Høringsinnspill kategori C: Lag og foreninger

Høringsinnspill kategori C: Lag og foreninger Innhold C1 C2 C3 C4 C5 C6 C7 C8 C9 C10 C11 C12 C13 C14 C15 C16 C17 C18 C19 C20 C21 C22 C23 C24 C25 C26 C27 C28 C29 C30 C31 Drammen Næringslivsforening H. Strøm AS Drammenmarkas venner Aksjonsgruppen Redd Marienlyst Åskollen skolekorps FAU Gulskogen skole DNT Drammen og Omegn Forum For Natur og Friluftsliv Buskerud Drammen Venstre Drammen Idrettsråd Oslofjorden Friluftsråd Sameiet Pettersvollen 25 Drammen Senterparti Beboere i Skomakergata og Vannposten Rødskog skole FAU Konnerudgrenda Borettslag Tangen Velforening Naturvernforbundet Drammen FAU Skoger skole Skoger menighetsråd Fortidsminneforeningen Buskerud avdeling Skoger Bondelag og Skoger Grunneierforening Sameiet Tangen brygge Halvorsen & Reine for Konnerud idrettslag Drammen Byliste Buskerud Jordvernallianse FAU Åskollen skole Drammen Sportfiskere, Vannmiljøutvalget Gulskogen vel Idrettsforeningen Hellas Byen Vår Drammen s. 2 s. 9 s. 11 s. 14 s. 21 s. 22 s. 24 s. 25 s. 27 s. 28 s. 31 s. 36 s. 37 s. 40 s. 42 s. 43 s. 44 s. 48 s. 52 s. 56 s. 58 s. 60 s. 62 s. 63 s. 65 s. 67 s. 70 s. 72 s. 78 s. 105 s. 106

2 Hovedpunkter til Drammen Næringslivsforenings høringsuttalelse av 2. februar 2015 til kommuneplan for Drammen Arealdelen Generelt om planforslaget Planen har riktig fokus når det legges opp til videreutvikling av byens sentrum og sterkere satsning på utvikling i bydelene, men er svak når det gjelder visjon, strategier og tiltak for å oppnå den ønskede utviklingen i sentrum. I lys av at tidsperspektivet er 2036, ønsker DNF at planens profil blir mer visjonær og overordnet med fokus på byvekst med kvalitet for å gjøre byen større, smartere og sunnere Overordnet DNF ønsker en arealplan som kjennetegnes ved at den gir rom for dynamikk, kreativitet og bærekraftig utvikling o visjonær og overordnet o markedsorientert o oppmuntrer til forslag som er annerledes og nytenkende o vurdering av nye forslag bør være styrt av om tiltaket gir mer enn det tar Investorer må gis rammebetingelser som gjør at de finner det interessant å investere i Drammensregionen Planen bør preges av gode og forutsigbare rammevilkår, like konkurransevilkår, helhetstankegang og samspill mellom kommunen og utbyggerne Ønskede endringer DNF er uenig i at gjeldende arealplan skal ligge som premiss for utviklingen på Bragernes og ønsker at Bragernes skal ha samme rammer som Strømsø når det gjelder for eksempel byggehøyder Hele Bragernes bør defineres som transformasjonsområde Planer for utviklingen av aksen Bragernes Torg og nytt sykehus på Brakerøya må inn i planen. Kommunikasjon Det må iverksettes tiltak for å få flere til å bruke buss eller tog og for at flere kan sykle eller gå til arbeidsplassen DNF ønsker å få utredet bybane/bussbane som kan knytte bydelene til sentrum Næringsarealer/arbeidsplasser DNF understreker betydningen av at arealplaner i kommunen og regionen sikrer nødvendige og fleksible næringsarealer. Et meget interessant område for kunnskapsbasert næringsvirksomhet vil være området rundt det nye sykehuset. Et annet vil være ved Drammen stasjon Bedrifter som er avhengig av nærhet til kai og sjø må sikres utviklingsmuligheter. Det kan skje ved å gjennomføre havneutbygging på Holmen Verneplanen Det bør foretas en kritisk gjennomgang av dagens ordning for registrering. DNF krever at den gjennomførte kulturminneregistreringen ikke blir lagt som premiss for verneplanen og anbefaler at verneplanen ikke blir en del av kommuneplanen

3 Drammen kommune kommunepost@drammen.kommune.no Drammen, den 2. februar 2015 Høringsuttalelse fra Drammen Næringslivsforening Drammen kommuneplan - arealdelen Drammen Næringslivsforening har samlet aktørene innenfor byggenæringen til felles høringsuttalelse. For å sikre at høringsuttalelsen er faglig fundert og godt forankret i næringslivet, har DNF gjennomført en åpen og inkluderende prosess: en nedsatt arbeidsgruppe med representanter for byggenæringen har vært i arbeid det er gjennomført spørreundersøkelse blant DNFs medlemmer representanter for Drammen kommunes administrasjon har presentert planen på medlemsmøte det er arrangert workshop med kommuneplanen som eneste tema. Arbeidet med høringsuttalelsen viser at planforslaget vekker stor interesse, og DNFs medlemmer viser betydelig engasjement for utviklingen av Drammen som en større, smartere og sunnere by frem mot 2036. Drammen Næringslivsforening har disse innspillene til planforslaget, og ber om at disse innarbeides i den videre behandlingen 1. Generelt om planforslaget Forslaget virker gjennomarbeidet og er et godt grunnlag for videre behandling og beslutning. Planen har riktig fokus når det legges opp til videreutvikling av byens sentrum og sterkere satsning på utvikling i bydelene, men er svak når det gjelder visjon, strategier og tiltak for å oppnå den ønskede utviklingen i sentrum. I lys av at tidsperspektivet er 2036, ønsker DNF at planens profil i den videre utviklingen blir mer visjonær og overordnet med fokus på byvekst med kvalitet for å gjøre byen større, smartere og sunnere.

