Årdal, Øvre Årdal - Skredfarevurdering reguleringsplan Hydroparken Oppdragsgiver: Handelsbygg 5 AS Kontaktperson: Hanne Karin Tollan Rapport nr.: 15081-02-1 Utført av: Kalle Kronholm Skred AS Baklivegen 27 3570 Ål Foretaksregisteret: NO 914 596 890 MVA Konto nr.: 2320 17 26158 T: 473 48 221 E: post@skred.as W: www.skred.as
Sammendrag Det arbeides med en reguleringsplan «Hydroparken», Øvre Årdal, Årdal kommune. Deler av planområdet ligger innenfor aktsomhetssone for snøskred. Det ønskes derfor en detaljert skredfarevurdering av arealet. Planområdet, med bygninger og uteareal, skal mest sannsynlig tilfredsstille kravet til sikkerhet mot skred i sikkerhetsklasse S3. Dette på grunn av mulighetene for at det i enkelte perioder er et stort antall mennesker til stede. For denne sikkerhetsklassen er maksimalt tillatte årlige sannsynlighet for skred 1/5000. Samlet årlig sannsynlighet for skred i planområdet er mindre enn 1/5000. Planområdet tilfredsstiller dermed kravet til sikkerhet mot skred for sikkerhetsklasse S3. Forutsetningen for dagens skredforhold er at skogen i fjellsidene ikke fjernes. Flom langsetter Utla kan være en sekundæreffekt av skredhendelser. Dette er ikke vurdert nærmere. Handelsbygg 5 AS 2/18
Innhold 1 Innledning... 5 1.1 Bakgrunn... 5 1.2 Mål... 6 1.3 Forbehold... 7 1.4 Grunnlag... 7 1.4.1 Tidligere vurderinger... 7 1.4.2 Terrengmodell... 8 1.4.3 Befaring... 8 2 Krav til sikkerhet mot skred... 9 2.1 Lovverket... 9 2.2 Aktuelle krav... 9 2.3 Vurderte skredtyper... 9 2.3.1 Snøskred og sørpeskred...10 2.3.2 Skred i fast fjell...10 2.3.3 Jordskred og flomskred...10 2.4 Skredfare og klimaendringer...11 3 Beskrivelse av området...12 3.1 Topografi...12 3.2 Registrerte skredhendelser...13 3.3 Geologi...13 4 Vurdering av skredfare...14 4.1 Snøskred...14 4.2 Sørpeskred...14 4.3 Løsmasseskred...14 4.4 Skred i fast fjell...15 4.5 Sekundærvirkninger av skred...15 4.6 Faresoner for skred...15 4.7 Forutsetninger for faresonene...15 5 Konklusjon...16 6 Referanseliste...17 Figurer Figur 1: Plassering av det vurderte området. Bakgrunnskart Kartverket, www.kartverket.no.... 5 Figur 2: Planområdet. Fra varslingsbrevet utsendt av Hanne Karin Tollan.... 6 Figur 3: Planområdet samt tidligere utarbeidede faresoner for skred med årlig sannsynlighet på 1/100 (brun), 1/1000 (rød) og 1/5000 (oransje). Bakgrunnskart Kartverket, www.kartverket.no... 8 Figur 4: Terrenghelning i fjellsidene rundt planområdet. Bakgrunnskart Kartverket, www.kartverket.no...12 Handelsbygg 5 AS 3/18
Figur 5: Terrenget rundt Øvre Årdal og planområdet (indikert med rød pil). Fra www.norgei3d.no....13 Tabeller Tabell 1: Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområde. Fra veileder til byggteknisk forskrift, TEK10 (DiBK, 2016).... 9 Handelsbygg 5 AS 4/18
1 Innledning 1.1 Bakgrunn Det arbeides med en reguleringsplan «Hydroparken», Øvre Årdal, Årdal kommune (Figur 1, Figur 2, Figur 5). Den nordvestlige delen av planområdet ligger innenfor aktsomhetssone for snøskred. Det ønskes derfor en detaljert skredfarevurdering av arealet. Det er tidligere utført vurderinger av skredfare i nærliggende områder, men ikke for «Hydroparken». Figur 1: Plassering av det vurderte området. Bakgrunnskart Kartverket, www.kartverket.no. Handelsbygg 5 AS 5/18
Figur 2: Planområdet. Fra varslingsbrevet utsendt av Hanne Karin Tollan. 1.2 Mål Skred AS er bedt om å utføre en skredfarevurdering for planområdet. På grunn av ønsket fremdrift, gjøres dette i to steg: Handelsbygg 5 AS 6/18
