestemt Alle involverte må dra i samme retning Systematisk gjennomføring Dokumentere både gjennomføring og effekt 35

Analysemodellen Problemformulering Målformulering Innhenting av informasjon Analyse av opprettholdende faktorer -------------------------------------------------------- Utvikling av strategier og tiltak Revidering Gjennomføring av valgte tiltak Evaluering 36

Sist, men ikke minst Kanskje det viktigste punktet i strukturert utviklingsarbeid Kanskje det punktet man synder mest mot Problemløsningen er ikke avsluttet før det er gjort avtale om evaluering av tiltakene Når skal det gjøres og på hvilken måte? Har tiltakene hatt funksjon? Har tiltakene blitt gjennomført? Skal tiltakene videreføres? Skal tiltakene endres? Er det behov for en ny analyse?

Analysemodellen Problemformulering Målformulering Innhenting av informasjon Analyse av opprettholdende faktorer -------------------------------------------------------- Utvikling av strategier og tiltak Revidering Gjennomføring av valgte tiltak Evaluering

Kartlegging Januar 2013 og mars 2015 Barn Foreldre Kontaktpedagoger Ansatte

Virker det? Hele pilotprosjektet? Narvik?

Alle barnehagene Stor variasjon mellom barnehagene Mange signifikante endringer

Barna T1: 298 barn T2: 267 barn Liker bedre å være i barnehagen (p=0.014) Færre dager hvor det ikke er så bra (p=0.048) Mer bruk av data (p=0.000) Mer film og TV (p=0.000) Mer snakk om fisker, dyr eller blomster (p=0.027)

Foreldre Bedre informasjon på nettsidene (p=0.000) Personalet mer lydhøre og interesserte i foreldrenes meninger om barnas trivsel (p=0.003) Mer utflukter i lokalmiljøet (p=0.001) Mer aktiviteter av kulturell betydning (p=0.024) Personalet er mer engasjerte (p=0.036) Mindre sykefravær (p=0.015) Bedre ledelse i barnehagene (p=0.000)

p=0.017 p=0.002 p=0.013 p=0.034 p=0.017

Kontaktpedagoger I Står bedre i mot gruppepress (p=0.022) Gjenkjenner i større grad andres følelser og handler deretter (p=0.014) Lytter mer til andre (p=0.020) Utfører i større grad handlinger som er til hjelp og nytte og viser glede ved det (p=0.015) Inngår kompromisser i konfliktsituasjoner og bidrar til å løse dem (p=0.014) Aksepterer i større grad at egne ønsker ikke alltid blir oppfylt (p=0.001) Utrykker naturlig skuffelse når en ikke lykkes (p=0.004)

Kontaktpedagoger II Lar seg rive med i lek (p=0.041) Mer humoristisk sans (p=0.046) Tar mer initiativ til lek (p=0.013) Kan leker mer alene (p=0.041)

Kontaktpedagoger III Atferd Krangler mindre med andre barn (p=0.002) Gir i mindre grad utrykk for ikke å ha venner (p=0.000) Går mindre for seg selv (p=0.019) Viser mindre engstelse i samvær med andre barn (p=0.025) Mindre triste og lei seg (p=0.000) Mindre aggresjon (p=0.013)

Barnehager (alfabetisk) Er det noen som erter i barnehagen? Er det noen som erter deg slik at du blir lei deg? Er det noen dager hvor du ikke har det bra i b.hagen? Liker du å leke med de andre barna? Liker du å være i barnehagen? -0,19-0,02 0,45-0,59 0,03 0,71 0,71 0,84 0,21 0,41 1,03 0,38 0,04 0,50 0,51 0,56 0,05 0,45 0,15-0,02

Barnehager (alfabetisk) Sosiale ferdigheter Utagering Sosial isolasjon Kommunikasjon og språkferdigheter -0,10 0,41 0,11 0,30 0,81 0,30-0,08 0,19 0,84-0,21 0,59 0,52 2,04 0,54 0,77 1,60

Barnehager (alfabetisk) Samarbeid og tilfredshet Aktiviteter -0,42-0,54 0,18 0,40 0,29 0,27

Barnehager (alfabetisk) Miljø Pedagogisk arbeid Interesse og innsats fra barna Atferdsproblemer Relasjon voksen barn Samarbeid med foreldre 0,20-0,31 0,08 0,57 0,99-0,13 0,35 0,38 0,15-0,30 0,40 0,29 0,24-0,19-0,44 0,03-0,11-0,16 0,66 0,44-0,07 0,87 0,79 1,36

Om LP-modellen bør videreføres? Jfr suksesskriterier Resultatene sier noe om endringer skjedd i løpet av implementeringen.

http://laringsmiljosenteret.uis.no/