4 2. Overordnet DNF ønsker en arealplan som kjennetegnes ved at den gir rom for dynamikk, kreativitet og bærekraftig utvikling. Med dette menes: Dynamikk: visjonær og overordnet ikke detaljrik og strengt regulerende markedsorientert - det må være lov å tjene penger det må stimuleres til subjektive vurderinger og planbehandling av prosjekter som fremmer ulikhet uten frykt for at det skal skapes presedens. Byplankontoret må ha pondus til å si at tomter/kvartaler er forskjellige og at det er byrommet rundt som gir muligheter og begrensninger og tørre å se både høyere og tettere, og være åpen for byggestil som handler om mer enn fire eller fem etasjer. Det kan være enten høyere eller tettere ikke nødvendigvis både høyere og tettere. positiv kommuneadministrasjon som har lyst til å lykkes sammen med utvikler. Kreativitet: utviklerne kommer tidligere inn i prosessene felles forum der kommunen og utviklerne legger føringer oppmuntre til variasjon og forslag som er annerledes og nytenkende, gjerne innspill som ikke er etter boka kommunens respons på innspill bør være dette høres spennende ut (ikke være bekymret for at noe går på tvers av retningslinjer). Bærekraftig utvikling: kommunens vurdering av forslag bør være styrt av om tiltaket gir mer enn det tar og hvordan forslaget vil bidra til byen og miljøet, til bedre trafikkavvikling, bedre boforhold, mer liv i sentrum etc. Robuste planer som forutsier mulighetene Kommunen og utviklerne har samme interesse, felles mål og gjensidig tillit. For å lykkes i den fremtidige byutviklingen, må investorer og andre gis rammebetingelser som gjør at de finner det interessant å investere i Drammensregionen. Hvis ikke, vil Drammen kunne komme til å tape i kampen mot konkurrerende regioner, også de kommende regionbyene i Akershus(Ås, Asker, Jessheim, Lillestrøm, Sandvika og Ski). For å legge forholdene til rette for investorer, bør planen preges av gode og forutsigbare rammevilkår, like konkurransevilkår, helhetstankegang og samspill mellom kommunen og utbyggerne. 3. Ønskede endringer i planen for å nå de overordnede målene Ett av hovedelementene i den nye kommuneplanens arealdel, er en overordnet langsiktig plan for stor vekst innenfra i form av transformasjon. I planen sies det at transformasjon skal sørge for omdanning av områder som trenger fornyelse og legge til rette for en moderne, urban utvikling for en sunnere, mer opplevelsesrik og mindre privatbilavhengig hverdag med mindre forurensning og klimagassutslipp. Videre sier

5 planen at en av hovedutfordringene ved nevnte hovedelement er å sikre sammenhenger slik at planen gir både forutsigbarhet og fleksibilitet over tid. DNF mener vekst innenfra i form av transformasjon er et godt grep, men at det å sikre sammenhenger synes å svikte noe i planforslaget. DNF mener derfor det er behov for å (re)definere flere områder som transformasjonsområder for å oppnå en arealplan som gir rom for dynamikk, kreativitet og bærekraftig utvikling. 4. Hovedpunkter 4.1. Bragernes sentrum I sentrum ser vi at handel og til dels næring har utfordringer. Det krever investeringer for å få til blomstring. Det må legges et løp i arealdelen som stimulerer til dette. Bydelen Bragernes er i kommuneplanens arealdel sagt å være låst i henhold til gjeldende arealplan både hva angår høyder og utnyttelse. DNF er uenig i at gjeldende arealplan skal ligge som premiss for utviklingen på Bragernes og ønsker at Bragernes skal ha samme rammer som Strømsø når det gjelder for eksempel byggehøyder. Dagens høyder i sentrumsplanen fravikes konsekvent. Disse høydene må derfor omdefineres og avstemmes med gjeldene praksis og åpnes for høyere hus på definerte tomter som tåler dette. Definisjonen av hva som menes som bydel Bragernes bør differensieres, og indre og ytre sentrumssone bør revurderes i lys av at bydelen i fremtiden vil bestå av større områder som grenser inn mot kommende større utbyggingsområder. Dette gjelder både i aksen Bragernes Torg og nytt sykehus på Brakerøya som ikke er nevnt i planen og mot eksisterende sykehus. For kvartalsstrukturen i nærmeste omkrets av Bragernes torg kan det være forståelig med en opprettholdelse av dagens noe strengere håndheving, men områdene øst for gågaten i retning mot Brakerøya og områdene vest for Drammens Teater bør redefineres til transformasjonsområder. Dette av hensyn til ønskene om en større variasjon og fleksibilitet, og der kravene til utvikling av gode byrom, møteplasser og aktivitetsarenaer bør være avgjørende sammen med tilførsel av nye kvaliteter i en helhetlig (område)plan. Også innenfor kvartalsstrukturen nær Bragernes Torg finnes det «stygge sår», som i dag brukes til parkering. Disse sårene bør også vies en større oppmerksomhet og gis muligheter for avvik fra gjeldende retningslinjer. Her bør også argumentet om tilførsel av nye kvaliteter være av avgjørende betydning fremfor byggehøyder og utnyttelse. Det vil være fornuftig å åpne for urban in fill-prosjekter på trange og dyre tomter (parkeringstomter). For å få økonomi i disse prosjektene, må det gis rom for å bygge høyere. 4.2 Strømsø sentrum Tilsvarende forhold bør også gjøres gjeldende for bydel Strømsø, avgrenset av Strømsø Torg, Gyldenløve Brygge, Bjørnstjerne Bjørnsons gate og elven. Grepet til FutureBuilt har hittil ikke fått noen større gjennomslag. Drammen kommune har meddelt at de ønsker å bruke Ensjø-byen som et forbilde, så her bør erfaringene fra nevnte