1) Først utføres en grov vurdering basert på tilgjengelig grunnlag. Undersøkelser og konklusjoner fra den grove vurderingen er beskrevet i denne rapporten. 2) I neste steg utføres det beregninger og mer detaljerte vurderinger. Dette arbeidet beskrives i en mer detaljert rapport. Denne rapporten beskriver grunnlaget for den detaljerte skredfarevurderingen i steg 2. 1.3 Forbehold Informasjon om tidligere skredhendelser er viktige for vurdering av skredfare. Dersom det kommer mer informasjon om tidligere skred, bør det tas med i betraktningene. Vurderingene er gjort ut fra terreng og vegetasjon slik det er observert på tilgjengelige flyfoto og på tilgjengelig kotegrunnlag. Hvis terreng eller vegetasjon endres betydelig, kan det ha betydning for skredforholdene. Da anbefales det å utføre en ny vurdering. 1.4 Grunnlag 1.4.1 Tidligere vurderinger Det er ikke utført detaljerte skredfarevurderinger for planområdet, men for området rundt. I NVE rapport 5/2013 er grunnlaget for faresoner for Øvre Årdal beskrevet. Faresonene er tilgjengelige på skredatlas.nve.no og gjengitt i Figur 3. Handelsbygg 5 AS 7/18
Figur 3: Planområdet samt tidligere utarbeidede faresoner for skred med årlig sannsynlighet på 1/100 (brun), 1/1000 (rød) og 1/5000 (oransje). Bakgrunnskart Kartverket, www.kartverket.no. 1.4.2 Terrengmodell Vi har anvendt den nasjonale terrengmodellen med horisontal oppløsning på 10 m x 10 m. 1.4.3 Befaring Det er ikke utført befaring. Dette fordi det ikke er skredtyper som kan nå inn i planområdet. Handelsbygg 5 AS 8/18
2 Krav til sikkerhet mot skred 2.1 Lovverket Plan- og bygningsloven 28-1 stiller krav om tilstrekkelig sikkerhet mot fare for nybygg og tilbygg: «Grunn kan bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Det samme gjelder for grunn som utsettes for fare eller vesentlig ulempe som følge av tiltak.» Byggteknisk forskrift TEK10 7-3 definerer krav til sikkerhet mot skred for nybygg og tilhørende uteareal (Tabell 1). I veilederen til TEK10 gis retningsgivende eksempler på byggverk som kommer inn under de ulike sikkerhetsklassene for skred (DiBK, 2016). Sannsynligheten i Tabell 1 angir den årlige sannsynligheten for skredskader av betydning, dvs. skred med intensitet som kan medføre fare for liv og helse og/eller større materielle skader. Tabell 1: Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområde. Fra veileder til byggteknisk forskrift, TEK10 (DiBK, 2016). Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet S1 Liten 1/100 S2 Middels 1/1000 S3 Stor 1/5000 2.2 Aktuelle krav Det er kommunen som avgjør hvilket sikkerhetskrav som skal stilles til grunn for vurderingene. Det planlegges blant annet kjøpesenter i planområdet. Vi mener at bygninger på et slikt areal, på grunn av potensial for store menneskemengder, skal tilfredsstille sikkerhetsklasse S3. For denne sikkerhetsklassen gjelder at største tillatte årlige sannsynlighet for skred er 1/5000. Lovverket gir en mulighet for å redusere sikkerhetskravet for uteareal til en lavere sikkerhetsklasse. En reduksjon av sikkerhetskravet skal gjøres på bakgrunn av en risikovurdering. Vi antar at det vil være betydelig opphold av mennesker på utearealet, og mener derfor ikke sikkerhetskravet til uteareal bør reduseres fra sikkerhetsklasse S3. 2.3 Vurderte skredtyper I TEK10 er det spesifisert at samlet sannsynlighet for alle skredtyper skal legges til grunn for vurderingen av årlig sannsynlighet. Vi har derfor vurdert følgende skredtyper: - Skred i fast fjell - Skred i løsmasser Handelsbygg 5 AS 9/18