6 by(dels)utvikling brukes for å realisere den allerede eksisterende planen for området, samtidig som denne knyttes sterkere opp mot den videre utviklingen mot Tangen. 4.3 Utviklingen i bydelene DNF støtter planens profil om utvikling i bydelene, og forutsetter at det legges opp til blandet formål med vekt på boliger. Samtidig må det gis rom for arbeidsplasser og næringsaktivitet også i bydelene slik at overordnede mål om at flere kan gå eller sykle til jobb, innfris. Dette gjelder spesielt transformasjonsområdene i bybåndet, for eksempel Travbanen, Berskaug, Tollbukaia, Tangen, Nøste, Glassverket og Konnerud. Spesielt må det legges til rette for å bedre boligtilbudet for barnefamiliene, stimuleres til mer bebyggelse til akseptabel pris i randsonene og utvikles boligområder på begge sider av elven. 4.4 Kommunikasjon De foreslåtte grepene på Bragernes og Strømsø vil kunne gi sammenhengende gode byrom med kvalitet i aksen langs elven fra Travbanen via Landfalløya og Bragernes Torg til Brakerøya og fra Gulskogen via Strømsø Torg og til det nye utbyggingsområdet på Tangen der bilene må vike for de myke trafikanter, og der folk vil kunne finne det interessant å bevege seg til fots eller på sykkel med gode opplevelser underveis. Kommunikasjonsårene vil være med på å bryte ned ensidige befolkningsmønstre og øke til et større mangfold på begge sider av elven eller «bybåndet», slik dette benevnes i kommuneplanens arealdel. Videre vil dette være viktige grep for å bygge opp under ett av bystrategi-målene om at byveksten fortrinnsvis skal skje i elvedalen og legge til rette for at en større andel av transporten skjer ved å gå, sykle eller benytte kollektivtransport(grønn mobilitet). Med den forventede og ønskede befolkningsutviklingen, er det ikke arealer nok i sentrum til å håndtere parkeringsutfordringene. Det må iverksettes tiltak for å få flere til å bruke buss eller tog og det må legges til rette for at flere kan sykle eller gå til arbeidsplassen. DNF gir sin tilsutning til det foreslåtte parkeringsordningen i sentrum, og forutsetter at det reguleres nødvendige arealer til parkering i randsonen rundt sentrum. Midler fra frikjøpsordning benyttes til dette formålet. DNF ønsker å få utredet bybane/bussbane som kan knytte bydelene til sentrum og etablering av parkeringstilbud som gjør det enkelt å skifte fra bil til bane på vei inn mot byen. I den nye planen bør det også vurderes egen bussbane med kontinuerlig rundtur som har hyppige avganger, og som dekker Åssiden, Gulskogen, Strømsø, Rundtom, Brakerøya og Bragernes. 4.5. Næringsarealer/arbeidsplasser I planprogrammet forutsettes det en vekst i antall arbeidsplasser i Drammen og regionen som over tid tilsvarer én ny arbeidsplass pr. to nye innbyggere. DNF understreker med dette betydningen av at arealplaner i kommunen og regionen sikrer

7 nødvendige og fleksible næringsarealer for et fortsatt mangfoldig næringsliv. Næringslivets behov må i arealplanprosessen tillegges avgjørende vekt knyttet til lokalisering av den enkelte type næring. Forslaget til kommuneplanens arealdel viderefører en rekke hovedelementer fra den nåværende naturbania-strategien. Blant disse finner vi planen om å legge spesielt til rette for arbeidsintensiv og kunnskapsbasert næringsvirksomhet. Hittil har ikke dette hatt den virkningen DNF kunne ønske fordi lekkasjen til blant annet Asker fortsetter. Dette arbeidet bør derfor intensiveres, noe den kommende arealplanen kan gi rom for dersom DNF sine forslag til nye transformasjonsområder effektueres. Et meget interessant område for kunnskapsbasert næringsvirksomhet vil være området rundt det nye sykehuset, både i retning mot Bragernes sentrum og mot Fjordbyen i Lier, med samtidig nærhet til den nye jernbanestasjonen på Lierstranda og bybane. Et annet vil være områdene nær Drammen stasjon. Trekker man paralleller til tilsvarende områder i noen av Norges større byer, så vil man finne etableringer av velfungerende næringsklynger i tilsvarende områder. I tillegg kan Drammen skilte med en unik nærhet til blågrønne områder i begge tilfeller og der grønn mobilitet er vektlagt. Begge svært viktige elementer for den kommende generasjon. Bedrifter som er avhengig av nærhet til kai og sjø er viktige for regionens nærings- og arbeidsliv, og må derfor sikres utviklingsmuligheter. Utfylling av Holmen og effektivisering av eiendommer og drift der, vil kunne gi rom både for konsentrasjon og utvikling av Drammen havn samtidig som havnen vil kunne styrke sin rolle som en viktig samarbeidspartner for regionens sjønære næringsliv. En utvikling av Holmen som havn og arena for bedrifter med behov for nærhet til sjøen vil forsterke behovet for en ny veiløsning til Holmen. Ett alternativ kan være å forbinde Holmen med Brakerøya i ny bru. En annen og mer fremtidsrettet løsning vil være å knytte Holmen til E134 og E18 på Bangeløkka med ny bru som kan anlegges parallelt med dagens motorveibru mellom Holmen og Strømsø. I tillegg til å gi effektiv trafikkavvikling for næringslivet og havnevirksomheten på Holmen, vil en slik løsning åpne for byutvikling på Strømsø, for eksempel ved å gjøre Gyldenløves plass til en grønn lunge i bydelen. Kommuneplanen må legge til rette for næringsetablering i aksene langs veisystemet og hovedfartsårene mot Kongsberg og Oslo. Det må legges til grunn at ca. 70% av næringsutviklingen foregår i små og mellomstore bedrifter. 4.6 Verneplanen DNF ser positivt på at det nå utvikles en egen verneplan som er overordnet og gir forutsigbarhet. Den bør legge vekt på vern av miljøer, ikke enkeltbygninger, og fokusere mer på hva nye prosjekter tilfører byen enn det som tas. Den ordningen som det legges opp til, vil kunne føre til stagnasjon og tilbakegang ved at det kun er de nye områdene som kan utvikle seg. Det bør foretas en kritisk gjennomgang av dagens ordning for registrering; både hva omfang, metode og faglig tyngde angår. Dagens praksis hindrer viktige strukturelle byutviklingsgrep og er til hinder for investeringer og transformasjon.

8 DNF krever derfor at den gjennomførte kulturminneregistreringen ikke blir lagt som premiss for verneplanen og anbefaler at verneplanen ikke blir en del av kommuneplanen. 4.7 Miljø For flere områder i arealdelen nevnes miljø, men miljø fremstår ikke som en tydelig og helhetlig tankegang i planforslaget. Et eksempel er FutureBuilt som dessverre fremstår som et skalkeskjul fordi planene ikke realiseres. Et annet bystrategi-mål er kravet til energieffektive boliger. Energieffektivisering i byggsektoren er en nasjonal målsetting. Ved planlegging og etablering av nye boligområder, er det helt avgjørende for resultatet at en allerede i reguleringsplanprosessen fokuserer på blant annet mulige energiforsyningsløsninger og ikke minst bygningsutforming. Dagens gjeldende tekniske forskrift (TEK10) er allerede på vei ut og vil bli erstattet av nye og strengere utgaver i nær fremtid. Den kommende bygningsmassen må derfor gis rom for mer dynamikk og kreativitet for å kunne tilpasse seg kravene til bærekraftig utvikling relatert til eksponerte flater for solceller, solfangere og grønne tak for forsinket avvanning og eventuelt kjølebehov på sommeren. Gårsdagens og dagens toneangivende arkitektur vil måtte endres i takt med kravene til karbonnøytrale boligområder, der vi vil se en langt større variasjon av høyder og flater i forhold til hva vi hittil har vært vant med å se i bybåndene. Med vennlig hilsen Drammen Næringslivsforening Hans-Petter Tonum Daglig leder

9 H.Strøm as Konnerudgata 2 D 3045 Drammen 03.02.2015 Drammen kommune Engene 1 3008 Drammen kommunepost@drammen.kommune.no Høringsuttalelse Kommuneplanens arealdel H.Strøm as driver jernbanegodsterminalen i Nybyen. Eiendommen leies av ROM Eiendom. Området knyttet til Nybyen er satt av til byutvikling i Sentrumsplanen av 11.05.2006, dog knyttet til rekkefølgebestemmelses som følger: Kvartal S16, S17 Godsterminalen i Nybyen kan først frigjøres til byutvikling boliger når godsfunksjonen har funnet annen lokalisering. Det skal utarbeides reguleringsplan for ny utnyttelse til bolig Rekkefølgebestemmelse som sikrer ny lokalisering for en levedyktig og funksjonell godsfunksjon må ivaretas i påfølgende planprosesser og dokumenter. Disse inkluderer tekstdelen til kommunedelens arealdel og må deretter videreføres som rekkefølgebestemmelse i reguleringsbestemmelser på et senere tidspunkt. Intensjonen i formuleringen bekreftes i brev fra Samferdselsdepartementet til JBV av 10.06.2014 (se vedlegg). Rekkefølgebestemmelsens formulering i den videre planprosessen bør ordlegges i tråd med departementets brev, dvs at ny terminal skal være realisert før dagens virksomhet i Nybyen nedlegges. Jarle Brunsell For H.Strøm as Vedlegg: Brev til JBV fra Samferdselsdepartementet av 10..06.2014

10

11 Høringsuttalelse til kommuneplanens arealdel fra Drammensmarkas venner Drammensmarkas venner (DMV) vil takke for muligheten til å uttale seg om kommuneplanens arealdel. Siden DMV kun har sitt virkeområde i marka på nordsiden av Drammenselva, vil vår høringsuttalelse kun dreie som om denne delen av kommunen. Vår forening har blant annet som formål å bevare Drammensmarka som natur- og friluftsområde for dagens og kommende generasjoner. Under 3,foreningens virke, står det i våre vedtekter at Drammensmarkas venner skal: Arbeide for å bevare nåværende byggegrense mot Drammensmarka. Spre kunnskap om Drammensmarkas naturgrunnlag og historie. Arbeide for å sikre adkomsten til Drammensmarka gjennom turveier fra bebyggelsen og inn i skogen. Lage enkle sykkelveier ved hjelp av klopper, bruer etc. over de våteste områdene slik at det blir mulig med sammenhengende sykkeltraseer mellom kommunene Drammen, Nedre Eiker og Lier. Gi ut informasjon om Drammensmarka å være aktive i media. Bidra til å ta vare på markas innhold gjennom å arbeide for å: o Hindre tekniske inngrep som forringer Drammensmarka som naturområde. Blant tekniske inngrep menes eksempelvis nye skogsbilveier, kraft- og strømledninger, TV-master, nye hytter og eventuelle boliger. o Sikre det biologiske mangfoldet. o Bevare vann og vassdrag mest mulig urørt. o Sikre det enkle friluftslivet med enkel tiltrettelegging. o Kviste, rydde gamle stier/ ferdselsårer slik at de igjen kan tas i bruk o Jobbe for å få skuterkjørt de mindre skiløypene etter store snøfall som for eksempel øvre del av Ihleløypa og den gamle skiløypa mellom Goliaten og Vrangen. o Påvirke beslutningstagere slik at de preparerte skiløypene i marka holder høy standard. o Oppnå et skogbruk som sikrer naturverdier og grunnlaget for friluftsliv. o Unngå unødig motorisert og støyende aktivitet i marka. Ønsker bedre adkomst fra bebyggelsen til marka Derfor ønsker DMV at Drammen kommune arbeider mer aktivt for å sikre adkomsten til Drammensmarka gjennom turveier fra bebyggelsen og inn i skogen. I fremtiden er det ønskelig at flest mulig av kommunens innbyggere unngår bilkjøring for å komme seg ut i marka. De aller fleste drammensere har under ti minutters gange fra bolig til marka, og det må utnyttes på en bedre måte enn i dag. Lage enkle sykkelveier