- Snøskred, inkludert sørpeskred Den endelige vurderingen av skredfare er samlet nominell årlig sannsynlighet for skred, som kan sammenliknes direkte med kravene i Tabell 1. 2.3.1 Snøskred og sørpeskred Snøskred kan inndeles i løssnøskred og flakskred. Løssnøskred utløses i snø med lav fasthet, som gjerne starter med en liten lokal utglidning. Etter hvert som nye snøkorn blir revet med utvider skredet seg og kan få en pæreform. Flakskred oppstår når en større del av snødekket løsner som et flak langs et glideplan. Det er flakskred som har størst skadepotensiale. Store snøskred løsner vanligvis der terrenget er mellom 30-50 grader bratt. Der det er brattere enn dette glir snøen stadig ut slik at det ikke dannes større skred. Snøskred kan skape skredvind med kraft til å utrette stor skade. Sørpeskred er en strøm med vannmettede snømasser. Sørpeskred følger som oftest forsenkninger i terrenget, og oppstår når dreneringen i grunnen er dårlig, som for eksempel på grunn av tele og is. Sørpeskred kan utløses i slakt terreng, for eksempel når kraftig snøfall blir etterfulgt av regn og mildvær. Sørpeskred kan også utløses når varme gir intens snøsmelting. Skredmassene har høy tetthet og skred med lite volum kan gi stor skade. Det er ikke utarbeidet aktsomhetskart for sørpeskred. 2.3.2 Skred i fast fjell Når en eller flere steinblokker løsner og faller, spretter, ruller, eller sklir nedover en skråning benyttes begrepene steinsprang (volum <100 m 3 ) og steinskred (volum 100-10.000 m 3 ). Steinsprang og steinskred løsner oftest i bratte fjellparti der terrenghelningen er større enn 40-45. 2.3.3 Jordskred og flomskred Jordskred starter med en plutselig utglidning i vannmettede løsmasser og blir som regel utløst i skråninger som er brattere enn 25-30. Man kan skille mellom kanaliserte og ikkekanaliserte jordskred. Et kanalisert jordskred skaper en kanal i løsmassene som kan fungere som skredbane for nye skred. Skredmasser kan bli avsatt og danne langsgående rygger parallelt med kanalen. Når terrenget flater ut blir skredmassene avsatt i en tungeform. Over tid kan flere slike skred bygge en vifte av skredavsetninger. I et ikke-kanalisert jordskred flytter massene seg nedover langs en sone som gradvis kan bli bredere. Mindre jordskred kan oppstå i slakere terreng med finkorna, vannmettet jord og leire, gjerne på dyrka mark eller i naturlig terrasseformede skråninger i terrenget. Flomskred er raske, vannrike, flomlignende skred som følger elve- og bekkeløp, eller raviner, gjel eller skar, ofte uten permanent vannføring. Helningen i utløsningsområdet kan være ned mot 10 grader. Skredmassene kan bli avsatt som langsgående rygger på siden av skredløpet, og oftest i en stor vifte nederst, der de groveste massene ligger ved roten av vifta og finere masser blir avsatt utover vifta. Massene i et flomskred kan komme fra store og små flomskred langsetter flomløpet, undergraving av sideskråninger og erosjon i løpet, eller i kombinasjon med sørpeskred. Handelsbygg 5 AS 10/18
2.4 Skredfare og klimaendringer I deler av landet kan klimautviklingen føre til økt frekvens av skredtyper som er knytt til regn, snø og flom. Det gjelder først og fremst jordskred, flomskred, snøskred og sørpeskred. Hyppigere episoder med ekstremnedbør vil og kunne øke frekvensen av steinsprang og steinskred. Det er likevel ingen grunn til å tro at de svært store, sjeldne skredene vil bli større eller hyppigere. Når en kartlegger faresoner for skredfare er det derfor ikke nødvendig å legge til en ekstra margin som følge av klimautviklingen. Handelsbygg 5 AS 11/18