12 For å øke mulighetene til et aktivt friluftsliv om sommeren, ønsker DMV at Drammen kommune skal være en aktiv bidragsyter for å lage enkle sykkelveier ved hjelp av klopper, bruer etc. over de våteste områdene. På denne måten vil det bli mulig med sammenhengende sykkeltraseer mellom kommunene Drammen, Nedre Eiker og Lier. Nærhet til marka for innbyggerne Ellers er DMV veldig enig med det som rådmannen skriver om at grensene mot marka har en viktig funksjon for å sikre det bynære friluftslivet med nærhet til marka for byens innbyggere for rekreasjon og aktivitet. Sett fra byen er marka med på å ramme byen inn, og de grønne åsene er karakteristiske for Drammen og har bidratt til byens omdømme som en tett, mangfoldig og levende by i et vakkert landskap (fra Naturbania, Kommuneplan for Drammen 2007-2018). I store deler av Drammen er avstanden mellom elv og mark relativt kort (ca 1km), noe som sikrer en god tilgjengelighet til marka og elva som aktivitets- og rekreasjonsarenaer for befolkningen. Dette gjør avstanden til marka sårbar da økt avstand vil svekke tilgjengeligheten, og når marka stadig krympes, minsker arealet for utøvelse av bynært og lavterskel friluftsliv. Ikke svekke innbyggernes tilgjengelighet Ved å fastholde på grensen mot marka gjennom lang tid, har kommunen opprettholdt en tydelig politikk i forhold til avgrensningen mellom byggesonen og marka. Ved å bygge innenfor markagrensen, vil man vil svekke innbyggernes tilgjengelighet til lavterskel rekreasjons- og aktivitetsområder i nærheten av der de bor. Byens grønne åser vil bygges ned, og man vil få utfordringer med å betjene hele byen effektivt med kollektivt og miljøvennlig transporttilbud. Avstanden fra elva til marka er relativt lang (opp mot 1,6 km), og ytterligere økning av denne avstanden vil svekke tilgjengelighet til de bynære friluftslivsområdene samt til elvepark og turveier. Viktige nærrekreasjonsområder Boligområder i marka blir vanskelig å kollektivbetjene, og de har dårlig tilgjengelighet for gående og syklende på grunn av de store høydeforskjellene. Marka utgjør viktige og mye brukte nærrekreasjonsområde for skolen og nedenforliggende boligområder. Den viktige rollen disse områdene har for nærmiljøet og for lavterskeltilbud til utøvelse av friluftsliv i nærheten av der du bor, er grunnen til at de delvis er regulert til friområde. Forslaget til utbyggingsområder ligger i møtet mellom bebyggelsen og marka og vil medføre økt avstand, dårligere tilgjengelighet til viktige markaområder, samt bygge ned de grønne åssidene. Nei til private utbyggingsforslag innenfor dagens markagrense Det er de tre private forslagene i LNF-områdene på Bråtan/Åssiden gode eksempler på. De to områdene vest og øst for Bera Terrasse (kalt Roligheten og Sletningsdalen) er relativt flate i forhold til resten av åssiden mot Landfalltjern. Derfor er de også populære og viktige

13 nærfriluftsområder for mange, noe ikke minst det tette stinettet indikerer. Her går også Turistforeningens løype opp nordvestover mot Tverken, og Helgesen-løypa slynger seg opp åsen til Lunneplassen ved Landfalltjern. Det tredje forslaget, kalt Bråtan, ligger nordvest for terrassehusene i Kastanjeveien. Dette feltet vil bli en kraftig barriere for den populære turveien som følger anleggsveien til Glitrevannverket mot Sletningsdalen. I dag er det kun en eldre bolig, som ble oppført for rundt 70 år siden, den gang eiendommen lå i Lier kommune, som er oppført på nordsiden av denne turveien/anleggsveien. En trasé som har forbindelse mot Bera og Tverken vestover og Kastanjesletta/ Landfalltjern østover. Konklusjonen er da klar og tydelig på at DMV går i mot enhver boligbygging innenfor nåværende markagrense. Drammen 5/2-2015 Tom Helgesen (leder i Drammensmarkas venner)

14 Aksjonskomiteen Redd Marienlyst. Høringssvar kommuneplanens arealdel 2014-2036. Vedlegg nr 1. v/ Terje Selvig. (Pensjonert jurist ). I gjeldende kommuneplan er Marienlystområdet avsatt til offentlig formål, friområde med underformål idrettsplass.. I utkast til arealdel til ny kommuneplan er det aktuelle området avsatt til såkalt tranformasjonsområde for byutvikling, benevnt område B på plankartet. I høringsutkastet side 26 heter det: Tranformasjonsområdene i bybåndet (blant annet Marienlyst) representerer mulighet til å utvikle store, nye tette og grønnere byboligområder med et rikt repertoar av private, felles og offentlige uteoppholdsområder for aktivitet og rekreasjon. For utpekte transformasjonsområder som skal utvikles, stilles krav om områderegulering For Marienlyst er det på side 27 i høringsutkastet angitt et anslag antall boliger på 300-400. På side 86 i utkastet pkt 7. Bestemmelser og retningslinjer til arealformål for transformsjon, bolig, næring, masseuttak er det uttalt: Innenfor transformasjonsområdene (A -G og O) skal det utvikles en bymessig og variert bebyggelse med blandet formål, med hovedvekt bolig. Aksjonskomiteen vil først bemerke at ved at planforslaget avsetter Marienlyst til et transformasjonsområde,endrer dette arealfomålet i forhold til gjeldende kommuneplan fra offentlig formål og idrettsplass til et byutviklingsområde med blandet formål, med hovedvekt på boliger.vi kan ikke finne at såkalte transformasjonsområder er definert som et arealformål i pbl. 11-7. Denne bestemmelse angir uttømmende hvilke arealformål som kan fastsettes i planen. Vi kan heller ikke se at de bestemmelser i utkastets pkt. 7 som knytter seg til arealformålet for transformasjon, er tatt med i planbestemmelsene. Det er heller ikke hjemmel for å ta inn slike bestemmelser til kommuneplanen. Ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesareal eller friområde som er i bruk av barn og unge eller er egnet for lek, gjelder Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og ungdoms interesser i planleggingen (RPR). I pbl.. 6-2 heter det at statlige retningslinjer for landet som helhet ( les rikspolitiske retningslinjer) skal legges til grunn ved kommunal planlegging I henhold til RPR skal det ved et hvert planforslag ( også når det gjelder kommuneplanen ) vurderes hvilke konsekvenser planen vil få for barn og unge. Vi kan ikke se at høringsutkastet inneholder noen vurdering av planforslaget når det gjelder Marienlyst og barn og unges interesser. Det vises til det som står på side 98 i høringsutkastet hvor RPR er nevnt og hvor det heter: Utbyggingsforslag som gir usikker, moderat, eller stor negativ konsekvens. Og videre: Mulig nedbygging av områder aktivt bruk av barn og unge. Etter vår oppfatning er Marienlyst nettopp et slikt område som aktivt er i bruk av barn og unge og hvor nedbygging av friområder og byens store idretts og rekreasjonsområde med boligblokker, vil ha store negative konsekvenser. Noen nærmere vurdering av Marienlyst i forhold til barn ogv unges interesser, er imidlertid ikke gjort i høringsutkastet. Dette er en vesentlig mangel ved planforslaget og som kan være grunnlag for innsigelse og evnt. kage på senere detaljplan. Det er viktig å få