3 Beskrivelse av området 3.1 Topografi Planområdet ligger sørøst for Utla, i kote 15-30. Mot sør strekker terrenget seg opp mot Middagshaugen 1299 moh., og mot sørøst ligger Heirsnosi 1348 moh. Store deler av disse fjellsidene er brattere enn 30 (Figur 4). Mot nordvest stiger terrenget opp mot Botnanosi 1218/1135 moh. Figur 4: Terrenghelning i fjellsidene rundt planområdet. Bakgrunnskart Kartverket, www.kartverket.no. Handelsbygg 5 AS 12/18
Figur 5: Terrenget rundt Øvre Årdal og planområdet (indikert med rød pil). Fra www.norgei3d.no. 3.2 Registrerte skredhendelser I nasjonal skreddatabase (NVE, 2016) er det registrert mange skredhendelser i og rundt Øvre Årdal. Hovedparten av hendelsene er steinsprang på veg. Det er også registrert flere løsmasseskred på vegene i området. Det er registrert enkelte snøskredhendelser på 1800- tallet, men plasseringen av disse er svært usikker. 3.3 Geologi Berggrunn i fjellsidene rundt planområdet består hovedsakelig av gneis (NGU, 2016a). I planområdet består løsmassedekket av elveavsetninger. I fjellsidene rundt planområdet er det bart fjell stedvis overlagret med skredavsetninger (NGU, 2016b). Handelsbygg 5 AS 13/18
4 Vurdering av skredfare 4.1 Snøskred Fjellsiden nordvest for planområdet brattere enn 30 (Sandbakkane/Mjøbakkane i Figur 4), og dermed bratt nok til at snøskred kan utløses. Det er skog i den bratte delen av fjellsiden, og fjellsiden har ingen tydelig forsenkninger, som kan samle spesielt store snømengder. Vi mener årlig sannsynlighet for utløsning av snøskred er forholdsvis lav. Fro å nå frem til planområdet, skal eventuelle skred krysse det flate terrenget rundt elveløpet fra Utla. Vi vurderer at årlig sannsynlighet for at snøskred fra fjellsiden Sandbakkane/Mjøbakkane skal nå inn i planområdet er < 1/5000. Fjellsiden sør og sørøst for planområdet, på begge sider av Sitla/Rausdøla, er også bratt nok til at snøskred kan utløses. Den delen av fjellsiden som er brattere enn 30, har en vertikal utstrekning på omtrent 600 m. Det er skog i hele fjellsiden, unntatt i mindre områder med uravsetninger. Områdene med uravsetninger er av begrenset størrelse. Det kan utløses mindre snøskred herfra, men rekkevidden vil være begrenset. Det er enkelte mindre terrengformasjoner som har mulighet for å samle en del snø, men disse er dekket med skog. Eventuelle snøskred som utløses i fjellsiden sørøst og sør for planområdet skal ha ekstremt stor rekkevidde for å nå inn i planområdet. I hele skredbanen er det bebyggelse, og dermed meget stor ruhet. Vi vurderer derfor årlig sannsynlighet for at snøskred fra sør og sørøst skal nå inn i planområdet som < 1/5000. 4.2 Sørpeskred Det er ingen kjente hendelser med sørpeskred i området. Generelt sett vurderer vi derfor sannsynligheten som relativt lav. Sørpeskred langs Sitla/Rausdøla kan allikevel ikke utelukkes. Ved den øvre bebyggelsen i Sitlevegen/Røtisvegen rundt kote 70, vil sørpeskred mest sannsynlig har form som flomskred, der hovedparten av strømningen er vann, men med sediment og snø innblandet. Vurderingen for denne skredtypen er beskrevet i avsnitt 4.3 nedenfor. 