15 en avklaring på arealplanbruk på kommuneplannivå, da kommunestyrets vedtak om kommuneplanens arealdel fastsetter fremtidig arealbruk og er bindende for nye tiltak, jfr.pbl 11-6. Vi ser av høringsutkastet pkt. 6.2 at en overordnet strategi er å sikre sammenhengende grøntområder. Under pkt 6.6 er det uttalt at de «grønne» idrettsområdene (idrettsparkene) i byen er verdifulle nærmiljø- og aktivitetsanlegg og en del av den helhetlige grønnstrukturen i byen. Disse arealene er av stor betydning som lavterskeltilbud til barn og unges muligheter til utøvelse av fysiske aktivitet i nærmiljøet, både i organisert og egenorganisert form. Fine ord og gode intensjoner, som ikke er fulgt opp ved vurdering av Marienlystområde. Her skjer det stikk motsatte ved at friområde og de grønne lunger bygges ned. Når det gjelder de krav som er satt i RPR, vises til kronikk i DT. Vi vedlegger en kopi av kronikken.(vedlegg 2). Fylkesmannen skal ved utøvelsen av sin virksomhet etter pb-loven påse at kravene i RPR blir ivaretatt. Vi vil henvende oss til fylkesmannen og be ham sørge for at kommunen utfører en slik konsekvensutredning for Marienlyst som RPR krever. Kopi: Fylkesmannen og Buskerud fylkeskommune.

16 Aksjonskomiteen Redd Marienlyst. Høringssvar kommuneplanens arealdel 2014-2036. Vedlegg nr 2. Kronikk v/ Terje Selvig. (Pensjonert jurist ). Marienlystutbyggingen og barn og unges interesser. Planprogrammet for Marienlyst ble vedtatt av bystyret i møte 23.04.2014, sak 42. I planprogrammet er forholdet til barn og unges interesser i planleggingen bare sparsomt omtalt som et særskilt utredningstema. Det heter riktignok under planprogrammets pkt. 6.5, nærmiljø og idrett, at barn og unges bruk av området herunder behovet for erstatningsareal skal vedlegges spesielt. Men det er her ikke vist til Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen (RPR) og nærmere redegjort for hvilke krav som disse retningslinjer stiller til den kommunale planleggingsprosessen. Det er også oppsiktsvekkende at heller ikke fylkesmannen har vist til RPR i sin høringsuttalelse til planprogrammet og at dette tema må inngå som et viktig element i programmet. Med hjemmel i plan- og bygningsloven er det gitt rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen. RPR ble vedtatt i statsråd 01.09.1989. Formålet med RPR er bl.a. å synliggjøre og styrke barn og unges interesser i all planlegging og byggesaksbehandling etter PBL, herunder gi et grunnlag for å vurdere saker der barn og unges interesser kommer i konflikt med andre hensyn og interesser. En slik konflikt foreligger i Marienlystsaken. RPR vil gjelde alle arealer og anlegg som er av betydning for barn og unge og uttrykket barn og unge gjelder aldersgruppen 0-18 år. Selvsagt vil det innenfor denne gruppen være høyst forskjellig behov og forutsetninger. Iflg. veiledningen til RPR skal når et planforslag legges frem, prosjektets konsekvenser for mindre barn og unge vurderes. Det må kartlegges barn og unges bruk av området idag og hvordan utearealene blir etter utbyggingen. Videre fremtidig trafikkforhold og hvordan vegsystemet blir rundt planområdet for barn under 10 år. I konfliktsaker vil det gjerne være forskjellig syn på i hvilken utstrekning arealer faktisk er i bruk. I denne type saker, som i Marienlystsaken, er det derfor spesielt viktig å kartlegge den faktiske bruk av arealene. Her vil medvirkning fra barn og unge være viktig. I denne saken er området i kommuneplanen avsatt til «offentlig formål, friområde med underformål idrettsplass». Ved omdisponering og omregulering av slike arealer skal det i h.h.t. RPR skaffes fullverdig erstatningsareal. Det er ikke et hvilket som helst erstatningareal som kan aksepteres. Det må bl.a. ha tilsvarende kvalitet og størrelse, tilsvarende tilgjengelighet i forhold til avstand,dekke behovet i den aktuelle bydelen, gi mulighet for ulike typer lek til ulike årstider og kunne brukes av ulike aldersgrupper og som kan gi mulighet til samhandling mellom barn og unge og voksne. Erstatningsarealer beliggende i en annen del av byen, f.eks på Åssiden vil vanskelig fylle kravet til fullverdig erstatningsareal.