4.3 Løsmasseskred Eventuelle løsmasseskred (jordskred og flomskred) fra fjellsiden Sandbakkane/Mjøbakkane vil stoppe i Utla. Vi vurderer at volum vil være så begrenset at oppdemming av Utla er lite sannsynlig. Det vil dermed ikke være sekundæreffekter med flom i Utla fra løsmasseskred fra denne fjellsiden. Kanaliserte løsmasseskred langsetter Sitla/Rausdøla kan forekomme. Dette vil mest sannsynlig være situasjoner der flom transporterer store mengder løsmasser ned gjennom elveløpet. Utløpet av Sitla/Rausdøla på det flate partiet i boligfeltet øverst i Røtisvegen/Sitlevegen, er 450 m fra planområdet. Det er flere husrekker og veger mellom elveløpet og planområdet. Skadepotensialet i planområdet fra eventuelle kanaliserte løsmasseskred langs Sitla/Rausdøla vurderes som ytterst begrenset. Årlig sannsynlighet for løsmasseskred med skadepotensial vurderes som < 1/5000. Handelsbygg 5 AS 14/18
4.4 Skred i fast fjell Steinsprang fra de bratte fjellsidene er trolig den hyppigste skredprosessen rundt planområdet. Eventuelle steinsprang fra fjellsiden Sandbakkane/Mjøbakkane vil stoppe i Utla. Steinsprang fra fjellsiden sør og sørøst for planområdet vil stoppe før de når inn i planområdet. Årlig sannsynlighet for steinsprang i planområdet er mindre enn 1/5000. 4.5 Sekundærvirkninger av skred Store skredhendelser i Utla kan forårsake oppdemming av elva og etterfølgende flodbølger. Dette faremomentet er ikke detaljvurdert i denne rapporten. 4.6 Faresoner for skred Ingen av faresonene definert i Tabell 1 strekker seg inn i planområdet. 4.7 Forutsetninger for faresonene Dersom det utføres flatehogst av skogen i fjellsidene sør, sørøst og nordvest for planområdet, vil sannsynligheten for skred i planområdet øke. Økningen avhenger av størrelsen og plasseringen av områdene som avskoges. Vi anbefaler derfor at skogen i disse fjellsidene reguleres som vernskog. Anbefalinger for hogst av skog i skredutsatte områder er gitt i (NGI, 2013). Handelsbygg 5 AS 15/18
5 Konklusjon Planområdet, med bygninger og uteareal, skal mest sannsynlig tilfredsstille kravet til sikkerhet mot skred i sikkerhetsklasse S3. Dette på grunn av mulighetene for at det i enkelte perioder er et stort antall mennesker til stede. For denne sikkerhetsklassen er maksimalt tillatte årlige sannsynlighet for skred 1/5000. Samlet årlig sannsynlighet for skred i planområdet er mindre enn 1/5000. Planområdet tilfredsstiller dermed kravet til sikkerhet mot skred for sikkerhetsklasse S3. Forutsetningen for dagens skredforhold er at skogen i fjellsidene ikke fjernes. Flom langsetter Utla kan være en sekundæreffekt av skredhendelser. Dette er ikke vurdert nærmere. Handelsbygg 5 AS 16/18
6 Referanseliste DiBK, 2016. Byggteknisk forskrift med veiledning (TEK10) [WWW Document]. Hjemmeside. URL http://dibk.no/no/byggeregler/gjeldende-byggeregler/veiledning-om-tekniskekrav-til-byggverk/ NGI, 2013. Skog og skred - Forslag til kriterier for vernskog mot skred (No. 20120078-01-R), NGI Rapport. NGU, 2016a. Nasjonal berggrunnsdatabase [WWW Document]. URL http://geo.ngu.no/kart/berggrunn/ NGU, 2016b. Nasjonal løsmassedatabase [WWW Document]. URL http://geo.ngu.no/kart/losmasse/ NVE, 2016. Skredatlas [WWW Document]. URL http://skredatlas.nve.no Handelsbygg 5 AS 17/18
Referanseside Oppdragsgiver: Kontaktperson: Oppdragstaker: Prosjekt nr.: 15081 Prosjektnavn: Prosjektleder: Handelsbygg 5 AS Jutulveien 12 0852 Oslo Hanne Karin Tollan Skred AS Baklivegen 27, 3570 Ål, Norge Foretaksregisteret: NO 914 596 890 MVA Årdal, Øvre Årdal - Skredfarevurdering reguleringsplan Hydroparken Kalle Kronholm Rapport nr.: 15081-02 Rapport tittel Utgave: 1 Dokumentreferanse: 15081-02-1 Lagringsnavn: Utført av: Kontroll: T: 473 48 221 E: post@skred.as W: www.skred.as O:\Dropbox (Skred AS)\P\15\08\15081\07 Rapport\02\15081-02- 1.docx Kalle Kronholm Hans Georg Grue Handelsbygg 5 AS 18/18