17 RPR pålegger derfor kommunen å foreta en vurdering av planens konsekvenser for barn og unge. Den sier også at dersom det oppstår konflikt om et areal, skal barn og unges interesser gå foran andre interesser/hensyn.. Dette viser klart den såkalte Myrasaken fra Trondheim i 2008. Bystyret i Trondheim vedtok 29.03.07 reguleringsplan for Kyvannsvegen 12, Myra. Reguleringsplanen medførte omregulering av deler av idrettsplassen fra offentlig friområde til boligområde og offentlig byggeområde for barnehage. Reguleringsplanen ble påklaget, og da fylkesmannen erklærte seg inhabil, behandlet Miljøverndepartementet klagesaken. Saken ble avgjort med begrunnelse nettopp i at hensynet til barn og unge må gå foran utbyggingsinteressene. I departementets grunngiving går det frem at «det finnes ikke erstatningsarealer i nærmiljøet som har samme eller tilsvarende kvaliteter og egenskaper: nært, tilgjengelig, uten trafikkfarlig adkomst, og med en størrelse som tillater mange ulike aktiviteter.» Behovet for gode nærmiljøer for barn og unge og med tilgang på trygge og varierte områder for lek og aktiviteter var her utslagsgivende. Myra hadde slike kvaliteter. Avgjørelsen viser at regjeringen vil håndheve RPR strengere sa miljø- og utviklingsminister Erik Solheim i en pressemelding etter at beslutningen var fattet (02.01.2008). Etter mitt syn har også Marienlystområdet gode kvaliteter for barn og unge og saken har på mange måter paralleller til Myra-saken i Trondheim. Kommunens barnerepresentant har allerede signalisert at han er sterkt imot bygging av boliger på Marienlyst. Han har ganske riktig påpekt at idrettsrådet ikke representerer interessene til alle barn og unge i Drammen. Når nå planprosessen ruller videre og det blir fremmet et privat forslag til reguleringsplan for området, er det viktig at statlig fagmyndighet kommer på banen i forhold til Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen. Kopi: Fylkesmannen og Buskerud fylkeskommune.

18 Aksjonskomiteen Redd Marienlyst. Innspill til kommuneplanens arealdel 2014-2036 Høringssvar. Vi viser til utkast til arealdel for ny kommuneplan der deler av nåværende Marienlyst idrettspark er avsatt til såkalt transformasjonsområde for byutvikling. På dette området er det oppgitt at det kan bygges anslagsvis 300-400 boliger. Dette skjer på tross av at planen på s. 74 poengterer at De grønne idrettsområdene (idrettsparkene) i byen er verdifulle nærmiljø og aktivitetsanlegg og en del av den helhetlige grønnstrukturen i byen. Disse arealene er av stor betydning som et lavterskeltilbud for barn og unges muligheter til utøvelse av fysisk aktivitet i nærmiljøet, både i organisert form og egenorganisert form. Åpne grønne idrettsområder gir rom for flerbruk, opplevelseskvalitet for forbipasserende og tilgrensende areal (som t.eks. park og lekeareal) som bidrar til møteplasser mellom mennesker På samme side i høringsutkastet signaliseres det at det også er behov for bygging av flerbrukshaller i tilknytning til en rekke skoler i bydelene. Dette gjelder blant annet Brandengen, Fjell, Gulskogen og Åssiden. Vi er også kjent med at ordføreren ønsker at det skal bygges en stor flerbrukshall på deler av nåværende friidrettsbane på Marienlyst. Det virker svært underlig at kommunen ikke velger å bygge flerbrukshall på Berskaug i stedet for å ødelegge Marienlyst idrettspark, som regnes for å være en av landets fineste idrettsparker. Dersom kommunen i stedet velger å oppruste Marienlyst friidrettsstadion, slipper en å bygge ny stadion på Berskaug. Aksjonsgruppen Redd Marienlyst protesterer herved mot at overnevnte planer blir gjennomført. Vi har tidligere overlevert 5000 underskrifter fra drammensere som er i mot blokkbebyggelse på Marienlyst idrettspark. Vi vil ikke at deler av Marienlyst Idrettspark skal omreguleres til område for boligblokker. Vi vil at Marienlyst Idrettspark skal bevares som en åpen grønn lunge der folk i alle aldre kan drive både idrett og mosjon. Området skal beholdes som et viktig rekreasjonsområde for byens befolkning. Vi vil at Marienlyst Idrettspark skal opprustes og utvikles til å gi størst mulig plass til aktiviteter og idrett for barn og voksne, både i organisert og egenorganisert form. Marienlysts sentrale beliggenhet er viktig for rekruttering av barn og unge som bor i sentrumsnære områder! Vi vil at det i større grad skal legges til rette for skøyteaktiviteter på vinterstid. Islegge friidrettsstadion for skøyteløp, bandy og almen skøytegåing. Opparbeide egen ishall til ishockey. (Nåværende isflate er for liten i forhold til behovet.). Målet er å tilrettelegge for en større helårig bruk av anlegget. Negative konsekvenser for dagens brukere av Marienlyst idrettsstadion dersom kommunens plan blir gjennomført!

19 Innledningsvis vil vi bemerke at høringsutkastet ikke inneholder noen vurdering av planforslaget når det gjelder nåværende brukeres interesser, og spesielt ikke barn og unges interesser. Aksjonskomiteen vil bemerke at planforslaget endrer arealformålet for Marienlyst fra offentlig formål, friområde og idrettsplass til et byutviklingsområde med blandet formål, med hovedvekt på boliger. Såkalt «transformasjonsområde for byutvikling», benevnt område B på plankartet. Ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesareal eller friområde som er i bruk av barn og unge eller egnet for lek, gjelder Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen (RPR). I henhold til RPR skal det ved ethvert planforslag (også kommuneplan) vurderes planens konsekvenser for barn og unge. Vi kan ikke se at planforslaget inneholder noen konsekvensvurdering av Marienlyst i forhold til barn og unges interesser, slik RPR stiller krav om. Dette er en alvorlig mangel ved planforslaget og som kan være grunnlag for innsigelse og eventuelt klage på senere detaljplan. Aksjonskomiteen forutsetter at denne feilen blir rettet opp ved at det snarest utarbeides en slik konsekvensutredning som RPR krever. Vi forutsetter at prosessen med vurdering av konsekvensene blir organisert på en slik måte at Aksjonskomiteen gis anledning til å fremme sine synspunkter. (Forøvrig viser vi til vedlagte notat av februar 2015 fra jurist Terje Selvig samt kronikk i DT mai 2014 skrevet av samme person.) Marienlyst brukes i dag av en stor gruppe mennesker som utøver ulike former for fysiske aktiviteter. Anlegget er i seg selv et viktig helsetilbud til Drammens befolkning. Å drive idrett er et sunt fritidssyssel som er viktig for å skape et godt oppvekstmiljø for barn og ungdom. Selv om anlegget i dag er preget av dårlig vedlikehold og manglende satsing fra kommunens side, brukes anlegget av forbausende mange drammensere gjennom hele sommersesongen. Idrettsforeningene Hellas og Sturla har faste treningsøkter gjennom hele sesongen og arbeider aktivt for å rekruttere barn og ungdom. Skoleelever, bedriftsidrettslag, slankeklubber, mosjonister m.fl, bruker banen jevnlig. I tillegg kommer en stor del barn, voksne og pensjonister som driver egenorganisert trening. Den store grønne gressmatta på indrebanen brukes ofte til fotballtrening og fotballkamper. Banen er på mange måter en viktig møteplass for alle som er opptatt av idrett og fysiske aktiviteter. Dens sentrale beliggenhet gjør at banen er svært attraktiv for mange drammensere som bor i sentrum og i sentrumsnære områder. NB! Beliggenheten er svært viktig for foreldre som vurderer om de tør sende sine barn på trening. Det må også poengteres at en kan bruke banen gratis når den ikke er stengt for trening p.g.a stevnearrangement. Sammenliknet med bruk av treningsstudioer, gym.saler, sportshaller o.l, utgjør området et lavterskeltilbud til alle som ønsker å utøve fysisk aktivitet. Flytting av friidrettsanlegget til Åssiden vil føre til at et stort antall barn og ungdom, mosjonister, trimmere og andre som av helsemessige grunner bruker anlegget, mister et viktig aktivitetstilbud. Det blir for tungvint å reise helt opp til Åssiden. Dette vil føre til et stort tap for breddeidretten i sentrum og sentrumsnære områder. Skolene rundt Marienlyst mister sin arena for friidrett som en viktig del av kroppsøvingstilbudet. Vil gjelde ca.2000 elever. I følge Norges Friidrettsforbund har en erfart at i byer som flytter idrettsstadioner bort fra sentrum, synker både interessen og rekrutteringen

20 til klubbene. I Drammen vil sannsynligvis svært mange foreldre betakke seg for å busse eller kjøre sine barn til Berskaug. Dette vil bety at idrettsforeningene Hellas og Sturla vil bli den tapende part ved en eventuell nedleggelse av Marienlyst. Kommunen har tidligere opparbeidet friidrettsbaner i bydelene Skoger, Konnerud og Gulskogen uten at dette har ført til særlig interesse for friidrett. Det er lite trolig at en friidrettsbane i bydelen Åssiden vil bli en større suksess. Nedbygging av Marienlyst vil føre til at Strømsø bydel mister et åpent frittliggende grøntområde som vil bli tilnærmet stengt for allmennheten gjennom privatisering og blokkbebyggelse. Dette vil i stor grad gå ut over barn og ungdom som benytter området. Idrettsklubben Drafn og andre fotballklubber, mister den grønne gressmatta på idrettsbanen som i dag blant annet benyttes til fotballtrening og fotballkamper. Tidligere arealplaner har pekt på betydningen av at en beholder byaksen fra Bragernes torg via Strømsø torg og fram til Austad. Bygging av boligblokker på Marienlyst vil bryte denne aksen. Videreføringen av aksen langs den smale aktivitetsgata kan neppe kalles en lys og åpen grønn korridor, og vil ikke være egnet til å ta i mot en stor gjennomgangstrafikk av fotgjengere og syklister til og fra sentrum. Den trange aktivitetsgata kan også forårsake interessekonflikter mellom brukergruppene. Oppføring av blokker og multifunksjonshall på Marienlyst er en irreversibel handling. Det betyr at kommende generasjoner ikke kan benytte området til rekreasjon og ulike friluftsaktivitetviteter. Det betyr også at vi gir fra oss muligheten til senere å omforme anlegget dersom det dukker opp nye behov. Det er grunn til å minne om at det var Drammen kommune v/ordføreren som først presenterte forslaget om boligblokker på Marienlyst friidrettsbane. Dette for å kunne finansiere en stor multifunksjonshall på Marienlyst med tanke på å kunne arrangere internasjonale hånballturneringer, konserter, utstillinger og varemesser med mer. I tillegg må kommunen også finansiere et nytt friidrettsanlegg på Berskaug. Til å begynne med avviste Drammen idrettsråd kommunens Marienlystplaner, men etter langvarig press og løfte om 50 millioner kr,valgte rådets årsmøte å gi sin til tilslutning. Dette skjedde til tross for at viktige aktører på Marienlyst.: Friidrettsklubben Hellas og Idrettsklubben Drafn var imot. Idrettsrådet, som skal arbeide for å skape best mulig forhold for idretten i Drammen, valgte altså å se bort fra dette.. Vår aksjonsgruppe vil derfor be om at planmydighetene avviser kommunens omreguleringsplaner for Marienlyst idrettspark. For aksjonskomiteen Redd Marienlyst Thor Lund Kristensen - Per Erik Marheim - Jan T. Røkaas. Kopi: Fylkesmannen og Buskerud fylkeskommune Vedlegg 2.